Denne rapporten handler om barn som er flyttet av barnevernet. Noen er flyttet ut av hjemmet. Noen er flyttet tilbake til biologiske foreldre. Erfaringene er mange, sammensatte og sterke.

Det er enormt viktig at denne informasjonen kommer frem. Sitatene fra de unge gjør dypt inntrykk. De viser konsekvenser av valg vi tar på deres vegne. Vi må tåle å lese dem, og vi må lytte.

Dette er en påminnelse om hva rettssikkerhet for barn betyr. Den handler om å bli hørt, forstått og beskyttet i alle ledd. Når rettigheter brytes, er skaden stor, og ofte varig. Det kan vi ikke akseptere i et system som skal sikre barns beste.

Rapporten forteller også om barn som våger å være helt ærlige med barnevernet. De sier fra om hvordan de har det, og hva som ikke fungerer. Det krever mot, særlig når livet er uforutsigbart. Vi skylder dem å lytte, lære og handle.

Målet er bedre beslutninger og tryggere prosesser. Barnas stemmer må inn tidlig, tydelig og systematisk. Rettssikkerhet må ikke være en ambisjon på papiret, men en praksis i møte med hvert enkelt barn.

Jeg håper beslutningstakere på alle nivå i barnevernet leser hva barna formidler her. Barn i svært vanskelige livssituasjoner har gitt oss klar beskjed. Oppgaven vår er å gjøre den til handling.