Starta som proff i 2011: Forandringsfabrikken henter inn erfaringer og råd fra barn og unge rundt om i Norge, til systemene som er laget for dem. Proffer er ungdommer som vil være med å presentere denne kunnskapen til dem med mulighet til å forandre. I 2009 presenterte de første proffene råd. De var barnevernsproffer, justisproffer og pengeproffer (unge i familier med dårlig råd) og litt seinere psykisk helseproffer og skoleproffer. Mer enn 1100 unge har nå vært proffer i FF. Jeg ble proff i 2011. Med erfaring fra flere av systemene som skulle hjelpe barn, var jeg med på samlinger, profftreff og camp. 

Mange unge mangler tillit: Mange av proffene mangler tillit, både til voksne og andre ungdommer. Jeg var en av dem. Jeg hadde levd i utrygghet og vært utsatt for mye som var vanskelig, både hjemme og i systemer som skulle hjelpe. Utrygghet og mangel på tillit ble da lett en del av meg. Unge som meg kan være frekke, lyve og gjøre dumme ting mot seg selv eller andre. De kan ruse seg, selvskade eller bruke vold, for å stenge vekk følelser. Jeg kunne teste de voksne, for å se om de tålte meg. Vendepunktene kom når voksne aldri stoppet å gi meg kjærlighet og vise at jeg var verdt. Offentlige og private tjenester med ansvar for ungdommer som jeg var, vet at dette kan være et arbeid i risiko.  

Enklest å unngå arbeid i risiko: For Forandringsfabrikken ville det enkleste være IKKE å invitere unge i utsatte livssituasjoner med som proffer. Risikoen er for stor. Vi kunne avgrenset til å invitere unge over 18 år, eller kun de som har avstand til erfaringene sine, med inn i proff-fellesskapet. MEN det sikrer ikke barnekonvensjonen. Forandringsfabrikken startet i 2009 et stort arbeid med å hente inn erfaringer og råd – også fra unge i utsatte livssituasjoner. De som selv ønsket det, kunne presentere svar som gikk igjen fra mange barn til myndigheter, fagfolk og studenter. Forandringsfabrikkens arbeid har gjennom alle årene møtt mye skepsis og kritikk, særlig fra byråkrater, spesialister og i noen grad akademikere. Vi valgte ingen enkel løsning. Samtidig har vi møtt begeistring, særlig blant politikere og hos kommunale ledere, skoler og tjenester.

Hvem skal gjøre det Norge er forpliktet til: Lokale og nasjonale myndigheter, skoler og tjenester er forpliktet til å inkludere synspunkter direkte fra grupper av barn og unge som en beslutning gjelder. Dette gjelder også i beslutninger som angår barn under 18 år i utsatte livssituasjoner. Likevel mangler ofte denne kunnskapen, og spesielt i beslutninger som angår barn og unge i utsatte livssituasjoner. Det begrunnes med lite tid, ressursmangel eller at det vil belaste barn å spørre dem om dette. Resultatet blir en rekke beslutninger som ikke kvalitetssikres med dem som beslutningen går utover. 

FNs barnekomité beskrev FF som unik: Norske myndigheter rapporterte nylig til FNs barnekomité. Ungdommer fra FF bidro på pre-session og ringte meg lykkelige fra Geneve. Komiteen hadde klart uttrykt at grupper av barn UNDER 18 år skal høres i alle avgjørelser som angår dem og spesielt unge i utsatte livssituasjoner. Barnekomiteen hadde takket ungdommene og FF for unike og viktige bidrag, som ga dem viktig innsikt – og for at FF henter inn synspunkter fra større antall barn i utsatte livssituasjoner og å gi barn under 18 år mulighet til å presentere disse svarene. Dette gjør en styreleder svært stolt. 

Jeg husker følelsen av å kjenne meg verdt: Dette var nytt og uvant, både for meg og mange av de andre proffene. På camp kjente jeg dette igjen. Ungdommene øver på å ta hensyn til andre, tørre å være seg selv, stole på at andre vil deg vel. Samtidig får ungdommene rammer, bestemt av proffer før dem, for å ivareta fellesskapet. Det kan være vanskelig å stole på at voksne er snille og de kan testes hardt. FF har rutiner som sikrer at de voksne er samkjørt, når vanskelige situasjoner skjer. De ansatte får opplæring i disse rutinene og i hvordan møte ungdommene på måter som gjør at det blir trygt nok å være med i fellesskapet. På årets camp så jeg hvordan fabrikkarbeidere strakk seg langt for å møte unge med forståelse, også når de utfordret.

Det er lett å kritisere FFs arbeid: FFs arbeid har utfordret. Er det å være proff bra for ungdommene? Er det for belastende å gi råd, imens du har det vanskelig? Tilbakemeldingene som er hentet inn gjennom årene viser at for de aller fleste ungdommene gir det å være proff mye styrke. Det å få bruke gode og dårlige erfaringer til å gjøre systemene bedre for dem som kommer etter, er en mektig følelse. Samtidig kan det å være i et fellesskap lage frustrasjon og sjalusi, både i forhold til hverandre og på voksne. Selvfølgelig, og sånn er det jo også ellers i livet. 

Norge trenger mye mer kunnskap fra barn: Vi i FF er nå lykkelige og lettet over at FNs barnekomite slo fast at grupper av barn under 18 år i alle livssituasjoner HAR RETT TIL å uttale seg og at Norge er forpliktet til å sikre at de inkluderer synspunktene fra den gruppen det gjelder i alle beslutninger. Komiteen uttalte samtidig tydelig at Norge har en lang vei å gå for å sikre dette. Det samme uttalte professor Laura Lundy, en verdensstjerne på feltet, da hun besøkte Norge sist høst. Vi håper derfor at norske myndigheter framover vil ta dette på mye større alvor. Både Stortinget, departementer, direktorater, kommuner, statsforvaltere og andre som tar beslutninger på vegne av barn, er forpliktet til å ta beslutninger bygd på synspunkter fra de grupper av barn en beslutning angår.

Forandringsfabrikken inspirerer nå i flere land: Vi i FF har et sterkt ønske om å bidra videre framover, i Norge, men også internasjonalt. Metoden vi bruker og mer enn 15 års erfaringer fra å virkelig gi unge i utsatte livssituasjoner mulighet til å bidra med sine synspunkter vekker oppsikt. På tross av motstand og kritikk, ønsker vi fortsatt å bidra i Norge, men like viktig har det blitt å møte myndigheter, fagfolk og utdanninger i andre land, for å gjensidig inspirere og å kunne bidra der dette sterkt er ønsket.       

På camp legges grunnlaget for høstens arbeid: Minnene fra å være proff sitter fremdeles sterkt i min kropp. Jeg så hvordan erfaringene tilbake fra min tid som proff har blitt brukt til å utvikle videre arbeidet med å møte unge i ulike utsatte livssituasjoner og til å bli det som FF er nå. Jeg vet at de aller fleste av ungdommene på camp kom hjem litt sterkere. Norge kan velge å være takknemlig for at noen vil gjøre denne jobben! 

God sommer til dere alle!