GODT BARNESYN I SKOLEN - KOMPETANSEPAKKE
Hvilket barnesyn de voksne på skolen har, hvordan de tenker om barn og hvordan de snakker til- og om barn, er helt avgjørende for å skape trygghet for læring.
I denne pakken får skolen kunnskap fra barn om hvordan de ønsker å bli møtt av voksne, en film og refleksjonsoppgaver.
Mye kan gjøres både som team i utviklingstid, og alene.
DEL 1 - KUNNSKAP FRA BARN OM BARNESYN
Les hva kunnskap fra barn sier om et godt barnesyn
Barn vet hvordan det kjennes å være seg, hva som er viktig for dem framover og hvordan skolen, barnehagene og hjelpesystemene oppleves for dem. De vet også hvordan de trenger å bli møtt og samarbeidet med, for at systemene skal bli nyttig for dem. De ber voksne forstå at barn er kloke og at de har denne kunnskapen. Dette gjelder alle barn – små og store, barn i utfordrende livssituasjoner og barn som strever eller har det vondt.
Barn trenger å bli møtt med kjærlighet. Å bli møtt med kjærlighet betyr å bli møtt med menneskevarme. Det handler om hvordan stemmen til den voksne er og hva slags ord den voksne bruker, når den snakker til barn. Voksne må snakke med en varm og snill stemme, og bruke snille ord. Barn ber også om at voksne har et varmt og avslappende kroppsspråk.
Når barn forteller ting til voksne, må de bli trodd på. Dette gjelder uansett hva barn forteller, og uansett om den voksne tenker at det barnet forteller ikke stemmer eller ikke er sant. Det er alltid en grunn til at barn velger å fortelle akkurat det de forteller, til akkurat den voksne de forteller til. Da må de bli trodd på og det de sier må bli tatt på alvor.
Ingen barn våkner opp en dag og bestemmer seg for å gjøre vonde eller dumme ting mot seg selv eller andre. Det er alltid en grunn til at barn gjør som de gjør. Når voksne ser atferd eller symptomer, er det ofte et hint om at voksne må undre seg og tørre å spørre barn varmt og nysgjerrig hva atferden eller symptomene egentlig handler om. Voksne må alltid tenke at det er en grunn til at barn oppfører seg litt annerledes, og være nysgjerrig på hvorfor. Dette gjelder alle barn – uansett oppførsel eller diagnoser.
Når barn har ulike uttrykk eller gjør dumme eller vonde handlinger mot seg selv eller andre, trenger de å bli møtt av voksne som forstår at det ligger noe bak uttrykkene og handlingene. Voksne må tenke at ingen barn er slemme, men at de har det vondt. Barn trenger voksne som er nysgjerrige på uttrykkene og handlingene til barn, og som vil finne ut hva ting handler om.
Oppsummerte erfaringer fra Forandringsfabrikkens undersøkelser viser at hvordan læreren er i møte med barn, kan utgjøre den store forskjellen for hvordan skolen kjennes. Læreren er avgjørende for tryggheten i klasserommet, gjennom å sette rammene for hvordan rommet kan og skal være. Læreren kan være bestemt. Men for å kunne være bestemt, må barn først være trygge på at læreren er snill og glad i dem. Uten det kan strenghet være veldig skummelt og det kan sette merker i barn. Når barn vet at læreren kan stoppe dumme ting som skjer på trygge måter, uten å henge ut noen, blir klasserommet tryggere.
Barn kan raskt merke hva slags barnesyn voksne har. Skolene må jobbe med hvordan de voksne snakker til barn, og om barn. Dette gjelder i klasserommet, på møter, på lærerværelset, i lunsjen og til foreldre. Barnesyn reflekteres også i hvilke programmer og regler skoler velger som gjelder for sine elever. Barn trenger å bli trodd på og vist kjærlighet og de må bli forstått bak oppførsel og diagnoser. De voksne må tenke at barn gjør så godt de kan utfra hvordan de har det inni seg. Elever som gjør vondt mot seg selv eller andre ønsker å bli stoppet, men ikke gjennom straff og kjeft og ord som lager avstand og skyver ut av fellesskapet.
Voksne som er bevisste på og bærer dette barnesynet på en måte som gjør at barn kjenner det, oppleves raskere som trygge voksne for barn på skolen. Barn vil at de voksne skal møte dem som mennesker, med styrker og svakheter. Hvis voksne setter merkelapper på barn, kan det ødelegge mye. Barn vil at de voksne reagerer med følelser og kan uttrykke at de er glad i dem. Barn vil at de voksne skal forklare på måter barn forstår. Barn ønsker at voksne samarbeider med først og fremst dem om å finne gode løsninger. Alt dette gjør det lettere for barn å ha tillit til de voksne.
Barn trenger at de voksne på skolen også kan ha dette barnesynet når barn blir sinte eller bruker vold.
Les s. 34-45 i rapporten «Sint utenpå – vondt inni» her.
Se film
Før du ser filmen: Skriv ned hva slags barnesyn dere har på skolen og hva du tenker er et godt barnesyn
Se læringsfilmen ‘Barnesyn’ (13:34). I filmen gir proffene forklaring på hva slags barnesyn voksne må ha, og de gir konkrete råd til hvordan voksne kan vise barnesynet i praksis. Forklaringene fra proffene i filmen bygger på kunnskap direkte fra barn. Hver enkelt noterer ned viktige stikkord underveis
DEL 2 - CASER
Les casene og diskuter spørsmålene. Prøv å finne gode løsninger bygget på egne erfaringer og kunnskapen fra barn.
Etter at dere har snakket sammen om ulike løsninger, se på løsningsforslagene fra barn. Reflekter sammen.
Tenkte dere likt som barna?
Hva var likt og hva var ulikt?
Hva må dere endre i egen praksis for å ta inn kunnskapen fra barn i skolehverdagen?
Case 1 - Ahmed
Ahmed er 13 år. Han er en blid gutt som er flink til å inkludere andre elever i timer og friminutt. Han er flink i fag og har mange venner på skolen. Det de voksne ikke vet er at Ahmed trenger noen å snakke med om ting som skjer hjemme. Ahmed synes naturfagslæreren virker snill, og prøver å bli kjent med henne. Han snakker bare om ting som ikke har så stor betydning for han, og prøver å se hvordan hun tar imot det han forteller. Han får etterhvert en god relasjon til henne, og føler han kan være trygg på at hun vil møte det han vil fortelle med varme og medfølelse.
Neste gang de prater forteller Ahmed at han har noe viktig han trenger å snakke om, og at han ikke har fortalt det til noen før. Han forteller henne at han ikke har det bra hjemme, at foreldrene hans krangler mye og sier stygge ting til han. Han sier at han gruer seg til å komme hjem, fordi han ikke orker å være lei seg, noe han er hver dag når han er hjemme. Ahmed sier at han kjenner på en mangel av kjærlighet hjemme. Læreren hans sier at alle blir lei seg til tider og at folk krangler innimellom, at det er normalt og at han ikke trenger å tenke så mye på det. Hun sier at hun kan se at det kan være slitsomt, men at det går bra med han i fagene og sosialt, og at det han tenker på vil gå over. Etter praten mister Ahmed tillit og slutter å snakke med henne om hvordan han har det.
- Hvordan burde læreren møte Ahmed når han forteller om hvordan han har det hjemme?
- Hvordan kan læreren vise menneskevarme og kjærlighet?
- Hvordan kan læreren bygge opp tilliten igjen?
1. Hvordan burde læreren møte Ahmed når han forteller om hvordan han har det hjemme?
Læreren må tro på det Ahmed forteller og ikke avfeie det. Kunnskap direkte fra barn sier at mange barn tester voksne og forteller først bare litt, for å sjekke hvordan hvordan den voksne reagerer på det barnet forteller og hva den voksne gjør med det barnet forteller. Det er viktig at barn kjenner at de blir trodd på, når de forteller noe til en voksen. Hvis barn kjenner at en voksen ikke tror på det de forteller eller tar det på alvor, mister de tillit til den voksne og slutter å fortelle viktige ting til den voksne. Mange barn går flere år uten å fortelle om viktige ting, fordi voksne har brutt en relasjon tidligere.
2. Hvordan kan læreren vise menneskevarme og kjærlighet?
I møte med barn, spesielt når barn forteller om noe, er det viktig at den voksne er varm og viser følelser og reaksjoner. Barn må kjenne at voksne er engasjerte i hvordan de har det og er glade i dem. Voksne må være varme, ha varme øyne, stemme og et varmt kroppsspråk. Voksne må også snakke med snille ord og snakke snilt om og til barn. Når barn forteller noe, trenger barn at voksne viser reaksjoner eller følelser. Hvis voksne ikke viser reaksjoner eller følelser, kan barn tenke at det de har fortalt ikke var så viktig, alvorlig eller vondt, og da slutter mange barn å fortelle.
3. Hvordan kan læreren bygge opp tilliten igjen?
Når barn mister tillit, er det for mange barn helt avgjørende at den voksne som barn mistet tillit til, sier unnskyld. For at barn skal tro på unnskyldningen, er det for mange barn viktig at det kjennes ut som at den voksne mener det på ekte og at det kommer fra hjertet. Den voksne må huske på at for noen barn kan det ta tid å bygge opp tillit igjen, etter at den er brutt. Derfor må den voksne være tålmodig og prøve å bevise ovenfor barnet, at den voksne virkelig vil at barnet skal få tillit til den igjen.
Case 2 - Loke
Loke er en gutt på 10 år, som har vært mer urolig i timene på skolen i det siste. Han klarer gjerne ikke konsentrere seg mer en 15 minutter om gangen før han snakker høyt uten å rekke opp hånda. Han er utredet for ADHD og har fått den diagnosen. Det har vært flere møter på skolen. Kontaktlæreren vil at Loke skal bli satt på medisiner for ADHD, sånn at han kan roe seg i timen. Læreren ønsker også at Loke skal ha en egen assistent. Læreren bestemmer seg for å drøfte hvordan det kan bli bedre for Loke i ressursteamet på skolen.
Loke er egentlig urolig fordi han savner bestevennen sin som har byttet skole. Han er redd fordi han ikke har så mange andre venner, men det vet ikke læreren. Loke føler seg ensom og klarer ikke å tenke på noe annet. I friminuttene havner Loke ofte i trøbbel, og han føler at han alltid får skylden. Det hjelper heller ikke at han ofte blir møtt med kjeft eller konsekvenser av de voksne på skolen.
- Hva bør læreren gjøre for å finne ut av hvordan Leon har det inni seg?
- Hva bør læreren gjøre før han drøfter Leon i ressursteamet?
- Bør voksne møte barn med kjeft og konsekvenser når de gjør noe dumt og havner i trøbbel? Hvorfor/hvorfor ikke?
1. Hva bør læreren gjøre for å finne ut av hvordan Loke har det inni seg?
Læreren bør snakke med Loke og prøve å finne ut av hva oppførselen hans egentlig handler om. Kunnskap direkte fra barn sier at det alltid er en grunn til at barn har den oppførselen eller uttrykket de har. Når barn er stille, trekker seg vekk, er lei seg, frekke, sinte, bråker, plager andre, pliktoppfyllende, ikke møter opp på skolen, ikke gjør lekser, ruser eller skader seg, kan det være uttrykk som veldig ofte handler om noe viktig eller vondt inni barn. Læreren må være undrende og prøve å komme inn til årsaken til at Loke har den oppførselen han har. Det er først da læreren kan få vite hva slags hjelp Loke trenger. Hjelp kan heller ikke bestemmes før Loke har fått uttale seg fritt, for i vurderingen av hva som er til Lokes beste, må Lokes uttalelser være et sentralt moment. Det er ikke nok med læreres observasjoner.
2. Hva bør læreren gjøre før han drøfter Loke i ressursteamet?
Før læreren drøfter Loke i ressursteamet på skolen, bør læreren snakke med Loke og høre hva Loke selv føler han trenger hjelp med. Mange barn har opplevd at voksne snakker over hodet på dem og at voksne bestemmer hva slags hjelp barn trenger, uten at barn har blitt snakket med. Da blir det vanskelig for de voksne å vite hva barn egentlig trenger hjelp med, og hjelpen de gir barn kan stå i fare for å ikke være treffsikker. Ved å snakke med Loke først og snakker med han med på hva som eventuelt sies til hvem, før læreren går videre til andre på skolen eller andre tjenester, sikres Lokes rett til respekt for privatliv.
3. Bør voksne møte barn med kjeft og konsekvenser når de gjør noe dumt og havner i trøbbel? Hvorfor/hvorfor ikke?
Veldig mange barn svarer at konsekvenser og kjeft ikke er en løsning, og at det ikke hjelper for det som er grunnen til at de gjør ting som voksne vil gi de konsekvenser eller kjeft for.
Når barn skal uttale seg om hva som har skjedd, hva som er grunnen bak at de for eksempel sitter ufokusert eller havner i krangler og dumme situasjoner, skal de også få uttale seg fritt. Da beskriver barn at det må blir trygt nok, og at det blir veldig vanskelig å snakke trygt med en voksen som kjefter, gir anmerkning, ringer hjem eller gir andre konsekvenser som kan kjennes som straff. Mange vil da ikke fortelle det de bærer på eller det som er grunnen til at de gjør dumme ting. Konsekvenser og kjeft gjør kanskje at barn slutter å gjøre dumme ting, men det gjør ikke at det inni eller det som ligger bak, slutter å gjøre vondt. Derfor bør den voksne heller prøve å finne ut hva det dumme barnet gjør handler om når barnet skal uttale seg om hva som skjedde.
Case 3 - Mina
Mina har nettopp begynt på ungdomsskolen. Hun kjenner seg mye bekymret for tiden, men det vet ikke lærerne. Når hun er bekymret sover hun ofte dårlig. Det gjør at hun fort glemmer tingene hun skal ha med på skolen. Hun får ofte anmerkninger, melding med hjem og kjeft fordi hun glemmer å ta med bøkene sine på skolen. Det hender også ofte at hun har glemt å gjøre leksene.
Etter en stund får hun bare lyst til å slutte på skolen. Hun føler at de voksne ikke bryr seg om hvordan hun har det og bare er opptatt av hvordan hun oppfører seg. Det gjør at Mina føler seg dum og lei seg, så hun velger heller å være hjemme.
- Hvordan bør voksne på skolen møte Mina?
- Hva kan voksne på skolen si og gjøre for å prøve at Mina skal føle seg trygg?
1. Hvordan bør voksne på skolen møte Mina?
Voksne må tenke at Mina gjør så godt hun kan ut fra hvordan hun har det inni seg. Det er viktig at alle voksne tenker sånn om alle barn. Det er ingen barn som våkner opp og vil være slemme eller gjøre dumme ting. Det er alltid en grunn til at barn gjør som de gjør. Det de gjør er det de får til i akkurat den situasjonen. Det er det viktig at voksne forstår. Barn trenger å bli møtt av voksne som er varme og som tenker at alle barn er snille og gjør sitt aller beste.
2. Hva kan voksne på skolen si og gjøre for å prøve at Mina skal føle seg trygg?
Mange barn har opplevd at voksne kjefter på de når de ikke følger skolereglene eller glemmer å ta med seg bøker eller andre viktige ting. For at Mina skal bli trygg og tørre å komme på skolen, må den voksne snakke alene med Mina. Mange barn tenker fort at voksne skal kjefte på de, spesielt når de ikke kommer på skolen. Derfor er det viktig at den voksne ikke kjefter på Mina i praten, men heller forklarer at den vet at Mina gjør så godt hun kan ut ifra hvordan hun har det inni seg, og at det helt sikkert er ganske gode grunner til at Mina ikke kommer på skolen. For at Mina skal kunne svare ærlig i praten med den voksne, må den voksne fortelle Mina at den voksne ikke kommer til å fortelle noe videre til noen andre voksne, uten at den voksne har snakket med Mina om det først.