GODE SOMMERMINNER FOR PROFFER
Publisert 17. august 2023
Mer enn 50 proffer fra rundt i landet, i ulike livssituasjoner, var sammen på proffcamp denne sommeren🥰☀️
Se bilder fra noe av det som skjedde og tanker proffene delte med hverandre om hvordan det kjennes å være i FF.
– Jeg tenkte sånn «oi, jeg er faktisk en del av det – jeg er med på det der” Det gjør meg skikkelig glad. Jeg husker i fjor, min første camp, tenkte jeg det var skikkelig skummelt, men raskt etter jeg møtte alle de andre følte jeg at jeg fikk en annen type familie.
– Alt FF har gjort for inni meg, kan jeg nesten ikke beskrive. Nå har jeg lyst på klemmer. Da jeg startet var jeg “ikke rør meg”. Har aldri sett for meg å ha en så stor familie som jeg ærlig med hånden på hjertet kan si er glad i meg. Jeg er takknemlig for dere.
– Jeg kjenner på hvor viktig det er her. Vi kan bli litt låst i å tenke på at dette skjer i Bergen og at dette er proffene i Bergen. Så kommer vi hit også ser vi at det er hele Norge, så mange vil komme her. De trenger det. Så får jeg håp om at vi skal få dette til. Det må gå bra.
– Jeg ble med for et halvt år siden, kasta rett i samling i Oslo og masse greier, og har rett og slett blitt tatt imot med åpne armer. Jeg ser selv hvordan jeg har forandret meg, alt jeg har fått gjort her, gjør meg veldig glad og stolt.
– Man sier man har to forskjellige familier, de man har fra man er født, de man velger, og så har vi en tredje. Jeg vil si sorg, fordi ting har gått så fort at det jeg sitter igjen med er super koselige minner, men jeg har lyst til at det skal vare lenger, være in the moment lenger, gjøre de tingene jeg har gjort med dere flere ganger, møtt nye personer om igjen.
– Jeg har veldig mange følelser inni meg egentlig. Kraft og stolthet er sterkest. Alltid en kraft hver enkelt av oss bærer med oss, blandet med stolthet, alt tidligere proffer har gjort, at vi er samlet over 50 stykk, at vi bruker tid på endre så neste generasjon får det bedre.
– Nå har jeg vært her i 6 år, sett mye av det som foregår, hvert fall ting som har blitt fortalt, ting jeg har vært med på, og jeg sitter her og bare wow – fra jeg startet til nå hvor mye har skjedd. Hadde null idé om at det jeg skulle bli med på skulle bli så kjært for meg.
– Jeg kjenner på mye følelser, fra og med vinteren 2021 når jeg fikk invitasjonen frem til nå i dag, så angrer jeg ikke et sekund på at jeg ble med. Jeg var skeptisk som faen, skjønte ikke hva de ville med meg, men jeg ble med og det har blitt så fantastisk – det er sykt.
– Jeg har gått fra å ha absolutt ingen av hverken familie eller venner, og nå sitter jeg her med en kjempestor familie og det er kjempestort for meg.
– Jeg tror det gir mest håp liksom for at det går an, at det er mulig liksom med all proff kraften og alle svarene fra barn. Ting kan bli bedre, og ting som allerede er bra kan gjøres mer, eller bli gjort enda bedre, og masse takknemlighet for veien som er banet.
– Jeg føler at at stemmen vår går direkte til stortinget, og jeg føler at alle de som har forskjellige bakgrunner og forskjellige farger er velkommen her. Jeg er stolt av alle proffene, stolt av dem, at vi vil forandre Norge fra alle forskjellige kanter, forskjellige land, det synes jeg er bra, og stolt av alle.
– Blir inspirert, får mye tanker som svever rundt. i alle fall sånn som det har vært siste året, hvor man har tenkt at kanskje noe vondt vil skje med FF. Men når jeg ser det her jeg ser på denne campen, så ser jeg at det er det absolutt motsatte man må gjøre, når jeg ser hvor mye det har å si. Og jeg vet at så mange kjenner det sånn med FF.
– Jeg hadde så lite tillit til voksne, fordi de snakket bare over hodet mitt. De laget løsninger i livet mitt som bare gjorde det verre. Som proff vil jeg forandre at man skal avtale barn. Og tenk at nå er det i loven.
– Jeg sitter med mye, men finner ikke ord. Jeg klarer ikke komme frem til setning eller ord. Jeg fikk varmen når profflåten begynte å spille. I første noten så kjente jeg dypt i hjerterota at det kom varme.
– Kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet. Det er varmt og jeg tror det kan flytte fjell – kjærlighet er tro og håp. Kjenner skikkelig på det, varme og kjærlighet. Vi kommer aldri til å stoppe, nydelig å se at vi fortsetter fremover.
– Jeg blir så tårevåt, jeg tenker tilbake til første camp, for det var et punkt som forandret så mye i livet mitt. Det forandret hvordan jeg følte meg, følte meg ikke alene, gikk fra å være en av de få proffene i byen min, til å være på barnevern og politi camp med alle andre proffene. Jeg husker den dagen jeg dro fra camp og hørte på FF-sangen, satt på flyplass i 2 timer og gråt. Det var så mange følelser, endelig hørte jeg til en plass.
– Jeg sitter med stolthet, bare av å se hvor langt vi har kommet. Det er 1000 andre ungdommer som har kjempet, så sitter vi her og skal klare dette videre. Takk til dere alle, vi skal jobbe og klare dette sammen.
