NORGE BRUKER BARNEKONVENSJONEN MOT SITT FORMÅL

Publisert 13.november 2024 

Barnekonvensjonen er laget som et frihetsdokument for barn. Formålet til barnekonvensjonen er å gi barn rettigheter. Når myndigheter bruker retten til omsorg, beskyttelse og barnets beste for å begrunne at de vil bruke fysisk makt, fotfølge eller isolere barn, bruker de barnekonvensjonen mot sitt formål. Slik kan det ikke gjøres. 

Maria Grahn-Farley har vært i Norge. Hun er ekspert i barnerettigheter, svensk jussprofessor med doktorgrad fra Harvard Law School og Master of Laws (LL.M.) og er gjesteprofessor ved Universitetet i Gøteborg. Hun har jobbet på universiteter i England, USA og Sverige og leder nå HR-just, et stort EU-finansiert forskningsprosjekt i 10 land. Der undersøker de hvordan stater bruker menneskerettigheter som begrunnelser for å forklare og forsvare sine handlinger og avgjørelser. Maria ble i 2021 tildelt Scandinavian Human Dignity Award for innsatsen for barns rettigheter og menneskehandel av barn. Hun er ofte engasjert av svenske myndigheter innen rettsvesenet til å holde foredrag om barns rettigheter.

Maria Grahn-Farley delte noen tydelige buskap:

  • Barnekonvensjonen er til for å gi barn rettigheter, ikke for å ta fra dem rettigheter
  • Barnets beste, barns rett til beskyttelse og omsorg kan aldri brukes som begrunnelse eller rettferdiggjøring til å bruke fysisk makt, fotfølging eller skjerming

Forandringsfabrikken har gjort undersøkelser med barn og unge i over 15 år. I undersøkelsene har barn og unge forklart hvordan voksne har begrunnet avgjørelser om bruk av fysisk makt, fotfølging og skjerming med at det var til “barnets beste”. De har lurt på hvordan voksne kan ta avgjørelser som skader dem, og deretter beskrevet dette som “barnets beste”. 

Barn og unge i institusjon har forklart at fysisk makt, isolasjon og fotfølging kan: 

  • Ødelegge tillit til den voksne som gjør det, men også til andre voksne der
  • Gi flashbacks og mareritt og retraumatisere
  • Lage redsel for de voksne og tanker om at de vil dem vondt 

Bruk av fysisk makt, isolasjon og fotfølging kan også gjøre livet etter institusjon vanskelig. Skadene kan sitte fast i kroppen i mange år.

Myndighetene i Norge har de siste årene brukt BK art. 3 om barnets beste og andre artikler som barns rett til helse, utvikling, beskyttelse og omsorg som begrunnelse og rettferdiggjøring for å begrense blant annet barns rett til å gå fritt, barns rett til personlig integritet, barns rett til privatliv og barns rett til beskyttelse fra vold. Barnekonvensjonen brukes da mot sitt eget formål.

Noen eksempler på hvor dette gjøres: 

  • BFD sine vurderinger til kap. 10 i barnevernsloven om barneverninstitusjoner 
  • KD sine vurderinger til adgang til fysisk inngrepen i opplæringsloven
  • JD og ulike stortingsrepresentanter sine forslag til låste institusjoner

Når myndighetene ønsker å gjøre inngrep i barns grunnleggende rettigheter eller å tillate fysisk maktbruk mot barn, må dette gjøres likt som for voksne. De må anerkjenne at det er et inngrep i en rettighet, og stå for valgene de tar. 

Maria Grahn-Farley (øtv.) sammen med unge i Forandringsfabrikken