Framgangsmåte for prosesser i barnevernet

FREMGANGSMÅTE FOR PROSESSER I BARNEVERNET
BYGD PÅ KUNNSKAP FRA BARN OG BARNS GRUNNLEGGENDE RETTIGHETER I FNS BARNEKONVENSJON

Barn har grunnleggende rettigheter

Barns rett til informasjon (I)
Barns rett til privatliv (P)
Barns rett til å uttale seg fritt (U)
= Barns beste (BB)

Barnekonvensjonen inneholder fire grunnleggende rettigheter som gjelder prosesser eller fremgangsmåter som berører barn. Plikten til å sikre disse fire rettighetene gjelder ikke bare rettslige prosesser, men utløses når det skal foretas en handling eller avgjørelse som berører barn. Disse rettighetene gjelder uavhengig av partsrettigheter og samtykkekompetanse. 

Disse fire grunnleggende rettighetene er:

  • at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn (BK artikkel 3, Grunnloven § 104), 
  • at barnet har rett til uttale seg fritt om forhold som berører barnet (BK artikkel 12, Grunnloven § 104),
  • at barnet har rett til informasjon i forbindelse med at det har rett til å uttale seg (BK artikkel 12) 
  • og at barnet har rett til privatliv (BK artikkel 16, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8, Grunnloven § 102). 

Må ivaretas i sammenheng

Disse rettighetene gir ikke barn krav på en en bestemt handling, avgjørelse eller type tjeneste, men er avgjørende for hvordan man skal gå frem før man tar avgjørelser eller foretar handlinger som berører barn. 

Disse fire rettighetene er juridisk bindende til hverandre og må forstås og ivaretas i sammenheng. For å finne ut av hva som er barnets beste, må barnet få uttale seg fritt. For at barnet skal få uttale seg fritt, må barnet få nok og god informasjon og barnets rett til privatliv må ivaretas. 

Barnets beste (BK art. 3 og Grunnloven § 104)

Barnets beste er både et mål i seg selv, og avgjørende for hvordan man skal gå frem i saker/handlinger som berører barn. Hva som er barnets beste skal med andre ord vurderes og tas hensyn til, fra begynnelse til slutt.

Fagfolk har en plikt til å ivareta barnets rett til informasjon, til privatliv og til å uttale seg fritt, FØR det tas avgjørelser/foretas handlinger som angår et barn. En vurdering av barnets beste kan ikke gjøres uten at de tre andre rettighetene er ivaretatt. 

En praksis der fagfolk og tjenester ofte selv har en oppfatning av hva som er barnets beste, må opphøre. For å finne ut av hva som er barnets beste må fagfolk alltid snakke med barnet. Det er ikke tilstrekkelig at et barn får uttale seg, men det skal legges til rette for at barn får uttale seg på en måte som oppleves trygg for barnet. Først da kan barnet uttale seg fritt. 

  • Barnevernet gjør en konkret vurdering av hva som er til akkurat dette barnet sitt beste i akkurat denne avgjørelsen/handlingen. 
  • Barnevernet må gi barnet informasjon om hva beslutningen handler om, hvilke konsekvenser den kan ha, og hvilke muligheter som finnes, for at barnet skal ha reell mulighet til å kunne uttale seg fritt. 
  • Barnevernet gir barnet informasjon om hva det barnet uttaler seg om skal brukes til, og hvem som vil få vite hva barnet har sagt. 
  • Barnevernet legger til rette for at barnet får uttale seg fritt (se egen beskrivelse). Barnet inviteres til å uttale seg fritt om hver av de tingene som skal bestemmes. Barnet inviteres helt konkret til å si hva det mener er til sitt beste. 
  • Barnets uttalelser får, så langt det er mulig, avgjørende betydning. Dersom barnets uttalelse ikke tillegges avgjørende vekt må barnevernet begrunne hvordan de mener det å bestemme noe som barnet ikke ønsker, gir en så gunstig virkning at det veier opp for ulempene med å handle i strid med barnets ønsker. (BB)
  • Barnets uttalelser skal alltid dokumenteres. Barnevernets vurderinger begrunnes og dokumenteres. (BB)

Barnets rett til å uttale seg fritt (BK art. 12 og Grunnloven § 104)
Retten til å uttale seg fritt er nøkkelen for å nå målet om gode vurderinger til barnets beste, og oppfyllelse av en rekke andre rettigheter som for eksempel godt helsetilbud, godt utdanningstilbud, og beskyttelse mot vold, overgrep og skadelige omsorgssituasjoner. Å ivareta barnets rett til å uttale seg fritt, har derfor ofte en avgjørende betydning for barnets rettssikkerhet. 

Barns rett til å uttale seg fritt medfører en plikt til å sikre følgende: 

  • Barns rett til å få informasjon 
  • Barns rett til at privatlivet respekteres 
  • Barnet får snakke alene, hvis barnet ønsker dette
  • Barnet får snakke med en voksen det er trygg på, så langt det er mulig.
  • Barnet får ha med seg en person barnet selv er trygg på
  • Barnet får uttale seg på et sted det opplever som trygt
  • Barn får uttale seg uten utilbørlig påvirkning, press eller manipulering
  • Barn får uttale seg uten samtykke fra foreldre eller andre foresatte

Det barn uttaler er i utgangspunktet underlagt taushetsplikt. Dette krever at fagfolk følger en bestemt fremgangsmåte dersom informasjon skal deles videre (Se mer under punktet om privatliv.). Barnet har ingen plikt til å benytte seg av retten til å uttale seg fritt, og det må sikres at barn har et reelt valg. 

Barnets rett til informasjon (BK artikkel 12)
Barns rett til nok og nyttig informasjon innebærer at barn skal få all informasjon barnet trenger og ønsker, for å uttale seg fritt om hvordan situasjonen oppleves for barn og hva barn ønsker for tida fremover. Dette gjelder uavhengig av barns alder. Informasjonen skal gis på en forståelig måte for det barnet det gjelder og gjentas når dette er nødvendig. 

Barnet skal informeres om:

  • situasjonen/saken
  • hvilke valg og eventuelle beslutninger som kan/skal treffes
  • hvilke alternativer som finnes i den aktuelle situasjonen
  • hvilken informasjon de voksne har, og fra hvem
  • hvilke konsekvenser disse valgene kan få/hva vil skje etterpå 
  • at de voksne skal legge til rette for at barnet får uttale seg fritt
  • at voksne ikke kan dele informasjon videre uten at barnet får vite det og uttale seg om det
  • at informasjon ikke deles videre uten at det følger av loven at dette kan gjøres og at barnet da først vil få beskjed om det

Barnets rett til privatliv (BK artikkel 16 og EMK artikkel 8)

Barns rett til privatliv innebærer at alle fagfolk er forpliktet til å følge en bestemt fremgangsmåte dersom informasjon fra og om barn skal deles videre. Dette gjelder deling av informasjon om barn til foreldre, til fagfolk i egen tjeneste eller andre tjenester – og når barnevernet etterspør informasjon om barn.  Selv om foreldre er part i saken, må denne framgangsmåten følges før informasjon deles. 

Fem obligatoriske steg må tas, før informasjon deles: 

  • For barn under 15 år må foreligge en hjemmel i norsk lov for å dele informasjon fra og om barnet. Fra barnet er 15 år kan barnet selv samtykke (barnet har egne partsrettigheter). 
  • Barnet må få informasjon om at det vurderes deling av informasjon
  • Barnet må få uttale seg fritt om deling av informasjon
  • Ved den konkrete vurderingen av hvorvidt vilkårene for å dele informasjon foreligger må det legges vekt på hva barnet har uttalt.  
  • Barnet må få informasjon om beslutningen om at informasjon skal deles før informasjonen deles (kan være unntak i nødretts- situasjoner)

 Informasjon fra og om barn i journalsystemer, referater ol. må sikre fremgangsmåten beskrevet over.

Trygghetsperson

Barnekonvensjonen gir barn rett til å få uttale seg fritt, i trygge omgivelser. For mange barn vil det ikke være trygt å snakke med en de ikke kjenner, ikke liker eller ikke har tillit til. Barn har rett til å ha med seg en person barnet kjenner og er trygg på, i samtaler og i møter med barnevernet. Alle barn, uavhengig av om de bor hjemme, er flyttet til fosterhjem eller institusjon, har denne rettigheten. Trygghetspersonen bør som utgangspunkt ikke være foreldre, fosterforeldre, noen under 18 år eller andre som kan havne i interessekonflikt.

Til barnevernet ved bruk av trygghetsperson

  • Barnet må få informasjon om hva en trygghetsperson er, og hvem det eksempelvis kan være. Barnet må også få informasjon om at de har rett til å ha med en trygghetsperson. Foreldre bør også få denne informasjonen.
  • Før hver samtale eller hvert møte tar barnevernet kontakt direkte med barnet (evt. barnehagen, skolen eller en voksen de vet barnet er trygg på) for å spørre barnet om hvem det vil ha med som trygghetsperson. 
  • Når barnevernet mottar en bekymringsmelding, tar de kontakt direkte med barnet eller med den som sendte bekymringsmeldingen, for å gi informasjon om at barnevernet vil prate med barnet. Barnet får spørsmål om det i praten vil ha med seg en det er trygg på og hvem dette er. 
  • Barnevernet veileder trygghetspersoner på å alltid si ifra til barnet og la barnet uttale seg fritt før trygghetsperson sier noe til andre voksne.
  • Barnevernet og barnet avtaler før praten eller møtet hvordan barnet kan si ifra hvis den ønsker at trygghetspersonen skal forlate rommet. (hvis noe skal sies som barnet ikke ønsker at trygghetspersonen skal høre)

Til trygghetspersonen

  • Som trygghetsperson må du alltid sikre barns rettigheter gjennom å gi barnet informasjon, sikre barnets privatliv, sikre barnets rett til å uttale seg fritt og gjøre vurderinger til barnets beste (se beskrivelse av disse fire rettighetene over). 
  • Fortell alltid barnet før du vil fortelle noe videre til barnevernet eller drøfte noe anonymt. Barnet må ALLTID få mulighet til å uttale seg fritt om dette.
  • Forbered samtaler og møter sammen med barnet. Gi barnet informasjonen du har om hva samtalen eller møtet skal handle om. Hvis barnet lurer på ting som er viktig å vite før samtalen eller møtet, som du ikke kan svare på, kontakt barnevernet for å få informasjon
  • Avtal med barnet at du ikke sier noe videre før barnet har fått informasjon om det og har fått uttale seg fritt. For å bevare tilliten fra barnet, forteller du som utgangspunkt ikke noe videre hvis barnet ikke vil. Hvis du tenker at noe må sies videre, må du si dette til barnet, forklare hvorfor du mener det bør sies videre og avtale med barnet hvem du skal si det til, hvordan det skal sies og når du skal si det.  

Melding og undersøkelse

Barns rett til informasjon (I)
Barns rett til privatliv (P)
Barns rett til å uttale seg fritt (U)
= Barns beste (BB)

Fremgangsmåte for alle samtaler med barnet 

Starten av samtalen

  • Barnevernet snakker med barnet alene, eller sammen med en trygghetsperson dersom barnet ønsker det. (U)
  • Barnevernet snakker med barnet på et sted som barnet selv har valgt. (U)
  • Barnevernet gir informasjon om at de ikke forteller noe av det barnet har sagt videre, uten at barnet har fått informasjon om dette og fått uttalt seg fritt. (I,P)
  • Barnevernet gir informasjon om at de kommer til å skrive ned noe av det som er blitt snakket om i praten og hvem som etterpå kan se dette. (I,P)

Slutten av samtalen

  • Dersom barnevernet tenker at de må fortelle noe av det barnet har fortalt videre, gir de barnet informasjon om hva de tenker de må fortelle og til hvem, og forklarer barnet hvorfor. (I,P)
  • Barnet får uttale seg fritt om det barnevernet tenker å fortelle videre. (U,P)
  • Dersom barnet ikke ønsker at noe eller deler av det barnet har fortalt skal fortelles videre, må barnet få uttale seg fritt om hvorfor. (U,P) 
  • Dersom barnet ikke ønsker at dette skal fortelles videre, vurderer barnevernet barnets rettigheter opp mot den lovhjemmelen de har for å dele informasjonen. (P,BB)
  • Hvis barnevernet vurderer at det er nødvendig og at de har hjemmel for å fortelle noe videre, informeres barnet om hva som skal deles, hvorfor og til hvem. (I,P)
  • Barnevernet gir informasjon om hva de tenker å skrive fra praten. (I,P)
  • Barnet får uttale seg fritt om det barnevernet tenker å skrive ned. (U,P)
  • Dersom barnet ikke ønsker at noe eller deler av det barnet har fortalt skal bli skrevet ned må barnet få uttale seg fritt om hvorfor. (U,P)
  • Barnevernet gir informasjon om hva som blir skrevet ned fra praten. (I,P)

Bekymringsmelding

    • Å henlegge eller undersøke en melding er en avgjørelse som berører barn. Dette betyr at barnet som meldingen gjelder, må så langt det er mulig få uttale seg fritt om dette før beslutningen tas. For at barnet skal få uttale seg fritt må barnets rett til informasjon og privatliv være ivaretatt. (U,P,BB,I)
  • Foreldre er ikke part i saken etter forvaltningsloven i forbindelse med gjennomgang av melding. Barneverntjenesten har derfor ingen plikt til å informere foreldrene om mottatt melding før det er konkludert med undersøkelse.
  • Det foreligger ingen plikt til å innhente samtykke for å snakke med barnet i meldingsfasen. Foreldre har ikke krav på informasjon om samtale med barnet. Barnevernloven § 4-3 gjelder bare undersøkelsen.  

Første samtale med barnet

  • Barnevernet gir informasjon om: (I)
    • hva barnevernet er
    • hva barnevernet kan hjelpe barn med
    • hvem som har sendt bekymringsmelding (med mindre den er anonym)
    • hva bekymringsmeldingen inneholder
    • hva barnevernet tenker om bekymringsmeldingen 
    • hva en trygghetsperson er og at barnet har rett til å ha med seg en person barnet er trygg på i samtalen
    • at barnevernet kommer til å fortelle foreldrene at de har hatt en prat med barnet.
  • Barnet må få informasjon om at alle barn har lov til å fortelle om det de opplever. Heller ikke foreldre eller andre har lov til å si at barn ikke skal fortelle hva de føler, tenker og har opplevd. (I)
  • Barnevernet gir konkret informasjon om hva voksne hjemme ikke har lov til og hvordan barn ikke skal ha det hjemme, dette må inneholde: Omsorgssvikt, rus, psykisk vold, fysisk vold, seksuelle overgrep, kontroll osv. (I)
    • informasjon om hva det kan gjøre med barn å oppleve dette og hvilke reaksjoner og tanker barn kan få. 
    • informasjon om at mange andre barn kan ha det sånn, så de ikke føler seg alene.
    • at det også kan være voksne de er glad i som gjør dumme ting. Og at det er helt normalt og fortsatt være glad i dem.
  • Barnet får uttale seg fritt om hva barnet tenker om det som står i bekymringsmeldingen. (U)
  • Barnet har i denne første samtalen rett til å uttale seg fritt om hvorvidt meldingen skal henlegges eller ikke. Barnet skal ikke presses til å ha synspunkter på dette. (U)
  • Barnevernet vurderer konkret hva som er til barnets beste i denne avgjørelsen/handlingen. Barnets uttalelser får, så langt det er mulig, avgjørende betydning. Vurderingen begrunnes og dokumenteres. (BB)
  • Dersom barnets uttalelse ikke tillegges avgjørende vekt må barnevernet begrunne og dokumentere hvorvidt handlingen eller avgjørelsen gir en så gunstig virkning at det veier opp for ulempene med å handle i strid med barnets synspunkter. (BB)

Ved beslutning om henleggelse

  • Dersom barneverntjenesten henlegger meldingen uten undersøkelse, skal dette begrunnes skriftlig og journalføres. 
  • Barnevernet gir informasjon om hva de vil dokumentere. (I,P)
  • Barnet får uttale seg fritt om dette. (U,P)
  • Dersom barnet ikke ønsker at noe eller deler av det barnet har fortalt skal bli skrevet ned må barnet få uttale seg fritt om hvorfor. (U,P)
  • Barnevernet gir barnet informasjon om hva som blir skrevet ned. (I,P)
  • Ved henleggelse får barnet kontaktinformasjon til kontaktperson. (I)
  • Barnevernet gir informasjon om at selv om saken er henlagt så kan barnet ta kontakt med barnevernet igjen om det skulle være noe som helst (I)
  • Barnevernet gir også barnet informasjon om at det kan snakke med en voksen den er trygg på hvis noe blir vanskelig. (I)
  • Barnet får uttale seg fritt om barnevernets beslutning i forhold til å informere foreldrene. Dersom barnet viser motstand eller uro ift. dette, med kroppsspråk eller ord, må barnevernet forsøke å forstå hva dette handler om. (U,P)
  • Barnevernet gir barnet informasjon om at foreldrene får vite at barnevernet har snakket med barnet. Barnet må få uttale seg om dette, og barnevernet vurderer hva som nå blir barnets beste. (P,BB)
  • Foreldrene informeres om at det er besluttet å henlegge undersøkelsen. 

Oppstart av undersøkelse

  • Dersom barneverntjenesten vurderer at det skal besluttes undersøkelse, vil det være naturlig å fortsette praten med barnet, men at praten da vurderes som en prat i henhold til § 4-3 i barnevernloven. 
  • Dersom det er en ny prat, må “Framgangsmåte for alle samtaler med barn” følges. Barnet snakkes med først. (U)
  • Barnevernet gir informasjon om: (I)
    • hva en undersøkelse er
    • hvem de pleier å snakker med i en undersøkelse
    • hva de spør andre voksne om i undersøkelsen
  • Barnet får uttale seg fritt om hvem barnet tenker at barnevernet bør snakke med, og hva de burde spørre dem om. Barnet får også uttale seg fritt om hvordan barnevernet bør involvere foreldrene. (U)
  • Barnet får uttale seg fritt om hvordan barnet tenker at foreldre kommer til å reagere på bekymringsmeldingen og om det er trygt for barnet å dra hjem. (U)
  • Hvis barnet sier at det ikke er trygt å dra hjem så finner barnevernet og barnet ut sammen hva som er tryggest å gjøre. Det kan være for eksempel: 
    • Overnatte hos en barnet er trygg på 
    • Flytte til et beredskapshjem
    • Invitere foreldrene til en prat om hvordan det kan bli tryggere, HVIS BARNET ØNSKER DETTE

Ved slutten av denne praten lager barnevernet og barnet sammen en trygghetsplan (se om trygghetsplan)

Plan for undersøkelse

  • Barnevernet gir barnet informasjon om at det skal lages en plan for hvordan undersøkelsen skal gjennomføres. Barnevernet gir informasjon om at de vil samarbeide med barnet om å lage planen. (I)
  • Barnet får uttale seg fritt om hva som må stå i planen: (U)
    • Hvordan barnet og barnevernet kan bli kjent
    • Hvordan det kan bli trygt for barnet å fortelle
    • Hvem som bør snakkes med i undersøkelsen
    • Hvilke spørsmål som skal stilles
    • Hvordan barnevernet kan involvere foreldre på en trygg måte for barnet.
  • Barnets uttalelser tillegges avgjørende vekt når barnevernet lager en plan. (BB)
  • Hvis planen skal vises til foreldre eller andre, må barnet få informasjon om dette og få uttale seg fritt om hva som kan stå. (I,U,P)
  • Barnet får se planen og uttale seg fritt om hva som må endres. (U,P)

I alle samtalene med barnet i undersøkelsen:

  • Barn har rett til kontradiksjon. Dette innebærer at de må få informasjon om det barneverntjenesten har av informasjon. Etter at barneverntjenesten har snakket med foreldre og fått informasjon fra andre voksne, må barneverntjenesten igjen snakke med barnet og det må få uttale seg fritt om det foreldrene/andre voksne har fortalt. (I,U)
  • Når barnevernet har snakket med foreldrene spørres barnet om: (U) 
    • hvordan foreldrene reagerte, om de sa eller gjorde noe annerledes etter barnevernet hadde snakket med de
    • hvordan dette opplevdes for barnet
    • om barnet har tanker om hva barnevernet kunne gjort annerledes
  • Barnevernet spør barnet om hva slags hjelp barnet tenker at familien trenger. De spør hva barnet tenker at foreldrene trenger veiledning på og hva barnet selv trenger for å få det bedre. (U)

Når barnevernet bestemmer tiltak eller ikke tiltak

  • Barnevernet gir barnet informasjon om hva barnevernet tenker om hvilken hjelp familien og barnet trenger og om de eventuelt tenker på å flytte barnet. (I)
  • Barnevernet forklarer hvilke muligheter som nå finnes for barnet, hvilke konsekvenser dette kan få, hva det barnet uttaler skal brukes til og hvem som vil få vite hva barnet har sagt. Dette for at barnet skal ha reell mulighet til å kunne uttale seg fritt. (I) 
  • Barnevernet legger til rette for at barnet får uttale seg fritt om det som skal bestemmes, hva det mener er til sitt beste og hvorfor. (U) 
  • Barnevernet vurderer konkret hva som er til barnets beste i denne avgjørelsen/handlingen. Barnets uttalelser får, så langt det er mulig, avgjørende betydning. Vurderingen begrunnes og dokumenteres. (BB)
  • Dersom barnets uttalelse ikke tillegges avgjørende vekt må barnevernet begrunne hvordan de mener det å bestemme noe som barnet ikke ønsker, gir en så gunstig virkning for barnet at det veier opp for ulempene med å handle i strid med barnets ønsker. (BB)
  • Hvis barnevernet beslutter noe barnet ikke ønsker, forklares det til barnet hvorfor de har besluttet dette. (I)
  • Barnets uttalelser skal alltid dokumenteres. Barnevernets vurderinger begrunnes og dokumenteres. (BB)
  • Barnet får informasjon om at det skrives vedtak og at foreldre får se vedtaket. Barnet får uttale seg fritt om hva som kan stå der og ikke stå der, når foreldrene får vite. (I)
  • Barnevernet og barnet bestemmer sammen hvordan dette skal fortelles til foreldrene og om barnet skal være med på dette. (BB)

Slutten av undersøkelsen – avsluttes uten tiltak

  • Barnevernet gir ærlig informasjon om hvorfor undersøkelsen er tenkt å avsluttes uten videre tiltak og hva dette innebærer. (I)
  • Hvis barnet har partsrettigheter, må det få informasjon om (I):
    •  Hva statsforvalteren er, og hva de kan hjelpe med 
    •  At barnet og foreldrene kan klage på det som er blitt bestemt
    •  Hvordan man kan klage og at hvis barnet trenger hjelp, kan barnevernet eller en voksen barnet er trygg på hjelpe med å skrive klage til statsforvalteren. 
  • Barnevernet gir barnet informasjon om at det kan ta kontakt med barnevernet igjen for hva som helst og kontaktinfo til kontaktperson. Barnet får informasjon om at det kan snakke med en voksen det er trygg på, hvis noe skulle bli vanskelig eller vondt. Alle barn har lov til å fortelle om det de opplever. Verken foreldre eller andre har lov til å si til barn at de ikke skal fortelle hva de føler, tenker og har opplevd. (I)

Slutten av undersøkelsen – videre tiltak

  • Hvis barnevernet tenker hjelpetiltak eller flytting må barnevernet forklare hva dette betyr og hvorfor de mener dette. (I)
  • Barnet får uttale seg fritt (U) Se forklaringer over (Når barnevernet bestemmer tiltak) 
  • Barnevernet gir barnet informasjon dersom det skal skiftes kontaktperson fra undersøkelse til tiltak og gir barnet informasjon om hvem den nye kontaktpersonen er og hvorfor det skiftes. (I) 
  • Barnet får uttale seg fritt om dette og barnets uttalelse tas hensyn til så langt det er mulig før beslutning tas. (U,BB) 
  • Hvis barnet har partsrettigheter, må barnevernet gi informasjon om: (I)
    •  Hvem fylkesmannen er, hva de kan hjelpe med 
    •  At barnet og foreldrene kan klage på det som er blitt bestemt

 Hvordan man kan klage og at hvis barnet trenger hjelp kan barnevernet eller en voksen barnet er trygg på hjelpe med å klage.

Hjelpetiltak

Barns rett til informasjon (I)
Barns rett til privatliv (P)
Barns rett til å uttale seg fritt (U)
= Barns beste (BB)

Fremgangsmåte for alle samtaler med barnet 

Starten av samtalen

  • Barnevernet snakker med barnet alene, eller sammen med en trygghetsperson dersom barnet ønsker det. (U)
  • Barnevernet snakker med barnet på et sted som barnet selv har valgt. (U)
  • Barnevernet gir informasjon om at de ikke forteller noe av det barnet har sagt videre, uten at barnet har fått informasjon om dette og fått uttalt seg fritt. (I,P)
  • Barnevernet gir informasjon om at de kommer til å skrive ned noe av det som er blitt snakket om i praten og hvem som etterpå kan se dette. (I,P)

Slutten av samtalen

  • Dersom barnevernet tenker at de må fortelle noe av det barnet har fortalt videre, gir de barnet informasjon om hva de tenker de må fortelle og til hvem. (I,P)
  • Barnet får uttale seg fritt om det barnevernet tenker å fortelle videre. (U,P)
  • Dersom barnet ikke ønsker at noe eller deler av det barnet har fortalt skal fortelles videre, må barnet få uttale seg fritt om hvorfor. (U,P) 
  • Dersom barnet ikke ønsker at dette skal fortelles videre, vurderer barnevernet barnets rettigheter opp mot den lovhjemmelen de har for å dele informasjonen. (P,BB)
  • Hvis barnevernet vurderer at de har hjemmel for å fortelle noe videre, informeres barnet om hva som skal deles, hvorfor og til hvem. (I,P)
  • Barnevernet gir informasjon om hva de tenker å skrive fra praten og hvem som kan få lese det. (I,P)
  • Barnet får uttale seg fritt om det barnevernet tenker å skrive ned. (U,P)
  • Dersom barnet ikke ønsker at noe eller deler av det barnet har fortalt skal bli skrevet ned må barnet få uttale seg fritt om hvorfor. (U,P)
  • Barnevernet gir informasjon om hva som blir skrevet ned fra praten. (I,P)

Planlegging av hjelpetiltak i samarbeid med barnet

  • Barnevernet forklarer barnet grundig: (I,P)
    • hva hjelpetiltak er og hvorfor de settes inn
    • hvorfor dette hjelpetiltaket er valgt, hva det går ut på og hvordan de tenker det kan hjelpe
    • at det skal lages en plan for hjelpetiltaket, hvorfor den skal lages og hva den bør inneholde og hvem som får se den når den er ferdig 
  • Barnevernet forklarer hvor lenge de tenker at hjelpetiltaket skal vare og at de vil snakke med barnet jevnlig og helst hver andre måned om hvordan hjelpetiltaket oppleves for barnet. (I) 
  • Barnet får uttale seg fritt om hva det tenker skal stå i planen, hvordan tiltaket skal gjennomføres og hvordan det skal evalueres. (U)
  • Barnevernet vurderer konkret hva som skal med i planen for hjelpetiltaket. Barnets uttalelser får, så langt det er mulig, avgjørende betydning. Vurderingen begrunnes og dokumenteres. (BB)
  • Dersom barnets uttalelse ikke tillegges avgjørende vekt må barnevernet begrunne og dokumentere hvorfor de bestemmer som de gjør og hvordan de tenker det de bestemmer vil veie opp for ulempene med å handle i strid med barnets synspunkter. (BB)
  • Barnevernet viser barnet den ferdige planen og sier hvordan de har vektlagt det barnet ønsket. Barnet får uttale seg fritt om planen og barnets uttalelser dokumenteres (I,U)

Involvering av barnet ved foreldreveiledning 

  • Barnet får informasjon om hva foreldreveiledning er og hva som skjer med det barnet forteller i praten. (I,P)
  • Barnet får uttale seg fritt om hva barnet mener foreldrene trenger veiledning på og hvordan dette bør gjøres (U)
  • Hvis barnevernet mener at foreldrene bør veiledes i noe annet enn det barnet tenker er lurt, må barnet få informasjon om hva barnevernet tenker og hvorfor, og barnet får uttale seg fritt om det (I,U)
  • Hver gang foreldrene skal veiledes i noe nytt gir barnevernet informasjon til barnet. Barnet får uttale seg fritt om hva barnet tenker om det. (I,U)
  • Barnevernet vurderer konkret hva som er til barnets beste i denne avgjørelsen/handlingen. Barnets uttalelser får, så langt det er mulig, avgjørende betydning. Vurderingen begrunnes og dokumenteres. (BB)
  • Dersom barnets uttalelse ikke tillegges avgjørende vekt må barnevernet begrunne og dokumentere hvorvidt handlingen eller avgjørelsen gir en så gunstig virkning at det veier opp for ulempene med å handle i strid med barnets synspunkter. (BB)
  • Når den som skal veilede foreldrene har tatt en beslutning, informeres barnet om hvordan de har vektlagt det barnet har sagt i vurderingen. (I)
  • De som gjennomfører hjelpetiltaket må snakke med barnet underveis og spør hvordan det går og om det er noe nytt eller om noe som må gjøres annerledes. (H)

Oppfølging av hjelpetiltak

  • Når barnevernet har satt inn hjelpetiltak må barnet og foreldrene følges opp nøye.
  • Barnevernet snakker med barnet om hvordan det er hjemme nå. (U)
  • Barnevernet minner barnet på at de ikke kommer til å fortelle noe videre uten at de gir informasjon og lar barnet uttale seg fritt først. Dette gjelder også hvis det har blitt verre eller ikke blitt bedre hjemme. (P)
  • Samtalen med barnet må være det sentrale i oppfølgingen av hjelpetiltak. Uten å snakke med barnet kan ikke barnevernet vite at tiltaket hjelper. 

Evaluering av hjelpetiltak

  • Barnevernet snakker med barnet om hjelpen oppleves som nyttig, om det har blitt tryggere hjemme og om barnet har fått det bedre inni seg. (U)
  • Barnevernet minner barnet på at de ikke kommer til å fortelle noe videre uten at de gir informasjon og lar barnet uttale seg fritt først. Dette gjelder også hvis det har blitt verre eller ikke blitt bedre hjemme. (P)
  • Barnevernet gir barnet informasjon om at det finnes andre hjelpetiltak som kan vurderes, hvis det som gjennomføres nå ikke fungerer. Barnevernet gir barnet informasjon om de ulike mulighetene (I)
  • Barnet får spørsmål om det mener hjelpetiltaket hjelper. Blir det bedre hjemme? Får barnet det bedre? Må noe endres? Bør tiltaket fortsette eller avsluttes? Evalueringen gjøres i ærlig prat, ikke på skjema. (U)
  • Når et barn har flere forskjellige hjelpetiltak forklarer barnevernet at de ulike tiltakene ikke er avhengig av hverandre. Tiltakene evalueres hver for seg og barnet får uttale seg fritt. (U)
  • Barnevernet vurderer konkret hva som er til barnets beste i denne avgjørelsen/handlingen. Barnets uttalelser får, så langt det er mulig, avgjørende betydning. Vurderingen begrunnes og dokumenteres. (BB)
  • Dersom barnets uttalelse om hjelpetiltaket(ene) ikke tillegges avgjørende vekt må barnevernet begrunne og dokumentere hvorvidt handlingen eller avgjørelsen gir en så gunstig virkning at det veier opp for ulempene med å handle i strid med barnets synspunkter. (BB)
  • Hvis hjelpetiltaket er blitt justert og barnet fortsatt ikke får det bedre avslutter barnevernet tiltaket og det settes evt. inn et nytt. (U,BB)

Ved avslutning av hjelpetiltaket

  • Barnevernet snakker med barnet alene og forklarer grundig hvorfor de vil avslutte hjelpetiltaket. De forklarer barnet hvem som får vite hva barnet nå sier. (I)
  • Barnet får uttale seg om hva det tenker om at hjelpetiltaket avsluttes. (U)
  • Barnevernet skriver ned det barnet sier, i samarbeid med barnet. (P)
  • Barnevernet forteller barnet at de kontakter barnet igjen om 1-2 mnd, for å høre hvordan det har gått etter tiltakene ble avsluttet og om noe som må gjøres. Barnevernet forklarer også hvordan barnet kan ta kontakt med dem før det. (I)
  • Barnevernet lager en trygghetsplan sammen med barnet om hvem barnet kan ringe/gå til, hvis noe blir vanskelig (U)
  • Barnet får gi tilbakemelding om hva som har vært nyttig og hjelpsomt i møte med barnevernet, og hva som kunne vært gjort bedre. (U)
  • Foreldrene informeres om at hjelpetiltaket avsluttes.

 

Hasteflytting

Barns rett til informasjon (I)
Barns rett til privatliv (P)
Barns rett til å uttale seg fritt (U)
= Barns beste (BB)

Fremgangsmåte for alle samtaler med barnet 

Starten av samtalen

  • Barnevernet snakker med barnet alene, eller sammen med en trygghetsperson dersom barnet ønsker det. (U)
  • Barnevernet snakker med barnet på et sted som barnet selv har valgt. (U)
  • Barnevernet gir informasjon om at de ikke forteller noe av det barnet har sagt videre, uten at barnet har fått informasjon om dette og fått uttalt seg fritt. (I,P)
  • Barnevernet gir informasjon om at de kommer til å skrive ned noe av det som er blitt snakket om i praten og hvem som etterpå kan se dette. (I,P)

Slutten av samtalen

  • Dersom barnevernet tenker at de må fortelle noe av det barnet har fortalt videre, gir de barnet informasjon om hva de tenker de må fortelle og til hvem. (I,P)
  • Barnet får uttale seg fritt om det barnevernet tenker å fortelle videre. (U,P)
  • Dersom barnet ikke ønsker at noe eller deler av det barnet har fortalt skal fortelles videre, må barnet få uttale seg fritt om hvorfor. (U,P) 
  • Dersom barnet ikke ønsker at dette skal fortelles videre, vurderer barnevernet barnets rettigheter opp mot den lovhjemmelen de har for å dele informasjonen. (P,BB)
  • Hvis barnevernet vurderer at de har hjemmel for å fortelle noe videre, informeres barnet om hva som skal deles, hvorfor og til hvem. (I,P)
  • Barnevernet gir informasjon om hva de tenker å skrive fra praten. (I,P)
  • Barnet får uttale seg fritt om det barnevernet tenker å skrive ned. (U,P)
  • Dersom barnet ikke ønsker at noe eller deler av det barnet har fortalt skal bli skrevet ned må barnet få uttale seg fritt om hvorfor. (U,P)
  • Barnevernet gir informasjon om hva som blir skrevet ned fra praten. (I,P)

Vurdering før hasteflytting

  • Barnet får uttale seg fritt FØR beslutning om hasteflytting tas (U)
  • Barnevernet gir barnet informasjon om hva hasteflytting er, hvorfor de tenker det haster og hvilke alternativer som nå finnes. (bo hjemme med trygghetsplan, flytte i nettverk, flytte i beredskapshjem) (I) 
  • Barnet får uttale seg om hvorvidt barnet opplever at det haster, eller om det er mulig å vente. (U)
  • Barnevernet gir barnet informasjon om hvem som vil få vite hva barnet nå sier og hvem som får lese det som skrives ned (I,P) 
  • Barnet inviteres til å uttale seg fritt om hva det mener er til sitt beste i hver del av det som skal bestemmes. Barnevernet spør barnet om det er noen det er trygt at er der, når barnet skal fortelle. (U)
  • Barnets uttalelser får, så langt det er mulig, avgjørende betydning. Barnets mening om hvorvidt det haster må veie tyngst. (BB)
  • Om barnet ikke ønsker å bli hasteflyttet må barnevernet vurdere om det er lurt å vente for å kunne snakke mer med barnet og forstå hvorfor det ikke vil flytte. (BB, U)
  • Om barnevernet bestemmer å hasteflytte et barn som ikke ønsker det,  må årsakene til det forklares ærlig for barnet. Barnevernet må forklare hvorfor de mener det er riktig å flytte barnet selv om dette kan ødelegge tilliten barnet har både til barnevernet og andre voksne. (BB) 
  • Barnets uttalelser skal alltid dokumenteres. Barnevernets vurderinger begrunnes og dokumenteres. (BB)
  • Barnevernet lager sammen med barnet en trygghetsplan. Planen må inneholde hva barnet kan gjøre og hvem det kan si fra til hvis det blir skummelt. Barnet får uttale seg om hva det tenker skal inn i planen. (U)

Når hasteflyttingen er bestemt

Før hasteflytting

  • Barnet får uttale seg fritt om: (U)
    • Hvem det kan tenke seg å bo hos i en første periode
    • Om det vil være hjemme frem til flyttingen (se trygghetsplan)
    • Hvordan før, underveis og etter flytting kan gjøres tryggest mulig
    • Hvem i familie, venner eller nettverk barnet vil rekke å si hadet til
    • Vil barnet ha med en trygghetsperson under flytting og evt hvem
    • Hvem barnet er trygg nok på til å ha med på flyttingen
  • Barnets uttalelser får, så langt det er mulig, avgjørende betydning. Vurderingen begrunnes og dokumenteres. (BB)
  • Dersom barnets uttalelse ikke tillegges avgjørende vekt må barnevernet begrunne og dokumentere hvordan de mener at barnevernets avgjørelse veier opp for ulempene med å ikke følge barnets ønsker. (BB)
  • Hvis barnet har søsken snakker barnevernet med barnet om hvordan det tror de har det hjemme, og om det er trygt for dem å bli igjen der. (U) 
  • Barnet må få uttale seg fritt om hvordan barnet tror relasjonen til søsken, foreldre og familie vil bli ved flytting (U). 
  • Barnevernet må snakke med hver av søsknene alene. Hvis flere søsken skal flyttes, må hver av dem spørres om hvordan det kan gjøres trygt. (H)
  • Barnet får uttale seg fritt om hva de voksne der barnet skal bo, kan få vite om barnet. (U,P)
  • Barnet får informasjon om at foreldre også får vedtaket. Barnet får uttale seg fritt om hva som skal stå i vedtaket. (I,U,P).

Under hasteflytting

  • Når barnevernet vet hvor barnet skal flytte, får barnet forståelig informasjon om alt som står i vedtaket. Det skjer raskest mulig. (I)
  • Barnevernet legger til rette for at barnet får si ha det til dem barnet har sagt er viktig for seg. 
  • Barnevernet lar barnet være med å hente ting som er viktig for barnet, hvis barnet ønsker dette.
  • Barnevernet kan ALDRI tilkalle politi for å flytte et barn, uten at det handler om nødrett eller nødverge eller uten at barnet har fått uttale seg om det. (BB) 

Etter hasteflytting

  • Dagen etter hasteflytting tar barnevernet kontakt med barnet for å høre hvordan det går, hvordan hasteflyttingen kjentes for barnet og å få tilbakemelding på hva som kan gjøres annerledes. (U)  
  • Barnevernet gir informasjon om hvilke muligheter som finnes fremover og spør barnet hva barnet tenker og ønsker. Barnevernet sier ærlig hva de tenker. (I, U) 
  • Barnevernet gir fortløpende informasjon om status på leting etter sted å bo for barnet og ca hvor lenge barnet skal bo der det bor nå. (I)
  • Barneverntjenesten har et ansvar for å følge utviklingen til både barnet og foreldrene. Kort tid etter flytting skal barnevernet tilby foreldrene veiledning og oppfølgning, og hvis foreldrene ønsker det, skal barnevernet formidle kontakt med andre hjelpeinstanser. 

Plan for kontakt med familie, venner og nettverk 

  • Barnevernet sikrer at barnet får uttale seg fritt om hva slags kontakt det ønsker med hver av personene i familien, venner og nettverk framover. Her er det ekstra viktig å sikre barnets rett til å vite hvem som får vite hva barnet uttaler. (U,P) 
  • Barnevernet lager en plan sammen med barnet, om kontakt med familie, nettverk – og venner fremover. Dette gjøres alene med barnet eller sammen med en person barnet er trygg på, om barnet ønsker dette (U). Dersom barnevernet ikke vil eller kan følge barnets ønsker, må barnet informasjon om hvorfor de ikke vil det og hvordan de er uenige (I)
  • Barnevernet prøver å møte barnet så langt det er mulig, ved å prøve ut forskjellige ordninger i samarbeid med barnet.

Langtidsflytting

Barns rett til informasjon (I)
Barns rett til privatliv (P)
Barns rett til å uttale seg fritt (U)
= Barns beste (BB)

Fremgangsmåte for alle samtaler med barnet 

Starten av samtalen

  • Barnevernet snakker med barnet alene, eller sammen med en trygghetsperson dersom barnet ønsker det. (U)
  • Barnevernet snakker med barnet på et sted som barnet selv har valgt. (U)
  • Barnevernet gir informasjon om at de ikke forteller noe av det barnet har sagt videre, uten at barnet har fått informasjon om dette og fått uttalt seg fritt. (I,P)
  • Barnevernet gir informasjon om at de kommer til å skrive ned noe av det som er blitt snakket om i praten og hvem som etterpå kan se dette. (I,P)

Slutten av samtalen

  • Dersom barnevernet tenker at de må fortelle noe av det barnet har fortalt videre, gir de barnet informasjon om hva de tenker de må fortelle og til hvem. (I,P)
  • Barnet får uttale seg fritt om det barnevernet tenker å fortelle videre. (U,P)
  • Dersom barnet ikke ønsker at noe eller deler av det barnet har fortalt skal fortelles videre, må barnet få uttale seg fritt om hvorfor. (U,P) 
  • Dersom barnet ikke ønsker at dette skal fortelles videre, vurderer barnevernet barnets rettigheter opp mot den lovhjemmelen de har for å dele informasjonen. (P,BB)
  • Hvis barnevernet vurderer at de har hjemmel for å fortelle noe videre, informeres barnet om hva som skal deles, hvorfor og til hvem. (I,P)
  • Barnevernet gir informasjon om hva de tenker å skrive fra praten. (I,P)
  • Barnet får uttale seg fritt om det barnevernet tenker å skrive ned. (U,P)
  • Dersom barnet ikke ønsker at noe eller deler av det barnet har fortalt skal bli skrevet ned må barnet få uttale seg fritt om hvorfor. (U,P)
  • Barnevernet gir informasjon om hva som blir skrevet ned fra praten. (I,P)

Vurdering av langtidsflytting

  • Barnevernet skal gjøre en konkret og individuell vurdering av hva som er til akkurat dette barnet sitt beste i akkurat denne avgjørelsen. (BB) 
  • Barnevernet gir barnet informasjon om hvorfor de tenker at barnet ikke kan bo hjemme og alternativer for flytting, som for eksempel fosterhjem, fosterhjem i nettverk, institusjon osv. (I) 
  • Barnevernet gir barnet informasjon om hvem som vil få vite hva barnet nå sier og hvem som får lese det som skrives ned (I,P) 
  • Barnet inviteres til å uttale seg fritt om hva det mener er til sitt beste i hver del av det som skal bestemmes. (U)
  • Barnets uttalelser får, så langt det er mulig, avgjørende betydning. (BB)
  • Om barnevernet bestemmer seg for å gå til nemnda for å få flyttet et barn som ikke ønsker det, må årsakene til dette forklares helt ærlig for barnet. Barnet må få vite hvorfor, da dette kan ødelegge tilliten barnet har både til barnevernet og andre voksne. (BB) 
  • Barnets uttalelser skal alltid dokumenteres. Barnevernets vurderinger begrunnes og dokumenteres. (BB)

Vurdering av hvor barnet skal bo

  • Barnevernet snakker med barnet alene, hvis barnet ønsker det. (U)
  • Barnevernet gir barnet informasjon om hva som skal skje framover, hvilke alternativ som nå finnes og hva de ulike alternativene betyr. (I)
  • Barnet får uttale seg fritt om: (U)
    • Hva som er viktig for barnet der det skal bo
    • Hva som er viktig for at det skal kjennes trygt
    • Hvordan før, underveis og etter flytting kan gjøres tryggest mulig
    • Hvordan barnet tenker om å bo hos noen i familie eller i nettverk
    • Hvem evt. i familie eller nettverk dette kan være
  • Barnets uttalelser får, så langt det er mulig, avgjørende betydning. Vurderingen begrunnes og dokumenteres. (BB)
  • Dersom barnets uttalelse ikke tillegges avgjørende vekt må barnevernet begrunne og dokumentere hvordan de mener at barnevernets avgjørelse veier opp for ulempene med å ikke følge barnets ønsker. (BB)
  • Hvis barnet har søsken, snakker barnevernet med barnet om hvordan det tror søsknene har det hjemme, og om det er trygt for dem å bli igjen der. (U) 
  • Barnet må få uttale seg fritt om hvordan barnet tror relasjonen til søsken, foreldre og familie vil bli ved flytting (U). 

Når flytting i fosterhjem bestemmes/er bestemt

  • Barnet får informasjon om hvor barnevernet foreslår at barnet skal bo. Barnet tilbys å snakke med og hilse på de voksne der. (I)
  • Barnet får uttale seg fritt hvordan barnet tenker om dette og barnets uttalelse tillegges avgjørende vekt. (U) 
  • Dersom barnets uttalelse ikke tillegges avgjørende vekt må barnevernet begrunne og dokumentere hvordan de mener at barnevernets avgjørelse veier opp for ulempene med å ikke følge barnets ønsker. (BB)
  • Dersom det nå bestemmes at barnet skal flytte, får barnet mye informasjon om fosterforeldrene og hvordan det er i det nye hjemmet. (I) 
  • Barnet får uttale seg fritt om hva som er viktig for barnet før og når det flytter og hvordan det kan bli trygt i fosterhjemmet. (U)
  • Barnet får uttale seg fritt om hva de voksne i fosterhjemmet kan få vite om barnet og hva som skal fortelles av / i samarbeid med barnet. (U,P)
  • Barnet må få informasjon om hva som deles videre til hvem og når. Barnet må få uttale seg fritt om dette. (P,U)

Når flytting på institusjon bestemmes/er bestemt

  • Barnet får informasjon om institusjonen barnevernet foreslår at barnet skal flytte til. (I) 
  • Barnet får uttale seg fritt om barnet ønsker dette og barnets uttalelse tillegges avgjørende vekt. (U) 
  • Dersom barnets uttalelse ikke tillegges avgjørende vekt må barnevernet begrunne og dokumentere hvordan de mener at barnevernets avgjørelse veier opp for ulempene med å ikke følge barnets ønsker. (BB)
  • Dersom det nå bestemmes at barnet skal flytte, får barnet mye informasjon om institusjonen og hvordan det er i det nye hjemmet. (I) 
  • Barnet får uttale seg fritt om hva som er viktig når det flytter og hvordan det kan bli trygt på institusjonen. (U)
  • Barnet får uttale seg fritt om hva institusjonen kan få vite om barnet. (U,P)
  • I praten med barnet må barnet få informasjon om hva som deles videre til hvem og når, og barnet må få uttale seg fritt om dette. (P)

Oppfølging
i fosterhjem og institusjon

  • Barnevernet snakker med barnet på et sted som oppleves trygt (H)
    • Det kan være barnet er utrygg og ikke klarer å snakke helt ærlig om hvordan det er å bo i fosterhjemmet eller institusjon når møtet er hjemme. 
  • Barnet spørres først om hvordan det er der de bor, hva som er bra og fungerer, og hva som ikke er bra og ikke fungerer (H)
  • Barnet får uttale seg fritt om hva som er viktig for at barnet skal ha det trygt der de bor. (H)
  • Barnet får uttale seg fritt til barnevernet om hvorvidt de voksne legger til rette for det som er viktig for barnet både hjemme og på fritiden. (H)
  • Barnet får uttale seg fritt til barnevernet om hvorvidt barnet kjenner på tilhørighet, blir møtt med kjærlighet og forståelse, og at barnet har mulighet for å snakke om det som er viktig. (H)
  • Barnet får uttale seg fritt til barnevernet om hvorvidt det blir samarbeidet med barnet om regler og rutiner der de bor. (H)
  • Barnevernet snakker med barnet en gang hver tredje uke på SMS eller telefon for å finne ut av hvordan barnet har det der det bor. (H)
  • Utenom dette besøker barnevernet barnet minst 5 ganger i året.
    • Barnet får mulighet til å få snakke med en trygghetsperson om hvordan barnet har det der barnet bor hvis barnet ikke ønsker å snakke med kontaktperson i barnevernet (H)
    • Dersom barnet har bodd i fosterhjemmet lenge og barnet ikke ønsker at barnevernet skal komme hjem til dem så ofte så kan det heller avtales hvor ofte det er nødvendig å møtes.
  • Barnet møtes på steder barnet selv velger.
    • for eksempel der de bor, på cafe, kjøretur osv (H)
  • Barneverntjenesten har også et ansvar for å følge utviklingen til både barnet og foreldrene. Kort tid etter flytting skal barnevernet tilby foreldrene veiledning og oppfølgning, og hvis foreldrene ønsker det, skal barnevernet formidle kontakt med andre hjelpeinstanser. 

Tilsyn i fosterhjem

  • Tilsynsperson sikrer at barnet får ha med seg en barnet er trygg på når tilsyn skal gjennomføres (H)
  • Tilsynspersonen gir barnet informasjon om hvem tilsynsperson er og hva tilsynsperson skal gjøre (I)
  • Barnet blir snakket med først og alene, deretter avtaler tilsynspersonen med barnet om hvordan involvere fosterforeldre (H)
  • Tilsynsperson gir informasjon om at den kommer til å skrive en rapport og at denne går til barneverntjenesten. (I)
  • Barnet får informasjon om at barnet får se hva som står i rapporten og at barnet får si noe om dette før den sendes til barnevernet. (P)
  • Tilsynsperson gir barnet informasjon om at dersom barnet ikke er trygg på tilsynsperson så må barnet si ifra til noen barnet stoler på, sånn at tilsynsperson kan bli byttet ut (I).
  • Tilsynsperson gir også informasjon om at tilsynsperson ikke kommer til å bli skuffet og lei seg hvis barnet ikke er trygg på den (I)
  • På slutten av praten gir tilsynspersonen informasjon om hva den tenker den skal si til fosterforeldre og eventuelt foreldre, og lar barnet uttale seg fritt før informasjon gis videre (I,P)
  • Barnet får se rapporten og uttale seg fritt om hva som står der. (P)

Plan for familie og vennekontakt
i fosterhjem og institusjon

  • Barnevernet lager en plan med barnet om familie, nettverk – og vennekontakt fremover. Dette gjør de i en prat alene med barnet. (H)
  • Barnet får uttale seg fritt om hvilke venner eller viktige personer barnet vil ha kontakt med. (H)
  • Dersom barnevernet er uenig med barnet, gir de informasjon om hvorfor de er uenige (I)
  • Barnet får uttale seg fritt om tankene barnevernet har. (H)
  • Barnevernet prøver å møte barnet på midten ved å prøve ut forskjellige ordninger i samarbeid med barnet.

Barnet inviteres til møter

Barnevernet inviterer barnet med på møtet

  • Barnet får i forkant av møtet uttale seg fritt om:
    • hvilke tema det kan snakkes om i møtet
    • hvem barnet tenker skal være med i møtet
    • hvor barnet opplever det er trygt at møtet kan være
    • hvordan møtet kan legges opp for at barnet får snakke trygt
    • hvem som skal styre møtet
    • hvordan barnet kan si ifra dersom det blir utrygt
  • Før møtet gir barnevernet informasjon til barnet om at noe av det som blir sagt vil  bli skrevet ned og hvem som kommer til å få se hva som er skrevet ned, og lar barnet uttale seg fritt om dette.
  • Barnevernet avtaler med barnet at det skal få uttale seg fritt om hva som skal stå. I slutten av møtet eller etter møtet viser barnevernet hva de har skrevet ned, og lar barnet uttale seg fritt om dette.
  • Dersom barnet ikke ønsker å være med i møtet eller å ha et møte, prøver barnevernet å finne ut av hvorfor barnet ikke ønsker møtet. Så langt det er mulig, tar barnevernet hensyn til barnets uttalelser.

INNHOLD