Mål: Øve på å bli kjent med barn første gang man møtes 

Kunnskap fra barn 
Et tydelig hovedsvar fra barn er at leger må snakke med og lytte barnet, før de snakker med foreldrene deres. Barn merker at legen gjør dette hvis de hilser på og snakker med barnet først. Barn ber om at leger bruker litt tid på å bli kjent med barnet og la barnet bli litt kjent med legen. Hvis dere blir litt kjent, kan det være lettere for barnet å snakke ærlig. 

Øving  
Sitt sammen to og to. Øv på hvordan dere ville hilse på barnet og vist at barnet er hovedpersonen. Prøv også å fortelle litt om dere selv som person (f.eks noe dere er glad i, noe som gjør deg glad, noe som kan gjøre deg redd osv). Til slutt kan dere to snakke sammen om hvordan dere syns det gikk, å øve på dette.

Mål: Øve på å vise snillhet sånn at barn kan kjenne det 

Kunnskap fra barn 
Et tydelig hovedsvar fra barn er at det er avgjørende at leger kjennes snille. 
Når det kjennes snilt ut, blir det tryggere å snakke med legen. En snill lege, sett fra barn, er en som viser at den bryr seg om barn. Det kan barn kjenne når den bruker snille ord og sier fine ting om og til barn. For at barn skal kjenne at legen er snill, trenger de at legen snakker med en snill, varm og mild stemme. At legen smiler og ser på barn med et varmt blikk, kan også være viktig for at legen skal kjennes snill. 

Øving  
Sitt sammen to og to (eller øv alene i speilet). Prøv å snakke med hverandre med en varm stemme. Prøv deretter med en skarp eller streng stemme, for at dere skal merke forskjellen. Prøv å snakke med hverandre i mens dere innimellom smiler. Prøv å skru på “varmen” i øynene når dere snakker sammen. Dere kan etterpå snakke sammen uten å smile eller ha varme i øynene, sånn at dere kan bli bevisst på forskjellen. Til slutt kan dere to snakke sammen om hvordan det kjennes for dere, når dere viser varme og snillhet til hverandre – og når dere ikke gjør det.  vise snillheten i ansiktet og stemmen.

Mål: Øve på å vise følelser og reaksjoner når barn forteller om noe fint eller dumt 

Kunnskap fra barn 
Et tydelig hovedsvar fra barn er at leger må vise de følelsene og reaksjonene de får, hvis et barn forteller om noe vondt eller vanskelig og at legen forklarer ærlig til barnet hva den kjenner på. Da kan barnet kjenne at legen lytter med hjertet og at det barnet sier er viktig. Hvis legen ikke viser følelser eller reaksjoner, kan barnet tenke at det de har opplevd ikke er så farlig. Hvis barnet forteller om noe som er vondt, er det fint å møte det med si “sånn skulle du aldri hatt det”. 

Øving 
Sitt sammen to og to. Den ene forteller om noe som f.eks har vært litt kjipt, noe veldig gøy eller noe litt skummelt. Den andre er først “likegyldig” eller alvorlig – og viser da ikke så mye reaksjoner. Deretter viser den følelser den kjenner på når den lytter til det kjipe, gøye eller litt skumle som blir fortalt og forklarer hva følelsene handler om. Til slutt kan dere to snakke sammen om hva forskjellen ble for dere når dere forteller til noen med og uten følelser og reaksjoner.

Mål: Øve på å gi informasjon om vold og overgrep til barn 

Kunnskap fra barn 
En av hovedgrunnene til at barn ikke forteller om vold eller overgrep, er at de mangler informasjon om hva vold og overgrep er. For at det skal bli mulig å fortelle, trenger barn helt konkret informasjon om hva vold og overgrep er og at det kan gjøres av noen de er knyttet til eller glad i. Mange barn tror det bare kan gjøres av en fremmed og vet ikke at det kan gjøres av noen de kjenner eller noen i familien. Barn som lever i vold eller overgrep, kan derfor tro at dette er normalt. Svar fra barn sier tydelig at hvis leger er bekymret for barn, snakk alene med barnet og fortell helt konkret hva voksne og andre barn ikke har lov til å gjøre mot barn. 

Øving  
Sitt sammen to og to. Øv på å fortelle til hverandre hva vold og overgrep er helt konkret, hvem som kan gjøre det mot barn og hvordan det kan kjennes i følelsene til barn, hvis de er utsatt for vold eller overgrep. Til slutt kan dere snakke sammen om hvordan dere kan bli trygge på å fortelle barn hva vold og overgrep er.

Eksempler på hvordan øve på å gi konkret informasjon om vold og overgrep: 

• Fysisk vold kan være å slå, klype, sparke, lugge, klore eller dytte barn 
• Psykisk vold kan være å si ting som gjør at barn blir lei seg, redd eller får vondt i magen 
• Seksuelle overgrep kan være at voksne eller barn tar på tissen, rumpa eller puppene til barn. Det kan også være at voksne eller barn putter tissen sin eller gjenstander i tissen, rumpa eller munnen til barn. Dette gjelder også når voksne eller barn får barn til å gjøre dette mot seg selv eller mot andre.
• Voksne som kan gjøre dette mot barn, det kan være mamma, pappa, tante, onkel, besteforeldre, søsken, søskenbarn, fotballtrener, lærere, andre voksne som man kjenner eller fremmede, barn eller andre.
• Når barn opplever vold eller overgrep, kan de få mye vondt i hodet, magen, bli kvalm, få det vondt inni seg, bli redd, trist, sint eller kjenne på andre følelser.