Forandringsfabrikken har siden 2009 hentet inn synspunkter fra mer enn 2700 ulike barn og unge i barnevernet. Alle synspunktene FF løfter om barnevernet, er oppsummerte synspunkter fra disse rapportene. Dette gjør vi fordi barnekonvensjonen forplikter alle land til å lage løsninger bygd på synspunktene til grupper av de barn. Alle innspill fra ulike voksne må vektes opp mot forslagene til barna det gjelder. 

Kvalitetsløftet som regjeringen nå la frem skal bygge på synspunktene fra de barna det gjelder. Vi ser at regjeringen har skrevet at de har hentet inn synspunkter til barn og unge, men kan likevel ikke se i de konkrete forslagene hva barn har ment om forslaget og da heller ikke hvordan det er vurdert og vektet i selve forslagene.  

🤩 Ta bort masterkravet i kommunalt barnevern for andre enn ledere

Barn og unge i barnevernet har i mer enn 10 år bedt om at det er mange, ulike voksne i barnevernet, med ulik bakgrunn. De som er “førstelinja” og skal møte barn for første gang, må ha superskills i å kunne lage trygghet raskt og på “små flater”. De må kunne samarbeide likeverdig med barn utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Da kan det være viktig å IKKE komme inn i livet til barn som en ekspert, som en som er utdannet til å være hjelper. Verken barn eller foreldre ber om et barnevern fullt av eksperter. I kommunebarnevernet sier svar fra barn som går igjen, at lederne bør ha lederutdanning. Barnevernsarbeiderne som skal møte ungene må være en sammensatt gjeng, det kan IKKE være en gjeng med masterutdanning. 

Et masterkrav gjør det også vanskeligere for barnevernet å ansette mange av folkene som blir pekt på som de aller viktigste for å hjelpe barn. Dette gjelder folk med egenerfaring, andre yrkesgrupper og folk med lang erfaring fra barnevernet, men som ikke ønsker, får eller har mulighet til å ta fem års utdannelse.

10 år med undersøkelser med barn og unge i barnevernet og psykisk helsetjenester viser at det barn og unge først og fremst ber om, for å kunne fortelle ærlig og få til å stole på dem, er voksne som kan tenke at barn i hjelpetjenester er gode og snille barn som vil godt, men som ofte har vokst opp i utsatte livssituasjoner. Fra det har de fått ekstra “skills” og mye klokhet. Dette er ikke kunnskap de har fått gjennom utdanningene. Mange av dem har med seg en robusthet og motstandskraft. Alt dette undervurderes når de i barnevernet blir møtt som “sårbare” barn, “syke barn”, “kriminelle” barn osv.

🤩 Gi barneverninstitusjoner større muligheter til å ansette ulike yrkesgrupper
Bygd på kunnskap fra barn og unge med erfaring fra barnevernsinstitusjon heier FF stort på å endre på kompetansekravene i barnevernsinstitusjon! Bygd på kunnskap fra barn og unge er dette forslaget SUPERVIKTIG! 

Unge i barneverninstitusjon har i 15 år bedt om at voksne med ulik bakgrunn må jobbe i barnevernsinstitusjon:

• Miljøarbeidere må ha ulik bakgrunn. Det kan IKKE bare være folk med barnevern/sosialfaglig bakgrunn der. Institusjoner skal først og fremst kjennes ut som et hjem, folk der må være en blanding av folk med forskjellige utdanninger, ufaglærte og folk med egenerfaring. De må ha ulike interesser, ferdigheter og kunnskaper. Da blir livet mer normalt og det kjennes tryggere å bo på institusjon
• Ledelsen kan ha utdanning, enten i barnevern eller andre “menneskefag” – og uansett lederutdanning. Først og fremst må de være folk som forstår at målet for jobben deres er å lage institusjoner som gir unge tro på seg selv og på livet, som møter unge på trygge måter og måler de riktige tingene for å finne ut om institusjonen er bra

🤩 Flere barn skal få mulighet til å bo i kommunale botiltak
I regjeringens strategi “vårt felles ansvar” er et av de første målene at flere barn som ikke kan bo hjemme skal kunne få hjelp i kommunal regi. For å få til en reell endring er det viktig at målgruppen for barn som skal få hjelp av kommunen er bred.

Regjeringen skriver:
“Bedre tilgang på gode, kommunale botilbud kan føre til at færre barn blir boende for lenge hjemme med utilstrekkelig omsorg eller får mer inngripende tiltak enn nødvendig. (…)For noen barn kan et kommunalt botilbud være et bedre alternativ enn fosterhjem og institusjon. Dette er ikke et mulig alternativ i dag for barn som barnevernet har omsorgen for”.

Ungdommer har helt siden 2009 bedt om å bo steder som kjennes mer normale. Nå har Norge endelig sjansen til å lage noe som er både trygt og nyttig for barn. Kommunale botiltak ligner på det unge i barneverninstitusjon sier de vil bo i som ble beskrevet i rapporten “De tror de vet best” (2021).

❌ Større muligheter for ansatte i institusjon til å bruke fysisk makt mot barn, begrunnet i at det er omsorg og beskyttelse og at det er til barnets beste
Barnekonvensjonen er laget som et frihetsdokument for barn. Formålet til barnekonvensjonen er å gi barn rettigheter. Når myndigheter bruker retten til omsorg, beskyttelse og barnets beste for å begrunne at de vil bruke fysisk makt, fotfølge eller isolere barn, bruker de barnekonvensjonen mot sitt formål. Slik kan det ikke gjøres.

Maria Grahn-Farley har vært i Norge. Hun er ekspert i barnerettigheter, svensk jussprofessor med doktorgrad fra Harvard Law School og Master of Laws (LL.M.) og er gjesteprofessor ved Universitetet i Gøteborg. Hun har jobbet på universiteter i England, USA og Sverige og leder nå HR-just, et stort EU-finansiert forskningsprosjekt i 10 land. Der undersøker de hvordan stater bruker menneskerettigheter som begrunnelser for å forklare og forsvare sine handlinger og avgjørelser.

Maria Grahn-Farley delte noen tydelige buskap:

• Barnekonvensjonen er til for å gi barn rettigheter, ikke for å ta fra dem rettigheter
• Barnets beste, barns rett til beskyttelse og omsorg kan aldri brukes som begrunnelse eller rettferdiggjøring til å bruke fysisk makt, fotfølging eller skjerming

Forandringsfabrikken har gjort undersøkelser med barn og unge i over 15 år. I undersøkelsene har barn og unge forklart hvordan voksne har begrunnet avgjørelser om bruk av fysisk makt, fotfølging og skjerming med at det var til “barnets beste”. De har lurt på hvordan voksne kan ta avgjørelser som skader dem, og deretter beskrevet dette som “barnets beste”.

Barn og unge i institusjon har forklart at fysisk makt, isolasjon og fotfølging kan:

• Ødelegge tillit til den voksne som gjør det, men også til andre voksne der
• Gi flashbacks og mareritt og retraumatisere
• Lage redsel for de voksne og tanker om at de vil dem vondt

Bruk av fysisk makt, isolasjon og fotfølging kan også gjøre livet etter institusjon vanskelig. Skadene kan sitte fast i kroppen i mange år.

❌  Å ikke senke alderen for partsrettigheter
Med partsrettigheter vil barn få sterkere rett både på informasjon om det foreldre, fagfolk og andre har sagt om barnet og til å få uttale seg om disse opplysningene. Med informasjon får barn større muligheter til å fortelle det som er viktig for seg. Barn får mulighet til å kommentere på de opplysningene som ikke stemmer og komme med tilleggsopplysninger som gjør at voksne får ny og viktig informasjon fra barnet. Når barn er godt informert og forteller mer selv, kan voksne lettere fatte riktige beslutninger for barn.

FNs barnekomité har konkludert med i sine concluding observations for Norge at staten måtte “Increase its efforts to strengthen compliance in practice with the child’s right to be heard, in particular with regard to children who are more vulnerable to exclusion in this regard, such as children with disabilities, children of a younger age and migrant, asylum-seeking and refugee children.” En lovfesting av at barn har partsrettigheter fra og med de er 12 år mener vi vil være et skritt i riktig retning av å sikre barns rettigheter i barnevernet, og i tråd med barnekonvensjonen og FNs barnekomité sin uttalelse.

❌ Å ikke gi barn mulighet til å stanse samvær. Likevel bra at regjeringen vil utrede dette videre
Bygd på hovedsvar i FFs undersøkelser, har FF mange ganger foreslått at barn må få mulighet til å kunne stanse samvær opp til 8 uker, uten at det må gjennom en nemndsbehandling. Barneombudet og Fosterhjemsforeningen støtter også dette. I Danmark har barn allerede denne muligheten. FF ber derfor regjeringen sikre at barn har mulighet til å stanse samvær opp til 8 uker. På denne tiden kan barnevernet på denne tiden finne ut hvorfor barnet ikke ønsker samvær, og lage løsninger som er trygge for barnet.