HAR BARN OG UNGE RETT TIL YTRINGSFRIHET?
Publisert 11. mars 2025
Fagfolk og akademikere med god kjennskap til FFs arbeid, har hjulpet FF med å sette ord på utfordringer i dette arbeidet, som må ses i sammenheng med kritikken som kom. Før en gjennomgang av forbedringer gjort etter kritikken fra 2022, presenteres noe av det som er satt ord på.
Unge 13-22 år presenterer fra scenen: FF har involvert ulike grupper barn og unge under og over 18 år, på måter som vi nå vet få andre i Europa har gjort. Erfaringer og råd er systematisk hentet inn fra mange små og store barn, i mange ulike livssituasjoner. Unge, 13-22 år, har selv på film eller fra scener kunnet presentere hovedsvar fra undersøkelsene og selv være i dialoger med stortingspolitikere og sentrale nasjonale aktører. De siste årene har vi lært at det i flere land er stor etterspørsel etter disse erfaringene og denne kompetansen.
Bidrar til å realisere barnekonvensjonen: Alle barn under 18 år i nesten alle land i verden har etter barnekonvensjonen rett til å uttale seg i alle handlinger og avgjørelser som angår dem: Deres synspunkt skal være sentralt når handlinger og avgjørelser skal taes. Alle barn har også rett til ytringsfrihet. Disse rettighetene gjelder hvert enkelt barn i møte med voksne i systemene og barn som gruppe i møte med samfunnet. FF har over tid prøvd ut måter dette kan realiseres på, i tett samarbeid med unge. Et viktig mål har hele tiden vært at unge i skolen og med erfaring fra hjelpetjenester, politiet eller rettssystem, har samme mulighet.
Alle unge som vil, kan presentere: FFs erfaring etter snart 15 års innovasjonsarbeid på dette feltet, er at alle unge kan gi råd fra scene eller i møter, hvis de selv ønsker det. Dette kan de gjøre uten manus. Det inkluderer unge som aldri har stått på en scene, som ikke har holdt skolepresentasjoner, som er redde for å være i et rom med mange eller for å ta ordet i forsamlinger. Det inkluderer også unge i hjelpesystemene nå. Hvis de selv ønsker det og hvis voksne legge til side egen usikkerhet, bekymring og noen ganger redsel, mestrer ungdommene det.
Vanskelig å få til åpen dialog: Å invitere unge til å presentere foran voksne, kan lage bekymring og uro, men også provokasjon i voksne. Vi hører det sjeldent fra politikere, oftere fra fagfolk i tjenester eller fra universitetsansatte. De kan lure på om det er bra for ungdommer å snakke fra en scene eller om de senere kan angre. Det er vanskelig å få til åpne dialoger om dette. I noen dialoger har voksne ærlig sagt at de kan bli veldig bekymra når de hører ungdommene fordi de selv synes dette ser skummelt ut eller er redde for å ta ordet i store forsamlinger. Bekymringen er ikke sjekket ut med ungdommene det gjelder og den kan blandes med egen bekymring.
Har 12-18-åringer i Norge rett til ytringsfrihet? Vi tror det i Norge nå er delte meninger om barn 12-18 år som utgangspunkt selv kan bestemme om de ønsker å gi råd fra en scene eller i møter. Som FF forstår barnekonvensjonen og barnekomiteen sine uttalelser, har unge rett til selv å velge både når og hvordan de skal ytre seg. FF har gjennom ti års erfaring lært at de aller fleste unge takker ja til å gi råd direkte til de som bestemmer, hvis det legges trygt nok tilrette og de voksne vil lytte. Noen unge vil bidra på podcast, noen på film, noen i møter og noen på en scene.
Trygt fellesskap bygges og risiko må fanges opp: For at det skal være mulig for ulike unge i ulike livssituasjoner å uttrykke seg direkte til mange voksne, må det bygges trygge fellesskap. Det må bygges for at unge med lite tillit til voksne og andre unge, skal kjenne tilhørighet og for at det skal kjennes viktig og engasjerende nok å gi råd til voksne. FF har aktiviteter, helgesamlinger og proffcamp, for å bygge trygge fellesskap.
FF vil fortsette å forbedre måter unge i ulike livssituasjoner sammen kan oppleve det som viktig, å gi råd til politikere, fagfolk og studenter. Det må alltid gjøres forsvarlig. Systemene for å fange opp risiko for svikt må være gode. Samtidig må et slikt utviklingsarbeid gi rom for også å feile.