UTVIKLING & FORBEDRING 2020-2023

Publisert 4. juni 2023 

Forandringsfabrikkens ide er å bidra på samfunnsområder der barn kan være med å sikre best mulig kvalitet i systemene og der Norge gjennom menneskerettighetene er forpliktet til at barn skal bidra. Dette har ført til et tiår med nasjonalt banebrytende arbeid. Både i Norge og i stadig flere land, er dette lagt merke til. Samtidig har arbeidet hele tiden møtt utfordringer, både innad i FF og utenfor, og FF har hele tiden måttet utvikle og forbedre.

Innhold på siden 

Har unge 13-22 år rett til ytringsfrihet?

Fagfolk og akademikere med god kjennskap til FFs arbeid, har hjulpet FF med å sette ord på utfordringer i dette arbeidet, som må ses i sammenheng med kritikken som kom. Før en gjennomgang av forbedringer gjort etter kritikken fra 2022, presenteres noe av det som er satt ord på. 

Unge 13-22 år presenterer fra scenen: FF har involvert ulike grupper barn og unge under og over 18 år, på måter som vi nå vet få andre i Europa har gjort. Erfaringer og råd er systematisk hentet inn fra mange små og store barn, i mange ulike livssituasjoner. Unge, 13-22 år, har selv på film eller fra scener kunnet presentere hovedsvar fra undersøkelsene og selv være i dialoger med stortingspolitikere og sentrale nasjonale aktører. De siste årene har vi lært at det i flere land er stor etterspørsel etter disse erfaringene og denne kompetansen.

Bidrar til å realisere barnekonvensjonen: Alle barn under 18 år i nesten alle land i verden har etter barnekonvensjonen rett til å uttale seg i alle handlinger og avgjørelser som angår dem: Deres synspunkt skal være sentralt når handlinger og avgjørelser skal taes. Alle barn har også rett til ytringsfrihet. Disse rettighetene gjelder hvert enkelt barn i møte med voksne i systemene og barn som gruppe i møte med samfunnet. FF har over tid prøvd ut måter dette kan realiseres på, i tett samarbeid med unge. Et viktig mål har hele tiden vært at unge i skolen og med erfaring fra hjelpetjenester, politiet eller rettssystem, har samme mulighet.

Alle unge som vil, kan presentere: FFs erfaring etter snart 15 års innovasjonsarbeid på dette feltet, er at alle unge kan gi råd fra scene eller i møter, hvis de selv ønsker det. Dette kan de gjøre uten manus. Det inkluderer unge som aldri har stått på en scene, som ikke har holdt skolepresentasjoner, som er redde for å være i et rom med mange eller for å ta ordet i forsamlinger. Det inkluderer også unge i hjelpesystemene nå. Hvis de selv ønsker det og hvis voksne legge til side egen usikkerhet, bekymring og noen ganger redsel, mestrer ungdommene det.

Vanskelig å få til åpen dialog: Å invitere unge til å presentere foran voksne, kan lage bekymring og uro, men også provokasjon i voksne. Vi hører det sjeldent fra politikere, oftere fra fagfolk i tjenester eller fra universitetsansatte. De kan lure på om det er bra for ungdommer å snakke fra en scene eller om de senere kan angre. Det er vanskelig å få til åpne dialoger om dette. I noen dialoger har voksne ærlig sagt at de kan bli veldig bekymra når de hører ungdommene fordi de selv synes dette ser skummelt ut eller er redde for å ta ordet i store forsamlinger. Bekymringen er ikke sjekket ut med ungdommene det gjelder og den kan blandes med egen bekymring.

Har 12-18-åringer i Norge rett til ytringsfrihet? Vi tror det i Norge nå er delte meninger om barn 12-18 år som utgangspunkt selv kan bestemme om de ønsker å gi råd fra en scene eller i møter. Som FF forstår barnekonvensjonen og barnekomiteen sine uttalelser, har unge rett til selv å velge både når og hvordan de skal ytre seg. FF har gjennom ti års erfaring lært at de aller fleste unge takker ja til å gi råd direkte til de som bestemmer, hvis det legges trygt nok tilrette og de voksne vil lytte. Noen unge vil bidra på podcast, noen på film, noen i møter og noen på en scene.  

Trygt fellesskap bygges og risiko må fanges opp: For at det skal være mulig for ulike unge i ulike livssituasjoner å uttrykke seg direkte til mange voksne, må det bygges trygge fellesskap. Det må bygges for at unge med lite tillit til voksne og andre unge, skal kjenne tilhørighet og for at det skal kjennes viktig og engasjerende nok å gi råd til voksne. FF har aktiviteter, helgesamlinger og proffcamp, for å bygge trygge fellesskap. 

FF vil fortsette å forbedre måter unge i ulike livssituasjoner sammen kan oppleve det som viktig, å gi råd til politikere, fagfolk og studenter. Det må alltid gjøres forsvarlig. Systemene for å fange opp risiko for svikt må være gode. Samtidig må et slikt utviklingsarbeid gi rom for også å feile.

Utfordringer og utvikling i FF 2016-2021

FF har siden kunnskapssenteret åpnet, hele tiden måttet utvikle og forbedre arbeidsmåter. Større ambisjoner på vegne av barn, rask vekst og Covid gjorde dette nødvendig. I løpet av de 15 årene FF har arbeidet nasjonalt, har det frem til 2022 ikke kommet offentlig kritikk. 

  • I 2016-2020 etablerte FF regionkontor rundt i landet, for å kunne engasjere flere proffer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Målet var å hente inn mer erfaringer og råd rundt i landet. 
  • I 2017 åpnet Forandringsfabrikken kunnskapssenter. Storbyene og nasjonale myndigheter skulle i større omfang kunne motta kunnskap direkte fra barn. 
  • I 2017 og 2018 startet arbeidet med å presentere kunnskap fra barn sammen med barns prosessuelle rettigheter. Det barnepolitiske budskapet skulle løftes høyere og tydeligere. 
  • I 2018 og 2019 la unge i barnevernet og psykisk helsevern ned en stadig større innsats, for å få gjennomslag. De visste at proffer hadde presentert for politikere og fagfolk i årevis uten at det hadde skjedd nok og at det hastet for barn rundt i Norge. Arbeidsoppgavene krevde flyt, samarbeid og voksne som ville følge opp større grupper proffer i utsatte livssituasjoner, hente inn svar til flere undersøkelser, drive ambisiøse fagutviklingsarbeid og et intenst påvirkningsarbeid. 
  • I 2020: Covid kom brått. FF hadde nyansatt mange, i regionene og på FF-kontoret. Skoler og aktiviteter stengte, i Oslo og rundt i Norge. Proffer var sinte og fortvila, og uttrykte at dette kom til å gå utover de barna som fra før hadde det vanskeligst. Det ble utfordrende å gjennomføre FFs aktiviteter og dermed også vanskelig å finne oppgaver til de nyansatte. Det lagde utrygghet og misnøye blant de ansatte, og FF gikk inn i en strevsom tid. 

Grupper av ansatte har hele veien vært uenig i noen av valgene FF har tatt, som for eksempel: vekst i regionene, øke antall kunnskapsinnhentinger, fokuset på hele oppvekstfeltet gjennom samarbeidet med storbyene, gjennomføre satsinger rettet både mot fagfolk og universiteter, et økt fokus på politisk endringsarbeid osv. Mye av denne uenigheten, fant vi igjen i tidligere ansattes kritikk som kom i 2022. 

Forbedringer 2020-2023

Da kritikken kom sommeren 2022, gjorde FF en gjennomgang av hele organisasjonen og oppdaget raskt at kritikken fra noen tidligere proffer, i all hovedsak handlet om episoder før 2020. Kritikken fra noen tidligere ansatte var en miks av påståtte hendelser fra årevis tilbake, gjenfortellinger av dette og påstander om hendelser i 2018-21. Mange av hendelsene kom fra de samme få personene. 

Forandringsfabrikken hadde i 2020 startet et intensivt forbedringsarbeid av FFs undersøkelser. Knyttet til Covid måtte FF også gjøre systematiske endringer i hvordan aktiviteter med proffer kunne gjennomføres. Arbeidet som ble gjort etter kritikken kom i 2022, ble derfor en fortsettelse av et forbedringsarbeid som var intensivert fra 2020. 

Det nye styret FF fikk i august 2022, startet med å sortere i kritikken, og sammen med proffer og fabrikkarbeidere gjennomgå organisasjonen. Fokus ble satt, for å ta kritikken på dypt alvor:

  • Gjennomgå metodebeskrivelsen og undersøkelsene 
  • Gjennomgå all aktivitet med proffer
  • Bestille en ekstern proffundersøkelse for å hente inn svar fra dagens proffer inkludert proffer under 18 år 

Forbedringer som er gjort 2020-2023 

  • Rutiner for helgesamling, profftreff og aktiviteter med proffene er gjennomgått, evaluert og forsterket og risikovurderinger er gjennomgående del av rutinene. Alle ansatte er lært opp i disse rutinene 
  • Opplegg om informasjon før scenepresentasjon er forbedret: systematisk sikring av at proffer får informasjon om hva målet med scenepresentasjoner er, hva som skjer, at proffenes rolle er å løfte hovedsvar fra mange barn (ikke sin egen historie) og at det er helt frivillig å være med. Aktuelle ansatte er lært opp i dette 
  • Opplegget for å delta på scenepresentasjon er forbedret: sikre fordeling av hovedsvar for at proffer skal presentere kun svar de selv ønsker å presentere, oppfølging hvis proffer får det vanskelig underveis og debriefing og oppfølging i etterkant. Aktuelle ansatte er lært opp i dette 
  • Kommunikasjonen om FFs presentasjoner er forbedret: presentasjoner inneholder oppsummerte erfaringer og råd til systemene, og ikke personlige historier, og at erfaringer og råd fra barn supplerer annen kunnskap
  • Arbeidet med å bedre informere proffer om muligheter til å si fra om utrygghet og hvis noe er vanskelig i FF er gjort mer systematisk. Proffer får regelmessig info om hvordan og hvem de kan si ifra til. Rutiner for å ta imot og håndtere anonyme og ikke anonyme varsler er forbedret. Systemer for anonyme tilbakemeldinger er videreutviklet
  • Metodebeskrivelsen for undersøkelser, og tilhørende risikovurderinger, er bygget ut og forbedret
  • Rutiner for personvern er forbedret. Det inkluderer rutiner for samtykke og behandling av personopplysninger knyttet til undersøkelser og aktiviteter. 
  • System for hva som gjøres når en proff avslutter, som viderefører og supplerer ordningen med takkearrangement, er videreutviklet. 
  • Internt kulturarbeid med trygghet og trivsel på FF-kontoret, gjennom regelmessig å bruke tid til å bli kjent og å gjøre fine ting sammen, er vektlagt
  • HMS-system er forbedret. Varslingsrutiner gjennomgås regelmessig med proffer og fabrikkarbeidere. Regelmessige medarbeiderundersøkelser gjennomføres. Systemet for sluttsamtaler for ansatte er forbedret