Skolehelsetjenesten
Hva kan være grunnene til at ungdom strever med spising? Hva bør voksne gjøre og ikke gjøre når de er bekymret for en ungdom? Ungdommer som strever eller har strevd med spising, forklarer hvorfor det blir spisestrev. De gir råd til voksne som er bekymret, for at et barn strever med spising, i skolen, på fritidsaktiviteter, i helsetjenester og i barnevern.
Les heftet her
KUNNSKAPSFILM TIL SKOLEHELSETJENESTEN
I filmen forklarer ungdommer råd fra kunnskap fra barn, om hva som gjør det trygt å dra til helsesykepleieren og hva som gjør det trygt når barn er hos helsesykepleieren.
For passord til filmen, send mail til bestilling@forandringsfabrikken.no.
I mailen, skriv navn, hvor du jobber el.l. og i hvilken sammenheng du vil bruke filmen. Send mail fra din jobb-mailaddresse.
BESKRIVELSER AV GOD PRAKSIS LAGD I SAMARBEID MELLOM FAGFOLK OG UNGDOMMER
Beskrivelsene viser hvordan gå frem i ulike situasjoner, for å gjøre det tryggest mulig for barnet.
De er lagd i samarbeid med fagfolk i skolehelsetjenester. Barns prosessuelle rettigheter etter FNs barnekonvensjon er del av beskrivelsene.
Tema:
1. hvordan være synlig som skolehelsetjeneste
2. når et barn henvises av lærer eller andre til helsesykepleier
3. i starten av første prat, start på praten
4. når foreldre ber om opplysninger
5. deling av opplysninger fra eller om barnet til fagfolk
6. skrive i samarbeid med barn
7. sende barn trygt til andre tjenester
8. samarbeidsmøter
9. bekymringsmelding i samarbeid med barn
ØVINGSOPPGAVER TIL STUDENTER
Disse oppgavene er laget for å øve på noen konkrete ferdigheter, som kunnskap fra barn sier det er viktig at helsesykepleiere er gode på. Det er fint hvis alle studentene i hver gruppe får muligheten til å øve.
Mål: Øve på å vise snillhet sånn at barn kan kjenne det
Kunnskap fra barn
Et tydelig hovedsvar fra barn er at det er avgjørende at helsesykepleiere kjennes snille. Når det kjennes snilt ut, blir det tryggere å snakke med helsesykepleier. En snill helsesykepleier, sett fra barn er en som viser med hele seg at den bryr seg om barn. Det kan barn kjenne når den bruker snille ord og sier fine ting om barn. For at barn skal kjenne at helsesykepleieren er snill, trenger de at den snakker med en snill stemme, som er varm og mild, og ser på barn med et snilt og varmt blikk. (Snakke snilt, s. 22)
Øving
Sitt sammen to og to (eller øv alene i speilet). Prøv å snakke med hverandre med en varm stemme. Prøv deretter med en skarp eller streng stemme, for at dere skal merke forskjellen. Prøv å snakke med hverandre i mens dere innimellom smiler. Prøv å skru på “varmen” i øynene når dere snakker sammen. Dere kan etterpå snakke sammen uten å smile eller ha varme i øynene, sånn at dere kan bli bevisst på forskjellen. Til slutt kan dere to snakke sammen, om hvordan det kjennes for dere, når dere viser varme og snillhet til hverandre – og når dere ikke gjør det.
Mål: Øve på å stille spørsmål for å komme i dybden av det barn forteller
Kunnskap fra barn
Et tydelig hovedsvar fra barn er at helsesykepleiere må være gode på å lytte og stille oppfølgingsspørsmål. Barn kan merke om helsesykepleier lytter på hvordan ansiktet er og hvilke spørsmål helsesykepleier stiller. Barn ber om at helsesykepleier sitter litt fremoverlent, ser på barn med varme øyne og passer på å ikke gjøre andre ting samtidig som de snakker med barnet. For at det skal bli trygt nok for barn å snakke om det viktigste, trenger barn at helsesykepleier stiller spørsmål som viser at de har lyttet til det barnet akkurat har sagt. Det barnet forteller må avgjøre hvilke spørsmål som stilles. Hvis spørsmålet ikke følger opp det barnet har sagt eller at tema skiftes fort, kan det kjennes ut som at helsesykepleier ikke lytter godt nok til det barnet har fortalt. (Snakke snilt, s. 16)
Øving
Sitt sammen to og to. Den ene forteller om noe den er redd for, og hvorfor. Den andre prøver å stille oppfølgingsspørsmål for å forstå mest mulig. Den som forteller passer på å ikke fortelle alt med en gang, men litt og litt. Den følger opp det som den andre stiller spørsmål om. Til slutt, snakk sammen om hvordan dere opplevde at det gikk. Den som fortalte, kan gi tilbakemelding til den som stilte spørsmålene, om det er noen flere eller andre spørsmål som burde vært stilt.
Mål: Øve på å vise følelser og reaksjoner når barn forteller om noe fint eller dumt
Kunnskap fra barn
Et tydelig hovedsvar fra barn er at helsesykepleiere må vise de følelsene og reaksjonene de får når et barn forteller og at de forklarer ærlig til barnet hva de kjenner på. Da kan barnet kjenne at helsesykepleieren lytter med hjertet og at det barnet sier er viktig. Hvis helsesykepleieren ikke reagerer, kan barnet tenke at det de har opplevd ikke er så farlig. Hvis barnet forteller om noe som er vondt, er det fint å møte det med følelser, reaksjoner og si “sånn skulle du aldri hatt det”. (Snakke snilt, s. 20-21)
Øving
Sitt sammen to og to. Den ene forteller om noe som f.eks har vært litt kjipt, noe veldig gøy eller noe litt skummelt. Den andre er først “likegyldig” eller alvorlig – og viser da ikke så mye reaksjoner. Deretter viser den følelser den kjenner på når den lytter til det kjipe, gøye eller litt skumle som blir fortalt og forklarer hva følelsene handler om. Til slutt kan dere to snakke sammen om hva forskjellen ble for dere når dere forteller til noen med og uten følelser og reaksjoner.
Mål: Øve å på å bli litt kjent med barn første gang man møtes
Kunnskap fra barn
Et tydelig hovedsvar fra barn er at de vil bli litt kjent med den voksne for at det skal bli tryggere. Hvis barn skal få til å fortelle om noe som er viktig, trenger de å vite litt om personen de snakker med. Forslag fra barn om hva den voksne kan fortelle om seg selv er noe den er glad i, noe den liker å gjøre på fritiden, noe som kan gjøre den voksne redd, lei seg eller sint. (Snakke snilt, s. 27-28)
Øving
Sitt sammen to og to. En er barnet og en den voksne. Tenk dere at dette er første praten med et barn. Den voksne prøver å bli litt kjent med barnet og forteller litt om seg selv. Bytt på hvem som er barn og voksen. Til slutt kan dere snakke sammen om hvordan dere best mulig kan være dere selv, i møtet med nye barn.
Mål: Øve på å skrive journal i samarbeid med barn
Kunnskap fra barn
Et tydelig hovedsvar fra barn er at helsesykepleiere må skrive journal i samarbeid med barn. Helsesykepleier må avtale med barnet om helsesykepleier skal notere litt underveis eller om de sammen skal skrive ned det viktigste innimellom i praten eller etter praten. Hvis barnet ønsker det, kan journalen skrives i samarbeid. Hvis barnet ikke vil det, må det få mulighet til å lese gjennom det som blir skrevet, før det blir lagret i et system der flere kan se. Da kan barnet og helsesykepleieren sammen passe på at det som blir skrevet er nyttig og riktig og kjennes trygt for barnet. (Snakke snilt, s.33)
Øving
Sitt sammen to og to. En er barnet og en er helsesykepleier. Avtal om helsesykepleier skal notere litt underveis eller etterpå. Øv på å sammen oppsummere det barnet har fortalt, å få frem det som er viktig for barnet og å ikke legge vekt på det som ikke var så viktig. Til slutt kan dere snakke sammen om hvordan dere kan få til å samarbeide med barn om journalføring i praksis.
FORSLAG TIL KVALITETSINDIKATORER FOR LEDERE I SKOLEHELSETJENESTEN
Forslagene bygger på kunnskap fra barn og barns prosessuelle rettigheter etter FNs barnekonvensjon.