TRYGG OG NYTTIG HELSEPOLITIKK

For utrygt for alt for mange barn og unge å fortelle

Forandringsfabrikken har det siste tiåret systematisk hentet inn erfaringer og råd fra barn, både i kommunale og statlige helsetjenester. Funn som går igjen i disse undersøkelsene er at barn mangler informasjon, for mange barn er det for vanskelig å fortelle trygt og altfor få barn vet hva som skjer med det de forteller til tjenestene. 

Kun 1 av 4 har fortalt det viktigste til psykisk helsevern.

En hovedgrunn til dette er at mange av de ulike psykisk helsetjenestene er rigget på en måte som ikke oppleves trygge for barn. Når beslutninger skal tas, tar vurderingen av hjelp for sjelden utgangspunkt i hva barn selv ønsker hjelp til. Hjelpen blir da lite nyttig, for alt for mange.

Funnene fra barn i undersøkelsene viser at barns rett til informasjon, privatliv, få uttale seg fritt og at vurderingene av hva som er til et barns beste taes bygd på det barnet trygt har uttalt, ikke ivaretas i tilstrekkelig grad i helsesektoren.

De 5 VIKTIGSTE endringene som må komme i Norge på helsefeltet

I mai 2020 vedtok Stortinget enstemmig:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.»

Barn har prosessrettigheter etter FNs barnekonvensjon og Norge er forpliktet til å ivareta dem. Prosessrettighetene beskriver fremgangsmåten for hvordan alle handlinger og avgjørelser som angår dem, skal taes.

For å sikre barnets beste, må dette sikres:
1. Barn har rett på nyttig og nok informasjon
2. Barn har rett til respekt for sitt privatliv
3. Barn har rett til å uttale seg fritt og trygt

Etter de tre rettighetene er ivaretatt kan beslutninger tas til barnets beste.

Stortinget tok dette på alvor, og tydeliggjorde prosessrettighetene i starten av ny Barnevernlov i § 1-3 Barnets beste og § 1-4 Barnets rett til medvirkning.

Viktigste lover som MÅ tydeliggjøre barns prosessrettigheter på helsefeltet: Pasient- og brukerrettighetsloven, Helsepersonelloven og ny Tvangsbegrensningslov.

FFs undersøkelse “Hvis jeg var ditt barn” (2019) om tvang i psykisk helsevern hadde alvorlige svar til Norge. Å bli utsatt for tvang har store konsekvenser for barn der og da, og livene senere. Barn mister respekt og grenser for egen kropp, det forsterker traumer barn har fra før og det lager nye traumer. Det gjør at barn ser på seg selv som syke eller farlig, og gjør at barn mister tillit og tro på voksne.

Å bli utsatt for tvang gjør det umulig for mange barn å skulle få hjelp som gjør at de får det bedre inni seg. Når voksne har holdt deg fast, lagt deg i bakken, tvangsmedisinert deg eller brukt annen tvang, hvordan skal det bli mulig for barn å fortelle om det som er vondt eller vanskelig inni barn da?

Ingen barn vil gjøre vonde eller skumle ting mot seg selv eller andre, barn vil bli stoppet. Men barn må bli stoppet på trygge måter, som ikke lager sår inni dem.

Norge trenger en tvangsbegrensningslov som er i tråd med FNs barnekonvensjonens prosessrettigheter, og bygger på kunnskap direkte fra barn om tvang

  • Ny lov må inneholde klare egne regler for barn og unge og må bygge på kunnskap fra barn.
  • Dette bør også samles i et eget kapittel om barn, slik at det skal bli enkelt å bruke av fagfolk i praksis.
  • Loven må også være i tråd med og tydeliggjøre FNs barnekonvensjons grunnleggende prosessrettigheter

Kunnskap fra barn er helt tydelig på at for at barn og unge skal kunne få nyttig og trygg hjelp i psykisk helsevern MÅ hjelpen tilpasses hvert enkelt barn. Standardisering og skjematiske pakkeforløp, er ikke det barn ber om for å få nyttig hjelp.

I psykisk helsevern møtes barn med mye fokus på symptomene og smerteutrykkene de viser på utsiden. Når barn kommer til psykisk helsevern møtes de med skjemaer og spørsmål, som kartlegger symptomene barn viser på utsiden. Dette og annen utredning blir grunnlag for diagnose. Behandlingen barn får i psykisk helsevern, avgjøres ofte ut fra hvilke diagnose de har.

Barn ber om å heller bli møtt av behandlere som har fokus på å komme inn til det som er vondt eller vanskelig inni dem, og som gir dem hjelp til det. Og at de blir samarbeidet med for å finne ut hva som er nyttig hjelp for akkurat dem.

  • Psykisk helsetjenester for barn og unge trenger et tydelig mål. Forslag fra barn: Psykisk helsetjenester for barn og unge i kommune og sykehus bidrar til at barn og unge får det bedre inni seg. Dette gjøres ved å ha fokus på å komme inn til det som er vondt eller strevsomt og gi verktøy til livet.
  • Pasientforløp må ha fokus på å komme inn til det som er vondt eller vanskelig inni barn, og gi hjelp til det. Og hvor samarbeid MED hvert enkelt barn er utgangspunktet for hjelpen som skal gis. Kunnskap fra barn er tydelig på at hjelpen barn får ikke kan ta utgangspunkt i symptomene de har, men til det som faktisk er grunnen til at de har det vondt eller vanskelig.
  • Det bør igangsettes en forsøksordning med behandlingsforløp og finansiering uavhengig av diagnoser. Sett fra barn må det bli mulig å få hjelp i psykisk helsevern uten at dette avhenger av at de får en diagnose.

Barn ber om at den nye opptrappingsplanen på psykisk helse skrives og lages med en tydelig forståelse av at det barn viser på utsiden handler om noe vondt eller vanskelig inni dem. Det må komme tydelig frem i opptrappingsplanen at det er normalt at barn opplever og kjenner på ulike følelser i løpet av livet. Og at dette noen ganger kan vises på utsiden på ulike måter. Dette kan være avgjørende, for at politikere, fagfolk og andre mennesker skal forstå og møte, tenke og skrive om barn på en måte som tydelig viser at det er helt normalt å kjenne på ulike ting gjennom livet. Denne forståelsen og synet på barn MÅ gjenspeiles i tiltakene og satsingene opptrappingsplanen setter i gang for at de faktisk skal bidra til at barn og unge får det bedre inni seg.

Lavterskel i kommunene
Barn ber om at det finnes lavterskeltilbud nær dem, hvor barn kan få hjelp raskt uten henvisning. Der hjelpen tilpasses og tar utgangspunkt i det hvert enkelt barn sier er viktig for seg. Der må barn møtes av voksne som er varme og som samarbeider tett med dem for å finne ut av hva som er nyttig hjelp. Og som forstår at når barn gjør uforståelige ting eller har andre smerteuttrykk så handler det om noe vondt eller vanskelig inni barn. Hjelpen der må tilpasses og ta utgangspunkt i det hvert enkelt barn sier er viktig for seg.

Målet med lavterskeltilbud bør derfor være å bidra til at barn og unge får det bedre inni seg, og ikke sendes videre til psykisk helsevern. Dette gjøres ved å ha fokus på å komme inn til det som er vondt eller vanskelig inni barn, og gi barn verktøy til livet.

Ny opptrappingsplan for psykisk helse har kunnskap fra barn som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. For at ny opptrappingsplan skal bli treffsikker og nyttig for barn MÅ kunnskap fra barn legges til grunn for utviklingen av planen.

Kunnskap fra barn er tydelig på at barn som strever med rus, vil stoppes. Rus er som oftest en måte å bedøve det som er vondt eller vanskelig, på samme måte som ved å skade seg selv. Noen unge svarer at de ruser seg fordi det er gøy, men når de blir spurt mer i dybden svarer de fleste at det er en flukt. For mange unge er rus ofte siste løsning etter å ha prøvd å si i fra om det som er vondt eller vanskelig på andre måter.

Måten vi møter barn som strever med rus på i dag, blir for overfladisk. Løsningen i dag er ofte at barnet må være på ruskontrakt, eller flytte på en institusjon bort fra det miljøet de er i. Dette er løsninger som møter unge med fokus på å fjerne rusen, og ikke grunnene til hvorfor unge strever med rus. Da blir det vanskelig å gi god og nyttig hjelp.

For at hjelpen unge som strever med rus skal få skal bli nyttig, ber unge derfor om at hjelpen:

  • tilpasses hvert enkelt barn, i samarbeid MED barnet
  • har som mål å komme inn til det rusen handler om
    har fokus på å gi verktøy til livet
  • bygger på tillit, trygghet og kjærlighet
  • er nært barna og i kommunene
  • er lett tilgjengelig, lavterskel og uten henvisning

Barn og unge som strever med rus ber om hjelp som har fokus på å komme inn til grunnene bak rusen og gi verktøy til livet.
Unge med ruserfaring ber om at det finnes lavterskeltilbud nær dem, hvor barn kan få hjelp raskt uten henvisning. Der riggen er slik at hjelpen tilpasses og tar utgangspunkt i det hvert enkelt barn sier er viktig for seg. Der må barn møtes av voksne som er varme og som samarbeider tett med dem for å finne ut av hva som er nyttig hjelp. Og som forstår at rusen handler om noe inni barna.

Viktig vedtak i helse- og omsorgskomiteen våren 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.»