SAMARBEID MED BARN I UTSATTE LIVSSITUASJONER

Publisert 11. mai 2024 

På MATHILDEDAGEN var mange invitert til å tenke høyt om hvordan psykisk helsevern, skole og barnevern kan møte barn i svært utsatte livssituasjoner på måter som sikrer at flere barn har tillit til de voksne som skal hjelpe. For eksempel når barn skal flyttes mot sin vilje, når barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep eller når barn har sterke smerteuttrykk og voksne vil bruke fysisk makt.

Når et barn eller en ungdom viser sterke smerteuttrykk som å skade seg selv, zoone ut, streve med mat, ruse seg eller skade andre, er det enkelt å ta kontroll. Voksne kan da ta store beslutninger mot barnet eller ungdommen sin vilje, med begrunnelse i å beskytte. Voksne kan også bruke ulike former for fysisk makt. Dette kan ofte gjøres uten at de voksne vet hva barnet eller ungdommen tidligere har vært utsatt for. Hovedfunn i FFs undersøkelser viser at å ta store beslutninger i livet til barn eller ungdom, mot deres vilje, kan lage stor skade. Det samme gjelder bruk av ulike typer fysisk makt.

Kan vi fortsette å flytte barn til steder de slett ikke ønsker å bo, når det tar fra dem mening og håp? Kan vi fortsette å ta beslutninger ovenfor barn og unge utsatt for vold eller overgrep i nære relasjoner, uten at vi samarbeider tett med dem? Kan vi fortsette å bruke fysisk makt på barn som også tidligere er utsatt for mye maktbruk og som kan ha vært utsatt for vold eller overgrep? Fortsetter vi med dette, er det stor risiko for at vi utsetter dem for mer skade. Voksne kan lage mer desperasjon i ungdommene. Bør vi ikke i stedet tenke at disse barna og ungdommene har måtte lære mye om å beskytte seg selv, og at vi må være svært forsiktige med å ta mer makt over dem. Det de trenger mest av alt trenger i vanskelige situasjoner er at voksne vil forstå hva de nå selv tenker at de trenger, tar dette på alvor, og følger deres ønske hvis det ikke er til skade eller fare for dem. Bør vi ikke rett og slett gi barn i svært vanskelige livssituasjoner, autonomi? Dette var temaene for spennende dialoger på Mathildedagen. Takk til barneministeren, Barne- og familiedepartementet, Helsetilsynet, Bufdir, statsforvaltere, Barneombudet og flere.

Barneminister Kjersti åpnet dagen. Her et utdrag: «Jeg tror det gir bedre tjenester, bedre utsikter for barna det gjelder når vi hører på de som det gjelder. Barn skal ha tillit til barnevernet, og det henger nøye sammen med kvalitet.»

Katarina fra Helsetilsynet, Kari fra Statsforvalteren og Mathias fra Barneombudet, etter dialogen om bruk av fysisk makt i skole, helsetjenester og barnevern 

Jannicke og Nadia fra politiet, Adele fra Norges institusjon for menneskerettigheter og Inge tidligere i RVTS og nå forfatter, etter dialogen om barn og unge utsatt for vold og overgrep 

Ingrid, Christian P, Christian S, Ove og Ingvild fra Barneverns- og helsenemnda, Jan som sakkyndig, Lise Gro og Åsa fra tingretten, etter dialogen om flytting og andre beslutninger i rettssystemet  

Marie og Christian var juristene som introduserte autonomiprinsippet denne dagen, og forklarte oss hvordan dette er mulig å tenke som en juridisk metode 

Lise Gro fra tingretten, Tove fra Bufdir, Per fra sengepost i psykisk helsevern og Arild fra Forandringsfabrikken, etter avslutningsdialogen