Siden 2004 har Forandringsfabrikken hentet erfaringer og råd fra barn. Det første tiåret ble barn 12-18 år invitert, til samlinger om skole, psykisk helsetjenester og barneverntjenesten. Et systematisk arbeid startet, med å bygge et kunnskapssenter, for å gi Norge kunnskap barn har om de offentlige systemene. Undersøkelser ble gjennomført med barn med erfaring fra helsetjenester, barneverntjenester, skole, institusjoner, politi, rettssystem og statsforvalteren. Erfaringene og rådene har blitt oppsummert til kunnskap fra barn. De senere årene har barn ned til 6 år blitt invitert og i 2021 startet den første barnehageundersøkelsen. 

Kunnskapen fra barn viste at voksne har gjort veldig mange handlinger og tatt veldig mange avgjørelser til «barnets beste», uten at beskrivelser fra barn om hva de mente var det beste for dem, kom frem. I altfor mange situasjoner eller saker, har avgjørelsene som er tatt, ikke hjulpet barn. Noen ganger har det blitt verre. Barn har spurt:

Har voksne lov til å fortelle det vi sier, videre til andre voksne, uten å si fra til oss først? Hvordan kan jeg fortelle noe til voksne når jeg ikke vet hva de voksne gjøre med det jeg forteller? Hvordan kan jeg fortelle, når jeg ikke vet nok om hva de voksne skal bestemme? Hva er meningen med barnets beste, de voksne skriver det over alt. Men det er oftest de alene, som bestemmer hva som er vårt beste.

Fra 2010 ble barn invitert med i Forandringsfabrikken, som proffer. De reiste Norge på kryss og tvers, for selv å presentere og forklare denne kunnskapen til de voksne. De ble invitert til fagdager, samlinger og konferanser med voksne i barnevernet, psykisk helsetjenester, skoler og barnehager. Etterhvert ble de også invitert til påtalejurister og dommere. 

Fra 2013-19 deltok voksne i skole, barnevern, barneverninstitusjoner, psykisk helsevern og psykisk helsetjenestene i kommunene i fagutviklingsarbeiid. Målet var at barn og voksne som arbeider med barn sammen skulle lage anbefalinger for god praksis. Utallige dialoger er gjennomført, om kunnskapsgrunnlag, særlovgivning og retningslinjer, for å finne svar på hva som løfter og hindrer en praksis som hjelper barn. Barnekonvensjonen har sjelden blitt løftet, som mulig bidrag til trygge og nyttige tjenester for barn. På direkte spørsmål om barns rettigheter, var det vanlige svaret at barns menneskerettigheter, var ivaretatt i særlovene.

På et av proffenes foredrag, satt en jurist som virkelig ville forstå de utfordringene barna forklarte fra praksis. Sammen med flere jurister dro hun i gang et arbeid med fokus på menneskerettigheter. Et samarbeid med Forandringsfabrikken startet, for å se inn i barnekonvensjonens bestemmelser. De forsto at barnekonvensjonen inneholdt beskrivelser som kunne sikre at barn får uttale seg fritt og trygt og at barns uttalelser skal være utgangspunkt for vurderinger til barnets beste. 

Mange barn kjente nå håp, for at flere barn i årene som kommer kan snakke fritt og trygt med voksne. Kunnskapen fra barn og barns grunnleggende rettigheter hadde svært mye til felles. Barn må samarbeides tettere med, sier barn. Kunnskapen fra barn gir legitimitet til at mye i regelverk og praksis må endres.  Barns grunnleggende rettigheter må sikres, sier barnekonvensjonen. Barns rettigheter etter barnekonvensjonen gir autoritet til disse endringene.