FORSTÅ BAK UTTRYKK OG HANDLINGER - KOMPETANSEPAKKE
Mange barn opplever at skolen er et vanskelig sted å være, både faglig og sosialt. De kan ha mange forskjellige uttrykk som viser at noe er vondt eller vanskelig. Noen er stille, andre stikker av, noen bråker eller plager, andre kjeder seg, ligger på pulten, glemmer mye eller er alltid veldig slitne. Mange barn ber om at voksne på skolen prøver å finne ut hva som ligger bak uttrykkene og handlingene.
I denne pakken får de voksne på skolen viktig kunnskap for å forstå hva som ligger bak ulike uttrykk og handlinger. Barn forteller at det alltid handler om noe. I tre ulike rapporter får dere innsikt i hvordan det føles når skolen ikke passer, når man har stort læringspotensial eller når man opplever at sorg kommer brått.
DEL 1 - NÅR SKOLEN IKKE PASSER
Les
Les i Når skolen ikke passer s. 12 – 51
Se film
Sett fra kunnskapen fra barn, svarer en del barn i dag at det er noen utfordringer i hvordan de opplever å bli møtt når de har gjort dumme ting.
For å få passord til filmen, send e-post til: bestilling@forandringsfabrikken.no
Caser
Les casene og diskuter spørsmålene. Prøv å finne gode løsninger bygget på egne erfaringer og kunnskapen fra barn.
Etter at dere har snakket sammen om ulike løsninger, se på løsningsforslagene fra barn. Reflekter sammen. Tenkte dere likt som barna? Hva var likt og hva var ulikt? Hva må dere endre i egen praksis for å ta inn kunnskapen fra barn i skolehverdagen?
Case 1 - Tora
Klassen til Tora på 9 år har matte. De skal arbeide i grupper og løse en oppgave. På gruppa til Tora jobber alle elevene godt, utenom Tora. Hun bare tuller; tegner kruseduller i matteboka, kaster viskelær på de andre elevene og prøver å få kontakt med dem. Noen av elevene på gruppa ler, mens andre blir irriterte og prøver å konsentrere seg. Når gruppa skal presentere hva de kom frem til, for de andre elevene, begynner Tora å tulle igjen. Hun forteller en vits istedenfor det hun skal si.
Mattelæreren har hørt fra andre lærere at Tora ofte er slik i klassen, og at hun sjeldent gjør det hun får beskjed om. Mattelæreren vurderer å snakke med de andre lærerne på lærerværelset om Tora, når timen er over.
Spørsmål
- Hva er det lurt at mattelæreren gjør før han snakker med de andre lærerne?
- Hvordan kan mattelæreren gjøre det trygt nok, slik at Tora får til å fortelle?
1. Hva er det lurt at mattelæreren gjør før han snakker med de andre lærerne?
Mange barn har opplevd at voksne snakker sammen, og forteller at de merker raskt når noe har blitt sagt videre, selv om barnet ikke har fått vite at det skal skje. Derfor må den voksne alltid snakke med barnet før den forteller noe videre til andre voksne. Den må gi informasjon til barnet om at den ønsker å si ting til andre voksne. Barnet må etter FNs barnekonvensjon, få uttale seg fritt om hva det tenker og mener om det den voksne har lyst til å si og gjøre. Så langt det er mulig må den voksne lytte til barnet.
2. Hvordan kan mattelæreren gjøre det trygt nok, slik at Tora får til å fortelle?
For at det skal være trygt for barn å fortelle hvordan ting kjennes inni dem, må de få snakke alene med en person de er trygg på og et sted som kjennes trygt. De må også få vite at ingenting blir sagt videre, uten at den voksne har informert barnet om det først. Hvis barnet ikke vil at det skal gå videre så må den voksne forklare hvorfor den tenker at det bør fortelles. Den voksne må også undre seg om hvorfor barnet ikke vil at det skal gå videre og komme ned i dybden på det. Dette er veldig viktig for at barnet skal få nok tillit til den voksne til å kunne fortelle om det som er vondt og beholde tilliten til den voksne etter å ha fortalt.
Den voksne må være ydmyk, snill og varm, og vise med hele kroppen at den virkelig bryr seg om barnet og det barnet forteller. Den voksne må trygge barnet på at den tror på det barnet forteller uansett, og at ingenting er for lite eller stort til å fortelle. Når barnet forteller noe, må den voksne vise følelser og reaksjoner. Hvis ikke kan barnet tro at det det forteller ikke er viktig eller alvorlig nok.
Case 2 - Amir
Amir på 15 år er ofte trøtt og sliten når han er på skolen. Han har som regel glemt å gjøre leksene sine, skolepc´n og gymtøyet hjemme. Av og til kan han gå ut av klasserommet, midt i undervisningen. Noen ganger stikker han av fra skolen. De voksne på skolen kjefter på han for at han ikke oppfører seg slik som de vil, og gymlæreren gir han anmerkning når han glemmer gymtøyet sitt.
Klassen har vikar i norsk. Amir klarer ikke være i klassen, så han tar med seg sekken sin og går ut. Vikarlæreren har fått høre fra andre lærere at Amir kan være vanskelig å nå inn til, og at de vanligvis bare pleier å la han gå. Vikarlæreren setter klassen i gang med en oppgave, og velger å gå etter Amir. Når læreren tar Amir igjen, forventer Amir at hun skal kjefte på han, ettersom det er det alle andre lærere gjør. Amir merker at hun ikke skal gi han kjeft og at hun ikke synes han er slem eller dum. Hun er varm og prøver å forstå hvorfor Amir ikke vil være i klassen. Det er første gang Amir opplever at en voksen er undrende og vil forstå hva ting handler om. De avtaler at de skal snakke sammen etter timen, for læreren vil virkelig hjelpe og forstå hva som skjer inni Amir. Læreren forteller at hun ikke skal si noe videre uten at de har snakket sammen om det først. Da føler Amir seg trygg, og han begynner å fortelle om hvorfor han gikk ut av timen.
Refleksjonsspørsmål
Hva har det barnesynet voksne har, å si for hva barn forteller om hvordan de har det eller hva handlingene de gjør handler om?
Hva har det barnesynet voksne har, å si for hva barn forteller om hvordan de har det eller hva handlingene de gjør handler om?
Mange barn forteller at de merker veldig raskt hvilket syn de voksne har på dem. De merker det i måten de voksne snakker på til dem, hva de sier og hvilke ord de bruker.
De voksne må tenke at barn alltid gjør så godt de kan ut ifra hvordan de har det inni seg og at ingen barn er slemme. De voksne må se på handlingene og uttrykkene til barn, som uttrykk og et språk for noe som er vondt eller strevsomt. De voksne må også tro på og ta barn på alvor når de forteller noe.
Når barn merker at de voksne tenker godt om barn og har et godt barnesyn, blir det lettere for barn å fortelle om det som ligger bak uttrykkene. Når voksne klarer å se bak det barn gjør, så kan de nå inn til det som er viktig, som man også trenger å vite for å kunne gi nyttig hjelp.
Case 3 - Jens
Jens er elev i 1.klasse. Jens synes det er vanskelig å konsentrere seg i timen og komme i gang med skolearbeidet. Han ender ofte opp med å gå bort til andre elever og forstyrre dem. Når læreren prøver å snakke til Jens og få han til å gå tilbake til plassen sin eller begynne med skolearbeidet, kan han bli irritert og kaste bøker på læreren eller knekke blyanter.
Ut ifra Jens sin oppførsel, har skolen bestemt at Jens skal sitte i et eget klasserom, uten andre elever, å gjøre skolearbeid der. Han har også fått tildelt en assistent som skal være med han i klasserommet. Men Jens blir bare mer irritert når han ikke får være med de andre elevene. I tillegg synes han at assistenten er skummel, og klarer ikke konsentrere seg når den er i rommet.
Refleksjonsspørsmål
- Hva kan konsentrasjonsvanskene og oppførselen til Jens handle om?
- Hva burde skolen gjøre for å finne ut hva Jens trenger for å få det bedre?
- Er det lurt at skolen bestemmer og setter inn tiltak, uten at de har snakket med Jens om det først? Hvorfor/hvorfor ikke?
1. Hva kan konsentrasjonsvanskene og oppførselen til Jens handle om?
Kunnskap direkte fra barn viser at når barn og unge strever med å følge med i timen, så ligger det alltid noe bak. Det kan for eksempel være ting som skjer hjemme eller på skolen. Noen barn har opplevd at foreldrene går fra hverandre eller skal skilles, og det kan kjennes veldig vondt ut. Noen barn har opplevd at voksne hjemme eller andre voksne, har gjort vonde ting mot dem. Andre har byttet skole og begynt i en ny klasse, og sliter med å finne plassen sin i den nye klassen. Flere har også opplevd å bli plaget på skolen, og føler seg ensomme eller at det ikke er plass til dem. Det kan også handle om at skolen, klassen eller læreren er utrygg.
2. Hva burde skolen gjøre for å finne ut hva Jens trenger for å få det bedre?
Når barn strever på skolen sier mange barn at en voksen barnet er trygg på, må snakke med barnet om hvorfor barnet gjør de dumme tingene og hva som trengs for at det skal bli bedre og lettere på skolen eller hjemme. Den som snakker med barnet må være varm, snill og ha et godt barnesyn. Det vil si at de ikke tror barn er slemme når de gjør dumme ting, men heller at de bare har det vondt og at det er det som er grunnen til at de gjør de dumme tingene.
3. Er det lurt at skolen bestemmer og setter inn tiltak, uten at de har snakket med Jens om det først? Hvorfor/hvorfor ikke?
Når skolen skal finne ut hva slags hjelp en elev trenger, må de snakke med eleven og sikre at eleven får sagt sin mening trygt. Barn kjenner sin egen situasjon best, og har ofte klare ideer til hva de trenger for at det skal bli enklere å være på skolen, og hva slags hjelp de trenger for at det skal bli bedre inni dem. Hvis voksne ikke snakker med eleven før de bestemmer hva slags hjelp eleven skal få, kan hjelpen bli unyttig og ikke treffsikker, og da får heller ikke eleven det bedre på skolen eller inni seg. Mange elever har fått en assistent uten å vite hvorfor. Det kan kjennes veldig ekkelt og utrygt ut, når det plutselig er noen som følger etter dem eller som skal være med de i klassen, uten at elevene vet hvorfor. Flere elever har også opplevd at de får en assistent de ikke kjenner, da blir det skummelt. Hvis voksne på skolen tenker at det er lurt at en elev har en assistent, må de voksne snakke med eleven først, for å finne ut av om eleven selv ønsker en assistent. Hvis det blir bestemt at en elev skal ha en assistent, kan det kjennes trygt ut om en voksen eleven kjenner og er trygg på, blir med første gang eleven skal møte assistenten. Da blir det tryggere å si noe om hvem eleven er og hva eleven trenger.
Case 4 - Nina
Nina på 12 blir ofte omtalt som den rolige og stille jenta i klassen. Hun sier sjeldent noe, gjør aldri noe galt og er snill og god mot alle rundt seg. I timene sitter hun stille, hun rekker sjeldent opp hånda og svarer ikke på spørsmålene fra lærerne.
Lærerne er redde for at den muntlige karakteren til Nina i alle fag, ikke blir god nok, dersom hun ikke blir mer aktiv i timene. De bestemmer seg for å ha et samarbeidsmøte med andre tjenester, for å finne ut hvordan de kan hjelpe Nina.
Spørsmål
- Hvordan bør de voksne tenke om barn som er stille?
- Hvordan bør de voksne gå frem når de skal ha et samarbeidsmøte om Nina?
1. Hvordan bør de voksne tenke om barn som er stille?
Barn som er stille eller veldig pliktoppfyllende, kan også gå å bære på mye vondt inni seg. Mange barn som har vært stille på skolen, har fortalt at de følte at de voksne ikke forsto at de hadde det vondt og strevde. Stillhet er også et uttrykk for noe som er vondt. Dette er det viktig at de voksne vet og forstår. De voksne må tenke at barn som er stille, også har viktig kunnskap og svar inni seg, som de vil fortelle om – hvis det er trygt nok og de føler at voksne virkelig vil lytte.
2. Hvordan bør de voksne gå frem når de skal ha et samarbeidsmøte om Nina?
Hvis voksne skal samarbeide med andre voksne eller tjenester, må de først snakke med og informere barnet om hva de har tenkt til å gjøre. Barnet må deretter få uttale seg fritt (NF: Hvordan kan de voksne sikre dette?Må stå mer konkret) om hva det mener om det. Mange barn forteller at store møter med mange voksne ikke kjennes nyttig ut, det hjelper ikke, og kan gjøre det verre. Barn forklarer at når det er voksne som barnet ikke kjenner eller er trygg på, kan raskt hele møtet bli utrygt. Da greier ikke barn å fortelle helt ærlig, noen barn velger også å ikke delta. I mindre møter, som er planlagt og avtalt sammen med barnet, kan det være lettere å snakke ærlig og finne gode løsninger sammen. Barnet må få velge seg en trygghetsperson som det kan ha med inn i møtet, hvis det vil. De voksne på skolen må ta ansvar for å spørre barnet hvem som er barnets trygghetsperson.
Case 5 - Milena
Milena er 8 år og går i 3.klasse, og har akkurat flyttet og byttet skole. Hun er mye urolig i timen og strever med å sitte stille. I friminuttene springer hun rundt eller klatrer på taket til lekehuset. Hun har holdt på slik siden hun begynte i den nye klassen sin for noen uker siden. En assistent på skolen har lagt merke til oppførselen til Milena, hun har sett barn som henne før og tenker at Milena kanskje har ADHD.
Spørsmål
- Hvordan bør voksne tenke om barn som Milena, som er litt urolig?
Hvordan kan det kjennes ut inni barn, når voksne setter diagnoser på de eller tror at de har en diagnose?
Hvordan må voksne møte barn som allerede har diagnoser?
Case 5 – Milena
1. Hvordan bør voksne tenke om barn som Milena, som er litt urolig?
Det kan være lett for voksne å tenke at barn som er urolig, har ADHD eller en annen diagnose. Kanskje er det sånn voksne lærer at de skal tenke om barn. Barn sier ganske tydelig at voksne ikke kan tenke sånn. Fordi selv om barn har mye energi, er litt høyt og lavt, så kan det ligge ganske viktige grunner bak. Å være urolig eller ha mye energi, kan være en måte å dekke over det vonde på. Derfor må voksne tenke at det alltid er en grunn til at barn gjør som de gjør, og at de må prøve å nå inn til hva som ligger bak.
2. Hvordan kan det kjennes ut inni barn, når voksne setter diagnoser på de eller tror at de har en diagnose?
For noen kan det kjennes ut som diagnosene hjelper, fordi de får ekstra hjelp på skolen og skolehverdagen blir tilpasset slik at den blir enklere.
Men for andre kan diagnosene være til hinder,
fordi bak diagnosen ligger det vonde eller vanskelige. Noen barn kan også kjenne på at de voksne setter merkelapper på de, at de tror de er problembarn eller syke. Det kan kjennes veldig vondt ut.
3. Hvordan må voksne møte barn som allerede har diagnoser?
Mange barn har opplevd at når de har en diagnose eller når de får en diagnose, så slutter voksne å spørre hva som ligger bak. Det kan ofte kjennes ut som at de voksne tenker at det vonde eller vanskelige har gått bort, eller at løsningen var å få en diagnose. Men for mange barn så hjelper ikke diagnosen mot det vonde eller vanskelig inni. Derfor er det viktig at voksne som møter barn som allerede har diagnoser, undrer seg over det de gjør og tenker at det alltid ligger noe bak. Voksne må ikke slutte å spørre eller tenke at barn har fått det bedre, selv om de har fått en diagnose. Da kan voksne gå glipp av veldig viktige ting, og de kan også risikere å ikke gi hjelp som nytter.
DEL 2 - Å TENKE SÅ DET KNAKER
Les
Les i rapporten: Å tenke så det knaker
- Om prosjektet og elevene s. 3 – 22
- Undervisning s. 23 – 35
- Vurdering og karakter s. 36 – 42
- Råd til lærere s. 43 – 49
Caser
Les casene og diskuter spørsmålene. Prøv å finne gode løsninger bygget på egne erfaringer og kunnskapen fra barn.
Etter at dere har snakket sammen om ulike løsninger, se på løsningsforslagene fra barn. Reflekter sammen.
Tenkte dere likt som barna?
Hva var likt og hva var ulikt?
Hva må dere endre i egen praksis for å ta inn kunnskapen fra barn i skolehverdagen?
Case 1 - Lotta
Læreren har sett at Lotte på 9 år har blitt mer urolig, ukonsentrert, prater mye med elevene rundt seg og forstyrrer i timen. Lotte synes egentlig at skolen er gøy og hun liker å lære, men hun synes at læreren gir henne for enkle oppgaver, sånn at hun ikke lærer så mye. Hun blir raskt ferdig med oppgavene, og blir da sittende å gjøre ingenting. Da blir hun fort urolig.
Spørsmål
Hva kan læreren gjøre for å finne ut av hva det at Lotte er så urolig handler om?
Hvordan kan læreren finne ut av hva slags undervisning Lotte trenger?
1. Hva kan læreren gjøre for å finne ut av hva det at Lotte er så urolig handler om?
Læreren må snakke med Lotte og ikke kjefte på henne for at hun er urolig eller bråker i timen. Læreren må forstå at oppførselen til Lotte handler om noe. For at Lotte skal svare ærlig, må læreren være varm og snill. Læreren må også være nysgjerrig og undrende på hvem Lotte er og hvorfor Lotte gjør som hun gjør. Da kan det bli lettere å fortelle hva som ligger bak oppførselen til Lotte.
2. Hvordan kan læreren finne ut av hva slags undervisning Lotte trenger?
For noen elever er det helt avgjørende at undervisningen er gøy og lærerik, for at de trives på skolen. Det kan være kjedelig å repetere det de har lært tidligere, spesielt for elevene som lærer ganske raskt eller kan det fra før av. For andre kan det kjennes urettferdig ut når de må vente på resten av klassen for at de skal gå videre med et tema, fordi da får ikke alle elevene utvikle seg. For at læreren skal finne ut av hva slags undervisning Lotte trenger, må læreren snakke med Lotte. De må sammen lage en plan for hvilke oppgaver Lotte vil ha og trenger for at det skal være utfordrende nok, og hva hun skal gjøre når hun blir ferdig før de andre elvene.
Case 2 - Yasmine
Yasmine på 15 gjør det veldig bra på skolen, er flink i de fleste fagene og får alltid gode karakterer. Hun er opptatt av at oppgavene hun leverer gjøres ordentlig og nøye, og hun jobber lenge med oppgavene for at de skal bli perfekte. Men hun er egentlig ganske sliten av å være så nøye og å gjøre det så bra hele tiden. I tillegg er hun veldig opptatt og redd for karakterer. Hun føler at det er et stort press fra lærerne om at hun skal ha gode karakterer. Lærerne har også bedt henne om å undervise medelever, siden hun er så flink og ligger langt foran de andre. Derfor har Yasmine gjort det dårligere på prøver i det siste, fordi hun vil være litt mer som de andre elevene.
Spørsmål
Hvordan kan det kjennes inni elever når lærere har veldig stort fokus på karakterer?
Hva kan læreren gjøre for å finne ut hvordan Yasmine ligger an faglig, uten å legge så mye press på henne?
Hva bør læreren gjøre før Yasmine eventuelt underviser medelever?
1. Hvordan kan det kjennes inni elever når lærere har veldig stort fokus på karakterer?
Når lærere har veldig stort fokus på karakterer, kan lysten til å lære bli borte. Å lære blir ikke lenger noe man vil, men noe man må. Det kan også kjennes ut som at lærere har mer fokus på hvordan elevene gjør det på skolen, enn hvordan de har det inni seg. Noen elever føler at de må gjøre det dårligere med vilje og ikke være så flinke, fordi de føler på et press på å være normale og prøver å være mer som de andre elevene. Noen kan også kjenne på at de blir syke og slitne av prøver og karakterer, fordi de jobber så hardt og bruker så mye tid på å gjøre det bra.
2. Hva kan læreren gjøre for å finne ut hvordan Yasmine ligger an faglig, uten å legge så mye press på henne?
For at læreren skal finne ut hvordan Yasmine ligger an faglig, uten at Yasmine kjenner på så mye press, bør læreren snakke med Yasmine om hva som skal til for at hun ikke skal føle på press fra lærerne om å få gode karakterer. Noen elever liker overraskelsestesting bedre enn vanlig prøver, for da ser lærerne hva de kan og ikke bare hva de pugger rett før prøven. Det kan også være lurt at læreren til Yasmine snakker med henne om at det er helt greit hvis hun ikke gjør det så bra på en prøve eller leverer en litt mindre bra oppgave, sånn at Yasmine ikke kjenner på press hele tiden.
3. Hva bør læreren gjøre før Yasmine eventuelt underviser medelever?
Før læreren bestemmer at Yasmine skal undervise medelever, må læreren snakke med Yasmine og høre hva Yasmine tenker om det. Noen elever liker veldig godt å undervise andre, mens andre liker det ikke. Noen kan synes at det er vanskelig å si nei når de blir spurt av læreren. Det kan også påvirke det sosiale hvis elevene underviser andre elever. Noen kan gi stempler som nerder eller lærerens favoritt, og det er det ikke alle elevene som liker. Det er også viktig at Yasmine ikke bare blir en lærer eller en som underviser, men at hun også får egne utfordringer, hvis hun vil.
Case 3 - Amir
Amir går i 5.klasse, er flink på skolen og veldig nysgjerrig. Han stiller ofte mange spørsmål og lurer på hvorfor ting er som de er. Av og til kan læreren bli litt irritert, fordi Amir rekker opp hånda ofte og har noe han lurer på. Amir bruker ofte friminuttet på å stille spørsmål til læreren om noe klassen lærte tidligere i timen. Amir har også et stort ordforråd, og bruker ofte voksne ord som de andre i klassen ikke alltid forstår. Amir synes det er litt slitsomt når han ender opp med å gjøre alt på gruppearbeidet.
Spørsmål
Hva kan det at Amir er veldig nysgjerrig og ofte bare vil snakke med lærerne handle om?
Hvordan kan læreren sørge for at det blir trygt og lærerikt for alle når de skal jobbe i grupper?
1. Hva kan det at Amir er veldig nysgjerrig og ofte bare vil snakke med lærerne handle om?
Amir føler seg ofte alene og at det ikke er så mange som vil være med han i friminuttene, derfor er han heller nysgjerrig og stiller mange spørsmål til lærerne, sånn at han har noen å snakke med. Noen barn lærer raskere eller på andre måter enn andre, da kan kanskje andre elever bli litt redde og ta litt avstand. Det kan gjøre at de elevene som lærer raskt og på andre måter, føler seg utenfor eller alene.
2. Hvordan kan læreren sørge for at det blir trygt og lærerikt for alle når de skal jobbe i grupper?
Når elevene skal jobbe i grupper, er det veldig viktig at det blir trygt for alle elevene. Når det blir trygt, blir det også mer lærerikt og nyttigere. Læreren må sikre at det ikke bare blir en som gjør hele jobben på gruppa. Ofte er det den som lærer raskt eller som læreren mener er flinkest, som får ansvar for å passe på gruppa og ender opp med å gjøre all jobbinga. Da kan det være lettere med individuell vurdering, eller at læreren ber om prosjektlogg fra alle i gruppa. Det må også være oppgaver som passer til alle på gruppa, slik at alle føler at de får til og kan bidra. Gruppearbeid handler om å øve på samarbeid, da må læreren sikre at det er oppgaver som passer godt til samarbeid. For at elevene skal få til å samarbeide, må læreren snakke med hele klassen i forkant av gruppeoppgaven, om viktigheten av samarbeid og hvordan det kan kjennes hvis bare en elev gjør alt. Hvis det er flere elever som lærer raskt eller lærer på samme måte, kan det være lurt at disse er på gruppe sammen. Da blir arbeidet med effektivt og lettere.
DEL 3: NÅR SORG KOMMER BRÅTT
Les
Les i rapporten: Når sorg kommer brått
- Om prosjektet og elevene s. 3 – 18
- Før sorgen kommer s. 19 – 23
- Når sorgen kommer til en s. 26 – 38
- Når sorgen kommer til alle s. 39 – 43
Caser
- Les casene og diskuter spørsmålene. Prøv å finne gode løsninger bygget på kunnskapen fra barn og egne erfaringer.
- Etter at dere har snakket sammen om ulike løsninger, se på løsningsforslagene fra barn. Reflekter sammen. Tenkte dere likt som barna? Hva var likt og hva var ulikt? Hva må dere endre i egen praksis for å ta inn kunnskapen fra barn i skolehverdagen?
Case 1 - Mustafa
Mustafa er 7 år og har akkurat begynt i 2.klasse. I det siste har læreren hans begynt å merke at han har endra kroppsspråk. Han har gått fra å være høylytt og ha masse energi, til å bli stille, tom i blikket og trekker seg mer unna de andre elevene. Læreren har blitt bekymret for Mustafa, fordi han har sett at Mustafa også har havnet etter i matte og ikke lenger stiller spørsmål når det er noe han lurer på.
Spørsmål
Hva kan ligge bak det at barn endrer kroppsspråk?
Hva bør læreren gjøre for Mustafa skal kunne lære best mulig selv om han har det vanskelig?
Hva kan ligge bak det at barn endrer kroppsspråk?
Når barn endrer kroppsspråk kan det handle om mye sorg inni dem. Den sorgen kan handle om foreldre som går fra hverandre eller skilles, eller at noen man er glad i har gått bort eller havnet i fengsel. Det kan også handle om at man har flyttet og byttet skole, eller at man har opplevd kjærlighetssorg. Noen kan også kjenne på en slags sorg etter at de har fått en diagnose eller blitt syke.
Hva bør læreren gjøre for Mustafa skal kunne lære best mulig selv om han har det vanskelig?
Læreren må lage en plan sammen med Mustafa. Noen elever kan trenge en litt annerledes hverdag, som er litt mer tilpasset det elevene klarer å få til akkurat der og da. Planen kan inneholde løsninger for hvordan Mustafa skal få til fagene og lære best mulig, eller hva som gjør det trygt å være på skolen når Mustafa har det vanskelig. Noen elever kan for eksempel trenge en avtale på å gå ut av timen når det blir vanskelig.
Case 2 - Vivian
Vivian er 14 år. For noen uker siden fikk hun vite at foreldrene hennes skulle skilles. Det ble veldig vondt inni Vivian da hun fikk vite det, for hun er glad i begge foreldrene sine, og tenker nå veldig mye på hvor hun skal bo. Vivian har ikke fortalt om dette til noen voksne, hun er redd de ikke vil forstå hvor vondt det faktisk gjør inni henne. De vonde tankene gjør hodet hennes fullt og vanskelig å sove. Derfor er hun mye trøtt når hun er på skolen. Når voksne på skolen spør hvorfor hun er trøtt, sier hun ofte at hun bare er sliten. Hun tør aldri fortelle dem hva som ligger bak.
Spørsmål
Hvordan bør voksne på skolen gå frem for å gjøre det trygt nok til at Vivian kan fortelle hva som ligger bak at hun er trøtt og sliten?
Hva kan være grunnen til at Vivian ikke tør å fortelle hva som ligger bak at hun er trøtt og sliten?
1. Hvordan bør voksne på skolen gå frem for å gjøre det trygt nok til at Vivian kan fortelle hva som ligger bak at hun er trøtt og sliten?
Hvis Vivian skal fortelle hva som ligger bak at hun er trøtt og sliten, må hun vite at den voksne hun skal fortelle til, tåler å høre det hun forteller, og ikke bare sender henne videre til andre. Det kan gjøre veldig vondt hvis den voksne gjør det.
Den voksne må også stille undrende spørsmål til hva som ligger bak at Vivian er trøtt og sliten. Flere barn har sagt at det er viktig at voksne byr på seg selv, at de forteller litt om seg selv og hvem de er. Det bygger tillit og gjør det trygt til at de kan fortelle.
2. Hva kan være grunnen til at Vivian ikke tør å fortelle hva som ligger bak at hun er trøtt og sliten?
Mange barn tør ikke fortelle hva som ligger bak uttrykkene de har, fordi de er redde for hva som skjer med det de forteller.
Barn kan ha tanker som: Hvem er det som får vite det, hvis de forteller? Tenk hvis de sier noe de ikke burde sagt, eller noe som gjør det verre for barna? Og hvis de forteller, får de hjelp eller får de være med å bestemme hva slags hjelp de vil ha? Da blir det raskt for utrygt for barn å fortelle.
Case 3 - Å snakke med klassen om krig
Det har blitt krig i et annet land, og mange i klassen har fått det med seg. Det står også mye i nyhetene om hva som skjer. Det kan lage mange ulike følelser inni elevene i klassen, og det kan være veldig forskjellig hvordan elevene snakker hjemme om det som skjer.
Spørsmål
Hva bør læreren si til klassen, om det som har skjedd?
Hvordan kan læreren lage fine prater om det som har skjedd?
- Hva kan læreren gjøre for å lage trygghet i klassen?
1. Hva bør læreren si til klassen, om det som har skjedd?
Læreren må være ærlig om det som har skjedd og det læreren vet. Hvis elevene ikke får vite ordentlig hva som egentlig skjedde, kan det lede til misforståelser og bekymringer blant elevene.
Lærere bør også prate med elevene om store ting som er i media. Vi kan få med oss mye av det som skjer på TV, i aviser, på nette eller sosiale medier. Det blir tryggere når dere tar det opp og ikke later som at det ikke skjer.
Hvis det er noe læreren ikke kan si, så må læreren forklare hvorfor. Elever merker fort om læreren forteller sannheten eller ikke, og det kan gjøre det mer utrygt hvis læreren ikke forteller sannheten, uten å forklare. Da mister elever også tillit til den voksne.
2. Hvordan kan læreren lage fine prater om det som har skjedd?
Det kan være godt å få dele tanker om det som har skjedd.
Lag en prat der elevene kan stille spørsmål og få svar på det de lurer på.
Vis forståelse om noen ikke vil si noe. Noen ganger kan det være vanskelig å snakke, selv om eleven egentlig vil, så ikke gi opp med å prøve å få oss med i praten.
Gjør det trygt å vise følelser. Si at det er helt vanlig og at det er lov å reagere på ulike måter når det skjer noe.
3. Hva kan læreren gjøre for å lage trygghet i klassen?
Om det er noe som har skjedd alle, er det fint med tid sammen. Vær oppmerksomme på at ingen skal sitte alene, og prøv fine måter å få oss med inn med de andre.
Det er godt å få gjøre varme ting og fellesaktiviteter sammen. Hør med klassen hva det kan være. Foreslå noen konkrete ting, som for eksempel å tenne lys for det som har skjedd, tegne en tegning, eller skrive et kort.
Å ha det moro er ofte bra for å få tankene bort fra det vonde. Da er det smart å finne små ting rundt oss som gir oss gode tanker. Ta initiativ til noen morsomme aktiviteter vi kan gjøre sammen.
Si også at hvis vi trenger noen å snakke med, kan vi snakke med akkurat hvem voksen på skolen vi vil. Si at det kan være helsesykepleier, en kontaktlærer, en annen lærer, eller hvis det er en annen voksen på skolen som vi stoler på. Helsesykepleier kan også komme rundt i klasserommene og minne elevene på at det går an å snakke med dem. Da tør elevene kanskje å åpne seg etter hvert.
Ferdig med fagpakken?
TUSEN TAKK for at du har tatt imot kunnskap og råd direkte fra barn! Det betyr veldig mye for alle elevene som delt erfaringer og råd i Forandringsfabrikkens skoleundersøkelser. Vi håper du tar med deg kunnskapen inn i skolehverdagen!
RELEVANTE KOMPETANSEPAKKER
Hvordan stoppe barn som plager og er sinte på trygge måter
Noen ganger kan det koke så mye i hjertet at følelsene kommer ut i sinne, plaging eller mobbing. Barn og ungdommer har gitt råd til hvordan møte barn klokt da, for å komme inn til hva det handler om, og for å finne gode løsninger sammen.
Hvordan gjøre det tryggere i klassen
Når det blir trygt i klassen og trygt med læreren, blir det lettere å fortelle viktige ting til læreren som den burde vite. Trygghet i klassen kan også gjøre det lettere å møte opp på skolen også når ting i livet eller på skolen er vanskelig. Inne i verktøyheftet er det også en del for å stoppe barn trygt når de gjør dumme ting mot seg selv eller andre.