VERKTØY FOR TRYGG SKOLESTART

Et hovedsvar som går igjen fra barn i skoleundersøkelser, er at trygghet er avgjørende for læring. Elever ønsker voksne som møter dem med varme og forståelse, som samarbeider med dem og som stopper trygt når noe dumt skjer. Med disse hovedsvarene som utgangspunkt, ble verktøyheftet Trygt i klassen lagd for voksne i skolen. Det gir konkrete verktøy som voksne kan bruke i skolehverdagen.

Skolestart kan kjennes veldig ulikt inni elever. Her er noen verktøy som kan være fine å prøve for å lage trygghet og vise varme <3 
Se i verktøyheftet nederst på siden for flere verktøy og ideer som kan brukes ved skolestart eller gjennom året. 

Verktøy for trygghet

Kunnskap fra barn om trygghet
Kunnskap direkte fra barn viser at trygghet fører til bedre læring. Når elever ikke kjenner seg trygge, kan det være vanskelig å samle tankene. Vonde ting kan bli sittende fast og vokse seg enda større. Derfor er det viktig at voksne prøver å gjøre skolen til et trygt sted for oss å være. Dette gjelder i klasserommet, gangene og skolegården. Føler elevene seg trygge nok, kan det bli lettere å følge med på det de skal lære. Elever går på skolen nesten hver dag, så de ber om at det å skape trygghet er en viktig ting for de voksne på skolen.

Introduksjon: Dette verktøyet kan brukes i skolestart. Men det er også fint å bruke det innimellom i skoleåret. Det kan få samtaler i gang og gjøre at det blir lettere for elevene å gå bort til noen og snakke med dem, for eksempel i friminuttene.

Mål: Elevene blir bedre kjent med hverandre
Utstyr: Tidtaker
Tid: ½ – 1 time

Gjennomføring

  • Dette kan gjøres i et klasserom, i en gymsal eller ute
  • Lag to ringer med elevene, den ene ringen inni den andre. Elevene i de to ringene har ansiktene vendt mot hverandre. De kan sitte på gulvet, på stoler eller de kan stå
  • To og to elever snakker med hverandre. Den voksne stiller et spørsmål høyt i rommet. De to elevene får noen minutter til å snakke sammen, og tiden skal fordeles jevnt mellom de to. Læreren kan si når halvparten av tiden har gått
  • Læreren gir beskjed når tiden er ute og elevene i den innerste ringen skal flytte seg ett hakk til høyre
  • Læreren stiller et nytt spørsmål. De får to-tre minutter på å snakke sammen
  • Det fortsetter til alle har snakket med alle eller til tiden som er satt av til aktiviteten er ute

Elevers forslag til spørsmål som kan stilles:

  • Hvordan hadde en perfekt dag sett ut for deg?
  • Fortell om et godt minne
  • Hvis du kunne valgt hvilken som helst jobb i verden, hva ville du jobbet som og hvorfor?
  • Hvis du var et dyr, hvilket dyr ville du vært og hvorfor?
  • Hva er en ting du har lyst til å gjøre i løpet av livet ditt?
  • Hvem ser du opp til og hvorfor?
  • Hva er favorittfaget ditt på skolen og hvorfor?
  • Hva er en ting folk ikke vet om deg?
  • Hvilken årstid liker du best og hvorfor?
  • Hvis du kunne reist hvor som helst i verden, hvor ville du reist og hvorfor?
  • Tror du på spøkelser? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Introduksjon: Mange kan grue seg til friminuttene. De har kanskje ingen å leke med, eller de blir plaget av andre. Hvis dere gir elevene oppdrag de må løse i friminuttet sammen en annen i klassen, kan dette gjøre ting tryggere for dem, og samtidig hjelpe dem med å få venner.

Mål: Friminuttene føles trygge for alle, og det blir lettere å få venner
Utstyr: Varierer
Tid: 1 friminutt, for eksempel en gang i uka

Gjennomføring:

  • Før friminuttet setter læreren sammen to og to elever. Læreren har på forhånd bestemt hvem som skal være på gruppe sammen. Det kan være lurt å lage nye par hver uke
  • Hver av gruppene får hvert sitt friminuttoppdrag. Elevene kan gjerne være med på å bestemme hva et oppdrag kan være. Oppdragene kan for eksempel være å finne ut tre ting de har til felles, eller to ting den andre drømmer om
  • Når klassen kommer inn fra friminuttet kan de fortelle kort om hvordan de har løst oppdraget
  • Etterhvert kan klassen sammen bestemme om de ønsker andre type friminuttsoppdrag. Det kan for eksempel være å lære bort én ting de er gode i, eller sammen forberede spørsmål til en rebus som klassen skal gjennom

Elever kan også føle seg tryggere om dere blir med dem ut, setter i gang leker eller går rundt og passer på at de ikke noe er dumt.

Introduksjon: Første skoledag kan være skummel for alle, men det kan kjennes ekstra utrygt om du er helt ny. Å bli introdusert for en annen elev eller å bli vist rundt i skolebygget og uteområdene, kan lage litt mer trygghet. En lærer som planlegger godt før en ny elev starter på skolen kan være med å gjøre overgangen mye tryggere.

Mål: Den nye eleven blir tryggere gjennom å bli kjent med andre på skolen, skolebygget og uteområdene
Utstyr:
Tid: 1 time

Gjennomføring:
Før noen sier ja til å vise rundt
Før den nye eleven skal komme, snakker læreren med klassen og spør om noen av elevene har lyst til å vise den rundt. Forklar at det er viktig at den nye eleven føler seg velkommen, og fortell litt om hvordan det kan føles å være helt ny et sted. Kanskje noen andre elever har vært helt nye et sted og kan fortelle litt? Hvis noen ikke vil si høyt i klassen at de vil, kan de si ifra til læreren etter timen

Når én elev melder seg
Snakk ordentlig med eleven for å se at den skjønner viktigheten i ansvaret og virkelig har lyst til å gjøre det. Snakk om hva som kan vises frem, som klasserommene, skolegården, hvem de ulike voksne er og kanskje de gode gjemmestedene. Foreslå også at eleven, kan ta med seg den nye eleven ut i friminuttet og introdusere han eller henne til flere elever

Når flere elever melder seg
Si at du synes det er kjempefint at flere vil, men at det bare blir én elev denne gangen, for at den nye eleven ikke skal føle seg utenfor. Deretter kan du lage en liste med navnene på alle som melder seg, sånn at de andre får lov de neste gangene

Hvis ingen elever melder seg
Ingen elever må presses til å gjøre dette, men læreren kan fortelle elevene at hen tror de kan klare det. Hvis ingen elever vil, kan en løsning være at læreren spør om noen vil gjøre det sammen med læreren. Men ingen elever må presses til å vise den nye eleven rundt.

Introduksjon: For noen elever er det tungt å komme tilbake til skolen etter ferien, eller tungt å vite at det snart er helg. Da kan det hjelpe at første skoleuke starter og slutter med en koselig aktivitet. Dette kan også gjøres innimellom gjennom året. 

Mål: Elevene får en en varm og god start – og slutt på uka
Utstyr: Varier
Tid: ½ -1 time

Gjennomføring:

  • Sett av en liten del av første time mandag og siste time fredag til noe som er fint for alle, for å starte og avslutte uka på en god måte. Best er det hvis læreren og elevene snakker sammen om hva dette kan være
  • Smågrupper med elever kan på skift sammen med læreren få ansvar for å bestemme aktivitet
  • Elevene må også være med å gi tilbakemelding, for å være sikker på at aktivitetene fungerer for dem

Elevers forslag til aktiviteter ved ukestart og ukeslutt:

  • Uteaktivitet: Det kan være fint å starte eller avslutte uka med en lek eller aktivitet ute
  • Filmsnutt: En god start eller slutt på uka kan være en liten filmsnutt til inspirasjon
  • Ukas låt: Å bestemme hva som kan være ukas låt kan gå på omgang mellom elevene, den spilles i starten og slutten av uka
  • Ord om uka: Ved ukestart skriver elevene ned noe de gleder seg til på skolen denne skoleuka. Ved ukeslutt skriver de ned en fin ting som har skjedd på skolen denne uka
  • Kjærlighet til hele klassen: Det skaper samhold for klassen og gjør det trygt, når lærere viser at de er glad i klassen sin. Læreren kan ha forberedt en videosnutt eller en sang som skal spilles for klassen på slutten av dagen eller uka. Læreren kan kort forklare hvorfor han eller hun valgte akkurat denne snutten eller sangen. Det kan for eksempel være noe i sangen eller filmen som fikk læreren til å tenke på klassen eller noe annet viktig. Etterpå kan læreren gjerne si til klassen at de er gode fine mennesker, og si god uke eller god helg til hver elev.

Introduksjon: Hva som lager trygghet og hvordan trygghet oppleves varierer fra person til person. Derfor kan det være fint når læreren bruker litt tid på å bli kjent med hver enkelt av oss, gjerne i starten av skoleåret. Det gjøres ved å snakke med oss om hva som skal til for at vi skal føle oss trygge i klassen.

Mål: Læreren blir kjent med hver elev og læringsmiljøet kan bli tryggere
Utstyr: Skrivesaker
Tid: 20-30 min

Gjennomføring:

  • I starten av praten kan det være fint om læreren spør om eleven vil gå et spesielt sted på skolen å snakke, og kan komme med eksempler 
  • Det kan være lurt om læreren begynner å snakke litt om seg selv. Det kan være fra sitt liv utenom skolen, eller kanskje hvorfor han/hun har valgt å bli lærer. Ha gjerne litt forskjellige samtaleemner klart på forhånd. Det kan kjennes trygt når læreren åpner seg. Da blir det også lettere for eleven å fortelle om seg selv
  • Læreren må trygge eleven på at læreren ikke forteller noe videre til foreldre, andre omsorgspersoner eller andre voksne, hvis det ikke er helt nødvendig. I så fall skal læreren alltid avtale med eleven hva som skal sies, hvordan det skal sies og hvem det skal sies til. Læreren forteller ikke noe bak elevens rygg
  • Det er fint hvis læreren og eleven blir enige om hva de kan gjøre hvis noe oppleves utrygt, enten det er på skolen eller hjemme, og sammen lager en plan for det som kan gjøres. Skriv planen ned sammen. Vær sikker på at det er skrevet ned riktig
  • Hvis læreren trenger å samarbeide med noen utenfor skolen for at eleven skal få det bedre, må læreren grundig forklare hvorfor han eller hun mener at det må sies videre. Læreren må deretter høre hva eleven mener. Læreren og eleven må sammen bestemme hva som må gjøres

Elevers forslag til samtaleemner:

  • Aktiviteter og interesser utenom skolen (til elev og lærer)
  • Venner og familie
  • Hvordan eleven opplever skolen
  • Hvordan læreren kan gjøre det bedre for eleven på skolen
  • Hvordan eleven har det hjemme
  • Om læreren kan hjelpe med noe, utenom skolen
  • Om læreren kan hjelpe med noe, på skolen
  • Elevens forventninger til læreren, seg selv og andre i klassen
  • Lærerens forventning til seg selv i møte med eleven

Varme på 5 sekunder

Kunnskap fra barn om å vise varme
Kunnskap direkte fra barn sier at barn trenger voksne i skolen som er varme og kan vise følelser. Å vise varme handler om å gjøre de små tingene i hverdagen som gjør at vi føler at de voksne bryr seg om oss. Det kan være å hilse på hver elev i døra på morgenen, gi en klem, si varme ord, gi et smil eller ha varme øyne som ser godt på oss når vi sitter i klasserommet.

Det trenger ikke å ta lang tid å vise kjærlighet. Her kommer flere måter å vise kjærlighet på fem sekunder. Disse kan brukes av hver eneste lærer, på hver eneste skole, hver eneste dag. Og hver av dem tar bare ca. 5 sekunder

Introduksjon: Hvordan elevene blir møtt på starten av dagen kan ha stor betydning for hvordan timen eller resten av dagen kjennes. Det føles fint å bli hilst velkommen på en varm måte.

Mål: Elevene får en god og varm start på dagen
Tid: 5 sekunder

Gjennomføring:

  • Elevene kan gjerne være med å bestemme forskjellige måter å hilse på hverandre på. Det kan være å få en klem, en high five eller ta en liten dans sammen 
  • Læreren må møte opp til klasserommet fem minutter før elevene kommer
  • Elevene stiller seg i en lang rekke etterhvert som de kommer 
  • Rett før første time skal begynne åpner læreren døra og hilser elevene inn i klasserommet en etter en
  • Det er viktig at alle elevene blir hilst på med et varmt smil
  • Det er fint å bruke navnet til eleven, det gjør at man føler seg lagt merke til
  • Inne i klassen er det fint om også elevene får litt tid til å hilse på hverandre på varme måter. Det kan være å gjøre denne spesielle hilsenen eller gi hverandre en klem

Introduksjon: Noen kan ha hatt en vond sommerferie, eller hatt en litt tøff start på dagen. Da kan det kjennes veldig godt å få noen koselige ord fra læreren.

Mål: Elevene føler seg lagt merke til
Tid: 5 sekunder

Gjennomføring:

  • Læreren sier noen koselige ord når eleven er på vei inn i klasserommet med varmt blikk og varm stemme
  • Prøv å få sagt noe koselig til hver elev i løpet av dagen
  • Å gi koselige ord kan være å huske ting, som at en elev har fått et søsken, har bursdag, har vært på en reise, har lest en bok, eller andre store og små opplevelser i det siste. Da føler mange elever at læreren har lyttet ordentlig til det vi har sagt

Introduksjon: En klem kan være en fin måte å vise snillhet og varme på. Det kan kjennes ekstra fint hvis noen er lei seg. Det er ikke alltid elevene har lyst på en klem, derfor er det viktig å alltid spørre først.

Mål: Elevene kan få varme og kjærlighet hvis de ønsker
Tid: 5 sekunder

Gjennomføring:

  • Alle elever blir jevnlig spurt om de vil ha en klem
  • Når læreren merker at en elev virker lei seg eller trenger litt omsorg, er det ekstra fint å spørre om eleven vil ha en klem
  • Læreren kan spørre helt enkelt: “Får jeg gi deg en klem?”
  • Hvis eleven sier nei, kan læreren svare: “Det er flott du sier fra!” eller “Skjønner at du ikke vil ha det nå. Men jeg håper du vil ha en klem en annen dag med en snill stemme
  • Det er lurt å spørre igjen etter en stund. Kanskje er ikke eleven vant til klemmer, eller bare ville ikke ha en klem den dagen

Om verktøyheftet Trygt i klassen

Verktøyene i heftet er for 1.-10. trinn, men må tilpasses etter alder. De er laget for å bidra til et trygt og godt læringsmiljø. Utgangspunkt for verktøyene er kunnskapen direkte fra barn rundt om i landet. Bygd på denne kunnskapen, ble barn invitert til samlinger, for å foreslå hvordan kunnskapen kunne tas i bruk i konkrete verktøy. Verktøyene bygger også på barns prosessrettigheter etter FNs barnekonvensjon. Dialoger mellom barn og fagfolk har bidratt til utviklingen av verktøyene.

Se filmer og mer om Trygt i klassen HER