STEDET SOM FORANDRER LIV
Publisert 14. mai 2023
Siden 2009 har Forandringsfabrikken engasjert ungdommer med som proffer, og fra 2017-18 økte tallet på proffer stadig. Som kunnskapssenter kunne FF bidra med enda mer kunnskap fra enda flere barn og unge. Dette var kunnskap Norge i veldig stor grad trengte og stadig flere og større undersøkelser ble gjennomført. Flere unge ble invitert med som proffer, til glede for veldig mange – men også motstand fra noen proffer og noen ansatte. I sist artikkel skrev vi om samarbeidet mellom prosjektproffer og noen av de tidligere ansatte og at KPMG-rapporten i all hovedsak bygde på konklusjonene fra et utvalg kritiske tidligere ansatte og kritiske tidligere proffer. Knapt noe fra dagens prosjektproffer eller dagens ansatte var tatt med. Ingen proffer under 18 år var intervjuet, dette hadde Bufdir bestemt.
Proffer rundt i landet får nå ordet
Rundt i Norge har det de siste årene, vært ca 300 aktive proffer. Noen er noe aktive, noen veldig aktive. For noen har FF betydd veldig mye. Mange av dem har lenge bedt om å få fortelle. Nå får de ordet.
I del 1 skriver en del av de ungdommene som har vært veldig aktive eller ganske aktive som proffer i hele eller deler av 2018-2023. De har ønsket å skrive med sine fornavn. Alle er 18 år eller eldre.
I del 2 skriver ungdommer under 18 år, de aller fleste er aktive proffer i dag. Svar fra dem ble hentet inn på 24 timer ei helg i vinter, for å sende Bufdir, på et tidspunkt vi trodde at Bufdir skulle ta en viktig avgjørelse.
Del 1 Unge voksne som har vært aktive proffer i FF 2018-23
DEL 1 Unge voksne som har vært aktive proffer i FF 2018-23
Det viktigste FF har gjort i livet mitt
Forandringsfabrikken har bidratt med en følelse av at jeg hører til i verden. Det er plass for meg, i verden og samfunnet. Det har vært med på å redde livet mitt, og at jeg får utvikle meg som person. FF har redda livet mitt fordi det har hjulpet med å finne min plass og folk jeg kan være med. Når du har erfaring som fosterbarn, kan du tenke du er den eneste. Men i FF så møter jeg andre med lignende erfaringer, og da blir jeg ikke så ensom. Når jeg møter FF og de gode og varme ungdommene der, føler jeg at jeg er perfekt som jeg er. Uansett hvordan jeg er, så blir jeg godtatt, uansett. (Anette)
Først og fremst, jeg vet at jeg ikke hadde vært i live, hadde det ikke vært for FF. Det høres dramatisk ut, men fordi jeg fikk en retning på noe jeg brant for, ble det lettere si nei når jeg fikk tilbud om dop, og å ikke ta dumme avgjørelser for meg. De voksne i Forandringsfabrikken hadde tro på meg og hadde forventninger til hva jeg kunne få til. Det hadde jeg opplevd lite av tidligere og hadde derfor lite tro på meg selv. De forventningene og oppmuntringen som jeg fikk i FF, ga meg tro på meg selv. Jeg fikk tillit og ansvar, og sluttet å gi faen. (Ayla)
Det største var vel da Marit en gang på en samling i Oslo sa: vet du, det som har skjedd deg, skulle ikke skjedd, det var ikke lov. Jeg var bare åååh. Har ikke alle det sånn? Hun sa nei, barn skal ikke bli utsatt for det. Ting falt mer på plass i livet, ting ga mer mening. Dette har påvirket meg mye, har fått et annet forhold til barndom og alt. Jeg greide å legge det bak meg og tenke at sånn har livet vært, men jeg vil videre. (Henriette)
Jeg tror det viktigste FF har bidratt med i livet mitt, har vært å bearbeide vonde erfaringer og hvordan jeg føler om meg selv og om mennesker generelt. Jeg opplevde liten nytte av mye av hjelpen jeg fikk i systemene, og det var mye jeg ikke hadde bearbeidet da jeg ble med som proff. Gjennom foredrag for studenter, fagfolk og politikere, og tett samarbeid med fagfolk og systemene, opplevde jeg i stor grad at de vonde erfaringene jeg satt med på en måte ble bearbeidet og jobbet med. Jeg gikk fra å tenke at jeg var syk og farlig – som var det stemplet voksne i systemet hadde gitt meg – til å tenke at jeg var ei jente som hadde hatt det vanskelig og hadde mye bagasje med seg, men som slett ikke var farlig for samfunnet eller mennesker. FF hjalp meg også med å få tillit til voksne igjen, og forstå at ikke alle voksne mener å gjøre vonde ting, selv om det kan oppleves sånn. Mye handler om hva de har lært på studiene og hvilke regler og rammer de jobber etter. Det visste jeg ikke da jeg var pasient og «syk». Da jeg sluttet i FF gikk jeg ut i livet og tenkte at nå vet jeg at det finnes mange fine mennesker. (Nora)
Det viktigste FF gjorde, var å få meg til å ikke gi opp. Ikke gi opp livet, og heller ikke det å ønske seg litt fine ting i livet. Jeg hadde så ofte sittet med følelsen av at jeg var så alene i alt. Jeg hadde ikke noe å kjempe for. Jeg gikk fra det til å skjønne at jeg jo er en vanvittig fin fyr. Jeg er usikker på om jeg hadde stått her i dag, hvis det ikke var for FF. Uansett hadde jeg ikke stått så støtt i det. De verktøyene jeg har fått, for å møte meg selv og andre, har vært veldig verdifulle. Fra jeg kom til FF har det å gi opp aldri vært et alternativ. Jeg lærte at jeg har så veldig mye å komme med. Jeg lærte at jeg kan være ærlig. Det hadde tidligere vært det aller skumleste i livet mitt. Jeg gikk fra å gjemme min historie til å bære den med stolthet. (Alexander)
Jeg var en av dem som ingen hadde trua på. “Man kan ikke redde alle” ble jeg fortalt. Lukket psykiatrisk sengepost, fengsel, prostituert eller død, det var prognosene mine. Forandringsfabrikken kom inn på et tidspunkt i livet mitt hvor systemene hadde sviktet brutalt, de ga opp og det gjorde ikke FF. Jeg prøvde å overbevise de voksne i FF om at jeg ikke var noe verdt og prøvde å skremme dem vekk med diagnoser og historier fra livet mitt, da ble jeg møtt med modige voksne som heller valgte å se styrkene mine, de lot seg ikke skremme og de fikk meg til å føle meg viktig. Jeg følte jeg hadde en heiagjeng av voksne som hadde forventninger og forhåpninger på mine vegne, dette endret synet på meg selv. Jeg gikk fra å være en belastning til å bli en ressurs for samfunnet. (Julie)
Det har gjort at jeg har lyst til å leve. Jeg har forstått at jeg er verdt noe. Jeg har en verdi. Jeg trodde hele livet mitt at jeg ikke var verdt noe, at jeg ikke kunne bidra noe til i samfunnet. Etter jeg kom hit, så skjønte jeg at det ikke stemte. Jeg har en verdi og jeg kan bidra til noe. Ingen trodde jeg hadde noen framtidsutsikter. Nå har jeg en grunn til å leve. Da jeg kom til FF hadde jeg ikke kjent på at jeg var verdifull siden jeg var veldig liten. Nå vet jeg at jeg har en verdi. (Mathea)
Det at jeg fortsatt er i live, fordi jeg fikk noe som kjentes verdt nok til å leve for. Jeg kunne legge vekk planen min om å ta livet mitt. Jeg føler meg mye friere til å leve livet mitt nå. FF har utfordret meg på grunnleggende ting for å kunne tørre nye ting og ikke bli stressa over småting. Marit har vist meg at jeg kan fortelle ærlig hva jeg kjenner på, uten at det blir tolket verst mulig eller brukt mot meg. “Du kommer lengst med ærlighet, da kan vi finne ut av det”. Jeg har lært å tørre å tenke at jeg er et fint menneske, holde ut når livet er vanskelig og å ikke se så svart/hvitt på ting. Nå klarer jeg å snakke om ting og finne kompromisser og lete etter løsninger. Jeg har blitt sterkere og ærligere med meg selv og andre. Og jeg har klart å finne ro med de tingene jeg har opplevd fordi jeg liksom har fått jobba meg gjennom de følelsene ved å gjøre noe konstruktivt med det. Jeg er ikke lenger et “offer” for det jeg har opplevd, men et sterkt menneske som kan jobbe for noe som er viktig, også for veldig mange andre. (Leon)
Det er ingen tvil om at FF redda livet mitt. FF har hjulpet meg med å bli trygg nok i meg selv til å gjøre det jeg vil. Jeg har fått muligheter jeg aldri ellers ville fått og jeg kan nå ta de mulighetene. Det er å vise meg at jeg betyr noe, og at jeg får til noe. Etter jeg møtte FF begynte jeg å tenke annerledes om meg selv. Jeg gikk fra å tenke at det ikke finnes håp for meg, til at jeg kan få til akkurat det jeg vil. Jeg vet at mange andre og har begynt å tenke sånn. Uten FF hadde jeg sittet fast i systemet og ikke blitt sett på som en ressurs for samfunnet. FF er eneste grunnen til at jeg nå er det. (Mathilde)
Forandringsfabrikken er på ulike måter eneste grunnen til at jeg er her idag. Når jeg ble proff var jeg dypt inne i rus og hadde ingen håp for livet mitt. Ingen voksne rundt hadde et håp om at jeg skulle overleve dem heller. I FF ble jeg møtt med menneskevarme, mye meningsfullt og forventinger. Kombinasjonen av disse tingene ga meg et push til å komme meg ut av rusen og innse at livet kunne være bra og verdt å leve. (Dania)
Hvis jeg ikke hadde kommet til FF tror jeg at jeg enten hadde vært død eller vært innelåst på psyk i dag. Når jeg ble prosjektproff og fikk gjøre noe som føltes så viktig kunne også begynne å leve livet igjen. Selv om jeg fortsatt hadde ting som var vanskelig i livet, så hadde så mye som var fint og ga mening at jeg ikke trengte å være i det veldig i det vonde hele tida. (Vanessa)
Jeg var ikke sånn som gadd å stå opp om morgenen, men nå står jeg opp og går på skole. Med en gang jeg ble proff. Første gang jeg var på samling, det skjedde et skifte inni meg. Det finnes 1000 andre ungdommer som har hatt det vanskelig men som klarer å gå på skole. De klarer å gå videre i livet, og det er det jeg også har fått. Jeg hadde aldri trodd det var mulig, men det er meg nå. (Miriam)
Det beste med å ha vært proff i ff var at man ble lyttet til og gjort ekte forandringer. Noe viktig FF har bidratt i livet mitt, er at jeg har lært å snakke ærlig om kjipe ting jeg har opplevd og sette ord på ting når det ikke kjennes greit. (Hibaq)
Den største måten er forståelsen på folk, altså mennesker og på de forskjellige systemene. Det at man kan komme med den bagasjen man har og skjønne at man er normal, at det er normalt. Man er ikke rar fordi man har den erfaringa, de opplevelsene eller hva enn. Tror det er det aller viktigste. Det har gjort at jeg kan stå og snakke om min historie med en stolthet. Jeg kan nå si at det ikke er meg det er noe galt med, det er andre som har svikta, men jeg har også fått troa på at det kan bli bedre. Norge har fått verdens beste verktøy, det beste de kan få er FF. Jeg blir så oppgitt over at de ikke vil bruke det, at de bruker småfeil som grunn til å ikke bruke det. Det finnes ingen andre som gjør det FF gjør. Det er kjempetrist, for hva er Norge uten de svarene her. (Esther)
Det viktigste FF har gjort for meg i livet er at jeg har fått en grunn til å leve, til å kunne stole på voksne, til å kunne vise at jeg er snill og til å kunne leve et liv som er verdt å leve. FF har forandret meg til en snillere,mer nysgjerrig, sterkere og tålmodig person. Og i stedet for å hate på alle voksne, så klarer jeg å tenke at de fleste voksne er egentlig snille, de bare skjønner ikke alt. Jeg har også lært, selv om jeg ikke alltid klarer det, at det alltid funker å snakke om det som er vondt i stedet for å skade seg eller ruse seg. (Glorija)
Jeg har lært så sinnsykt mye og det har gjort at jeg har fått interesse for å lese nye ting. Jeg ble mer kunnskapssøkende. men det er mye på den selvsikkerheten, kontrollen på mitt eget liv, og alt det der. Jeg følte ikke før at det jeg hadde å si betydde så mye, men jeg begynte da å føle på at jeg kunne gjøre mye. Jeg fikk ansvar, jeg kunne vise snillhet og glede. Jeg smilte jo mye, men jeg var ikke alltid den varmeste før. Jeg ble liksom en bedre person å være rundt. (Vilde)
Det har gjort at jeg på en måte har fått litt troen på systemene tilbake. Jeg ser at det ikke nødvendigvis er de som jobber i systemet som er problemet, men de lovene og sånt. Det har bidratt med at jeg ser at det er systemet som er problemet og ikke personene. Før har jeg på en måte følt litt at systemene, eller menneskene der, ikke gjør nok, men etter FF nå kan jeg se at det ligger i systemene. Jeg har jo ikke vært sånn kjempesint utenpå, men jeg har alltid vært ganske sint innvendig og på en måte ikke greid å gå gjennom følelsene mine, men etter FF har det vært mye lettere å kjenne på ting. (Patrick)
Man kan vel si at når man møter så mange forskjellige fagfolk som du kanskje har vært i kamp mot tidligere, og når man møter dem mer som menneskene bak rollene, får man mye mer helhetlig forståelse for hvorfor ting har blitt som det har blitt. Det har ført til en større aksept for hvorfor ting er ble som de ble. Jeg er ikke lengre sint på fagfolk som jeg pleide, og jeg har klart å tilgitt og gitt slipp på erfaringene jeg bærte. Jeg slapp offer-kappen min og møter de rundt meg med mer empati. (Maya)
Det har endret synet mitt på mennesket og at det faktisk finnes gode mennesker. Det gjør jo at du blir litt tryggere da, du går ikke hele tiden rundt og er redd og synes at ting er vanskelig, eller redd for at du møter på skumle mennesker. Det er ikke sånn at alle mennesker er skumle og det har FF fått meg til å innse. Det gjør at jeg ikke hele tiden blir så lett skremt, føler at nå er det noen som ser på meg. Jeg kan nå slippe taket. Det er en sånn kontroll som sitter på skuldrene mine som slipper taket og så blir jeg 15 kg lettere, så det er en veldig god følelse. (Zilias)
Det har gitt meg en mulighet til å føle mestring. Det å føle at jeg nytter til noe. Jeg er nyttig, ikke bare et problem. Et konstant problem som må fikses og bli gitt de og de behandlingene. Jeg kan bruke noe som har gjort så vondt til noe godt. Det er den beste terapien. Jeg ble kvitt sosial angst. Jeg kan starte å snakke med hvem som helst, gå bort til folk i byen som har det vanskelig. Har gjort meg mer reflektert, og jeg kan forstå andre siden av saker. Gjort meg til et bedre menneske rett og slett. Det er ekstremt viktig med en FF fordi det er nyttig for de barna som trenger den plassen til å gjøre noe med det som de sitter med på innsiden, og det er viktig for systemene og få innspill på de tiltakene de gjør. Vanligvis vil du høre på hvordan kunder opplevde tjenesten sin, men det gjør de ikke med barnevern og psykisk helsevern, og det synes jeg er rart. Det å ha en forandringsfabrikk er ekstremt viktig, både for de og for oss. (Aria)
Jeg har i en del år tenkt på å bli lærer, og Forandringsfabrikken har gitt meg mer motivasjon. Min største frykt er blitt å ende opp med å være en kjip lærer, men med erfaringen og kunnskapen jeg har fått hos forandringsfabrikken er jeg mer selvsikker på at det ikke skjer (Rasmus)
Det har lært meg veldig mye. Mer om meg selv på godt og vondt. Jeg har blitt klar over mine sterke sider og blitt mer selvsikker om å bruke de. Og de vanskelige sidene har jeg blitt mer klar over, men klart å snu de over til noe positivt. Har vist meg at jeg kan være glad i meg selv, på tross av hva jeg har opplevd og hva som har blitt gjort mot meg. Har også gjort livet lettere å leve, fordi det å vite at jeg vet når jeg skal noe med FF kan jeg holde ut til det. Det er noe jeg kan se frem til. Det har fylt livet mitt mer med noe meningsfullt. Det har ikke gjort at jeg må leve for min egen skyld, men også for noen andre. (Andri)
Den største forskjellen er at jeg har fått en ny heiagjeng. Alle heier på hverandre. Vi er et lag alle. Du hører om folk du ikke har møtt enda, selv om du ikke kjenner dem. Vi er et lag i hele Norge og det elsker jeg. (Marthine)
FF har gitt meg venner over hele landet. Å være en del av FF har gitt meg selvtillit, hjulpet meg med selvfølelsen min, og vært en stor støtte i mitt liv med gode folk jeg alltid kunne komme til. FF har også gitt meg mer kunnskap, forståelse og toleranse for hva andre mennesker går gjennom. (Victoria)
Det at jeg har klart å snu tankegangen min til å tenke positivt og tenke fremover. Det at jeg kan få til ting. Før FF var jeg veldig negativ, tenkte at jeg ikke kom til å få til ting og at det ikke var vits å prøve. FF viste at du kunne få til ting, de så de positive ressursene jeg har. Når jeg stod opp tidlig, følge opp avtaler med FF osv, så har jeg også klart det med andre ting i livet. (Caroline)
Når jeg sleit med spiseproblemer så hjalp FF meg fordi da var jeg f.eks nede i Oslo eller på foredrag. De voksne i FF hjalp meg en del å komme over det. Det var måten de voksne i FF snakket med meg om det. Det fikk meg mer trygg på å spise når jeg var med FF. Det har også hjulpet med selvtillit og sånn. Det å stå foran mange folk å fortelle det som er viktig for meg. Det har hjulpet meg å være mer åpen om hvordan ting effekter meg i mitt daglige liv. Jeg klarer å være mer ærlig på hva folk sier eller hvordan skolen behandler meg virkelig påvirker livet. (Luna)
Det viktigste FF har bidratt med i livet mitt er at jeg har begynt å tørre å snakke til de voksne. Jeg vet hvilke rettigheter jeg har, og hva de ikke har lov til å gjøre, og de voksne rundt meg har lært masse av alt jeg har lært av ungdommene i FF.
FF er noe av det beste som skjedde i livet mitt, og jeg er så takknemlig for alle de varme menneskene jeg har møtt. (Emilie)
Tror det største som har skjedd, og som har forandret meg, er at hat ikke løser noen ting. Vil jeg forandre, så klarer jeg det med samarbeid. Jeg var en stille person og tenkte at det jeg sa ikke var verdt noe, fordi jeg var jo «bare ett barn». Barn eller ikke, hver og en stemme er viktig. Nå tørr jeg å si i fra om noe er urettferdig, bra eller mindre bra, på en god og rolig måte som gjør at samarbeidet blir bra. (Amanda)
Det første jeg tenker på er at jeg har blitt trygg på min egen historie. FF har også hjulpet meg til å være tydeligere når jeg har møtt på nye psykologer og sånn. Da har jeg satt standaren på at de skal bli kjent med meg og blitt kjent med dem. Det har jo gjort at jeg har klart å få en mye tryggere relasjon fortere med psykologer. Hvis jeg ikke hadde vært så tydelig hadde det kanskje skjedd etter en stund, men istedenfor at jeg har blitt kjent etter 3-4 måneder så har det skjedd etter 1 måned. Mye mer effektive psykologtimer. Jeg har fått mer selvtillit og er tryggere på å stå opp for meg selv. (Ane Marja)
Muligheter det å være i FF har gitt meg
Det har jo gitt meg verktøy for livet. Både det med hvordan normalt sett ville vært med folk. Det har gitt meg en mulighet til å hele tatt leve mitt liv. Når jeg ble med var det ganske mørkt. Hadde jeg ikke blitt med da, og snakket med flere av de eldre voksne, tror jeg ikke jeg hadde sitte her idag.(Leah Rebecca)
Underveis ga FF meg mulighet til å vokse som person og å bli trygg på hvem jeg var, til tross for all bagasje jeg hadde med meg. Jeg hadde lenge definert meg som person ut ifra de tingene jeg hadde opplevd og hvilket syn voksne hadde hatt på meg tidligere, men FF ga meg mulighet til å endre på det og fokusere på de positive tingene med meg selv. Jeg tror jeg helt ærlig kan si at jeg ble «frisk» og ti ganger bedre gjennom å være med i FF. Etterpå har det gitt meg muligheter knytta til studie og jobb, men også et normalt liv. Nå går jeg på skole, jobber, har en kjæreste og mange gode mennesker rundt meg og gjør egentlig alt det voksne i systemene ikke trodde jeg skulle få til, fordi jeg var for syk. (Nora)
Det har gitt meg en mulighet til å vokse innenfor trygge rammer. Det har gitt meg så stor forståelse for folk generelt, i samfunnet og forståelse for hvorfor folk handler som de handler. Fordi når man ser og møter folk som har opplevd forskjellige ting i systemene og når man hører deres historie så løsner det mye. Du får en «aha» opplevelse fordi du forstår hvordan forskjellige ting påvirker forskjellige folk. Det å få utfordre seg på å holde foredrag, være med store mengder folk, de mulighetene til å få utfordra seg innenfor trygge rammene er viktig og har påvirka meg mye. Det å se utviklinga til de som er mindre ekstrovert enn meg, å se utviklinga fra de ikke tør å si noe til at de står på en scene. Det er jo bare helt sykt. FF er en plass hvor alle vil deg godt. Alle heier på deg og utfordrer innenfor det du er komfortabel med. Det er et sted som du kan komme som du er og bli godtatt akkurat sånn. Det er så bredt spekter av forskjellige personer, men man blir fortsatt som en familie fordi man forstår hverandre og ønsker hverandre det beste. (Esther)
Den største muligheten har vært å få dele og være med å endre noe. Bruke all det vonde til noe godt og snu det til noe positivt. Det har gitt meg en positiv tankegang, at jeg ikke føler meg som offer i eget liv og er mer trygg i min egen historie. (Henriette)
Jeg hadde jo lyst til å gå inn på helse og da ble det jo litt ettertraktet når de hadde hørt at jeg hadde vært med i FF. Jeg tror at det ville hjulpet meg mye der. Men underveis hjalp det meg også med makten til å føle at jeg kunne styre meg selv og at jeg var verdt noe. Jeg følte mye mer makt over meg selv og at mitt liv var i mine egne hender igjen. Det var jo noe jeg trengte. Det gjorde at jeg åpnet masse dører for meg selv, som egentlig bare jeg har lukket. Det gjør at man tør å gjøre nye ting. Jeg hadde ikke turt å stå foran 1000 folk hvis ikke det hadde vært for det FF hadde gjort for meg med å føle at jeg hadde makt over meg selv igjen. (Vilde)
Det har gitt meg muligheten til å få gode venner, venner over hele Norge, blitt kjent med nye folk, gjort at jeg ikke bare sitter på rommet hele dagen for meg selv. Det har gitt meg en arena der jeg kan bli kjent med nye folk som jeg fortsatt er venner med. Det betyr veldig mye, jeg tror ikke jeg hadde vært like mye ute og blitt kjent med folk hvis ikke det hadde vært for FF. (Patrick)
Ting i livet henger veldig sammen, og når du har vært i et miljø som FF og man ser hvor langt man kan komme om man bare går inn for noe, så sitter den opplevelsen igjen i alt jeg gjør. Det har vært en viktig del av identiteten min og hvordan jeg har bevegd meg i verden. FF har hjulpet meg omfavne mine guts, for jeg ble pusha på en veldig fornuftig måte av mennesker jeg var glad i. (Maya)
Det har gitt meg muligheten til å si det jeg har trengt og det som kommer rett fra hjertet mitt. Det har gjort at jeg har blitt trodd, sett og hørt, at noen endelig la merke til meg. Og det jeg sier, det vet jeg at blir tatt på alvor. Når man ikke har opplevd det tidligere og plutselig får muligheten til å kjenne på det selv, det er en så god følelse. Det har jo gjort at jeg faktisk kan stole på andre, og at jeg faktisk kan “oi shit de tror faktisk på det jeg sier nå”. Det føles som en lettelse når jeg endelig har blitt trodd sett og hørt. (Zilias)
Det ga meg en del… Hva skal jeg kalle det… Jeg vet at jeg har lyst til å utgjøre en forskjell, og jeg har noen gode verktøy for hvordan jeg skal klare å få det til. Når man møter på komplekse problemer kan man tenke at det er overveldende og at man ikke har lyst, men nå kan jeg snu om til å tenke løsninger. Det lager en del håp, og når du får håp kan det inspirere andre. Det samme som når man sitter med fagfolk som overkompliserer ting, så kan man stille spørsmål som “Kan man gjøre det sånn”? Hvis noen tenker det er for vanskelig, kan man tenke “Hva er det som er vanskelig?”. Prøve å finne ut av det, og “Kan vi ikke bare prøve det?”. Det å stille spørsmål er noe av det viktigste verktøyet jeg har tatt med meg. Og så er det den arbeidsmoralen, det å kunne stå på og være fleksibel, og ha litt mindre behov for seg selv for å få ting til. Jeg husker på turer og sånn at jeg kunne ikke sove med andre, eller jeg klarte ikke å spise foran andre, men med muligheten kunne jeg bryte ned den muren, for å kunne være med. Det har lært meg å ikke gjøre så store problemer ut av småting, eller å snu om perspektivet mitt på det som ikke er store utfordringer. Det er mye lettere å omgås folk. (Ayla)
Det er mye. Det ene handler om hvilke muligheter det har skapt inni meg. Det gjorde meg uredd og modig på mine egne vegne. Jeg turte å bli med når Hege inspirerte meg til å søke på en programlederjobb i NRK. Jeg fikk jobb i en kommune som så i meg en fyr med masse erfaring, lite utdanning – og til sammen da kunnskapsrik. Jeg var en som, direkte fra å være proff, kunne brukes høyt oppe i kommunen, i enhet for innovasjon og senere på et universitet. Som proff hadde jeg lært å tenke om meg selv som en ressurs for andre og for Norges fremtid. (Fredrik)
Jeg lærte myyye i FF, alt fra matlaging og andre praktiske oppgaver, skriving, hvordan arbeidslivet fungerer og mange flere ting som jeg tok med meg i voksenlivet. I FF fikk jeg også mulighet til å samarbeide med fagfolk, politikere, og andre viktige mennesker med makt. Det å få muligheten til å være en likeverdig samarbeidspartner var stort. FF ga meg mange muligheter, men størst av alt ga de meg en billett til selve livet, Det å være med i FF har gitt meg en real sjanse til å faktisk få til livet. De ga meg muligheten til å være den beste utgaven av meg selv og for det vil jeg alltid være evig takknemlig. Jeg føler jeg tørr å ta plass og våger å si hva jeg står for og ikke. Jeg er stolt over den jeg er blitt og står støtt i hvem jeg er og de valgene jeg tar. (Julie)
Det ga meg all verdens muligheter. FF sørget for at inni meg er ikke noe umulig, så lenge du tror på det. Nå vet jeg at når jeg har satt meg mål, så kommer jeg til å nå det. I jobb i det offentlige eller i en lederjobb i det private, har jeg visst at målet jeg setter meg, kan jeg nå – og det har jeg gjort. Jeg lærte ikke bare å kjempe for det jeg tror på, men også for meg selv. Jeg lærte meg å tenke at hvor mye utdanning jeg har, ikke avgjør min verdi. Det å være genuin og engasjert, kan ta meg hvor enn jeg vil. (Alexander)
Det at jeg hadde kontakt med FF gjorde at jeg hadde noe å gå til, jeg var ikke lenger en oppbevaring, jeg hadde noe å gjøre. Det å være prosjektproff har gjort at jeg får til å være på skole, til at jeg har lært masse viktig som jeg kan ta med meg videre. Jeg kan skrive ting og jeg kan være et menneske med andre og kan lage film og ta bilder. En av drømmene mine er å bli fotograf, og det har jeg fått mer mulighet til nå. (Mathea)
En av tingene FF har gitt meg mulighet til er å kjenne meg som en «normal» ungdom. I FF var det første jeg ble møtt av andre ungdommer som ville ha meg der. Etter å ha bodd lenge alene bare med voksne fikk jeg endelig kjenne at jeg greide å være med andre ungdommer, at mange faktisk likte å være med meg også og at jeg ikke trengte at voksne var med meg hele tiden. (Vanessa)
Den lista er ikke liten, men det aller viktigste er at det har gitt meg muligheten til å ta makt over eget liv gjennom å få bidra for mange flere enn meg selv. Og den muligheten der til å bety noe mer for noen andre enn bare meg selv har vært ganske viktig for å finne motivasjon til å leve når jeg ikke har følt at jeg har hatt noe annet å leve for. FF var en mulighet til å gjøre noe med livet, som kjennes større enn meg selv. Og samtidig fikk jeg mange skills på å møte mennesker snillere, mer empatisk, nysgjerrig. Det har egentlig løst mange ting ellers i livet, som på skolen, eller i forhold til venner eller det å klare å bo i kollektiv med andre mennesker, generelt å leve normalt med andre folk. Det er mye frihet i det. Jeg fikk muligheten til å bli trygg på å være med andre ungdommer, det var helt uvant for meg da jeg var på sengepost og institusjon. Og jeg lærte å stole på voksne og ikke bli så redd for å bli voksen selv, fordi jeg lærte at det finnes gode voksne, både voksne i FF og de jeg møtte i fagutviklingsarbeid og på foredrag. (Leon)
Det å være proff har gitt meg ekstremt mange muligheter til å bli et modigere menneske og et menneske som kan stå opp for seg selv. Før jeg kom i FF turde jeg sjeldent å si fra om jeg opplevde noe som ikke var greit eller som var urettferdig. FF har hjulpet meg til å bygge opp nok mot til å kunne passe på meg selv og andre rundt meg. (Dania)
For meg så gjorde det at jeg ble med i FF at jeg kom meg unna systemer som trodde at den eneste løsningen for meg var å låse meg inne. I stedet ble jeg møtt med tillit og frihet, og at jeg klarte å være et vanlig menneske og være ute i samfunnet. Egentlig så snudde jo FF hele greia opp ned. I systemene så hadde jeg ikke betydd en dritt, det jeg sa betydde ikke en dritt og i FF så var jo det på en måte helt motsatt, fordi der var det jeg som visste noe og det var oss unge som var de viktige. Og det var vi unge som skulle møte Erna og si til henne hva som skulle forandres, ikke de voksne. Det gjorde jo at jeg tenkte at jeg både kunne bidra med noe, men også at jeg var verdt noe. FF gjorde også at jeg slapp å måtte gjøre mange veldig alvorlige ting mot meg selv og andre, og jeg slapp å krige mot systemene. I FF så ble jeg møtt helt annerledes, tidligere så måtte jeg jo gjøre de tingene i et desperat forsøk på å bli møtt annerledes og bli forstått i at jeg hadde det helt jævlig, mens i FF så trengte jeg ikke det fordi de hadde jo et helt annet utgangspunkt. Der var det ikke sånn at de voksne hadde all makta og jeg var ingenting. (Mathilde)
Det er mye. Det har gitt meg kraft, at jeg klarer å være mer meg selv. Har gjort at jeg klarer å se annerledes, hvis jeg har en vanskelig dag så klarer jeg å se at det er bare en dag. Jeg skal en plass hvor folk skjønner meg. Jeg kan være meg selv og gråte, være sur og alt og alle skjønner det. Det har gitt meg styrke til å være ærlig og si hvordan jeg tenker og har det, rett og slett. (Miriam)
Det å ha vært proff i ff har gitt meg mulighetene til å bruke mine dårlige erfaringer til å gi råd slik at andre ikke skulle oppleve det samme. (Hibaq)
Får jo være med på foredrag og kule ting. Det har gitt meg verktøy til skoleoppgaver. Det gir en «wow» faktor hos folk, og det gjør at barnevernet er forsiktig med å prøve å bryte rettighetene mine. De vet at jeg vet hva som er lov og ikke. Det gjør at jeg får det jeg har rett på. (Aria)
Det har gitt meg mulighet til å lære mye mer om meg selv og andre. Jeg har lært mye mer om hvilke tjenester som finnes for varn og unge, og vært med på å kunne påvirke dem. (Rasmus)
Det har gitt meg muligheter til å stå sterkere i de systemene jeg er i, fordi jeg kan rettighetene mine. Det har gitt meg muligheten til å klare skolen bedre, det har reddet meg å kunne ha praksis i FF, jeg hadde aldri bestått faget som jeg trenger for å gå på skole neste år. (Andri)
Det har jo gitt meg muligheter til å få lov til å bruke vonde erfaringer til noe positivt. Få lov til å gi til andre det du har opplevd. Du kan snu om det negative til noe positivt. Det har betydd mye, har fått et helt annet syn på livet. Ja, jeg synes fortsatt det jeg har opplevd er jævlig urettferdig, men det har ikke skjedd for ingenting. Okei, det har skjedd, men jeg kan bruke det til noe positivt. Blir plutselig en grunn til at du har opplevd det. (Marthine)
FF har gitt meg mulighet til å bli tryggere med å snakke foran mange folk. FF har gitt meg mulighet til å bearbeide vonde ting ved å snakke om dem. FF har gitt meg muligheten til å reise rundt i landet og bli kjent med så mange flotte mennesker. (Victoria)
Det viktigste, FF har vist meg og lært meg at jeg får ting til som å gå på skole, jobbe og å samarbeide med andre. Muligheten til at jeg får ting til. Det har betydd alt, at jeg fikk til å fullføre vgs, begynt å studere, og at jeg kan se på tingene jeg har lyst til å livet. Nå er det mulig å tenke på de tingene jeg har lyst til å gjøre i livet. (Caroline)
Det å ha vært proff ga meg uendelig masse muligheter. De åpenbare som sykt god erfaring i jobblivet, CV og skills til å gå på skole, men de viktigste mulighetene jeg fikk av å være en proff er mulighetene til å brenne for noe, bo en plass som kjennes trygg og følelsen av å være verdt noe. Jeg har slitt med rus siden jeg var 13 år gammel, og da jeg var 17 år og kom til Forandringsfabrikken var det første gangen jeg fikk muligheten til å bli rusfri, og kjenne på at jeg kan være det. På tross av uendelige behandlinger, institusjoner og sengeposter i det offentlige, så var det FF og Marit som ga meg de mulighetene jeg trengte for å være rusfri. (Glorija)
FF har gitt meg muligheten til å uttrykke meg mer som person. Også muligheten til å få flere og nye relasjoner. Jeg vet også at det kan se bra ut på CV. Det er med på å vise at jeg er engasjert i samfunnet, det har gitt meg flere muligheter i mitt eget liv. (Anette)
Det har gitt meg muligheten til å si min historie, og ordentlig få ut stemmen min om de tingene. Det har jo generelt hjulpet til å føle meg som en viktig del, at jeg hjelper ting og prøver å fikse det som er feil med hvordan samfunnet behandler barn. Det er jo litt sånn at jeg får en god følelse inni meg at jeg kan stå sammen med andre folk og fortelle voksne at dette er dårlig og at de heller burde gjøre dette med barn. (Luna)
Det har jo gjort enda mer trygg på å prate høyt og foran folk. Det har gitt meg selvtillit. Tror også det har gjort at jeg har blitt veldig sikker i min egen historie. At det som ikke kjentes greit ut i systemene, har ikke vært greit. Det har gitt meg trygghet i forhold til det også. Jeg har fått trygghet med å være på foredrag, når jeg føler at folk ikke snakker klokt om barn så har fått en veldig selvtillit om å sette foten ned å si fra, og stå opp mot folk som sier dumme eller ikke gjennomtenkte ting om barn. (Ane Marja)
FF har gitt meg muligheten til å være med å holde foredrag for studenter, fagfolk og politikere, og det er har vært så sykt kult å være med på å endre systemene som barn er i hver dag. Jeg føler jeg har fått brukt mine erfaring på både godt og vondt til noe bra. (Emilie)
Jeg lærte meg å stole på at stemmen min er viktig, og i etterkant har det fått meg til å kunne klare å stå opp for meg selv og eie mine egne erfaringer! Jeg har også fått venner, som jeg kommer til å ha livet ut.(Amanda)
Hvorfor jeg valgte å være proff
Det tok litt tid før jeg forsto hva det å være proff innebærte men da jeg forsto det så så jeg på det som en ekstremt stor mulighet til å være med å gjøre en forskjell i de systemene som jeg følte hadde svikta meg. Det å være med i en prosess hvor man ser at det skjer ting gjør mye med motivasjon og hvordan man forholder seg til systemene. Jeg forsto mer av hva de voksne tenkte, hadde mer tålmodighet for dem, men også fikk jeg vite om mine rettigheter og hvordan det burde vært å være i de systemene.
Nå er jeg jo ferdig som proff men jeg sitter igjen og vet at jeg har gjort en forskjell. Følte det både der og da men også nå etterpå, det sier mye om FF. Ingen er perfekt og man kan finne feil i alle systemer men følelsen og erfaringen i en helhet burde ha så mye mer å si enn småfeilene man kan finne. (Esther)
For å kunne hjelpe andre i samme situasjon. Det som er fint er å kunne bruke mitt dritt til andres gull. Det gir meg en glede, bare det å kunne hjelpe noen andre. Alle folkene man får truffet i FF er også fint, det er en automatisk trygghet fordi de har gitt gjennom litt av det samme. (Leah Rebecca)
En venn jeg kjente godt var proff, var tilfeldig at jeg ble med men ble værende. Det var så godt, en god plass å være. Det var trygt. På den tiden var ting vanskelig, det å ha en plass hvor andre forsto at ting var vanskelig uten at det ble vanskelig var godt. Å møte andre om ikke i lik situasjon men som som skjønte det å ha det vanskelig var godt. (Henriette)
Jeg valgte å være proff fordi jeg ville bruke erfaringene mine, både de gode og de dårlige, til å forbedre systemene. Jeg leita lenge etter voksne som ville forstå og lytte ordentlig på det jeg hadde å si, og det opplevde jeg at jeg møtte i FF. I tillegg leita jeg etter et miljø som forsto hvordan det var å være pasient og å ha det vanskelig, og det fant jeg ikke i vennegjengen min på skolen, men i FF, fordi der var det mange andre proffer som hadde mye av de samme erfaringene som meg. Da følte jeg at jeg hørte til et sted. (Nora)
Jeg vil påstå det at det er fordi man føler at man kan gjøre så sinnsykt mye forandring. Og det hjelper deg også å føle at man kan hjelpe andre. Og jeg valgte å bli det på grunn av folkene og de voksne som var der. Jeg følte meg trygg da jeg var der, jeg følte meg ikke dømt. (Vilde)
Jeg valgte å være proff fordi fellesskapet der var veldig viktig for meg. Og jeg følte jeg gjorde noe med de tankene og følelsene jeg har gått gjennom. Jeg fikk på en måte frem det jeg har følt på og følte at jeg gjorde en forskjell, at det kanskje kan være bedre for de neste som kommer i systemene, at det kan få det bedre da. Det var den følelsen av at jeg kan være med å påvirke. (Patrick)
Det var kanskje et ønske om å bli hørt. Og det har jo gjort at jeg har sett hvor mye jeg faktisk kan få til. Selv om det har vært tungt til tider så har det tøyd grenser som har fått meg til å se hvor mye jeg kan få til, selv om at livet stritter i mot. Det endrer jo hele måten jeg velger å leve livet mitt. Det har vært en stor del av at jeg har fulgt drømmene mine og har troen på meg selv og i øyeblikk hvor alt virker endeløst og vanskelig kan jeg finne tilbake kraften som jeg hadde som proff. (Maya)
Jeg valgte å bli proff fordi da kunne jeg endre hvordan skoler og barneverntjenesten jobbet. Altså jeg kunne endre hvordan systemene jobbet. Det viktigste med å være proff var egentlig alt jeg har lært og opplevd og ikke minst alle vennskapene jeg har fått. Det har jo gjort at jeg har vokst som menneske, på den måten at jeg har blitt mer tro i meg selv og hvem jeg er. Jeg har blitt den beste versjonen av meg selv. (Zilias)
Jeg ville bli proff for å rive ned barnevernet. Men jeg fortsatte å være proff for jeg merket at det å snakke med folk og kommunisere det som skjer feil og det som er bra og kan gjøres annerledes, si det helt fredelig, var en veldig god måte å gjøre på. Med felles mål med voksne om å gjøre det godt for barn, det fikk roet ned sinnet mitt, for det fikk meg til å skjønne at verden ikke var så ondskapsfull som jeg trodde. Jeg slapp å bruke energi på å ikke stole på folk. Jeg kunne slippe ned den muren. Jeg kan ta en telefon til hvem som helst og bare ha en prat med dem når det er noe, uten at det blir konflikt av det. Det er veldig nyttig i eget liv også. Etterhvert som jeg har forstått at folk gjør så godt de kan, så gjelder det familie også. Og når jeg begynte å stille de spørsmål, klarte jeg å slippe litt sinnet mot dem også. De gjorde så godt de kunne med de rammene de hadde. (Ayla)
Grunnen til at jeg fortsatte å være proff er fordi jeg endelig fikk en mulighet til å bli hørt for det første og for det andre så hadde jeg ikke lyst til at barn etter meg skulle oppleve det samme. Og hvis jeg hadde mulighet til det, ville jeg ta den muligheten. Og det awesome folk der. Du får møte så mange fine mennesker, og man har til felles at man fighter for det samme, og du møter folk med samme bakgrunn som deg. Det skaper så mye fint hvor man blir glad i hverandre veldig fort. Det er et trygt sted å komme til. Jeg flyttet til Bergen på institusjon, og da var jeg på vei til å bli kjent med folk som ruset seg, men det ble avsporet når jeg ble med i FF. Det gir deg mening når du trenger det i livet. (Aria)
Jeg valgte å bli proff for å kunne gi noen som trenger det samme som jeg trengte på skolen riktig oppfølging. Det var fint å ha noe en følte var nyttig og hjelpsomt å drive med. (Rasmus)
I utgangspunktet når jeg møtte Forandringsfabrikken så hadde jeg ikke tenkt til å bli proff, fordi jeg hadde ingen tro på at systemet faktisk kunne forandres. Jeg kom mest, fordi jeg trengte hjelp med barnevernet fordi de hadde tenkt å sende meg på tvang til andre siden av landet. Da jeg kom til dette profftreffet og traff Marit som stilte spørsmål jeg aldri hadde blitt stilt før- viktige spørsmål, og hun reagerte på de tingene jeg sa, så fikk jeg så mye tillit til henne. På det tidspunktet hadde jeg ingen tro til voksne og de rundt meg på institusjonen og i barnevernet kalte meg «kronisk sint». (Glorija)
Fordi jeg ikke vil at de andre barn og ungdommene som kommer etter meg skal måtte gå gjennom det jeg har måttet gå gjennom. Det som er fint med å være en proff er at man kan være med å forandre de systemene man har vært i. De tingene man opplevde som ikke bra, kan man forandre. Ting man aldri trodde kom til å skje, fordi man kan føle seg så maktesløs i systemet. Man får være del av et fellesskap der man ikke trenger å bekymre seg for å bli dømt for det du har opplevd, eller hvordan du har vært tidligere. Man får bruke stemmen min som man vil, uten at man føler man ikke kan eller føler man blir tvunget til å ikke bruke den. (Andri)
Fordi det var det var annerledes fra alt annet jeg har vært med på før. Har aldri blitt hørt på den måten før når det er noe som gjelder systemet. Fellesskapet, at alle har en felles forståelse av at alle har gått gjennom sine ting og alle har erfaring fra et system, du blir ikke dømt, men lyttet til. Alle har et syn på deg som at du er viktig, alt du sier har en stor betydning. Føler det står helt likt mellom alle, ingen er viktigere enn noen andre. Alle er jævlig smarte, fordi alle har sine egne erfaringer. (Marthine)
Jeg valgte å være proff fordi jeg ble møtt med så utrolig mye varme, kjærlighet og klemmer fra første sekund. (Victoria)
Jeg valgte å være proff fordi for det første erfaringene jeg satt på tenkte jeg at jeg kunne få bruk. Først for min egen del, for å få ut all den frustrasjonen. Når jeg kom inn i FF så skjønte jeg at jeg kunne bety mye for andre også. Viktigste er felleskapet og de vennene jeg har fått. Felleskapet i FF, med godheten og snillheten som har vært. Det har vært trygt nok til å dele de erfaringene og rådene jeg satt på, og det å vite at utenfor FF så hadde jeg noen å være. Fikk folk å være med. (Caroline)
Grunnen til at jeg valgte å være proff er fordi jeg kan bruke stemmen min til å gjøre noe godt. Gjøre det bedre for de neste som kommer i systemene. Det som er fint med å være proff er jo samholdet i FF, man føler seg ikke så ensomme i situasjonene. De som er proffer har jo litt like erfaringer som jeg har. Når man møter folk med like erfaringer så fylles et tomrom, det fjerner tomrommet, og da blir man ikke like ensom. (Anette)
Jeg valgte å være proff fordi jeg hadde lyst til å gjøre en forskjell. Hadde ikke blitt behandlet så bra av systemene, og ville ikke at de yngre generasjonene skulle oppleve det. Veldig fint samhold med å være proff. Både de unge og de voksne er veldig fine. Det er et veldig trygt miljø til å snakke om ting i FF. Det er trygt fordi du er med mange folk som har opplevd mye av det samme som deg, og det er veldig mye forståelse. (Luna)
Jeg valgte å være aktiv proff fordi det var gøy å holde foredrag og møte andre folk som kjente seg igjen i opplevelser. Sånn samhold, med liksom at man har titall og hundrevis av folk som man føler skjønner hva man har vært igjennom. Enten at man har felles erfaring eller forståelse for at livet har vært litt tøft. Det har betydd enormt mye, spesielt når jeg har hatt det tøft har det betydd veldig mye at når jeg møter FF så har det vært veldig fint. Hvis jeg har hatt en dårlig dag så er det ikke noe problem, det er rom for å være deg selv og forståelse for hvordan man har det. Som kanskje oppleves litt annerledes enn venner i et klasserom. (Ane Marja)
Jeg valgte å bli proff fordi jeg hadde hørt flere som snakket om hvor fint det var. Og jeg ville få voksne til å høre på meg, noe de ikke hadde gjort før. Det var også det som var fint, at de voksne endelig hørte på meg, også har jeg møtt så mange fantastiske varme mennesker som jeg fortsatt har kontakt med, selv om jeg ikke er aktivt med lengre. (Emilie)
Jeg valgte å være proff, for det var en mulighet for meg å gi noe av de erfaringene som jeg har hatt i ulike systemer. Jeg trenger at systemene skulle endres, derfor tenker jeg at min stemme, og jeg var viktig i en endring. Det å være proff har gitt meg en følelse av fellesskap. (Amanda)
I starten trodde jeg FF bare var en gjeng voksne og unge voksne som bare tenkte fint om meg. Jeg visste jo hva jeg hadde gjort og stått for og det å tenke at noen kunne tenke så fint om meg, gikk ikke å tro på. Etterhvert kjente jeg på ekte kjente at det var voksne der som brydde seg om det jeg kjente på inni meg, Det kombinert med at jeg kunne få teste, snuble og prøve på nytt, gjorde det å være i FF til et fint sted å øve seg på, trygt. Hvordan prate med folk, hvordan være i relasjoner, alt dette lærte jeg så mye om. Det var så mye av dette som ga meg så mye, derfor fortsatte jeg. (Fredrik)
For meg er det at når jeg sier noe tar de det på alvor, de gjør så godt de kan. De samarbeider med meg, De prøver å forstå. For noen år siden, før jeg var proff så var det vanskelig å være åpen og si noe. Jeg var ikke vant til at noen spurte ordentlig. Her er de opptatt av at alle skal si noe. Alle uansett. Det er ikke sånn at de tar bare svarene på overflaten, de prøver å gå i dybden. Jeg følte ikke jeg var viktig, men her tør jeg å si min mening. (Miriam)
Jeg møtte FF på skolen og ble veldig nysgjerrig. De snakket om veldig viktige ting for meg, også ting som gjorde vondt, men som det ikke var vanlig å snakke om der jeg kom fra. Jeg ble veldig nysgjerrig og måtte finne ut hva dette var. På den første samlinga jeg var på, skjønte jeg at jeg var ikke så alene som jeg trodde. Plutselig så noen litt bak den fasaden jeg så iherdig hadde bygd opp. Noen så litt mer av hvem jeg var. Jeg møtte voksne som delte og som ordentlig tok vare på hverandre og ville forstå. De stilte de spørsmålene jeg ikke var vant til og de tålte svaret. Jeg kunne ikke fortsette i det vanlige livet mitt og vite om at det fantes en sånn plass. Der måtte jeg være. Det kjentes som magi – og da var det ingen vei tilbake. (Alexander)
Jeg bodde på en behandlingsinstitusjon og mente den måtte legges ned. De erfaringene jeg hadde på institusjon skulle ikke være bortkasta. De som skulle bo på institusjon etter meg ikke skulle oppleve det jeg opplevde å få det som bra som mulig. Så kom jeg på en samling og hørte Marit si at hun trodde at det jeg fortalte om, hadde en grunn. Hun så på meg på en helt annen måte enn før. Hun skjønte at jeg ikke var syk, at jeg ikke var diagnoser. Det jeg sa hadde en mening, det ble ikke feid bort med at de ikke kan høre på meg fordi jeg er syk. (Mathea)
Det var jo fordi i systemene så hadde det skjedd så mange ting som jeg tenkte at ikke kunne være riktig. Jeg tenkte sånn her kan ikke Norge gjøre med barn, det må forandres. Så tenkte jeg jo ikke at det var så mye jeg kunne gjøre med det, for jeg hadde jo ca ingen makt. Og så møtte jeg FF og jeg skjønte jo at der skjedde det jo faktisk forandringer. Jeg så at de hadde forandra loven, og tenkte okei det er lovende, da skjer det ting på ekte. Jeg fatta jo at lille meg kunne jo ikke forandre så veldig mye, fordi ingen hørte på meg og det virka ikke som noen hadde tenkt til å starte med det heller. Men i FF var det ingen tvil om at det som var viktig for barn – det skulle forandres. Både ungdommene og de voksne var med på at sånn her kan det ikke være og det må forandres, og da skjønte jeg dette skal jeg være med på, fordi det trengs. (Mathilde)
Fordi jeg følte at det var det første stedet jeg på ordentlig ikke ble tatt makt og bestemt over. Jeg følte det på grunn av måten ting ble gjort på og måten jeg ble møtt på, og kjente bare at det fantes en ide i FF som jeg likte veldig godt. I FF kunne jeg være med på at flere ungdommer skulle slippe og bli tatt makt over ved å være med å forklare svarene fra kunnskapen til studenter og voksne i systemene. Ungdommer fikk på alvor en plass og det ble gjort på måter som gjorde det mulig å si meningen sin. Og den meningen ble tatt videre til de som faktisk bestemmer rammene for systemene og de folkene som møter ungdommer der ute. Det skjedde noe med meningene våre. Det var ikke på liksom. Det var på ekte at ungdommer skulle få påvirke, og det var ganske kult. (Leon)
Da jeg møtte FF første gang, ble de frarådet å snakke med meg, men de gjorde det likevel, de var modige og ekte. Jeg følte for første gang at noen tok meg på alvor. Da jeg startet å gi råd som proff oppdaget jeg fort hvor like de voksne som jobbet i FF var slik vi proffer beskrev at vi ønsket at voksne i systemet skulle være. Jeg ble møtt med varme, nysgjerrige voksne som hadde trua og de ga ikke opp. De lette ikke etter diagnoser, så ikke etter feil slik jeg var vandt til. De så på meg som viktig og hjalp meg å finne styrke og kraft i meg selv. (Julie)
Egentlig fordi jeg merka at det var noen som ville ha meg med og ville høre hva jeg tenkte selv om jeg i starten sa nesten ingenting. I FF så ville de ha meg der selv om jeg prøvde å overbevise voksne i FF om at jeg var alt for syk til å ha en mening, selv om jeg trakk meg vekk fra voksne og andre ungdommer og selv om jeg lagde styr. I FF fortsatte Marit og andre voksne å vise at jeg var velkommen, at jeg trengtes og at de skjønte at var en grunn til det jeg gjorde, selv jeg gjorde mange uforståelige ting. (Vanessa)
Jeg valgte å være proff som en siste mulighet og et siste lite håp til at livet skulle være verdt noe og at jeg betydde noe. I FF følte jeg meg for første gang på mange år at jeg hørte til et sted. Voksne og de eldre proffene sa gang på gang at jeg var viktig og at jeg trengtes der. Ingen ga opp eller skjøv meg ut selv om de visste at jeg hadde det vanskelig. Det var åpent for å si akkurat det man tenker, og det har vært trygt. (Dania)
Jeg valgte å bli proff i Forandringsfabrikken fordi jeg hadde lyst til å gjøre en forskjell jeg hadde opplevd et system som ikke gjorde at jeg fikk det bedre og det ville jeg endre. (Hibaq)
DEL 2 Ungdommer 14-18 år som er aktive i dag
Hvorfor FF må finnes
Det handler om at det er mange barn som enten er i barnevernet eller BUP, og det er sjeldent at de blir spurt hvordan det er og hvordan det burde bli bedre. Hvis de blir spurt, så er det for å bli spurt, ikke for å lage endring. I FF er det å bli tatt på alvor, det er en grunn til at du blir spurt. Når du blir spurt i FF, er det mer at din erfaring er verdt noe. FF har jo blitt stort, og de har fått det til ganske bra når de har hentet inn svar fra barn og unge. Hvis de ikke skulle få lov til det nå, er det rart. De har jo gjort det i mange år og vet hvordan de skal gjøre det trygt med ungdommer. Nå er jo FF snart 20 år og i løpet av de årene har det blitt mange resultater. Jeg startet det fordi jeg hadde hørt at endring hadde skjedd tidligere, med en lov og andre ting. (Proff Rogaland)
Asså syns det burde finnes fordi FF gjør ting som hjelper for mange. Det hjelper mange folk, både oss proffer med å få bygd opp en sånn følelse av at vi kan gjøre ting, men også fagfolk. Vi får også mange nye venner, jeg hadde liksom ikke så mange venner før jeg ble proff, så det har vært veldig viktig for meg. For det første blir det et godt fellesskap og så føler man at man får være med å bestemme selv, det er kanskje noe man ikke har følt noen gang i livet før, og det kjennes sykt godt. (Proff Sørlandet)
Det er jo viktig for at liksom voksne skal få kunnskap om hva vi synes om de systemene som vi møter, om hvordan det egentlig er. Voksne har en tendens til å si “nei det er ikke noe galt med sånn det er”. De kan si at “vi får god nok hjelp for barnet” men så sitter barnet inne med et “nei, sånn er det ikke”. Uten FF er det ikke så mye framover som vil skje, for da vil det meste gå tilbake til det vanlige og da er det jo mer og mer barn som ikke får det de mener hørt. Og FF er jo en veldig bra ting, det er jo veldig sosialt, du blir kjent med nye folk, du få mer venner, du får vite hva de andre tenker. Det som er fint med det er at det er lettere at andre kan se ditt synspunkt.
På skolen kan det jo være litt sånn at folk trekker seg tilbake til de, de kjenner, men på helgesamlinger og sånn er det ikke så mange folk som på skolen. Alle er nesten i lag med alle. På skolen blir det mer gjengete. På helgesamling skaper det en trygghet, det blir sånn du føler at her sitter du med folk som vil forandre de samme tingene som deg, som barnevern og skole. Og det er litt lettere enn å stå der alene med erfaringene du har. Det er liksom sånn “endelig! noen som som faktisk vil det samme som meg! Noen som vil gjøre barnevernet og skolen bedre!” Det er fint, du står liksom ikke alene om det. (Proff Rogaland)
Det er jo en god måte for barn og unge å si sin mening siden vi blir ikke hørt på noen slags annen måte. FF er viktig fordi vi får muligheten til å hjelpe andre sånn at barn etter meg ikke skal gå gjennom det samme i skolen og i hjelpesystemer. FF er den eneste plassen som involverer oss helt på ekte. Og så har jeg fått mange gode venner på treff i FF som har gjort at jeg føler meg bedre. Du hører hele tiden om kampanjer og debatter, men barn blir jo ikke involvert i det, utenom i FF. (Proff Sørlandet)
Det hjelper jo mange ungdommer med å komme seg ut av huset og føle de har noe å kjempe for og noe de trives med, og så møter man mange folk som skjønner det de går gjennom og vil hjelpe å forandre for andre. Mange ungdommer som har gått gjennom ting kan synes det er vanskelig å komme på ting, men i FF er det annerledes. FF klarer å gjøre at ungdommer føler seg mer tilrette siden der er det masse forståelse og det er andre som har gått gjennom samme ting ting. Det er enklere å være åpen når jeg vet at jeg er i et miljø hvor andre forstår og heller ikke dømmer meg, siden de ikke vet. I FF er det folk som faktisk skjønner det, som har gått gjennom ting som er litt likt. (Proff Vestland)
FF må finnes fordi det er ingen andre organisasjonen som klare å hente erfaring fra de som HAR vært i de ulike systemene som barn og unge har vært annet enn FF. Jeg vet at voksne trenger hjelp til å snakke med de som er i de systemene. Men voksne kan ikke gjøre det uten å snakke med de som har vært i de ulike system, det er fordi det er jo vi barn og unge som veit hvordan det kjennes å bo i fosterhjem, eller på institusjon. Og det er det jo FF gjør. De snakker med akkurat de som har hatt hjelp fra PPT, helsesykepleier, barnevern. Derfor må FF finnes fordi det er der de, og det finnes tusen barn og unge som vet hvordan er det å være i de ulike systemene, så FF må finnes fordi er det de som klarer å snakke med barn og unge som har forskjellig erfaring med de ulike systemer. så hvem som gjøre det hvis FF ikke finnes.(Proff Østlandet)
Fordi det er viktig å høre barn sine stemmer. Barn føler jeg i Norge får ikke uttale seg om saker som gjelder de. Og FF er jo en organisasjon som gir den muligheten til veldig mange barn. Hvis FF slutter, så mister mange barn muligheten til å bruke rettighetene sine som FN har gitt de til å uttale seg om saker som gjelder oss. Systemene blir mer basert på det voksne tenker er bra for barn, det er ikke alltid voksne tenker likt som barn, og da blir det kanskje feil løsninger og system for barn. FF er liksom mye mer enn det å kunne gi råd, det er et fellesskap. Man møter folk med samme erfaringer og for mange blir det en måte å komme seg gjennom ulike ting, for man vet at det er mange andre i norge, som går igjennom det samme som meg.
Hvis FF går vekk, eller vi ikke får lov til det lengre, da blir det mange som føler at man mister litt det sosiale også, og man mister litt av tryggheten i hverdagen. På en måte, det blir jo tryggere for meg å gå på skolen og vite at jeg har vært med å forandre. Jeg føler det blir tryggere når jeg vet at stemmen min blir brukt til noe. Og når jeg går på skolen, om noen måneder eller år, er det trygt for andre i den samme situasjonen som min. Hvis det hadde bare vært meg som sa det, hadde det ikke hatt noe effekt, men med FF er vi liksom sammen med det. Og det er godt i hverdagen å komme på FF kontoret og gi råd og bli sett på en annen måte. Sånn, hvis jeg er lei noe på skolen, hører ikke lærerne på, men i FF hører de på, og FF har lyst til å hjelpe. Og høre på oss. De i Bufdir kan ikke vite hvordan vi har det i Forandringsfabrikken. De vil skrive den rapporten uten å vite noe egentlig om hvordan det er å være i Forandringsfabrikken. Det er ganske trist. (Proff Vestland)
Det er jo for at barn kan ha det bedre innenfor hjelpesystemene, er ikke så mye hjelp i de akkurat nå, det er for dårlig akkurat nå. FF trengs for å gjøre det tryggere og bedre for ungdommene og for å forbedre systemene. FF hjelper oss med å få til å forbedre systemene med våre erfaringer. FF hører på oss og forstår oss på måter som ingen andre gjør. FF hjelper oss med å forstå rettighetene våre og for at vi skal få til å gjøre forandring. (Proff Sørlandet)
Det er fordi det hjelper barn og det er viktig å vite hvordan barn har det. Og det er viktig å forandre det som er galt. FF må finnes fordi det er jo de som formidler det videre. De fleste vil ikke høre på barn hvis de bare kommer opp på gaten og sier “DETTE må forandres”, så det må finnes den koblingen. Uten den koblingen hadde vi ikke fått kommet med det vi vil si. Og spesielt siden FF tar inn masse forskjellige råd som styrker systemene, med masse forskjellige barn. FF får inn masse forskjellige barn som styrker ting. Det betyr at det er flere tusen barn som får sagt det de trenger. De som bestemmer nå de må høre på oss, de må følge rådene våre. (Proff Vestland)
Så jeg syns det skal eksistere fordi alle i Norge opplever hvor dårlige systemene kan være. De er ikke helt ordentlig ordna for oss barn, selv om de er ordna for oss. Det er veldig viktig å få godt i systemene, sånn at vi kan eksistere ordentlig når vi vokser opp.
Fordi systemene skal være ordna for barna, og vi vokser opp med dem halve eller hele tida vi vokser opp, og det har stor effekt på livet vårt. Siden det er de mest sensitive årene. Hvis de ikke har de ordna systemene, med svarene fra faktiske barn så kan det bli dårlig.Fordi når det er voksne som bestemmer over hvordan vi skal ha det, så føles det ikke ut som de tar våre følelser helt seriøst. Derfor vi trenger FF fordi når voksne syns vi er ustabil og holder på å vokse, det er akkurat da man skulle gitt svarene sine. Fordi det er da de trenger og forstå, og det da det er så viktig å få riktig hjelp. Hvis ungdommer presenterer kunnskap fra barn så blir det nærmere sånn som det er nå, fordi vi opplever det nå. En voksen som har opplevd det for 30 år siden kan ikke forklare det. Når systemene ikke er i nærheten av det de er nå. (Proff Trøndelag)
Fordi FF er viktig for de ungdommene som skal bli voksen i Norge. For utlendinger og for norske. Vi er med å hjelpe de som trenger hjelp fra systemet. Bevise for de hva som er bra, og hva som ikke er bra. Da vi prøver å si ifra at dette ikke er bra nok, vi må gjøre noe med det, så vi må finne en løsning. Det er viktig for fremtiden vår. (Proff Trøndelag)
FF må jo bare finnes for FF er jo nesten den eneste organisasjonen som greier å samle så mange ungdommer fra så mange ulike systemer. Mange gjør det på enkeltting, men FF gjør det på alle. Og derfor er det så viktig, det er så viktig. Samle så mange erfaringer. At det kommer ut. At vi faktisk blir hørt, og får ungenes stemme frem i samfunnet. Selv om man har problemer på ekstrahjelp, betyr det ikke at jeg ikke trenger psykisk hjelp og da er det jo lettere å gi råd på begge deler hvis organisasjonen gir hjelp på begge deler det er lettere å bare være på ett sted, enn om du måtte gå til forskjellige organisasjoner. Det er veldig viktig at de skjønner, ellers gjør de det vanskeligere for mange barn. (Proff Vestland)
Jo altså det er jo det at det er en veldig fin ting. Jeg får mye mer selvtillit etter jeg begynte i FF. Det er liksom en tryggere plass, man møter folk og liksom får lov til å være med å hjelpe de som skal hjelpe da. Det er viktig å være med på fordi det er litt vanskelig å hjelpe noen uten å vite hvordan man skal hjelpe liksom. Hvis ikke ungdommer fikk være med på det tror jeg egentlig det hadde vært ganske dritt. Tror også generelt for systemene at det er veldig greit å få de rapportene fra FF. Fordi det ikke er alle som forteller til systemene hvordan man vil ha det. Og ikke bare fra den ene ungdommen som orka å fortelle liksom. (Proff Nord)
Fordi det er viktig at barn og sånn for sagt meningen sin, at de blir hørt, for det er ikke folk så flink til ellers.(Proff Trøndelag)
FF er jo viktig for fremtiden. Vi ungdommene som har med politiet å gjøre, prøver å endre hvordan folk ser og tenker om oss. Og det gir FF oss muligheten til. Vi kan prøve å forhindre at ting som ikke skulle skjedd med oss, skal skje med andre og det føles veldig godt. Å holde foredrag for politi har vært kjempegøy. Det har jo fått meg til å føle at jeg har gjort noe viktig, og noe som kan hjelpe andre. Det har vært veldig bra og noe jeg nesten aldri har kjent på før.
Jeg ble med i FF gjennom en undersøkelse. De spørsmålene jeg fikk der hadde jeg aldri blitt spurt om før. Aldri hadde noen lurt på og vært opptatt av å høre hvordan jeg følte meg når jeg ble tatt av politiet. Ingen var interessert i å høre noe, men det var FF og det var veldig bra. (Proff Nord)
Forandringsfabrikken må finnes fordi vi i FF endrer lover som før har verdt urettferdig for barn men med FF kan vi endre de lovene som gjør at barn kan føle seg trygg angående skole, barnevern, psykisk helse, fosterhjem og institusjon.(Proff Vestlandet)
FF må finnes fordi det gjør Norge til et bedre sted å være som ungdom. Det blir bedre når man kan fortelle om ting og gjøre en forskjell. Du kan lære ting fra å være i FF som du trenger i livet, men også lære bort ting også. Å få være med i FF får ungdommen til å føle at de har noe å være her for, ikke bare gå rundt ute og røyke weed. FF viser ungdommene at de kan gjøre noe, lære bort ting, at de betyr noe. Det beste er å snakke med politikere på Stortinget. Jeg gruet meg litt første gang, men det var spennende å snakke med noen som satt høyt oppe. Tenkte litt hvem er jeg, hvorfor får jeg lov til dette, jeg er bare en kriminell. Det er ingen andre enn FF som har gitt meg den muligheten. I FF følte jeg meg mer verdt enn ellers, fordi da føler jeg at jeg kan gjøre noe stort for andre ungdom og at jeg er viktig. (Proff Østlandet)
FF er veldig viktig med tanke på at man faktisk henter kunnskap fra barn og ungdom. Og at de får lov til å være med å gi råd og forandre ting til det bedre på en måte. Fordi at de voksne som sitter å bestemmer ting nå, de har ikke gått i våres fotspor. De vet ikke hvordan det er å vokse opp i fosterhjem eller de ulike systemene. Det å høre på erfaringer og råd fra de barna og ungdommene som har de erfaringene og de gode rådene er med å gjøre sånn at de tenker “oi vi må gjøre noe, fordi det skal ikke være sånn her”. Voksne vil da kanskje få et innblikk i hvordan vi opplever systemene og hvordan vi har det. Ikke bare fra de voksnes ståsted. Fordi de voksne kan si at de har det helt fint og alle har det helt fint men vi som er i systemene kjenner på det stikk motsatte. Vi har muligheten gjennom FF til å si det vi erfarer og komme med de rådene for å prøve å forberede de ulike systemene. Det er viktig for at barn skal føle seg sett og hørt, og at de har en betydning i verden før de blir voksen også.
Det viktig å høre det direkte fra ungdommer. Hvis man bare leser ting, så hører man ikke den personen og man vet ikke at det er et barn eller en ungdom. Men når man enten ser en video, ser en foredrag eller hører det på lyd/podcast så hører de den sårbarheten og ærligheten i stemmene til barn og ungdom som kommer med det her rådene, og som ønsker å hjelpe barn og unge som kommer etter oss. Hvis voksne skulle forklart kunnskap fra barn da hadde man kanskje fått feil formidling. Med tanke på at de ikke kan sette seg i våres fotspor. Med tanke på at de kan lese det FF har skrevet og kommet med. Men man kan høre at det blir så upersonlig for dem. De bare leser det de har fått beskjed om å lese. Men når et barn forteller om det så graver de dypt nedi hjertet sitt og forteller det med hele kroppen sin. (Proff Nord)
Det må jo det. Det er fordi det er liksom det at det barn sier ting, så snakker FF med dem om disse temaene. De får snakke om hvordan de ulike systemene har fungert for dem. Og får gi tilbakemeldinger på det. Og det er det at det er viktig å ta det videre. For at ting enten skal endres eller fortsette sånn som det er. Det er viktig å kunne gi tilbakemeldinger sånn at det skal endres for folk som kommer senere. At for eksempel hvis det har skjedd noe feil og ting ikke har blitt riktig, kan det rettes opp for andre. Det gjør godt, man vil ikke at andre skal gå gjennom det samme som deg. Man vil hjelpe andre. Det er nice å hjelpe andre.(Proff Trøndelag)
FF må finnes for at fagfolk, studenter og politikere skal få vite hvordan det virkelig kjennes ut å være et barn som er med i systemene, uten den kunnskapen er det ingen god måte for barn og unge å kunne fortelle hvordan det kjennes på kroppen siden FF er en av de få stedene som spør etter de svarene på en måte som ikke føles presset fram eller at de spør fordi de må, men man kjenner at de spør fordi de vil vite og de vil gjøre det bedre for barn og unge å kunne være i de systemene. Uten disse spørsmålene blir det nesten helt umulig for systemene å bli mer tryggere og bedre for barn. Barn og unge vil ikke ha muligheten til å få sagt hva som gjør det utrygt å gå på skolen eller å bo på institusjon eller å snakke med helsesykepleieren og politiet.(Proff Østlandet)
Jeg synes det er viktig at det ikke bare er voksne som får bestemme i Norge, men at ungdommer får si sin mening og bestemme. Jeg føler det er lettere å bli hørt i FF enn andre plasser, og det er betryggende føler jeg. Det er fint å høre at jeg ikke er den eneste med de meningene man har. Når man går på skolen så er det mange som ikke bryr seg om politikk og demokrati i Norge, og så tror jeg ikke det er klar over hvordan de kan være med på det. Miljøet i FF er ganske forskjellig fra andre plasser. På skolen er miljøet veldig forskjellig og det er strenge ledere. I FF får du utrykke deg om noe viktig og i trygge miljøer. Føler det ikke er så strengt i FF mer sånn at voksne er venner samtidig som de passer på oss. Syns det er viktig å ha et forhold til de voksne, da blir det ikke en stor barriere mellom de unge og voksne, mer at vi er på samme lag og ikke mot hverandre. (Proff Sørlandet)
Fordi alt jeg har erfaring med, så kanskje dette andre barnet eller ungdommen ikke får de erfaringene som jeg hadde, de får en bedre sjanse. Og at det ikke blir samme feil. For eksempel at vi endrer loven. Vi endrer en liten ting, men vi har gjort noe med loven eller ute på skoler. Det er veldig bra erfaring, for å skrive bok om det, sende video om det barn sier til studenter som skal bli lærere, sånn at de vet hva elevene vil. Uten dette, mister du nesten alt, lærere kommer til å fortsette, helsesykepleiere, voksne kommer til å fortsette og ikke høre på ungdommer. Rektor eller avdelingsledere, de mister demokrati. De kan tro at de vet best for oss, at de gjør det som er best for oss, men det er ikke alt de gjør som er det. Hvis de ikke vet fra barn, kan de bestemme feil.
Og i tillegg, vi blir kjent med mennesker. Jeg blir kjent med veldig mye mennesker. Vi har det gøy, vi har venner rundt i landet, vi blir kjent med mange, får mer venner, har det gøy der og sånn. Hvis ikke FF finnes, er det ikke like lett å bli kjent med andre. Det blir ikke like lett for meg. Hvis FF går konkurs, blir det ikke vennskap. På skolen for eksempel, der går vi bare for å få vitnemål, men i FF er det trivelig, du bestemmer om du vil komme og det er frivillig. De som går der blir kjent med hverandre. Jeg blir mer åpen, vil bli kjent med andre, vil ha venner. Det viktigste er at vi kommer frivillig. Ingen presser han eller hun sånn at han gir faen og ikke vil bli kjent. I FF har jeg ikke sett noen som ikke vil bli kjent.
Og vi har aktiviteter og sånn som er koselig og vi blir kjent med hverandre og har det gøy. Og FF hjelper barna med alt. Som når jeg hadde problemer med skolen, fikk jeg hjelp med å bytte og sånn. De voksne kan hjelpe. Det gjør ganske mye forskjell i livet. Liksom, jeg blir ikke usikker på om jeg gjør feil, jeg kan gjøre hva jeg vil og jeg blir ikke redd for andre, ingen er redde for meg. (Proff Østlandet)
Jeg tenker FF burde finnes fordi det er viktig å få forandret og endret mange ting som er ikke så bra og for at andre som skal være på skole, eller i system til BUP og så videre skal ha det bedre en det mange av oss har opplevd. (Proff Vestland)
Det er jo for at regjeringen og alle de andre folka skal få vite hva barn tenker.
Og mulighet til å lytte til dem, istedenfor å ikke lytte til dem. Fordi det er jo viktig å lytte til barn. Hvis FF ikke var der så hadde ikke regjeringen og de folka vært så fornuftige med svarene sine og det de gjør. Hvis FF finnes så blir det lettere for barn å vokse opp. Fordi de blir lyttet til, i stedet for at de skal holde kjeft. Hvis man holder kjeft så mister man tilliten til folk og tør ikke si noe til slutt. (Proff Nord)
FF må finnes fordi systemet er fucked og trenger å forandres og FF forandrer det.
Alt som FF gjør er viktig, men helgesamling når vi diskuterer kjennes veldig godt. jeg føler meg god og føler meg sett og får være med å prøve å gjøre det bedre siden det ikke var bra for meg.(Proff Østlandet)
Kjempeviktig jobb FF holder på med. Ikke bare at FF samler inn FF inn råd, men det er også at det er viktig for ungdommene som er med. Som jeg kjenner selv på det. Det har gitt meg muligheter til å gjøre mer ut av erfaringene jeg har. I tillegg til at det har hjulpet meg med å bli kjent med folk og bli kjent med mine egne rettigheter.(Proff Nord)
Det er jo akkurat det med å bli litt kjent med folk som har gått igjennom det samme som du har gjort. Og at man får prøvd å hjulpet til litt. Er også viktig fordi de fleste ikke kan jobben sin helt. De tror bare hva som er best for oss. Og da er det jo bare vi som kan vite hva som er best for oss. Hvis de hører fra oss, så kan man jo håpe at de kan gjøre litt forandring. Også er det også mange som gjør mye feil, og som ikke vet at de gjør feil. Fordi de blir lært mye feilinformasjon og sånn. Tror det er få som bare gjør det for jævleskap. (proff Nord)
Jeg tenker at FF må finnes på grunn av det er en måte for å få ut svar om hva som skjer. Det er en måte for andre å bli kjent med andre folk. De med småangst får sjansen til det. Å møte andre og oppleve at det finnes trygge folk. Det blir en type trygghet og du får mer åpenhet til nye tanker. “Å dette var greit, kanskje det ikke er så farlig likevel”. Det blir lettere hvis du møter folk som er snille med deg og tar vare på deg, så bygger det trygghet, og tryggheten siger seg ut i kroppen og til andre ting. Du tenker det kan gå med andre folk også. Å bli trygg på folk er liksom at du blir mer åpen, får bedre tanker, blir med noen og hvis du har det vanskelig du har liksom fått deg en ny venn. Du utvikler en venn. Snakke med andre, og så snakker jeg med folk i FF og blir trygg på de der. FF er på en måte en liten frihet. Hvis man har det vanskelig, er det som en pause. Det er bare kjekke ting man gjør der. Du er med å hjelpe andre folk og samfunnet. Man er med å hjelpe, ting som ikke blir sagt blir ikke lagt merke til. Blir glad og jeg tenker på at det er en positiv følelse og det blir forandringer. Det blir stolthet egentlig.(Proff Rogaland)
Jeg får uttrykke det jeg føler om helsetilbudet og får det videre høyere opp og vi finner på fine ting å gjøre og der er mange som trenger å gjøre noe fint med andre ungdommer
Folk vet veldig godt i FF at alle sliter, så vi vet veldig godt at vi ikke må nevne ting som trigger. Vi vet veldig godt at alle sliter med noe og man blir kjent når man jobber sammen og vet veldig godt på kveldstid så nevner vi ikke noe sånt og da blir det veldig koselig og rolig.(Proff Østlandet)
Det er mange av systemene som ikke er bra nok. Både skole, psykisk helse og spesielt barnevern. Det er ikke bra nok i forhold til sånn det burde vært. Mange barn blir jo veldig dårlig mentalt av hvordan disse systemene virker. De er ikke tilrettelagt ordentlig for barn som strever med mentale vansker. De har mye forbedring, som det trengs noen som kan fortelle hvordan de kan forberede seg. FF er jo nesten litt som en høyttaler for barn og ungdom, sånn at de kan fortelle hva de føler burde være annerledes.
Det er ganske viktig at en sånn organisasjon faktisk finnes da. Fordi hvis ikke så kan det være ganske vanskelig for barn å vite hvordan de kan sette ut sin stemme. Syns foredrag er viktig fordi da kan jeg fortelle fagfolk eller studenter som skal komme i disse posisjonene hvordan jeg og andre barn i norge føler det. Jeg kan fortelle fagfolk direkte, og f.eks psykologistudenter. Det hjelper å gjøre det litt mer ekte på en måte. Fordi de kan jo få alle rådene på mail eller hva enn, men de gjør det litt mer sånn ordentlig hvis de blir fortalt det rett i fjeset deres. Bra at ungdommer holder foredrag fordi det er jo de som vet det og går gjennom det. Det at det er de som sier det, putter litt mer press på at det er så viktig at det blir sagt at det er. Hvis voksne skulle forklare, ville det ødelagt poenget med det. Da er det plutselig ikke ungdommen som får putte ut sin stemme. Føler det er litt vanskelig å virkelig putte det inn i perspektiv når det bare er en voksen som sier det.(Proff Nord)
FF er et sosialt sted som man får venner og får gi råd til Norge på hvordan det kan bli bedre og at andre får hjelp. Det er viktig det som du kan være med på det er bra.
Det er et betryggende sted jeg kan være meg selv uten at noen ser på meg som en annerledes person, Det er viktig siden jeg har ikke så veldig mange andre plasser enn der. Da kan jeg slappe litt mer og ikke tenke på om jeg gjorde noe rart. Jeg føler de i FF forstår mer av hvordan vi har det og er der på en helt annen måte enn de på skolen eller i BUP er. De er veldig og omtenksomme og snille og uansett hva strekker ut en hånd og hjelper så mye de kan. Det å være med på helgesamling var litt skummelt i starten, det var mange nye som jeg ikke kjente, men etter noen timer ble jeg trygg og la merke til at jeg kunne være meg selv og slappe av. Det er litt godt å vite at jeg har et sted hvor jeg kan være hundre prosent meg selv. Jeg prøver å lære meg å være meg selv andre steder også har jeg følt at jeg kan være meg selv i FF og det er et fint sted å være.(Proff Østlandet)
Det er viktig at de som benytter seg av tilbud at de kan ha et trygt sted å komme når de ikke er helt fornøyde og er vanskelig å fortelle det rett til de det gjelder at de får tilbakemelding fra de som har erfaring med det . Det er viktig også at det som er ikke helt bra i hjelpen kommer frem, man trenger å vite hva som ikke funker for å kunne forbedre den hjelpen.(Proff Østlandet)
For å få perspektivet fra de det gjelder frem. For det er oss det gjelder, det er litt sånn at for det første er alle forskjellig, det er ikke alt som passer alle, det er ikke bare A4 som går, da funker det bare for noen også har man resten som trenger annen type hjelp.
De må skjønne at det handler om å spre budskapet og kunnskapen fra barn og at det ikke er en plass man direkte får hjelp, at det er ikke hovedmålet, men at man får frem kunnskapen fra barn.(Proff Nord)
FF hjelper meg til å si min mening og si at sånn er det i mitt hjerte og at jeg kan hjelpe andre som trenger hjelp Det kjennes bra i hjertet å få hjelpe til at de som kommer etter får hjelp på grunn av meg. Siden jeg har erfaring med at de ikke hjelper meg.(Proff Rogaland)
Da kan flere få sagt sin mening også får de som er under 18 si sin mening, de kan jo ikke stemme eller noe sånt så en plass der man får lov til det er ganske godt.(Proff Østlandet)
De har hjulpet mange barn og fortsetter å hjelpe og det er en så bra måte å samle barn som har opplevd mye av det samme og vet hvordan det er i systemene.
Man får et annet samholdet og også møter du flere folk fra flere steder i landet.
Det var litt skummelt første gangen men alle var så velkomne og tok meg godt imot og da ble det veldig fort trygt og si hva jeg mente.(Proff Østlandet)
Fordi det er veldig mange norske systemer som fortsatt ikke har blitt endret på veldig lenge. De kan gjøre feil og av og til at barn får det verre eller at de ikke får god hjelp. Da trenger vi en plass som barn kan si hva de trenger og som tar det på alvor. Det er et sted hvor alle kan komme uansett om du ikke har vært i noen av de heftigste systemene og si hva du tenker om skolen eller det du har erfaring fra, for norge trenger det også.
Hvis barn skulle sagt det voksne tenker så hører ingen og det blir feil det samme hvis voksne skulle sagt det barn mener, det må være barn som sier det barn mener og de voksne må høre på det barna sier.(Proff Østlandet)
Både fordi det er bra for oss og for Norge. Både det at jeg kan dele mine erfaringer og gi råd sånn at skolen videre for andre kan bli bra og når jeg er på helgesamling i Bergen eller Tromsø eller noe, blir jeg jo kjent med mange flere, får venner rundt i Norge, som kanskje har opplevd noe av det samme eller jeg kan lære litt av de. Det er fint, for da kan jeg liksom gå videre med ting jeg har hørt og erfart og nå lærer jeg så mye mer om barnekonvensjonen og politikere og hvordan regler som finnes i Norge. FF er jo et sted der mange kan komme til, og føle seg trygge og inkluderte, man er jo med for man har liksom vært i skolen og så har det ikke vært så bra. og hvis man ikke har det så bra på skolen kan FF være et sted man kan være for å være trygg. Det er liksom, med de voksne som jobber der, de er veldig opptatt av barn og unge, det merker man veldig forskjellig på, at de faktisk bryr seg. Det kan hende de på skolen faktisk bryr seg, men det blir mer trygt med FF da.(Proff Østlandet)
Fordi flere ungdommer trenger hjelp, og de tør ikke snakke med barnevern, skole eller hjemme. Når ungdommer kommer til FF for å si meningen sin så er de veldig sterke. Også når de kommer til FF så kan de gi råd. Fordi i FF så tenker de at barna er sterke, og når man gir råd sier de at rådene er viktig for FF. Uten FF blir det vanskelig. Jeg kunne jo ikke snakke med noen. Fordi jeg stolte ikke på noe. Men etterhvert når jeg hadde vært i FF så ble jeg sterkere og kunne snakke med skolen. Også da hjelper skolen meg å si fra om dumme ting.(Proff Nord)
Hva FF betyr for meg
Forandringsfabrikken har vært en stor del av at jeg har fått en bedre psykisk helse og jeg har fått det mye bedre etter at jeg ble med i FF fordi jeg føler meg en del av et fellesskap som er mye bedre enn det jeg har vært med her jeg bor. Jeg føler meg ikke alene eller ensom som jeg har gjort før og jeg har alltid noen å snakke med når jeg har det vondt. Jeg har fått veldig mange venner i hele landet og jeg har fått vite om rettigheter jeg ikke visste at jeg hadde, som jeg har brukt på skolen og i andre systemer. Det at jeg har fått venner i hele landet betyr for meg at jeg føler meg ikke alene i noen deler av landet fordi det er noen å snakke med over alt. Det at jeg har fått vite om rettigheter jeg har har gjort det lettere på skolen for å få hjelp og at jeg har fått vite at det jeg sier hos BUP eller noe annet system ikke kan sies til noen andre. Jeg valgte å være proff fordi jeg syntes at det var veldig mange hyggelige folk som var der når jeg var med første gang og når jeg fortsatte så følte jeg at jeg var en del av et fellesskap hvor ikke noen ble dømt for å være den de er. Det er viktig for meg fordi jeg føler meg mer trygg med andre når jeg vet jeg ikke blir dømt for noe som jeg føler meg som eller jeg har gjort. (Proff Østlandet)
Det har gitt mulighet til å uttrykke det jeg mener. Det har hatt ganske mye å si. Det som har vært verst med å være i systemene er at jeg føler at jeg ikke kan si noe høyt. Man blir 20kg lettere, når man får sagt det høyt på en plass hvor ingen dømmer det jeg sier. Jeg har blitt bedre kjent med meg selv. Man har jo diskusjoner med andre proffer, f.eks bruker jeg å ringe til en annen proff når det er noe i barnevernet. Da kan vi være enige og uenige, men vi viser støtte. Det blir en annen form for vennskap. Jeg har lagt merke til mye forskjell på meg selv de årene. Jeg har blitt mye tryggere i meg selv. Fordi jeg legger merke til at mine meninger har noe å si, f.eks når barnevernloven ble endret. Mine drittoplevelser kan gjøre en forskjell for andre jeg ikke kjenner. Da har jeg begynt å prøve å gjøre en forskjell for andre jeg kjenner. Har blitt mer oppmerksom på at man faktisk kan gjøre en forskjell. Jeg valgte å være proff fordi det ga meg mulighet til å hjelpe de som skal hjelpe. Det blir litt sånn gi og ta. Hvis jeg skal kunne få en god hjelp, så kan man hjelpe hverandre. Vi kan lære bort til fagfolk hvordan hjelpe barn og unge, og fagfolk kan hjelpe barn og unge. Det som er fint med å være proff er å kunne endre, og det å møte andre som også har lyst til å endre. (proff nord)
FF har fått meg ut av huset selv om jeg er en person som ligger mye inne. Setter stor pris på å komme inn i noe som kan hjelpe og at jeg får gjøre en forskjell for andre. Jeg er veldig takknemlig for å ha fått den muligheten. Det å vite at jeg er en del av noe som kan forandre livene til mange har gjort at jeg fått mestringsfølelse og gjort godt. Det har blitt enklere for meg å ta vare på meg selv, siden jeg føler meg som et godt menneske og at jeg fortjener det. Det motiverer meg litt det at jeg vet at jeg gjør en forskjell i andre sine liv, og da kan jeg gjøre forskjell i eget liv. Det å hjelpe andre hjelper meg selv også. Jeg har ikke vært proff lenge men i FF føler jeg meg komfortabel. FF lar ungdommer bestemme i veldig mye og det er ungdommer som kommer med tingene vi skal snakke om, ikke de voksne. Veldig mange plasser snakker voksne med ungdommer og så er det voksne som styrer alt, sånn er det ikke i FF. I FF føler man at man faktisk blir hørt og ikke bare totalt ignorert eller at de tingene du sier blir vridd på. (Proff Vestland)
Det betyr håp, håp for søsknene mine. At de ikke må gjennom det samme som meg. Jeg er livredd, barna mine skal få det vanskelig og måtte i barnevernet eller ABUP. FF betyr glede og styrke, det gir livet en mening igjen. FF har vist meg at jeg får til ting, inni meg følte jeg at jeg ville gjøre det bedre og fikk motivasjon til å gå videre. Før jeg ble proff vurderte jeg å droppe ut av skolen og alt, orket ikke mer av barnevernet eller Abup. Men så hjalp FF meg. Med å snakke med meg, med å ta meg seriøst, få meg til å føle meg verdt noe og at jeg er flink til noe. Har ikke kjent på det før. Følte jeg bare ble tatt ut av ting og at folk ikke brydde seg. FF bryr seg på ekte. Jeg syns at det er fucka at så mange går imot FF. Jeg tror egentlig det er fordi de er redde for å miste kontrollen de har over oss. Dette er ikke noe de kan legge ned siden de legger ikke bare ned en organisasjon, men de legger ned våre stemmer og det tillater jeg ikke. Andre må vite at FF er de som bryr seg om oss, at vi føler oss trygge og at det betyr noe. Det FF gjør er grunnen til at jeg og så mange ikke gir opp og det burde folk se. Ingen kan med god samvittighet tro at det er riktig å gjøre sånn mot FF, siden dette er feil og det sårer så mange. (Proff Sørlandet)
Det betyr veldig mye for meg, for det er liksom litt som sånn håp for at det kan skje noe. Det blir håp fordi da vet jeg at det jeg tenker og føler faktisk blir verdsatt og det kan forandres. Jeg vet at det forandrer fordi FF sier ifra til oss, om at sånn “i juli skal vi gjøre dette”, “nå har vi lagd en artikkel på dette”, og gir oss info om dette. Med sånn håp blir jeg glad, jeg får litt mer selvtillit, får glede av at dette kan skje med meg, og med alle barn som kommer etter meg. Det er jo et håp, da vet jeg at for eksempel mine barn og alle de som kommer etter meg… Nå trenger de ikke å lide seg gjennom det vi har gjort. (Proff Vestland)
For meg betyr FF gode relasjoner, møte nye folk, få nye venner. At du blir kjent med mye folk. Si du skal til Bergen i en ferie og så vet du ikke hva du skal gjøre. Så kan du spørre noen andre proffer som bor der. Det kan gjøre det mye tryggere å dra til en plass der det er proffer som du kan spørre som å være i lag med. Du har noen å spørre om å være med.(Proff Rogaland)
Det betyr en plass som jeg kan gå til der jeg vet at jeg hjelper andre og at jeg kan være akkurat den jeg er uten å bli dømt og ja bare godt vennskap og godt hardt arbeid men det er fortsatt mye kjærlighet og vennskap. I FF er det aldri noen som dømmer deg for den du er, alle vet godt at alle har egen bagasje og alle er forskjellig. Alle blir akseptert. Å være proff har gitt meg masse venner, jeg kan dra hvor som helst i Norge også i nærheten er det noen venner jeg kan ta kontakt med. Gikk fra å ha ingen venner til å ha kjempemange, kjennes godt (Proff Sørlandet)
Når jeg starta i FF så var jeg veldig sjenert. Samtidig hadde jeg en brann inni meg for å ville endre ting. Men jeg følte selv at jeg ikke blir tatt seriøst. I FF fant jeg den flammen inni meg igjen, og ble mer selvsikker og fant talentet mitt. Jeg begynte å tørre å holde presentasjoner. Jeg lærte mer om meg selv. Fikk også lære meg at mange av de tingene voksne har gjort faktisk ikke er rett. Det har hatt veldig mye å si. Det har vært mye misbruk av voksnes stilling over meg før. Tvang til å gjøre ting, medisiner og at de sa de bare kunne fortelle ting videre. Mange ting som facka opp livet mitt. Jeg visste ikke hva jeg hadde rett til og hva de kunne få gjøre med meg.
I FF går det an å si hva jeg mener. Jeg ble aldri tatt seriøst, fordi jeg var så annerledes. Hverken voksne eller andre på min alder tok meg seriøst. I FF ble jeg behandlet likt som de voksne og eldre og yngre ungdommer. De tok meg på alvor og seriøst. Da kunne jeg tenke at andre i livet mitt også kunne gjøre det. Og at hvis de ikke tok meg seriøst, så var det deres tap. Begynte å tenke at hvis de ler av meg så er det deres feil. Vet liksom at nå er det folk bak meg som tenker at alt jeg sier har mening, og kommer til å hjelpe Norge. Jeg hadde aldri jeg fått den hjelpen jeg har fått nå som jeg trenger hvis det ikke hadde vært for FF. Planlegger å være i FF helt til grensa jeg ikke kan være med lengre. (Proff Trøndelag)
For meg er FF familie. FF gir meg trygghet, når jeg møter FF så bruker jeg tiden min godt, som er god for meg. Jeg føler meg heldig, trygg og masse forskjellige positive ting. Så det betyr veldig mye for meg. Og jeg håper at vi får penger, fordi FF må ikke stenges, vi må ikke miste mulighet til å hjelpe de norske, de utlendinger og voksne og alt. Det går ikke an uten. Jeg er heldig som traff FF, og jeg tenker at flere også skal bli det. (Proff Trøndelag)
FF betyr for meg at jeg har lov til å bruke min stemme. Jeg føler liksom at jeg kan si ting jeg synes ikke er bra med et system, og vite at det blir tatt på alvor. Og jeg kjenner på hvor viktig det er å gi råd. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men det er nesten magisk. Å vite at en dag blir det systemet du har gitt råd til, bedre. Det betyr veldig mye. Sånn hvis jeg har en dårlig dag, og hvis jeg går ned på FF og gir råd til skolen, så blir humøret mitt bedre. Det er nesten som terapi. Man bearbeider mye av det man sitter og grubler på i hodet, med å kunne prate helt fritt i Forandringsfabrikken. Jeg blir jo utrolig mye gladere etter jeg har vært på profftreff og proffaktivitet, jeg møter jo vennene mine. De vennene mine i FF vet gjerne litt mer hva jeg har vært gjennom. Så det har vært godt å snakke med de. Så jeg blir gladere i mye lengre tid etterpå.
Og altså, jeg synes det også er dødskult å være med å forandre lover og regler, og kunne holde foredrag, og kind of være læreren eller foreleser til studenter. Det er bare dødskult. Det er bare det at barn plutselig blir 15 år eldre, og kult å kunne lære voksne hvordan de kan gjøre jobben sin. Og at faktisk mange tar innover seg det vi sier og kommer bort etterpå og sier det var dødsbra. Det gjør meg så glad. Det er liksom ingenting negativt med det. Det blir liksom så feil at voksne skal si hva som føles riktig for oss. Jeg blir litt sint når de skal synse og sanse hele tiden.
Man får jo ganske mange venner, det er jo veldig positivt i alle sine liv å ha venner. Det er jo veldig viktig del av det. Det er jo ikke bare å gi råd. Det er mye sosialt som ikke studenter og fagfolk og stortinget ser, og jeg synes det også burde komme litt mer frem. Vi gjør faktisk andre ting også. Her er det spesielt for du møter andre som går gjennom mye av det du går gjennom. Har både like og ulike erfaringer, og man forstår litt mer av hverandre, for man går gjennom en del av det samme. Man får venner som forstår deg litt mer. Det er lettere å snakke om utfordringene du har da. Man har jo ikke akkurat like opplevelser, men de forstår. Det er det som er så fint med FF, man kan forstå hverandre på et helt annet nivå. (Proff Vestland)
Betyr mye. Mange nye venner. Man lærer jo av hverandre. Så gir det håp å være med i Forandringsfabrikken. Sånn som når barnevernloven ble endret, at vi var en del av det. Det er jo stort. Det er skikkelig kult. Fordi når det er ting som er et problem for meg, også får jeg lov til å være med å endre sånn at det ikke er et problem for andre. Det er veldig sånn, man blir egentlig litt sånn rørt. Blir veldig glad og veldig fornøyd.
Ingenting man kan sammenlignes med FF. Det er en stor familie. Man møter mange forskjellige kulturer og man møter mange forskjellige folk med mange forskjellige bakgrunner og det er liksom jeg tror de fleste jeg møtte i FF ville jeg aldri snakka med.(Proff Nord)
Jeg har jo ikke vært med så mye. Jeg har ikke tenkt så mye på det, det bare ble sånn. Jeg tenker at det er viktig at folk spør barn og unge. Det er jo fordi det er oss det gjelder, og vi vet jo best hva vi føler og mener.(Proff Trøndelag)
Det har hjulpet meg mye, men det har mye med at når jeg var veldig midt oppi dette med tjenester og skolen det var veldig mye som ikke var stabilt. Da snakket jeg med Marit og det var liksom ikke noe feil med at jeg hadde vært i de her tjeneste. Det hjalp meg ganske mye, jeg vokste litt på det, for jeg fikk hjulpet andre med mine erfaringer. Det var erfaringer som ble bedre enn jeg trodde, for når jeg var midt oppi det, tenkte jeg at jeg kommer ikke til å få til noe. Men så fikk jeg hjelp fra FF til å skrive søknad til læreplass og sånne ting, men også når jeg fikk hjelpe andre, var det ikke bare negativt. Jeg tror jeg har alltid vært glad i å hjelpe andre mennesker, men jeg har ikke forstått hvor mye det har hjulpet meg. Der og da får du litt pause fra ditt, men så får du også hjelpe andre i samme situasjon. Får pause fra alt det kaoset, man kan heller gjøre det om til noe bra.
Det er jo mange i FF som har hjulpet proffene utenom også, bare det å skrive søknad for meg var liksom, jeg hadde sykt vondt med å skrive søknad til lærlingprosess, tenkte dette kommer jeg aldri til å få til, det var som å vinne i lotto den gang da. Det handler om mer enn det som er i media, mange som har fått hjelp med andre ting også. Jeg tror virkelig, de må bare forstå at det er viktig.
Jeg tenker sånn personlig at Marit har fått veldig mye hat på de her artiklene, og veldig mye ufortjent. Første gang jeg møtte henne, så hun noe i meg som ingen andre voksne hadde sett, voksne i skolen eller overalt. Det er en dame som har veldig stor kraft med å hjelpe andre, og jeg tenker bare at alt i media var veldig ufortjent. Selvfølgelig det kan godt være at noen feil har blitt gjort. Men ikke sånn som de beskrev henne. Hun hjelper. Det handler mye om verdien man ser i seg selv, hvis man går rundt og tenker man ikke får alt til, men så plutselig er det noen som ser deg, de ser noe som andre ikke ser og de har virkelig lyst til å hjelpe deg, ikke bare sier det for å si det. Jeg tror hun bryr seg veldig mye om andre mennesker. Jeg tenker sånn om Marit, både Marit og FF. Man kan ikke beskrive Marit med ord. Hun er ganske spesiell, på en veldig fin måte, og det må oppleves for å forstå. Hun er ærlig og direkte. Og så kan det være sånn, hun kan fortelle om sitt, sånn at man stoler mer på henne. Hun tør å ta ungdom på alvor. Da tror vi mer på at her er det folk som bryr seg og at de kan få hjelp, at de ønsker de vel.(Proff Rogaland)
For meg så er det en plass jeg kan bestemme litt selv, hjelpe i Norge og være med venner. For meg er FF et sted jeg føler meg trygg og har det fint. I FF så kan man føle at man gjør bra ting sammen med flere personer. Og at vi er med å gjør ting som mange andre vil at skal gjøres. Jeg blir oftest veldig glad når jeg er med på profftreff og jeg vil jo gjør mer for å hjelpe. (Proff Sørlandet)
FF er veldig viktig for meg. I FF er det voksne som hører på ungdommer sin mening og gjør noe med det, det er ikke alle som gjør det. De voksne i FF viser at de vil høre på alle sine meninger, og er engasjert i å høre fra oss som ikke pleier å si noe fra før. Jeg følte endelig at noen lyttet til meg og tok meg på alvor.(Proff Nord)
Forandringsfabrikken for meg er et sted hvor jeg får møte nye folk som har erfaringer med forskjellige temaer og vi har det gøy med å bli kjent med hverandre og gjør gøye aktiviteter som gjør at det betyr mye for meg. (Proff vest)
FF betyr kjærlighet, du føler det fra hjertet til folka som er der. Det er mye god stemning og man lære seg hvordan man kan håndtere tingene sine bedre. Husker første gang jeg kom der, så merket jeg «shit” her er det kjærlighet. Det er veldig trygt å være med. Menneskene der gjør at det kjennes trygt, de voksne der treffer meg i hjertet, det er bare snille mennesker, you know, kjærlighetsfulle.(Proff Østlandet)
FF for meg har veldig stor betydning. Ble med i FF når FF lagde rapporten “Det handler om oss” (om samvær i barnevernet). Før det så tenkte jeg at jeg var veldig alene i verden med de erfaringene og opplevelsene jeg hadde. Men når jeg ble med i FF så la jeg merke til at mange har de samme erfaringene som meg. Alle hadde jo ikke helt lik bakgrunn eller oppvekst, det går jo ikke. Men man sitter igjen med følelsene om at du ikke er alene. Du har folk rundt deg som også har opplevd noe av det samme, og bærer det med seg. FF ble nesten som en ekstra familie for min del. Og det å slippe å føle seg så alene. Ble en sånn følelse i FF på grunn av varmen og kjærligheten i FF, at man møter hverandre med åpne armer og smilende blikk og ønsker å bli kjent med hverandre og ønsker å ta vare på hverandre. Det er ikke bare sånn som på skolen at man har bli kjent leker for å prøve å bli kjent. Da blir man på en måte tvunget til det, men i FF gjør alle det frivillig. Møter hverandre med åpne armer og inkluderer hverandre uansett hva de måtte være. Føler meg godt ivaretatt i FF av andre proffer og proffvarmere. Fordi f.eks at proffvarmerne når vi er på samlingene eller på camp, når vi er store gjenger og sånn så er de veldig sånn at de ser hver enkelt barn eller ungdom. De ser sånn “trenger du kanskje en klem nå eller går det bra”. Og slår av en samtale hvis de ser at man er litt tilbaketrukken, og prøver å få dem med. Altså vise at man er der for dem. Selv om de har en stor gjeng de skal ivareta, så ser de hver enkelt person. Det er ikke mange som klarer.(Proff Nord)
Nå har jeg jo vært med en stund og det er liksom noe jeg har fått til. Føler jeg har fått til noe, ikke bare for meg selv men for andre også. Det er fint å vite at man kan gjøre noe nyttig i livet. Selv om du sliter med ting så kan det bli bra, med at det liksom blir satt ord på og at mange flere kjenner på det samme, men at kanskje ikke alle klarer å snakke for seg selv, så da snakker du på vegne av dem. Hvis man kjenner på at man ikke gjør noe nyttig i livet, føler man seg litt mislykka da. Det er tanken på at man aldri kommer til å få til å gjøre noe.(Proff Trøndelag)
FF for meg er et sted der jeg kan kjenne på trygghet og varme, møte ungdommer fra hele Norge og få venner for livet. Det er et sted hvor jeg kan gi de rådene og dele de erfaringene som må deles for at de systemene jeg opplever på en daglig basis skal bli trygg å være på og for at de voksne som jobber skal klare å bygge tillit og kjennes komfortabelt å være rundt. FF har hjulpet meg til å finne en hverdag hvor jeg slipper å gå rundt å føle meg engstelig eller redd fordi de har vist meg varme og kjærlighet som gjør at det blir trygt å være der. En hverdag hvor jeg slipper å måtte kvi meg til å dra hjem fordi jeg vet at jeg har et sted å dra eller folk å møte hvis ting blir for tungt eller vanskelig og som har lært meg å bli mye mer sikker på meg selv og at jeg kan forstå bedre de folkene rundt meg. Både sosialt men også emosjonelt. Uten FF hadde jeg ikke hatt den muligheten til å kjenne meg trygg og kjenne at noen er glad i meg og bryr seg om meg.(Proff Østlandet)
Jeg har ikke vært proff så lenge, men det er betryggende for meg og et safe space. Jeg føler det ikke er noe jeg kan si galt og det er et åpent miljø med mange forskjellige type folk der. Føler meg mer viktig og at jeg gjør en stor forskjell. Du kommer inn i et samhold og får nye venner og bare kan være deg selv, det føler man ikke på skolen for eksempel. Å være på camp har også vært viktig for meg. Måten FF passet på oss proffer og ikke bare bruker oss for hva vi har å si, er viktig. Merker det siden de voksne på ekte bryr seg om oss og passe på at vi koser oss og gjør gøye ting i tillegg til å gi råd. Det er trygt siden jeg vet at alle er trygge og følte jeg kunne si fra til en voksen hvis det var noe som var vanskelig. (Proff Sørlandet)
Ff betyr mye for meg. Hvis jeg er der, finnes det ikke noen som ikke vil komme. Alle viser respekt, også spesielt voksne, de er respektfulle, hjelper. Det gjør at det er veldig trygt for meg hver eneste gang. Alle voksne har smil og sånn, det er ikke noen som ikke er snille. Og det er ikke noe sånn “den personen er bedre enn den personen”. Da føles det trygt, og jeg føler ikke at en annen gutt eller jente behandles bedre enn meg. Men alle behandles fra samme sted. Sånn Leon er som kompisen min, er ikke sånn voksen. Pål er veldig kul. Mathea er veldig hjelpsom. Marit er veldig fin og snakker om viktige ting. Viola er også som en venn. Om det er samling eller aktivitet eller hva som helst. Jeg vil bare komme så fort som mulig, for jeg føler meg trygg der, jeg koser meg der, jeg blir kjent med alle. Blir trygg og koser meg der, for de er alle snille og respektfulle, det jeg sier blir bare mellom meg og de. Og jeg synes ikke de voksne er sånn som voksne, men som kompisen min. Å ha et sånt sted gjør at jeg ikke bare vil være hjemme, jeg sitter ikke bare hjemme og vil ikke gjøre noe. FF som prøver å hjelpe meg, jeg har flere venner å snakke med, kan henge med.Og i tillegg, jeg prøver å løse problemer. Nå hvis jeg får problemer, prøver jeg å løse og fikse problemet i stedet. Jeg kan komme og forklare hva som skjer, eller løse problemer. Jeg prøver nå å løse mine problemer og løse andre sine problemer, hvis kompiser har det vanskelig. Er snill mot de. sier ikke “å fuck vekk med det der”. Jeg er åpen med dem og prøver å hjelpe han så godt jeg kan. Det lærte jeg fra FF. Det er viktig å lære sånne ting. Det kan skje ting i livet, eller hvor noen trenger hjelp, og nå vet du hvordan snakke med han vennen og løse problemet.(Proff Østlandet)
FF betyr en del forandring til det bedre og bli kjent med mange folk og få se en del av Norge. Å forandre til det bedre vil si at vis det er noe dumt som har skjedde eller man har opplevd i skole, barnevernet og så videre så prøver FF og hjelpe og prøve å få forandret det til at andre folk, som vil si lærere, lærerstudenter, folk som skal jobbe i barnevernet og så videre, ikke skal gjøre det samme tabbene som mange andre folk har gjort, altså lærere, lærerstudenter og folk som skal jobbe i barnevernet og så videre, for det er jo barna eller ungdommen som skal få det bedre.(Proff Vestland)
I FF var der jeg klarte å finne kraft inni meg. I FF er der i klarte å finne trygghet som jeg hadde inni meg etter mange år uten at jeg følte meg trygg. FF betyr ganske mye for meg fordi jeg føler det er der jeg følte jeg ble sett, og ble tatt alvorlig på både små og store ting jeg sa. Jeg husker når jeg hadde veldig vanskelig dager og ikke klarte å se det lille lyset i tunnelen så tenkte jeg at det bare er meg som hadde vanskelig liv. FF har gjort at jeg har klart å føle at jeg er viktig.
Et eksempel er helgesamlinger. Helt siden jeg kom i FF så har jeg alltid synes at helgesamling med alle de andre kloke ungdommer som VIL gjøre dritt til gull alltid har gjort at jeg klarer å finne kraft inni meg. Helgesamling er der jeg kan være meg selv. Jeg trengte ikke å ha på en maske fordi jeg tør ikke å vise at jeg hadde vanskelig. Vi er en gjeng som alltid vet at alle har en bagasje som man bærer på. Vi er en gjeng som bare gir kraft til andre. Vi er en gjeng som vil bare gjøre det sp trygt som mulig for de som er nye og til de som også har vært litt lengre. For meg er det å se så mange ungdommer som bruker tiden sin for å gjøre systemene bedre for de andre barna som kommer etter oss veldig fint. Da må jeg bare finne kraft inni meg selv om det kan være litt vanskelig å tenke. Så gir vi hverandre motivasjon. Det er så mange ungdommer som vil gjøre dritt til gull. Vi er som en gjeng liksom storesøsken og småsøsken. Jeg har fått liksom venner i nesten hele Norge. Jeg har aldri følt meg alene når jeg er på helgesamling. Å se 20 ungdommer som klarer å lage trygghet, spre glede til andre, spre mye kjærlighet til hverandre, gjør meg trygg, glad og gjør at jeg ikke føler meg alene.(Proff Østlandet)
Mye. For at jeg skal bli hørt så er de nødt til å være der. Har fått tillit da. Voksne i FF har vist at det er enkelt å snakke med dem. De bygger opp tilliten til folk. De inviterer til ting og er villig til å lytte til det barn og ungdommer har å si. F.eks hvis jeg sier meningen min på skolen så tar de ikke det videre. Da blir det til at barn ikke får sagt sine meninger, og at andre ikke får vite det. Hvis de ikke gjør noe mer med det, så har man ikke lyst til å si meningen sin videre. I FF så lager man jo filmer, bøker og rapporter og sånn og sender ut, da kjenner jeg at de tar det på alvor.(Proff Nord)
FF er en plass som jeg kjenner meg hørt, sett og velkommen. Jeg tror det betyr mye, jeg føler ikke jeg blir det på institusjon eller andre plasser. Det å bli sett på sånn er nødvendig for helsen din og har en plass som det, alle trenger å føle seg anerkjent og sett.(Proff Østlandet)
For min del så er det mange ting jeg har sittet med. F.eks på ungdomsskolen så var jeg veldig negativ til barnevernet og sånn. Men det å være med i FF og kunne gi råd ut fra negative erfaringer gjør mye med det negative som du kan bruke til noe positivt. Det har også endret synet mitt på noen ting. I stedet for å kanskje sette seg å være veldig negativ og passiv aggressiv mot folk i barnevernet så har jeg heller på en måte innstilt meg på at det ikke hjelper å være «vanskelig», men å snakke med dem på en litt mer ordentlig måte. Det har på en måte endret hele innstillingen min. Har blitt mye mer moden, og har forstått mer av hvorfor de gjør ting. Har også forstått mer av hva som er rett og galt, av det som skjer i systemene. (Proff Nord)
Ja, tenker også det å lære hva som er riktig og galt. Når jeg var mindre satt jeg bare der og hørte på hva de hadde å si. Tenkte de får bare gjøre hva de vil. Men nå vet man jo hva som er galt og riktig. Da kan man si det der har ikke du lov til, eller det der er ikke greit. Så når man ikke vet så blir man bare sittende der og la dem styre som de vil. Det er ikke så veldig bra.(Proff Nord)
FF er på en måte en familie først og fremst. Alle folka der er bare snille og vil egentlig bare det beste. De har gått gjennom noe selv, så de er forsiktige med andre. Og du får masse venner. Det er jo noe som heter fake friends, men jeg føler på en måte at alle i FF er en skikkelig venn, for de har andre erfaringer og det gjør at en person blir sterkere og sterkere. Synet du ser på andre, du ser hvem som virkelig bryr seg. Du blir jo selv bedre og bedre hvis du hatt en opplevelse med noe, det blir lettere. Det er liksom en venne-familie. FF er vennefamilien. Det er lettere å komme gjennom dagen, for du tenker på at det finnes gode folk her. (Proff Rogaland)
FF er en veldig fin organisasjon jeg føler jeg får gjort mye som jeg ønsker og betyr veldig mye å få være med på. Det å kunne være med på helgesamlinger er veldig viktig og å få svare og jobbe mye med spørsmål på helsevesenet og BUP. Også er det viktig når det samles og får se hvordan man har det rundt i hele landet og får svar fra hele Norge fordi ting er forskjellig alle steder. De voksne som jobber der er ikke alt for voksne er mye enklere å åpne seg og de lager tiltak som gjør det trygt og passe på at vi har det bra og det er koselig å være med de siden de ikke er så mye eldre enn oss. FF er en fin plass for være med andre som sliter og får vært der med andre som sliter. (Proff Østlandet)
Det har jo vært et sted for meg som jeg kan putte ut stemmen min. Det har latt meg kunne fortelle voksne hvordan jeg føler det. Jeg får snakke om det. Fordi det er liksom ikke så enkelt å bare sende en mail til de som driver BUP eller hva enn. Men gjennom FF så får jeg prøvd å gi rådene videre til de som kan forandre noe. Det er jo en veldig positiv del av livet mitt. Det er jo også et veldig fint miljø på FF. Det gjør det også mye tryggere å kunne gi de rådene videre.
En ting som gjør det litt trygt for meg er generelt konseptet. Vi er der alle for å gjøre de samme tingene. Vi alle voksne og ungdommene er der for å forandre disse systemene. Det gjør det mye tryggere. Også veldig lite toleranse for i guess mobbing er det nærmeste ordet jeg kan komme på. Generelt gjør det trygt. Skolen kan f.eks si at de ikke tolererer sånn, men de gjør ofte ikke noe med det. I FF så føler jeg at hvis noen faktisk hadde vært slem mot meg så hadde det ikke blitt tolerert. De voksne i FF tar jo meg og andre ungdommer veldig seriøst, og faktisk hører på det. De forandrer ikke på det vi sier, eller bare sier sin egen mening. Sånn som f.eks psykologer kan gjøre mye av. (Proff Nord)
Det at det er et bare er et bra sted for oss ungdommer og vi har det fint selv om alle sliter med sitt så går det an å tulle, le og ha det gøy sammen. At jeg ser for eksempel noen som sliter med det samme som meg kan le, da kan jeg også le og ha det gøy at det går an selv om man har det vanskelig.(Proff Østlandet)
For meg har det vært veldig meningsfullt å føle at man kan bidra med noe.
Jeg kjenner på mestring og blir glad for at jeg fikk til noe som betyr litt mer. Det er veldig viktig at man kan være en del av mestringsfølelsen og bygger veldig på hvordan man har det. I systemene tar de vekk stemmen min, så jeg får ikke sagt meningen min, men i FF får du muligheten til det også er det bare generelt å ha ting man mestrer og er meningsfullt for det kan være veldig viktig.(Proff Østlandet)
En plass å få ut mange følelser og tanker og føle at man får stå litt opp for seg selv og for de som kommer til å gå gjennom systemet etterpå. Det er rettferdighet, det verste man kan gjøre er å ikke stå opp for seg selv ikke for at man ikke har prøvd, men har bare ikke blitt hørt i systemene, men i FF er en plass som vil høre og noen som faktisk er på laget ditt sånn hundre prosent på alle punkter. Det jobbes for at de ikke skal være sånn. (Proff Nord)
Det har hjulpet med å åpne opp og det hjelper meg også ikke bare andre. Før jeg kunne ikke si noe, nå jeg kan snakke foran mange mennesker og jeg skjønte at jeg kunne si min mening og jeg kan norsk. Fordi alle de som er i FF lytter og hører på oss, vi kjenner at det er mange som hører på oss og åpner meg på grunn av de. Når vi snakker og de stiller spørsmål og gjør alt de kan for å bruke den informasjon som vi har til å forandre Norge så de barn eller ungdommen som kommer skal få det bedre på grunn av oss. Og de hjelper meg til å si det som ligger i mitt hjerte. Også er det så trygt å møte folk som hører på deg å forstår din følelse og mange ungdom som hjelper deg og vil være med deg når du sitter alene og skjønner hva problemer som du har. På skolen nå jeg kan snakke men i fjor jeg kunne ikke snakke, ff har hjulpet meg at jeg kan snakke og kan norsk og si min mening og nå jeg kan snakke på skolen og med mine venner. (Proff Rogaland)
For meg er det ganske greit at vi har det fordi da får vi sagt det vi føler og mener også kan det bli gjort noe og det å kjenne at man blir hørt og meningen blir tatt på alvor er ganske godt. I FF kan jeg si hva som helst uten at det går videre og at det er hundre prosent anonymt. (Proff Østlandet)
Fått det bedre etter at jeg startet har kunnet snakke om ting og alle forstår det og hjelper å høre på det vi sier. Kunne stole på de voksne i FF og høre etter og da vet jeg at de er til å stole og at jeg vet at ingen får vite hva jeg sa. (Proff Østlandet)
Jeg tenker at noen i FF kanskje ikke har et annet sted å gå og ikke har mange venner der de bor og kan komme til ff og være med de vennene man har her og det er et sted du blir aldri dømt. Du kan snakke fritt om dine råd og erfaringer. Det er ingen i FF som dømmer hvis noen er annerledes eller for ting som man kanskje blir sett litt annerledes på andre steder hvis du har en annen seksuell legning eller er trans eller fra et annet land, du kan være deg selv. De voksne og Marit er veldig hyggelige og snille og bare ønsker å hjelpe og være der for barna, og det merker man og da blir det tryggere. (Proff Østlandet)
Det betyr egentlig veldig mye for det er en ganske stor del av hverdagen min. Nå det er mye greier med FF. Jeg hadde ikke gjort det hvis det ikke hadde vært noe fint, hvis det ikke hadde kommet noe godt ut av det. Jeg føler FF faktisk gjør noe med det vi sier. Faktisk tar det inn. For på skolen eller noe sånn er det sånn at de later som at de hører på oss på ordentlig. Det er litt dumt, for det burde jo ikke være sånn, barn og unge har en mening om det, de bruker mer tid på skolen enn hjemme. Men med FF, det er liksom veldig sånn fint, for hvis jeg bare er i Oslo, selv om jeg ikke er invitert på profftreff eller noe sånt, vet jeg at det er ikke noe problem å komme dit. Det er som hjemme, du kan bare komme og gå som du vil. At du vet at du alltid er velkommen, selv om du ikke har fått en melding om det. Hvis det er folk der, er det bare å komme. Egentlig det å vite at man er velkommen. Det ganske fint. Det er ikke alle steder man bare føler seg velkommen. Alle er åpne for deg uansett. (Proff Østlandet)
Liksom, det kan kalles familie, et nytt liv med kjærlighet og sånne ting. Fordi liksom det er masse trygghet. Det er trygt fordi de stiller bra spørsmål, at de respekterer rådene mine. Merker det fordi liksom når vi snakker om råd og sånn så sier de at det er viktig og sier ting som «woow, dette trengs». (Proff Nord)