Metode for undersøkelser i Forandringsfabrikken

Forandringsfabrikken Kunnskapssenter (FF) henter inn, oppsummerer og løfter frem erfaringer og råd fra barn og unge rundt i Norge. Målet er å bidra til å gjøre skoler, barnehager, hjelpetjenester, politi og rettssystem tryggere og nyttigst mulig for barn.  

Metoden for innhenting av data er utviklet med utgangspunkt i aksjonsforskningsmetoden Participatory Learning and Action (PLA). Barn inviteres til å være med å forandre Norge, derfor kaller vi metoden forandringsmetode. Det benyttes ulike kreative og visuelle verktøy for å gjøre det trygt og spennende å være med å delta i de kvalitative undersøkelsene. Svar som går igjen løftes fram som hovedsvar eller hovedfunn, uten å kobles til teori. Det presenteres som kunnskap fra barn i rapporter, bøker, filmer og podcaster.

Forandringsfabrikkens undersøkelser er ikke å betrakte som forskning, men følger samtidig bestemte metodekrav som skal sikre at vi på en etterrettelig måte dokumenterer barns erfaringer og råd. Oppsummert kunnskap fra barn og unge er et supplement til forskningskunnskap og gjør det mulig å treffe bedre beslutninger når tjenester ønsker å forbedre måten de jobber på og resultatene de oppnår.

METODEN OPPSUMMERT 

  • Deltakende metode med stort fokus for å gjøre det trygt for barn å delta 
  • Både kvalitativ og kvantitativ tilnærming
  • Engasjerer alle barn, også barn som ikke kan/er glad i å snakke
  • Kreative og visuelle verktøy sammen med dialog
  • Systematisk og etterprøvbar, og skal gi en pålitelig beskrivelse av barns erfaringer

VALG AV TEMA OG SPØRSMÅL
Tema for undersøkelsene bestemmes ut fra ønsker eller bestillinger fra barn, myndigheter og fagfolk – eller ut fra behov for utdypning av tidligere undersøkelser. Det kan også velges tema der FF har funnet lite kunnskap fra barn og mener at det trengs. 

Prosjektgruppe settes ned, med 1-2 undersøkere, 1 fra FF-gruppe fag, 1 fra FF-gruppe politikk og 1–2 fagkonsulenter (unge med erfaring fra feltet som skal undersøkes og med et ekstra fagansvar). Prosjektgruppen lager utkast til en semistrukturert intervjuguide med undertema og dybdespørsmål. I tillegg lages det “tellespørsmål”, dvs. ja/nei-spørsmål som i sorteringen av svar gjør det mulig å kvantitativt presentere erfaringer.

FAGFOLK OG FORSKERE BISTÅR
Forskere eller sentrale fagpersoner i praksisfeltet inviteres til å bistå i vurderingen av hvilke tema og spørsmål som er viktigst for Norge. I formuleringen av de endelige spørsmålene etterstreber Forandringsfabrikken at de stilles på en måte som barn vil forstå og som de kan relatere seg til. Før intervjuguiden ferdigstilles, vurderes spørsmålene derfor av fagkonsulenter og/eller fagfolk som kjenner den aktuelle aldersgruppen.

UNDERSØKERE HAR PROSJEKTANSVAR
Undersøkerne i Forandringsfabrikken er prosjektansvarlige for undersøkelsene fra begynnelse til slutt. De kartlegger forskning og annen kunnskap på feltet i samarbeid med prosjektgruppa. De  “rigger” undersøkelsene, inviterer, gjennomfører samlinger, sorterer og oppsummerer svarene. Undersøkerne har kunnskap om, og bakgrunn fra, å gjennomføre kvalitative intervjuer og å behandle og systematisere data. 

BARN INVITERES I SAMARBEID MED FAGFOLK
Barn og unge inviteres i hovedsak med i undersøkelsene, i samarbeid med fagfolk og ledelse i barnehager, skoler eller hjelpetjenester. Et representativt utvalg sikres lettest når en klasse eller en barnehageavdeling kan inviteres. FF vektlegger et ønske om at utvalget blir representativt, men i tjenester kan dette være mer utfordrende. Tips til hvordan sikre representative utvalg deles derfor med tjenester som ønsker dette. Etter undersøkelsen får barn og unge som har deltatt, mulighet til å være med å løfte hovedfunn fra undersøkelsen ut til fagfolk og politikere, som proffer. 

GJENNOMFØRINGEN AV SAMLINGER 
I undersøkelsene brukes både kvalitativ og kvantitativ tilnærming. Den kvalitative metoden er viktigst, for å sikre et spekter av erfaringer og opplevelser og dybdeforståelse av disse.

Den kvalitative tilnærmingen er gjennomgående i alle undersøkelsene. Undersøkerne møter deltakerne fysisk, enten i samlinger eller i samtaler med en og en. Intervjuene er kvalitative, med semistrukturerte intervjuguider og deltakende metode. Spørsmålene som stilles er åpne, men konkrete. Formuleringene sikrer dybde. Undersøkerne følger i hovedsak barnas retning i samtalen. De gir av seg selv og reagerer på det barna sier på en menneskelig måte.
Den kvantitative tilnærmingen sikres med utvalgte spørsmål som alle deltakere som utgangspunkt svarer på. Disse svarene telles opp og regnes om til prosent eller brøk. 

Samlinger følger et oppsett som beskrevet i punktene nedenfor

  • Samlinger gjennomføres uten omsorgspersoner eller andre voksne som barna kjenner fra før av til stede. Dette gjøres for å sikre at alle svarene hentes inn på samme måte, og fordi undersøkerne i FF ikke kan vite hvorvidt andre voksne kan påvirke barns svar dersom de er tilstede. Det er også bygget på tilbakemeldinger fra barn
  • Engasjerende verktøy brukes for å sikre at hvert barn i størst mulig grad får gitt sine viktigste råd. Verktøy kan være postløype, tankekart, ark eller lapper, illustrasjonstegninger, foto, brev, oppskrifter på hvordan ting burde gjøres sett fra barns perspektiv
  • Fokus er på råd til systemene, ikke utdypende personlige erfaringer
  • Barna oppfordres til å snakke om det som er viktig for seg. Det understrekes at det ikke er noe rett eller galt svar, men at Norge trenger alles ærlige svar for å kunne gjøre tjenestene best mulig for barn
  • Undersøkerne understreker også at det trengs forklaringer fra mange barn, og at gjentagelser, nyanser og nye forklaringer derfor trengs.
  • Dersom et barn ikke ønsker å svare på et eller flere spørsmål forsikrer undersøkerne om at det er helt i orden og opp til barnet selv
  • Gjennomføringen kan utvikle seg ulikt, men undersøkerne har ansvar for at det ikke avviker for mye fra utgangspunktet i intervjuguiden. De skal sikre at alle får mulighet til å svare
OPPSUMMERING AV SVARENE

Svarene oppsummeres som beskrevet i punktene nedenfor

  • Underveis i innhentingen skrives det ordrette, anonyme, referater
  • Det barna har svart oppsummeres i sorteringsdokumenter, hvor det skilles tydelig mellom barnas erfaringer og råd 
  • Svarene oppsummeres under tematiske overskrifter, som lages ut ifra svar som går igjen
  • Tellesvarene brukes for å komplettere dybdesvarene som sorteres i sorteringsdokumenter. Prosentandel eller brøk regnes ut fra hvor mange som har svart på spørsmålet
  • Undersøkerne har hovedansvar for utskriving av rapporten. Rapportens hovedinnhold er svarene fra barn. Disse knyttes ikke til teori eller analyse
  • Formuleringene fra de originale referatene blir ikke endret langt fra utgangspunktet, slik at beskrivelsen i rapporten blir så lik som mulig den barna har gitt. På den måten sikres det at meningen til barna ikke blir endret
  • Rapporten inneholder i tillegg informasjon om bakgrunn for undersøkelsen, metodebeskrivelse, tema og spørsmål som er stilt, hvilke steder som er besøkt og takking av deltakerne. Rapporten inneholder oftest også en beskrivelse av nasjonale utfordringer og råd til politikere og myndigheter