KRITIKKEN & PROSESSEN
Av Arild Bjørndal, styreleder i Forandringsfabrikken (FF).
Første gang publisert 10. januar, sist oppdatert 9. november 2023
På denne siden redegjør vi for FFs syn på kritikken og prosessen fra juni 2022 og til nå. Vi lenker også til aktuelle dokumenter. Vi ønsker at dokumentasjon og vurderinger skal være åpent tilgjengelige for at andre skal kunne gjøre seg opp en oppfatning av saksforholdet.
Kort oppsummert
I mai og juni 2022 framsatte noen tidligere ansatte og tidligere proffer påstander i en nettavis. 1. juni bestemte Bufdir å holde tilbake tilskuddene til FF for 2. halvår 2022. 10. juni kunngjorde de at det skulle gjennomføres en ekstern gransking av FF. Flere offentlige og private finansiører, samt offentlige samarbeidspartnere, reagerte selvsagt med bekymring. Det ble vanskelig å hente inn andre midler. Som følge av Bufdirs uttalelser ble også flere faglige samarbeid satt på vent.
FF forholdt seg fra starten av konstruktivt og lojalt til den prosessen Bufdir la opp for å avklare kritikken av FF – og hvilken vekt kritikken skal tillegges. Fra desember 2022 har det imidlertid vært en skarp uenighet mellom Bufdir og FF. Den ble tydelig fra da KPMG la fram sin rapport. Denne rapporten vurderer vi som uegnet som beslutningsgrunnlag. Uenigheten ble forsterket da Bufdir rett før jul sendte forhåndsvarsel om mulig tilbakebetaling av tilskuddsmidler. Med det var saken flyttet over i et juridisk spor, og muligheten for en prosess med dialog og læring ble skuslet bort. Uten hensyntagen til våre innvendinger til varselet mottok FF et faktisk krav om tilbakebetaling av midler for 2022 i mars 2023. FF bestrider det rettslige grunnlaget for dette kravet. Bufdir og Hdir avviste videre, i februar 2023, alle søknader om tilskuddsmidler for 2023. Vi har påklaget de tre vedtakene. HOD har i september forkastet klagen. Vi venter på svar fra BFD på to klager. BFD vedtok 27.oktober 2023 at Forandringsfabrikken får tilskudd til drift for 2023, og kan søke offentlige tilskudd som vanlig i 2024.
I det følgende gir vi en kronologisk, tekstlig fremstilling av saken, sett fra vår side med lenker til de aktuelle dokumentene. Slik er det mulig å lese både direktoratenes og våre vurderinger.
Hvorfor denne prosessen?
Norge har de siste årene sett flere lignende saker der rettssikkerheten trues. Store byråkratier tør ikke selv å utrede kritikk mot organisasjoner og personer. Oppdraget gis i stedet til et eksternt konsulentbyrå. De mangler ofte innsikt på saksfeltet, og forholder seg ikke alltid til en metodisk standard for å gjennomføre slike eksterne granskinger. Rapportene fra dem blir til “fakta” og brukes som det viktigste underlaget for beslutninger som i realiteten er “et være” eller “ikke-være” for viktige organisasjoner.
I saken om FF er det vår vurdering at verken forvaltningsloven eller f.eks. Advokatforeningens retningslinjer for eksterne granskninger er fulgt. FF er uenige i premisser, faktagrunnlag, vurderinger, rettslig grunnlag og konklusjoner.
Vi er også svært kritiske til prosessen. Bufdir kunne lagt opp til en raskere prosess og selv utredet saken. Etter vår mening ville det ikke vært en vanskelig sak å belyse, og Bufdir kjente Forandringsfabrikken svært godt. Bufdir burde hatt dialog med FF, med læring som formål, slik styret har bedt om en rekke ganger. FF kunne selvsagt også gis kritikk for uheldige hendelser. Da ville det også være avgjørende å vurdere hva organisasjonen har gjort for å unngå at det skjer igjen. Ingen av avslagene har synlige, konkrete vurderinger av måten FF drives på nå. I sum har det ikke vært noen interesse – slik vi har erfart det – for å belyse saken på en nyansert måte, Vurderingene synes preget av en bestemt forforståelse, og konklusjonene er fullstendig overdrevne i forhold til sakens kjerne. Det er frem til nå ikke lagt noe vekt på situasjonen for de flere hundre som er aktive proffer nå, mange i en utsatt livssituasjon, og for hvem å delta i FFs arbeid gir stor mening. Saken har snart vært til behandling i 1,5 år og er fortsatt ikke avgjort.
Om kritikken
Kritikken ble først fremsatt i Psykologisk.no i mai 2022 av noen tidligere ansatte og noen ungdommer som tidligere var med i FFs proffnettverk. De fleste var anonyme. Dette er kommentert her. Noen andre organisasjoner og fagpersoner hengte seg på. Tre temaer utkrystalliserte seg: (1) FFs metodegrunnlag når barns erfaringer og råd innhentes gjennom undersøkelser, (2) trygghet for barn og unge som deltar i FFs aktiviteter – spesielt knyttet til formidling fra scenen, og (3) arbeidsmiljø for ansatte.
Det er opplagt for enhver som leser kritikken at den var sensasjonspreget. Den virket regissert og samkjørt, og hadde en intensitet som gjorde den vanskelig å møte. Det gjaldt ikke minst beskyldninger om at proffer var manipulerte og hjernevasket (deres reaksjoner kan leses her), og negative personkarakteristikker av leder Marit Sanner. Vi var selvsagt bundet av taushetsplikt og hadde ingen mulighet for å forklare sammenhenger eller presentere alternative beskrivelser av konkrete hendelser.
FF tok kritikken på alvor
Både ansatte og styret har beklaget, og vært opptatt av hva en kan lære av de negative opplevelsene som noen av ungdommene har hatt. FF har brukt kritikken til å fornye, forsterke og forbedre rutiner og prosedyrer.
Samtidig er styret forpliktet til å bedømme om slike hendelser var et resultat av en systemsvikt. Vi har selvsagt også måttet vurdere alvorlighet og hyppighet. I alle organisasjoner skjer det negative hendelser mennesker imellom. Det avgjørende er om det foreligger – og gis opplæring i – et sett av risikoreduserende tiltak som bringer frekvensen ned på et minimum. Styrets begrunnede vurdering var (og er) at det ikke foreligger noen systemsvikt og at FF har et fullt ut tilfredsstillende sett av rutiner og arbeidsmåter.
Ekstern gransking
Uten dialog med FF om innholdet i medieoppslagene kunngjorde Bufdir 10. juni 2022 at det skulle gjennomføres en ekstern gransking av FF. Oppdraget ble i august gitt til KPMG, og deres gransking ble gjennomført fra september til november 2022. FF sendte inn en omfattende mengde dokumentasjon av rutiner, prosesser, prosedyrer og opplæringsmateriell. KPMG gjennomførte intervjuer bl.a. med styreleder og styremedlemmer, åtte ansatte og tre proffer som arbeider deltid på hovedkontoret.
Uavhengig proffundersøkelse
Bufdir hadde bestemt at ingen proffer under 18 år kunne intervjues. Det var én av grunnene til at FFs nye styre, som hadde tiltrådt 4.8.22, bestilte en ekstern proffundersøkelse. Vi trengte tilbakemelding fra alle aktive nåværende proffer rundt om i landet. Rapporten var på alle måter beroligende lesning – proffene opplever stor mening i arbeidet og har det trygt. Her er lenke til noen av resultatene og en bredere omtale av våre rutiner.
KPMGs “faktagrunnlag” og oversendelse av rapport
Kort tid før rapporten skulle være ferdig fikk FF oversendt et såkalt faktagrunnlag. Den delen som handlet om trygghet var henimot uleselig og besto i all hovedsak av en del oppramsede sitater uten at de var satt inn i noen tekstlig sammenheng. Faktagrunnlaget inkluderte svært lite informasjon fra proffundersøkelsen, og ikke noe fra dagens proffer og ansatte. KPMG vektla sterkt at de anonyme kritikerne i media var fullt ut troverdige, men uten at det var mulig å få tak i hva de alvorlige hendelsene besto i. KPMG la ikke frem et faktagrunnlag som ville gjort det mulig å bedømme om uheldige hendelser var et resultat av systemsvikt. Alvorlighetsgrad eller omfang ble ikke drøftet.
Styret sendte en bekymringsmelding til Bufdir og ga en omfattende tilbakemelding til KPMG. Det ble ikke tatt hensyn til noen innvendinger eller kommentarer, og rapporten ble publisert 30.11.2022 og oversendt Bufdir.
Styrets vurdering av rapporten kan leses her. Også andre fagfolk reagerte på fraværet av en metodisk holdbar tilnærming i KPMGs rapport. Deres brev til Bufdir datert 9.12.2022 kan leses her.
Møter uten reell dialog
I perioden juni 2022 frem til sommeren 2023 da Bufdir oversendte sine vedtak til BFD, har Bufdir kun ønsket å ha to møter med FF. Det første var et kort møte i juni 2022 uten reell dialog. Sølvi Lillejord, styrets nestleder, og jeg som styreleder, møtte ledelsen i Bufdir 7.12.2022. Det var et selsomt møte uten interesse for reell dialog. Vi sendte i etterkant to brev datert 14. og 16.12. for å opplyse saken ytterligere. Brevene kan leses her.
Egnede metoder
Metodegrunnlaget for FFs undersøkelser var relativt inngående beskrevet av KPMG og ble karakterisert som velegnet for formålet. Styret hadde da også gjort sin egen undersøkelse og egne vurderinger av de fremgangsmåtene FF bruker når en kartlegger barns erfaringer og råd. Vi var godt fornøyd med det vi fant. Senere har flere uavhengige forskere også gjennomgått metodene som brukes i FFs kartlegginger av barns erfaringer og råd, og kommet til samme konklusjon. Se bl.a. her.
Godt arbeidsmiljø
Arbeidsmiljø var ikke en del av oppdraget til KPMG. Arbeidstilsynet var hos FF i 2021 og avdekket seks avvik som senere ble lukket. Øvrig kritikk knyttet til arbeidsmiljø handlet om uenighet om strategi, arbeidsmåter og lederstil. I 2022 ble det gjennomført to arbeidsmiljøkartlegginger. Den første ble gjennomført i mars, før kritikken kom, og den andre i oktober. Begge viste utstrakt grad av fornøydhet blant de ansatte og proffene som arbeidet på hovedkontoret. Sammen med organisasjonen har styret fortsatt å fokusere på HMS, personvern, intern kultur mm. i det stadige forbedringsarbeidet alle organisasjoner må drive.
Størst uenighet om vurdering av barn og unges trygghet
Både i KPMGs rapport og senere i direktoratenes vurderinger er det størst uenighet om barn og unges trygghet i FF. Bufdirs vurderinger, som Hdir senere kopierte, er utelukkende basert på KPMGs rapport. FFs styre mener på sin side at organisasjonen fullt ut ivaretar barn og unges trygghet. Vi har eksempelvis igjen, sommeren 2023, gjennomført FFs proffcamp nummer 14, med 50 deltakere i svært ulike livssituasjoner, og nok en gang uten noen alvorlige negative hendelser. Ingen organisasjon kan greie dette uten å ha god opplæring, gode rutiner og godt risikoreduserende arbeid.
Det foreligger en eksplisitt uenighet om hvorvidt en nullvisjon for uheldige hendelser, i en organisasjon som engasjerer hundrevis av ungdommer i en rekke forskjellige aktiviteter, er realistisk. Etter styrets oppfatning er det utenkelig at ikke det ikke før eller siden hender noe som andre vil oppfatte negativt. En meningsfull gransking og myndighetsvurdering må knyttes til det systematiske arbeidet organisasjonen gjør, eller ikke gjør, for å forebygge – og håndtere – og ikke til et krav om at noe galt aldri skal skje.
Hdir synes for øvrig å mene at det er for stor risiko knyttet til at barn i utsatte livssituasjoner skal kunne formidle fra scenen, eller på andre måter får levere budskap direkte til politikere, studenter og fagfolk. Dette synspunktet bryter etter vår oppfatning med barns rettigheter. Det er leit at noen har følt seg presset til å formidle på en scene. Samtidig har tilbakemeldinger fra hundrevis av unge vist at et lite dytt lærte dem at de var gode til noe de aldri hadde trodd at de kunne greie. Hendelsene omtalt i kritikken ligger stort sett langt tilbake i tid. FF har i et tiår gjort erfaringer med scenepresentasjoner og har flere ganger i løpet av denne perioden skjerpet rutinene knyttet til scenepresentasjoner for å unngå negative opplevelser.
Vurderingskriterier og bevisvurdering
Alvorlighetsgraden av de negative hendelsene mediaoppslagene handlet om, er ikke drøftet i KPMGs rapport. Antall hendelser i lys av FFs samlede virksomhet var heller ikke vurdert. Gjennomgående er det ikke gitt begrunnelser for mange av påstandene. Representativitet av utvalget av informanter var ikke diskutert. Bruken av anonyme kilder er i liten grad drøftet. Rapporten beskrev ikke hvilke kriterier funnene var vurdert opp mot, og heller ikke hvilke regler om bevisvurdering og bevisbyrde som var lagt til grunn for konklusjonene. Kun et fåtall sitater fra nåværende proffer og ansatte var tatt med. Styrets rolle er ufordelaktig omtalt, etter vår mening på totalt sviktende grunnlag.
Krav om tilbakebetaling
Bufdir sendte 16.12. 2022 et forhåndsvarsel om mulig tilbakebetaling av tilskuddsmidler for 2022. FF leverte raskt et omfattende tilsvar som kan leses her. I tilsvaret lå det en juridisk vurdering av KPMG-rapporten, det det bl.a. fremgår: «Oppsummert er vår hovedkonklusjon at KPMGs undersøkelse ikke er gjennomført i henhold til alminnelig anerkjente prinsipper for denne typen undersøkelser.» Advokatfirmaet Hjorts vurdering av KPMG-rapporten kan leses her. Advokatfirmaet Hjort vurderte også at Bufdir ikke har tilstrekkelig grunnlag for å gjøre om tilskuddsvedtakene og å kreve tilskudd tilbakebetalt. Det var da også en helt urimelig reaksjon etter styrets vurdering. FF har brukt tilskuddsmidlene som avtalt, arbeidet på oppgavene og rapportert på resultatene. Hjorts vurdering av tilbakebetalingskravet kan leses her.
I mars 2023 kom likevel et krav om tilbakebetaling for tilskudd for 2022 fra Bufdir. Hdir krevde ikke midler tilbake. Udir frøs aldri midler i 2022, og krevde ikke midler tilbake.
Kontakt med politikere
Proffer har i sin kontakt med politikere bl.a. i mars 2023 beskrevet hvordan de opplever prosessen og at svært alvorlige hendelser (på linje med de som regelmessig skjer i barneverninstitusjoner og i psykisk helsevern) ikke har skjedd på FF sine aktiviteter – til tross for at mange av proffene samtidig er i disse systemene. Deres innspill kan leses her.
Alle søknader for 2023 avvist
I februar 2023 avviste Bufdir og Hdir alle søknader om tilskuddsmidler for 2023, begrunnet i KPMG-rapporten og at direktoratene ikke vurderer det som trygt for barn å medvirke i FFs arbeid. De aktuelle tilskuddsordningene passer godt for FFs arbeid, og organisasjonen har da også fått tilskudd fra mange av ordningene over flere år. Ingen har krav på tilskudd, men slik de sjablongmessige avslagene var grunngitt, var det opplagt at FF måtte klage. Klagen på Bufdirs avslag på tilskudd for 2023 kan leses her og den tilsvarende klagen på Hdirs avslag kan leses her.
FF har fra juni 2022 til oktober 2023 gjennomført 15 helgesamlinger med proffer fra hele landet og tre sommercamper, der mange unge i utsatte livssituasjoner deltok. Dette er gjennomført uten en eneste uheldig hendelse.
Departementene var klageinstans
HOD forkastet i september klagene fra FF ved å støtte Hdirs vurderinger. Samtidig anerkjente HOD og Hdir at «stiftelsen har utarbeidet og videreutviklet en rekke rutiner og retningslinjer som samlet kan gi et godt grunnlag for å ivareta tryggheten for barn og unge i stiftelsens fremtidige arbeid». FF er som tidligere nevnt uenige i deres vurderinger i avslaget, men er glad for at myndighetene anerkjenner at FF kan ivareta tryggheten for barn og unge fremover.
BFD traff 27. oktober vedtak i de første klagesakene om at FF får driftstilskudd for 2023. BFD har sendt flere søknader tilbake til Bufdir for ny vurdering. BFD slår samtidig fast at FF “står fritt til å søke på tilskuddsordningene framover”.
I brevet fra Barne- og familiedepartementet heter det: “Departementet viser til at Forandringsfabrikken legger særlig vekt på å formidle et budskap basert på opplevelser og synspunkter fra barn og ungdom med nylige erfaringer fra barnevernet, og at det er kort avstand mellom disse brukerstemmene og de sentrale beslutningstagerne i organisasjonen”.
Departementet mener også at FF: “har den nødvendige troverdigheten og kompetansen til å være representant for målgruppen (brukerstemme) som kan bidra til utvikling av barnevernsfeltet”.
BFD har lagt avgjørende vekt på at FF på en systematisk måte har fornyet, forsterket og forbedret rutiner, prosesser, risikovurderinger mm.
Hele Forandringsfabrikken er glade for BFDs vurdering og konklusjon. Dette gjør det mulig å ta nye steg framover, i Norge og internasjonalt.
