HVORDAN STOPPE BARN SOM ER SINTE OG PLAGER, PÅ KLOKE MÅTER - KOMPETANSEPAKKE

Barn med erfaring fra å plage, være veldig sinte eller bruke vold, vet hva som ligger bak og hvordan de trenger å bli møtt for at voksne skal komme inn til grunnen. De vil ikke plage andre eller gjøre dumme ting. De vil bli stoppet, men de må stoppes trygt på måter som holder på tilliten barna har til de voksne.

I denne kompetansepakken møter dere barn som ofte viser følelsene sine gjennom sinne. Dere møter også elever som har erfaring fra å plage andre. De forteller hva plaging og sinne handler om og hvordan skolen kan forebygge og stoppe det. Og de gir råd om hvordan de voksne på skolen kan samarbeide med elevene for å finne gode og nyttige løsninger.

Barn som blir sint eller plager forteller at de vil stoppes, men de vil stoppes med varme og forståelse- ikke konsekvenser og kjeft. De ønsker voksne som viser et godt barnesyn, og som virkelig tror på at alle barn er snille og trenger kjærlighet. 

DEL 1 - PLAGE: SÅNN KJENNES DET

Les
Barneskolen: PLAGE 6 – 12 år s. 2 – 32
Ungdomsskolen: PLAGE 13 – 19 år s. 2 – 32

Se film
I filmen forklarer en ungdom noen ting voksne skulle forstått om hvordan møte og tenke om barn og ungdommer som plager andre.

Caser 
Les casene og diskuter spørsmålene. Prøv å finne gode løsninger bygget på egne erfaringer og kunnskapen fra barn. 
Etter at dere har snakket sammen om ulike løsninger, se på løsningsforslagene fra barn. Reflekter sammen. Tenkte dere likt som barna? Hva var likt og hva var ulikt? Hva må dere endre i egen praksis for å ta inn kunnskapen fra barn i skolehverdagen?

Case 1 - Emil

Emil på 12 kommer ofte for sent på skolen, og når han kommer er han som regel veldig irritert, har glemt skolebøkene hjemme eller å gjøre leksene sine. I klasserommet er Emil frekk mot de andre elevene, han slenger stygge kommentarer og blikk. Når noen hever stemmen i klassen, roper han høyt at de skal holde kjeft, selv om de ikke snakker til han. Emil vil egentlig ikke være slem mot andre, men blir trigget når noen gjør noe han ikke liker.

En assistent i klassen har lagt merke til hvordan Emil er mot de andre elevene, og at han ofte ikke har med seg skolebøkene eller har gjort leksene. Han blir bekymret og bestemmer seg for å ta en prat med Emil når timen er over.

Spørsmål

  1. Hva er det viktig at assistenten gjør med bekymringen sin?
  2. Hva burde assistenten huske på i samtalen med Emil?

1. Hva er det viktig at assistenten gjør med bekymringen sin?
Når en voksen er bekymret for et barn, må den voksne snakke med barnet alene om bekymringen. Man må ikke ringe hjem eller snakke med andre voksne, før barnet har fått informasjon om det. Den voksne kan ikke vite hvordan barnet har det hjemme. Barn kan ha det vondt hjemme, og noen barn er redde for at foreldrene blir lei seg og redde hvis de får vite hvordan de har det på skolen. Hvis man deler bekymringen sin med foreldre eller andre voksne, kan man risikere at barnet ikke forteller helt ærlig. Derfor må man alltid snakke med barnet om bekymringen.

2. Hva burde assistenten huske på i samtalen med Emil?
Den voksne må fortelle barn og gi konkrete eksempler på hva voksne har lov og ikke har lov til å gjøre mot barn. Den voksne må også si hvilke voksne dette gjelder. Mange barn forteller at de ikke visste at det de opplevde ikke var lov. De har trodd at det har vært vanlig og at alle barn har det slik. Noen barn forteller at de kan bli møtt med vold av voksne når de gjør noe som de voksne ikke liker. Det gjør det lettere å bruke vold selv, mot noen som gjør noe de ikke liker. Det kan for eksempel være elever som gjør noe de ikke liker.

For at barn skal kjenne at det er trygt nok til å fortelle, må den voksne være ydmyk, snill og varm. Den voksne må snakke med en rolig og varm stemme, ha varme øyne, lene seg fremover og ikke være distrahert. Det er også viktig at den voksne viser med hele kroppen og forteller med ord at den virkelig bryr seg om barnet, hvordan barnet har det og det barnet forteller. Det er viktig at den voksne forteller og trygger barnet på at den tror på det barnet forteller, uansett hva, og at den ikke kommer til å si noe videre uten at barnet har fått informasjon om det. Når et barn forteller, selv om det ikke virker realistisk for den voksne, så må den voksne ta det barnet sier på alvor. Det er alltid en grunn til at barn forteller akkurat det de forteller.

Case 2 - Emil del 2

I praten med assistenten er Emil stille og noe irritert. Han forteller lite. Assistenten spurte om Emil visste hva voksne ikke har lov til å gjøre mot barn. Emil svarte han at visste, men assistenten valgte likevel å fortelle. Mens assistenten forklarte, ble Emil mer irritert, snudde seg vekk, hevet stemmen sin og sparket i en stol. Assistenten satte seg nærmere Emil, lente seg fremover slik at han så inn i øynene til Emil, og fortalte at han tror at når Emil blir irritert og sint, så ligger det noe bak. Assistenten fortalte også at han vet at Emil egentlig er veldig snill og klok. Assistenten fortalte Emil at han ikke kommer til å fortelle noe av det de snakker om eller det Emil forteller, til de hjemme eller til noen andre, uten at Emil vet om det og de har snakket sammen først. Emil var veldig usikker på om han skulle fortelle, men følte at han kunne stole på assistenten, og valgte å fortelle når han visste at mor ikke kom til å få vite det. Emil fortalte at mor pleide å bli veldig sint og slå han, når han gjorde ting mor ikke likte at han gjorde. Assistenten blir veldig bekymret og tenker at han må koble på barnevernet

Spørsmål

  1. Hvordan burde assistenten møte det Emil har fortalt?
  2. Hva er viktig at assistenten gjør og sier videre?
  3. Hva er viktig å gjøre når man tenker at barnevernet må inn i bilde?

1. Hvordan burde assistenten møte det Emil har fortalt?
Når et barn har fortalt, er det viktig at den voksne er ydmyk og tar det barnet sier på alvor. Det er viktig at den voksne sier til barnet at det har vært kjempe modig som har fortalt og at den voksne er takknemlig for at barnet fortalte. Noen voksne kan kjenne på følelser når et barn har fortalt. Man kan blir sur, lei seg eller irritert. Hvis man kjenner på følelser, er det viktig at den voksne forklarer barnet at man kjenner på disse følelsene og hvorfor. Den voksne må si at det er vondt å høre det barnet forteller, og at ingen barn skal ha det sånn, og at det er derfor man kjenner på den følelsen man gjør. Det er viktig at den voksne møter barnet med forståelse og varme, og at den voksne tør og vil gi en klem. Det kan hende at det barnet aldri har kjent på ordentlig kjærlighet og varme, og det er derfor viktig at den voksne gir det til barnet på best og tryggest mulig måte.

2. Hva er viktig at assistenten gjør og sier videre?
Det er viktig at prosessen videre blir tatt i barnets tempo. Det er ikke alle barn som vil at det skal skje noe med en gang, noen vil det, men ikke alle. Man må huske på at barn har levd med vonde opplevelser i kanskje år eller måneder, og selv om de forteller det akkurat i dag, betyr det ikke nødvendigvis at det er den dagen det er verst. Den voksne må ha is i magen hvis barnet vil at man skal vente i noen dager. Barnet vet best sin egen situasjon og vet best hvordan man skal gå frem i forhold til hvordan ting er hjemme. Det er også viktig at den voksne fortsetter å snakke med barnet. Mest sannsynlig har ikke barnet fortalt alt, og det kan ligge mer bak det barnet forteller. Derfor er det viktig at man fortsetter å snakke med barnet og fortsetter å være nysgjerrig og varm

3. Hva er viktig å gjøre når man tenker at barnevernet må inn i bildet?
Før man blander inn barnevernet, er det viktig at barnet vet helt konkret hva barnevernet er og hva de kan hjelpe til med. Mange barn har vokst opp med at barnevernet er farlige, at de bare tar barn vekk, og at de er skumle. Derfor er det viktig at barnet får vite at de virkelig vil hjelpe og at de ikke er farlige. Det er også viktig at den voksne spør barnet om hva det tenker om at barnevernet skal involveres. Hvis barnet nekter og absolutt ikke vil, så må den voksne forklare hvorfor det er viktig. Den voksne må forklare at det er viktig at barnet får den hjelpen det trenger for at barnet ikke skal fortsette å ha det vondt. Den voksne kan fortelle barnet at det kan ringe barnevernet anonymt og fortelle om situasjonen, uten at noen navn blir gitt. Det kan hjelpe med å trygge barnet i en vanskelig og skummel situasjon. Når den voksne og barnet blir enige om hvordan barnevernet skal involveres, så må den voksne spørre barnet om det vil være med å skrive bekymringsmeldingen sammen. Den voksne må forklare hva en bekymringsmelding er og forklare at det er viktig for den voksne å være sikker på at det som står der er riktig, og at det er derfor den spør barnet om å være med å skrive. Hvis barnet ikke vil være med å skrive, må den voksne gå gjennom bekymringsmeldingen sammen med barnet for å være sikker på at alt som står der er riktig. Når barnet skal i møte med barnevernet, så må den voksne spørre barnet om det skal være med som en trygghetsperson. Den voksne må også spørre barnet om det er noen andre det heller vil skal være med eller noen andre som barnet er mer trygg på. Den voksne må si til barnet at det ikke blir lei seg hvis barnet ikke velger den, men at det er viktig at møtet med barnevernet blir tryggest mulig for barnet. 

Case 3 - Sara

Sara får vite av en i klassen at noen har baksnakket henne og sagt ufine ting om henne til andre. Dette har pågått en stund, men Sara har ikke fortalt det til noen, hverken hjemme eller på skolen. Hun er redd for at ingen vil tro på henne, siden det skjer bak ryggen hennes og ingen ser det. Hun blir veldig lei seg av de tingene som blir sagt om henne, men hun må være tøff og ikke gråte – det har hun lært hjemme. Når de skal gå inn i klasserommet etter friminuttet, får hun stygge blikk fra den som har baksnakket henne. Det blir kaos inni henne og hun blir sint. Hun dytter han bakfra, slik at han faller på gulvet. Hun spytter på han og sparker han i magen.

En lærer oppdager hva Sara gjør, og går mot henne for å stoppe det som skjer.

Spørsmål

  1. Hva bør læreren gjøre når den skal stoppe Sara?
  2. Hva har det barnesynet voksne har på barn som bruker vold og plager andre, å si for hva barn forteller om hvordan de har det eller hva handlingene de gjør, handler om?
1. Hva bør læreren gjøre når den skal stoppe Sara?

Mange barn forteller at de vil bli stoppet når de plager og gjør dumme ting. Ofte har de endt opp i et mønster som de trenger hjelp til å komme seg ut av. Når de viser sinne, er de ofte egentlig triste eller redde. Barn må stoppes trygt, med varme og forståelse for at de ikke ønsker å gjøre dumme og slemme ting. For mange kan også en varm klem hjelpe. Den voksne må fortelle barnet som plager, at den vet at barnet ikke er slem og at det ligger noe bak handlingene. Hvis barnet ikke stopper å plage eller gjøre de dumme tingene, kan den voksne si til barnet at den kommer til å gi barnet en klem og holde litt rundt barnet. Det må ikke kjennes ut som om den voksne bruker makt, men som en varm klem. Den voksne må forklare at den gjør det fordi den ikke vil at barnet skal gjøre dumme ting, og fordi den er glad i barnet.

2. Hva har det barnesynet voksne har på barn som bruker vold og plager andre, å si for hva barn forteller om hvordan de har det eller hva handlingene de gjør, handler om?
Mange barn forteller at de merker veldig raskt hvilket syn de voksne har på dem. De merker det i måten de voksne snakker på til dem, hva de sier og hvilke ord de bruker. De voksne må tenke at barn alltid gjør så godt de kan ut ifra hvordan de har det inni seg og at ingen barn er slemme. De voksne må se på handlingene og uttrykkene til barn, som uttrykk og et språk for noe som er vondt eller strevsomt. De voksne må også tro på og ta barn på alvor når de forteller noe. Når barn merker at de voksne tenker godt om barn og har et godt barnesyn, blir det lettere for barn å fortelle om det som ligger bak uttrykkene. Når voksne klarer å se bak det barn gjør, så kan de nå inn til det som er viktig, som man også trenger å vite for å kunne gi nyttig hjelp. 

DEL 2 - PLAGE: RÅD TIL HVORDAN MØTE PLAGING KLOKT

Les
Barneskolen: PLAGE 6 – 12 s. 33 – 47 
Ungdomsskolen: PLAGE 13 – 19 s. 35 – 48

Gruppeoppgave  
Snakk sammen og bli enige om tre punkter dere har lyst til å endre for å gjøre skolen bedre for de som plager og blir plaget (innspillene leveres til ledelsen eller )

DEL 3 - SINT UTENPÅ - VONDT INNI

Les 
Se i rapporten SINT UTENPÅ – VONDT INNI 

  • Om undersøkelsen og elevene: s. 3 – 33
  • Erfaringer og råd til skolen: s. 35 – 53
Se film

I filmen forklarer en ungdom noen ting voksne skulle forstått om hvordan møte og tenke om barn og ungdommer som gjør dumme ting.

Caser 
Les casene og diskuter spørsmålene. Prøv å finne gode løsninger bygget på egne erfaringer og kunnskapen fra barn.
Etter at dere har snakket sammen om ulike løsninger, se på løsningsforslagene fra barn. Reflekter sammen. Tenkte dere likt som barna? Hva var likt og hva var ulikt? Hva må dere endre i egen praksis for å ta inn kunnskapen fra barn i skolehverdagen?

Case 1 - Adrian

Adrian er elev i 3.klasse. Adrian kan ofte bli sint når han ikke får til å gjøre skoleoppgavene. Da kan han kaste ting rundt seg, sparke og slå elever eller lærere. Lærerne begynner ofte å kjefte og sende Adrian ut på gangen, når han gjør de dumme tingene, men da blir han fort mer sur og prøver å stikke av fra skolen i stedet. Lærerne ser at det Adrian gjør også påvirker de andre elevene i klassen, men de er usikre på hva de skal gjøre slik at det blir bra for Adrian og for resten av klassen. De kan også kjenne på at de er litt redde for å snakke med Adrian, fordi de er redde for at han skal slå eller sparke de, da det har skjedd før.

Refleksjonsspørsmål

  1. Hva kan det at Adrian blir sinna handle om?

  2. Hva burde lærerne gjøre med resten av klassen, når en elev gjør noe dumt i klassen?

  3. Hvordan kan læreren rydde opp og gjøre det trygt i klassen, etter noe dumt har skjedd?

1. Hva kan det at Adrian blir sinna handle om?
Når barn blir veldig sinte og bruker vold, så ligger det alltid en noe bak. Ingen barn våkner opp og tenker at de skal være slemme. Ingen barn vil være slemme eller gjøre dumme eller vonde ting mot andre, men det er det beste de får til i akkurat den situasjonen. Alle barn gjør så godt de kan ut ifra hvordan de har det inni seg. Det som ligger bak at Adrian er sint og bruker vold, kan handle om at foreldrene krangler mye, at barn blir utsatt for vold, at de har vansker med å få seg venner eller ikke føler at de passer inn. 

2. Hva burde lærerne gjøre med resten av klassen, når en elev gjør noe dumt i klassen?
Det er viktig at lærerne gjør noe med resten av klassen, når noe dumt skjer som påvirker hele klassen. Noen av elevene kan bli redde eller usikre, andre kan kjenne at det er utrygt å være i klassen. For å gjøre det trygt i klassen etter noe dumt har skjedd, bør læreren snakke med klassen om det dumme som skjedde. Men først må læreren snakke med den eleven som har gjort noe dumt, og spørre hva eleven vil at resten av klassen skal vite. Kanskje vil ikke eleven at klassen skal vite hva det dumme som skjedde handler om, eller kanskje er det viktig for eleven at klassen vet at det egentlig bare handler om noe vondt som skjer i livet akkurat nå. Læreren og eleven kan sammen bli enige om hva resten av klassen skal få vite. Når klassen får en forklaring på hva som har skjedd, blir det også tryggere i klassen, både for den som har gjort noe dumt og kommer tilbake til klassen, og resten av klassen. 

3. Hvordan kan læreren rydde opp og gjøre det trygt i klassen, etter noe dumt har skjedd?
For å rydde skikkelig opp og gjøre det trygt i klassen etter noe dumt har skjedd, bør læreren og klassen gjøre noen fine og morsomme aktiviteter sammen. Det kan være med på å lette litt på stemningen. Det kan også være lurt å lage en plan sammen med hele klassen, på hva som er lurt at læreren og klassen gjør, når noe dumt skjer i klassen. Da blir det tryggere å være i klassen.

Case 2 - Jenny

Jenny på 13 år blir ofte sint på skolen. Hun har i veldig lang tid gått og kjent på mye vondt inni henne, som hun ikke har fått snakket med noen om. Det vonde inni blir kaos, spesielt på skolen. Da er det lett at det går utover de voksne på skolen. En dag koker det over, en lærer gjør noe i klasserommet som gjør at Jenny får nok. Hun slår og sparker læreren, og truer læreren. Læreren blir redd, dytter henne unna og kjefter på henne. En assistent hjelper læreren, og holder Jenny fast ned i bakken. Assistenten bruker hard stemme og skarpe ord, når den snakker til Jenny. Det gjør Jenny veldig redd. Hun føler at ingen forstår henne og tenker at voksne bare er dumme og slemme. Hun tenker at det ikke er noen vits i å møte de på snille måter, når de møter henne hardt.

Spørsmål

  1. Hvordan kan voksne på skolen stoppe barn som er sinte og bruker vold på trygge og nyttige måter?

  2. Hva kan kjeft og straff gjøre med barn?

1. Hvordan kan voksne på skolen stoppe barn som er sinte og bruker vold på trygge og nyttige måter?

Barn som er sinte og bruker vold vil alltid bli stoppet, men voksne må stoppe de på trygge måter. Barn må bli møtt av voksne som forstår at det alltid ligger noe bak når barn er sinte og bruker vold. De må tenke at ingen barn vil være slemme eller bruke vold mot andre. Voksne må møte barn med varme og kjærlighet, og fortelle barn at de vet at de ikke er slemme, men at de har det vondt og at det handler om noe. Barn trenger voksne som tør å komme nær dem og holde rundt dem, og fortelle at ting kommer til å ordne seg – selv når de voksne er redde. Barn forstår at også voksne kan bli redde, men da må de huske på at barna også er redde, og mer redd enn det de voksne er. Voksne må nå inn til følelsene og det som ligger bak, hvis de skal kunne hjelpe barna.

2. Hva kan kjeft og straff gjøre med barn?
Kjeft og straff kan veldig ofte gjøre ting verre, både inni barn, men også i situasjonen. Nytten er veldig liten. Det kan gjøre at barn blir sintere og gjøre at barn vil ta mer igjen, noen vil rettferdiggjøre det de mener er grunnen eller starten på det som har skjedd. Det gjør også at barn mister respekt og tillit til de voksne. Mange barn stenger av for voksne og følelsene sine, de tør ikke slippe voksne inn, fordi de er redde for å bli møtt med kjeft og straff. Da blir isen rundt hjertet større.

Case 3 - Arthur

Arthur går siste året på ungdomsskolen. Elever og lærere beskriver han ofte som klassens badboy. Han er bråkete, gjør ofte dumme ting, kommer for sent, slåss og utenfor skoletiden henger han i det lærerne mener er et dårlig miljø. Tidligere i uka var Arthur med og ranet en kiosk på bygda. Arthur var den som truet eieren med kniv. Da lærerne fikk vite om dette dagen etterpå, ringte de hjem til foreldrene til Arthur. Men det lærerne ikke visste, var at det var skikkelig dumt å ringe hjem til foreldrene hans, fordi da ble det mye kaos hjemme.

Spørsmål

  1. Hva kan det handle om inni Arthur når han henger i det lærerne mener er et dårlig miljø?

  2. Hvordan kan voksne på skolen finne ut av om det er trygt for elevene at skolen ringer hjem?

1. Hva kan det handle om inni Arthur når han henger i det lærerne mener er et dårlig miljø?

Mange barn som er sinte, bruker vold eller gjør kriminalitet, henger i det voksne ofte kaller «dårlige miljøer». Flere barn har kjent på at de ikke passer inn i skolen. De får ikke skolen til eller ting de gjør på skolen, gjør at de blir dårligere likt. Andre opplever store forskjeller mellom seg og andre barn, fordi de ikke har penger til klær og aktiviteter, eller fordi de kommer fra en annen kultur. De føler at de ikke passer inn sammen med de andre. Å ikke passe inn, er for mange en viktig grunn til at de begynte å bruke vold eller gjøre kriminalitet. Det er vondt å ikke passe inn og det lager mange ulike følelser inni barn. Det gjør det utrygt å være på skolen og de kan føle seg ensomme.

2. Hvordan kan voksne på skolen finne ut av om det er trygt for elevene at skolen ringer hjem?
Barn ber om at voksne alltid risikovurderer foreldresamarbeid og det å ringe hjem. Ingen voksne kan vite helt sikkert hvordan barn har det hjemme eller hva de ringer hjem til. Vonde ting som skjer hjemme, er for mange barn grunnen til at det blir vold eller kriminalitet. Da kan det være farlig å ringe hjem, det kan også gjøre det verre for barn. Derfor må voksne alltid sjekke med barn om det er trygt å ringe hjem. Da må de først spørre hvilken voksen barn får til å svare helt ærlig til, for da er det den voksne barn må snakke med. Voksne må også forklare hvorfor de vil ringe hjem og hvorfor de tenker at det kan være lurt. De må spørre barn hva som kan skje hvis de ringer hjem, hvordan vil de hjemme reagere hvis de får vite hva som har skjedd og hva vil være dumt med å ringe hjem.

Ferdig med kompetansepakken?

TUSEN TAKK for at du har tatt imot kunnskap direkte fra barn og om hvordan bedre sikre barns prosessrettigheter! Det betyr veldig mye for alle elevene som delt erfaringer og råd i Forandringsfabrikkens skoleundersøkelser. Vi håper du tar med deg dette inn i skolehverdagen! 

RELEVANTE KOMPETANSEPAKKER

Barn vil bli stoppet, men de må stoppes trygt, og voksne må forstå at alt starter mye lenger før plagingen eller volden. Da blir det også tryggere for elevene og de voksne i situasjoner når noe dumt skjer.

Hvordan gjøre det tryggere i klassen

Når det blir trygt i klassen og trygt med læreren, blir det lettere å fortelle viktige ting til læreren som den burde vite. Det kan være ting elevene går med inni seg som gjør at kaoset kommer ut i vonde ting mot seg selv eller andre. Når det er trygt i klassen, blir det mindre sjanse for å gjøre dumme ting mot de andre elevene og læreren. 

Hvordan og hvorfor ha TIMEN LIVET

Mange barn og unge har fortalt at det er avgjørende å bli kjent med hverandre og læreren for at det skal kjennes trygt i klassen. TIMEN LIVET er en snakketime for barn og unge, der de blir bedre kjent og får øve på å sette ord på følelser. Da kan det bli lettere å sette ord på følelsene som gjør at de gjør dumme ting mot andre.