INTRO TIL BARNS PROSESSRETTIGHETER ETTER FNs BARNEKONVENSJON - KOMPETANSEPAKKE
Denne pakken består av:
- filmer og informasjon om barns prosessrettigheter
- filmer og kunnskap fra barn om å snakke fritt
- caser og refleksjonsspørsmål der dere kan øve på hvordan sikre barns prosessrettigheter i noen spesielle situasjoner som kan komme opp i skolen.
VIKTIG: Du vil trenge passord til filmene på denne siden. For å få passord til filmene, send e-post til: bestilling@forandringsfabrikken.no
I e-posten, send linken til denne siden så vi vet hvilke filmer du trenger passord til:-)
INTRO
Etter FNs barnekonvensjon har barn noen prosessrettigheter for hvordan voksne skal møte barn i alle avgjørelser og handlinger som berører barn.
Handlinger og avgjørelser som berører barn skal gjøres til barnets beste. I vurderingen av hva som er det beste for barnet, skal barnets egne mening være et sentralt moment. Før vurderingen tas, må disse rettighetene sikres:
- Barnets rett til å få informasjon
- Barnets rett til å uttale seg fritt
- Barnets rett til privatliv
DEL 1 - GRUNNINNFØRING I BARNS PROSESSRETTIGHETER
Jurist forklarer sammenhengen mellom disse rettighetene og hvordan forstå dem.
Noter deg noen stikkord for hvordan du ville brukt disse rettighetene i hverdagssituasjoner i skolen.
Hvis du er interessert i å lese lengre forklaringer av barns prosessrettigheter,
les på denne siden.
DEL 2 - KUNNSKAP FRA BARN OM Å SNAKKE TRYGT
FNs barnekomité har utviklet generelle kommentarer som beskriver hvordan man skal forstå artiklene i barnekonvensjonen. Artikkel 12, retten til å uttale seg fritt, har en generell kommentar som beskriver blant annet at barn skal få uttale seg i trygge omgivelser. For å vite fra barn hvilke ting som kan gjøre det trygt å snakke med voksne og fortelle dem viktige ting, gjorde Forandringsfabrikken Kunnskapssenter undersøkelsen «Snakke trygt i skolen». Les rapporten HER
Se filmer der barn rundt i Norge forklarer noen av rådene som gikk igjen fra mange barn i undersøkelsen:
Hva er å snakke trygt og hvorfor er det viktig
Snakke med en voksen som kjennes trygg
Snakke på et sted som kjennes trygt
Avtale før noe sies videre
Få vite alt som er viktig for oss
Vite fra elevene før voksne kan bestemme klokt
DEL 3 - CASER
Les casene og diskuter spørsmålene under. Prøv å finne gode løsninger bygget på egne erfaringer og kunnskapen fra barn.
Etter at dere har snakket sammen om ulike løsninger, se på løsningsforslagene fra barn. Reflekter sammen. Tenkte dere likt som barna? Hva var likt og hva var ulikt? Hva må dere endre i egen praksis for å ta inn kunnskapen fra barn i skolehverdagen?
Case 1 - Marie
Marie på 14 år har blitt innkalt til et ansvarsgruppemøte, som starter om noen timer. Hun har ikke fått så mye informasjon om hva det er eller hvem som kommer, men vet at det kommer til å være mange voksne der og at de skal snakke om veien videre. Marie har vært veldig mye sint i det siste. Det er den eneste måten hun klarer å vise at hun ikke har det bra på. Hun gruer seg til møtet. Hun tror at de skal ha møtet fordi hun har vært sint på skolen, og håper at hun ikke får kjeft. Mamma skal være med på møtet, og det er egentlig litt dumt fordi hun er noe av grunnen til at Marie har det vanskelig. Hvis mamma er med på møtet kan hun ikke si at det er på grunn av henne at hun er sint, for da blir det ikke så hyggelig å komme hjem.
Når møtet starter sitter de inne på et kontor på skolen. Marie synes det er litt skummelt. Det er mange voksne der, og til og med en hun ikke vet hvem er. De voksne begynner å prate. De snakker om at Marie har oppført seg dumt, at hun er umoden for alderen og at hun må endre oppførselen sin. Flere av de voksne er enige om at Marie skal gå på et kurs for å endre seg. De snakker ikke med Marie. Hun tror de har glemt henne litt, for de virker mer opptatt av å snakke med hverandre. Til slutt spør de Marie hva hun tenker om kurset de mener vil være bra for henne. Da har det gått for lang tid og Marie begynner bare å kaste ting på de voksne. Hun er lei seg for måten de ser på henne på. Det kjennes som de voksne allerede har bestemt seg for løsningen, og det blir umulig å «si imot». Det er ikke meningen å være sint, men hun føler seg liten.
Spørsmål:
Hva må skolen gjøre for å ivareta barns grunnleggende rettigheter i prosess før ansvarsgruppemøtet?
Å bestemme at det skal være et ansvarsgruppemøte er en handling som berører et barn. Da må Maries fire grunnleggende rettigheter i prosess ivaretas. Det gjøres på denne måten:
Informasjon: Den voksne som tenker det er behov for et ansvarsgruppemøte, må først snakke med Marie om dette. Den voksne må fortelle Marie at den voksne tenker det er behov for et ansvarsgruppemøte, hvorfor den voksne tenker det, hva et ansvarsgruppemøte er, at det skrives referat fra møtet, hva som kan snakkes om og bestemmes på ansvarsgruppemøtet
Privatliv: Den voksne må fortelle Marie hva som skjer med det hun forteller til den voksne. Marie må få vite at den voksne ikke kommer til å fortelle/dokumentere noe av det Marie sier, uten at den voksne har snakket med Marie om det først og Marie har fått sagt sin mening om det trygt. Den voksne må fortelle Marie at dersom det er noe som Marie ikke vil at skal fortelles/dokumenteres, er det viktig at den voksne får vite grunnen til dette, slik at den voksne ikke gjør noe som blir feil eller dumt for Marie.
Snakke fritt: Marie må få si sin mening om hvordan det kjennes at den voksne vil ha et ansvarsgruppemøte. Hun må først ha fått nok informasjon og fått vite hva som skjer med det Marie forteller. I tillegg må det være trygt nok: Marie må få snakke med en voksen hun er trygg på og på et trygt sted. Den voksne må spørre Marie hvilken voksen hun kan fortelle ærlig til og hvilket sted hun får til å gjøre det på.
Den voksne som Marie velger å snakke med kan stille følgende spørsmål til Marie:
- Hva tenker du om at jeg vil at vi skal ha et ansvarsgruppemøte?
- Hvorfor ønsker du/ønsker du ikke at vi skal ha et ansvarsgruppemøte?
- Hvordan kan vi gjøre ansvarsgruppemøtet trygt for deg?
- Hvem kan være til stede?
- Hvor skal det være?
- Når skal det være?
- Hva tenker du det er lurt at vi snakker om på ansvarsgruppemøtet?
Barnets beste: Etter at den voksne har snakket med Marie, må den voksne vurdere om det vil være til Maries beste å ha et ansvarsgruppemøte. Når den voksne skal ta denne vurderingen, må den voksne ta på alvor meningene til Marie. Når den voksne har bestemt om det skal være et ansvarsgruppemøte eller ikke, må den voksne forklare til Marie hva den har bestemt og hvorfor akkurat det har blitt bestemt. Hvis det bestemmes noe annet enn det Marie ønsker, må dette og hvorfor det har blitt bestemt noe annet forklares til Marie.
Case 2 - Monir
Monir går i førsteklasse på barneskolen. Han og resten av klassen har hatt undervisning om hva voksne og barn ikke har lov til å gjøre mot barn. Gjennom undervisningen lærer Monir at mammaen hans gjør ting mot han som ikke er lov. Monir har et godt forhold til klassens assistent, hun er snill og er alltid glad for å se Monir. Det gjør at Monir tenker at hun er til å stole på, så han velger å fortelle hvordan det er hjemme og hva mammaen hans gjør. Assistenten blir bekymret og vil sende bekymringsmelding til barnevernet.
Spørsmål:
1. Er det å sende bekymringsmelding til barnevernet en handling som berører et barn?
2. Hvordan kan assistenten sikre barns prosessrettigheter, når hen skal sende bekymringsmelding til barnevernet?
1. Er det å sende bekymringsmelding til barnevernet en handling som berører et barn?
Ja. Å sende bekymringsmelding til barnevernet er en handling som berører et barn. Det betyr at barns prosessrettigheter må sikres.
2. Hvordan kan assistenten sikre barns prosessrettigheter, når den tenker det burde senes bekymringsmelding til barnevernet?
Assistenten må først snakke med Monir på et sted Monir synes det er greit å snakke. Assistenten kan gi eksempler på steder, som et grupperom, tomt klasserom, eller annet sted som kjennes trygt for at Monir skal få uttale seg fritt.
Da kan assistenten fortelle at den vil sende bekymringsmelding til barnevernet, og forklare hvorfor den vil det. Assistenten burde også forklare hva en bekymringsmelding er og hva barnevernet kan hjelpe med. Assistenten burde også forklare hvis sending av bekymringsmelding gjør at de må melde til en leder på skolen. De burde også si at de ikke vil si noe uten at Monir først vet om det. Monir må få si sin mening om at assistenten vil sende bekymringsmelding til barnevernet, om Monir vil/ikke vil det, og hvorfor Monir vil/ikke vil det. For at Monir skal uttale seg fritt, burde assistenten spørre hvor Monir vil snakke.
Hvis Monir sier at han ikke vil at det skal sendes bekymringsmelding, må assistenten prøve å spørre og forstå hvorfor. Hvis assistenten likevel vurderer det som at loven krever at det meldes videre, må assistenten fortelle dette til Monir, og spørre hvordan det kan gjøres på tryggest mulig måte. Det bør også spørres om det går greit å sende meldingen nå, eller om det vil være bedre hvis det venter litt. Hvis Monir svarer at det burde vente, må assistenten prøve å forstå hva det handler om, hvor lenge Monir tenker det burde vente og hvorfor.
Når assistenten skal ta vurderingen om den skal si ifra til noen på skolen og eventuelt melde til barnevernet, må den ta barnets uttalelser på alvor og eventuelt risikovurdere konsekvensene av å melde imot hva barnet sier er lurt. Assistenten må eventuelt også forklare til Monir hva de gjør og hvorfor.
Case 3 - Tia
Læreren har lagt merke til at Tia (11) har vært ganske trøtt de siste to ukene. Enten det er på starten eller slutten av dagen, sitter hun og gjesper i timen. Læreren blir bekymret for at Tia ikke får sove nok og hva grunnen til dette kan være. Hun deler bekymringen sin med en annen lærer på teamet. Den andre læreren foreslår at sosiallæreren kan følge litt med på Tia, både i friminuttet og stikke innom i timene. De bestemmer seg også for at læreren skal ringe hjem for å høre om Tia er lenge på telefonen om kveldene, om hun spiser frokost eller om det kan være andre grunner til at hun er så trøtt på skolen. I samtalen med mor kommer det frem at hun også er bekymret, så mor spør om Tia kan få snakke litt med helsesykepleieren på skolen. Læreren går videre til helsesykepleier og avtaler at læreren skal sende Tia til henne for å snakke.
Spørsmål:
Hvilke brudd på barns prosessrettigheter finner du i de voksnes håndtering av situasjonen?
Spørsmål: Hvilke brudd på barns grunnleggende prosess-rettigheter finner du i de voksnes håndtering av situasjonen?
Barns rett til respekt for privatliv ble brutt ved at læreren gikk til en annen lærer og fortalte om Tia uten å snakke med Tia om det først. Læreren må høre hva Tia tenker om å si det videre til den andre læreren og hvordan det eventuelt skal sies videre (her brytes også retten til å uttale seg fritt).
Retten til informasjon brytes ved at Tia ikke får info om at læreren er bekymret eller hva hun tenker å gjøre. Ved å ringe hjem uten å snakke med Tia og høre hva hun tenker og hvordan det blir for henne, brytes retten til privatliv,
Retten til å få uttale seg fritt og retten til informasjon.
Når læreren går til sosiallærer uten at Tia får informasjon om det og får uttalt seg, brytes også alle de rettighetene. Det samme skjer når læreren går til helsesøster.
Ingen av disse avgjørelsene ble tatt i tråd med hensynet til barnets bedre, ettersom det ikke er grunnlag for å vurdere hva som er det beste for barnet med mindre de andre prosessrettighetene først er ivaretatt.
Ferdig med kompetansepakken?
TUSEN TAKK for at du har tatt imot kunnskap direkte fra barn og om hvordan bedre sikre barns prosessrettigheter! Det betyr veldig mye for alle elevene som delt erfaringer og råd i Forandringsfabrikkens skoleundersøkelser. Vi håper du tar med deg dette inn i skolehverdagen!