Mye har blitt sagt i media den siste tiden om hvordan det er å være fabrikkarbeider og jobbe i Forandringsfabrikken (FF). Noen tidligere ansatte har kritisert arbeidsmiljøet. Det har vært vondt å lese at noen har hatt slike  opplevelser. Deres uttalelser verken kan eller ønsker vi å kommentere direkte på. Men vi tenker det er viktig at vi som nå er fabrikkarbeidere beskriver vår opplevelse av å jobbe i Forandringsfabrikken.

Vi som jobber her i dag er stolte av å være ansatt i en organisasjon som gjør et banebrytende arbeid. En organisasjon som kompromissløst jobber for at kunnskap fra barn skal være en del av kunnskapsgrunnlaget og at barns rettigheter må sikres når det utvikles systemer for barn. Vi velger å jobbe i FF i fordi det fyller livene våre med mening og innhold, og fordi vi har tro på FF sitt prosjekt og idé.

Alt for mange barn får ikke trygg og nyttig nok hjelp. Når kunnskap fra barn ikke er en del av kunnskapsgrunnlaget, går Norge og verden glipp av viktige erfaringer og råd, og hjelpen barn får blir mindre treffsikker. FF sitt prosjekt og idé handler om nettopp dette. Ikke fordi annen kunnskap ikke er viktig, men fordi FF synliggjør at  kunnskapen fra barn er en likeverdig del av kunnskapstriangelet, sammen med forskning og kunnskap fra praksis. Dette arbeidet krever ambisiøse ansatte som ønsker å jobbe for store mål. 

Arbeidsrammer og kultur
Vi jobber på en ambisiøs arbeidsplass, som tar det å lytte til og samarbeide med barn og ungdom på alvor. Vi opplever at vi har store og viktige oppgaver, og at læring og utvikling står i fokus. Mange av oss har aldri jobbet et sted med  så engasjerte og dyktige kollegaer som tør å være seg selv, våger å dumme seg ut, støtter og utfordrer deg – uansett om de er 19 eller 60 år gamle. Ikke minst tar vi vare på hverandre når livet ikke spiller på lag. 

I ansettelsesprosessen og før oppstart, fikk vi mye og konkret informasjon om hvordan det er å jobbe i FF, hva FF sitt prosjekt går ut på, og tydelige forventningsavklaringer. Vi fikk stille spørsmål rundt arbeidstid, ledelse, forventninger og samarbeid med barn og unge. Å jobbe i FF passer ikke for alle, og det er FF ærlige på. 

For de fleste av oss er det å jobbe i FF noe en gjør en tid i livet hvor man har kraft og overskudd å gi til andre. Arbeidet med å forandre systemene for barn og unge, krever tålmodig innsats, man må ville og kunne, være modige, ærlige og fleksible. Vi har en overordnet strategi, arbeidsplaner og arbeidstider  – akkurat som andre arbeidsplasser – men vet at vi må være åpne for at ting kan endres på kort varsel og at man må omprioritere eller løse oppgaver på andre måter enn først tenkt. 

For å kunne gjøre jobbene våre på best mulig måte er vi avhengige av ærlige tilbakemeldinger og at vi finner de beste løsningene sammen. Vi gir og får kontinuerlig tilbakemeldinger. Dette kan være skummelt, men er samtidig nødvendig for å kunne jobbe på en så utviklende og lærerik arbeidsplass som FF er. Vi vet at når noen sier fra om ting, er det for å finne bedre måter å løse noe på. Vi må tåle at noen ganger haster det, i livet til en ungdom, eller for at kunnskapen skal nå fram. Andre ganger må vi tåle at det tar tid; tid å tørre, tid å forstå eller tid til å ta en runde til. Men vi jakter alltid sammen på løsningene. Les mer om hvordan FF jobber med helse, miljø og sikkerhet og om medarbeiderundersøkelsen gjennomført våren 2022.

Ledelse
Vi opplever at lederne  i FF er tilgjengelige, mottakelige for tilbakemeldinger – akkurat som oss – og at ledelsen er opptatt av at vi som ansatte skal synes FF er en fin arbeidsplass. Vi har opplevd at våre og andres innspill og kunnskap har blitt verdsatt og tatt med når avgjørelser skal tas. Vi har blitt ledet med tillit, hvor læring og utvikling har stått sentralt, og hvor vi har fått mye ansvar. Vi jobber på en arbeidsplass hvor vi heier hverandre frem. Da Arbeidstilsynet var hos oss før sommeren i 2021, opplevde vi en ledelse som tok dette på alvor, og som siden har jobbet aktivt med å videreutvikle arbeidsrammer og rutiner i samarbeid med oss.

For oss har det vært vanskelig å lese alt det harde og vonde som er skrevet om tidligere fabrikkleder. Marit er en pioner, og uten henne hadde ikke Forandringsfabrikken startet opp og blitt det den er i dag. Marit er en faglig drivkraft som tilrettelegger for samarbeid mellom ansatte og proffer. Hun har et urokkelig engasjement, og strekker seg langt for å forandre. Vi er lei oss for at noen ansatte og proffer har hatt dårlige erfaringer, men den Marit vi kjenner er varm, omtenksom, klok og inspirerende, og den første til å innrømme feil.  

Samarbeid med proffer
Det har vært spesielt vondt å lese kritikken fra tidligere ansatte om proffer og samarbeidet med proffene. Vi ser på dette samarbeidet som noe av det fineste og mest givende ved å jobbe i FF. Å jobbe likestilt med proffene kan føles annerledes, men er også utrolig meningsfullt. Det at de ansatte og proffene har en god dialog er helt avgjørende i FF sitt prosjekt. Å jobbe med proffene er et privilegium, og noe vi inspireres av og lærer fra hver dag. Proffene er hardtarbeidende, kloke, reflekterte og kunnskapsrike.

Dette er også et samarbeid som noen ganger kan være utfordrende. Utfordrende fordi det kan kjennes rart, og kanskje noen ganger skummelt at en ungdom kan mer enn voksne, får til mer eller stiller kritiske spørsmål. Det krever ydmykhet og at vi klarer å legge vekk tanker om at lang utdannelse og alder betyr at man vet bedre enn barn og unge. Det krever at vi i FF hele tiden jobber med å få til gode samarbeid mellom fabrikkarbeidere, og mellom fabrikkarbeidere og proffer. Uten det hadde vi aldri klart å få til de store resultatene FF kan vise til de siste årene. 

Fra alle ansatte i Forandringsfabrikken:
Nora, Eira, Andrea, Viola, Julie, Kristine, Anika, Maria, Morten, Sigridur, Nina, Hanne, Maria, Hanna, Tina, Pål, Hæge, Ida