FF KNEKKES IKKE: ETT ÅR OPPSUMMERT

Publisert 7.juli, oppdatert 18.juli 2023

I denne artikkelen forklarer en gruppe proffer rundt i landet hvordan vi har opplevd det som har skjedd med Forandringsfabrikken (FF) det siste året, hva slags betydning vi opplever at FF og hvorfor det er livsviktig at jobbinga til FF fortsetter. Flere organisasjoner løfter frem unge og tidligere unges stemmer, men ingen annen organisasjon legger til rette for at barn og unge selv kan formidle oppsummerte erfaringer og råd fra mange barn og unge, om dagens skole og hjelpesystemer.

FF kan ikke knekkes

FF kan ikke knekkes, mener vi proffer. FF er både er for viktig og for smart til det. En sånn organisasjon trengs i alle land, som bidrag til å sikre gode systemer for barn og unge. FF henter inn og oppsummere erfaringer om systemene og råd til hvordan de kan bli bedre. Barn og unge med egen erfaring, inviteres til å dele og til selv å presentere denne kunnskapen til politikere, byråkrater og fagfolk. Kunnskapen fra barn må brukes når lover, planer, satsinger og tiltak lages. For å sikre at barn og unge i utsatte livssituasjoner og som kan ha lite tillit til voksne også kan delta, må unge og voksne samarbeide tett, om hvordan det skal gjøres. Det vil alltid lage utfordringer og uheldige hendelser vil kunne skje. Likevel kan ikke barn miste sine rettigheter til å dele og presentere.

Jonatan sa at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige,
for ellers er jeg ikke noe menneske, bare en liten lort.

(Fra Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren)

Vi tror en organisasjon som FF best kan leve der myndighetene forstår at denne kunnskapen må tas imot med ydmykhet og at de gjennom barnekonvensjonen har plikt til å hente inn disse rådene. Myndighetene må også forstå at det ikke er noen selvfølge at unge vil dele erfaringer eller orker å gi ærlige råd. For at vi skal tro på at myndighetene virkelig vil høre, må de vise at de trenger rådene. De må ikke alltid være enige, men vi må uansett merke at de tenker det er viktig. Uten at myndighetene forstår dette, vil en organisasjon som FF s ide fortsatt kunne leve – men da i kamp mot det offentlige.

Det er nå mer enn et år siden noen voksne og unge voksne som tidligere hadde vært i FF, gikk hardt ut mot FF. Noen var bakspillere, noen uttalte seg i media. De fleste var anonyme. De kom med sterke påstander om at det ikke var trygt for proffer i FF. De tok ikke kontakt med noen av oss aktive proffer før de gikk ut. Vi har siden 2018 til sammen vært på alle aktiviteter for proffer i FF. Bufdir, som er direktoratet for barn, unge og familier, hang seg raskt på. Alle uttrykte at de var veldig bekymret for tryggheten for barn og unge i FF. Samtidig sørget de for å lage historiens mest utrygge år for dagens og alle de tidligere proffene som FF har vært viktig for. Dette vet vi fra veldig mange tilbakemeldinger.

Påstandene de kom med, kjentes veldig målretta. Mye var rettet mot Marit Sanner, fabrikkleder i 18 år og som har bygget FF nasjonalt siden 2011. Kanskje ville de ta over eller knekke FF. For å lykkes med det, måtte de ødelegge troverdigheten og «stemmen» til dagens prosjektproffer, unge som hver dag bidrar i FFs daglige arbeid. Noen beskrev oss som hjernevasket og vi har tidligere forklart hvor uendelig vondt det gjorde. Andre prøvde å overbevise oss om å bli med på at ledelsen måtte vekk. Kanskje var de frustrerte eller misunnelige på voksne som både liker og får til å samarbeide tett med ungdommer og å jobbe med veldig store ambisjoner. Kanskje hadde de andre ønsker for FF. Disse menneskene mente at de visste best, og bedre enn oss som har vært i FF de siste årene. Vi håper de etterpå har forstått konsekvensene av hva de gjorde. Dette er voksne som sier de vil hjelpe barn og unge. Men de sjekket ikke med oss. Det forteller mye.

For mange av oss som er proffer nå er FF livsviktig. For noen av oss har FF direkte reddet livet vårt. For mange proffer rundt i landet, har det å være en del av fellesskapet med proffer, tatt bort vonde tanker om seg selv og gitt mening når det var vanskelig å finne. FF er for mange den eneste organisasjonen de har visst om, som har aktiviteter for 12-20-åringer på mange steder rundt i landet og der vi får presentere råd direkte til fagfolk, studenter og politikere på hele oppvekstfeltet. Det siste året har ødelagt veldig mye, for veldig mange.

Hvorfor finnes Forandringsfabrikken

FF har gjort undersøkelser, invitert unge 12-20 år med i scenepresentasjoner og gjort fagutviklingsarbeid:

FF har gjort mer enn 50 undersøkelser siden 2009, for å gi Norge kunnskap om om systemene laget for barn
FF har i 2018-2022 lagt til rette for at proffer 4400 ganger, har kunnet gi råd til Norge, fra en scene, til 78.000 fagfolk, studenter og politikere
Mer enn 1000 proffer, fra Alta og Vadsø i nord til Kristiansand og Arendal i sør, har siden 2009 presentert denne kunnskapen
Fem store fagutviklingsarbeid er gjennomført, der oppvekstledere, fagfolk og unge sammen har villet finne frem til hva som er god praksis i helsetjenester, barnevern og skole, bygd på kunnskap fra barn og barns rettigheter

Hvorfor FF har gjort alt dette:

Mange barn og unge mister for mye barne- og ungdomstid fordi systemene ikke oppleves trygge nok til at de får fortalt det viktigste og dermed kan få god hjelp
FFs undersøkelser om skole, helsetjenester og barnevern løfter frem konkrete råd som myndighetene kan ta i bruk, for å sikre at systemene oppleves trygge og nyttige for flest mulig barn og unge
Norge har en plikt etter barnekonvensjonen til å inkludere kunnskap fra barn når lover, satsinger, tiltak og planer skal lages og bestemmes

Innsatsen har laget jubel, applaus, irritasjon og misunnelse:

Rapportene er lansert til applaus fra mange nasjonale myndigheter. Undersøkelsene har blitt til på tross av skepsis til om det er riktig at barn i hjelpetjenestene kan gi råd
Scenepresentasjonene har ført til mange sterke tilbakemeldinger, applaus og tårer fra både fagfolk og studenter. Samtidig har vi kjent på skepsis og misunnelse. Det at vi proffer selv er de som løfter kunnskapen og deltar i dialoger lager i ulike følelser i voksne
Fagutviklingsarbeidene har vist oss at Norge er delt i synet på hvilken plass kunnskapen fra barn skal ha. Noen mener det viktigste er å beskytte barn på gammeldagse måter, andre forstår at det å la oss uttale oss er en av de viktigste måtene å beskytte oss på.

Undersøkelser, scenepresentasjoner og FFs kultur

Kritikken som kom i media var direkte rettet mot FFs undersøkelser, proffer på scenen og mot FFs ledelse og kultur

Undersøkelsene og metoden er til å stole på

Metoden bygger på Participatory Learning and Action og FF har brukt den siden 2004. Denne metoden for å hente inn direkte kunnskap fra barn og unge er nå sterkt etterspurt mange steder. Metoden vektlegger sterkt det å lage trygghet for at deltakerne skal få uttale seg fritt. FF har gjort mer enn 50 undersøkelser med denne metoden.

Professor Marit Skivenes (UiB) sier det ikke er grunn til å betvile riktigheten. Flere forskere har til sammen gått gjennom ti av de nyere rapportene. De har alle konkludert med at metoden er god. Skivenes ble bedt om en uttalelse fordi hun har fulgt FFs arbeid i perioder siden 2017. Her fra Marit Skivenes uttalelse: «Hovedkonklusjonen min er at metoden som brukes er god, og at metoden ikke gir grunnlag for å betvile riktigheten av informasjonen og erfaringene og rådene som er presentert i Forandringsfabrikken sine publikasjoner […] Samlet er dette en grundig og oversiktlig metodebeskrivelse, og jeg har sjelden sett slikt hos lignende organisasjoner som innhenter brukernes meninger og erfaringer…»

Bufdir er uenig med Skivenes, men nå bare på noen små punkter. I siste brev fra juni 2023 kom Bufdir kun med svært avgrenset kritikk knyttet til metoden: “Det er videre Bufdirs vurdering at det fortsatt er grunnlag for å fastslå at det har forekommet tilfeller hvor Forandringsfabrikken har brukt sitater fra barn og unge på en måte som gir et misvisende bilde av hva barn faktisk har formidlet.”

Anerkjente forskere har flere ganger sendt uttalelser til Bufdir om at de mener denne kritikken er urimelig. Bufdir har ikke kommentert dette.

Metoden FF bruker er nå etterspurt i flere land. Forandringsfabrikken samarbeider nå både med myndigheter og organisasjoner i flere europeiske land. Interessen for en metode som kan brukes for å hente inn erfaringer og råd fra mange barn, inkludert små barn og barn i utsatte livssituasjoner, viser seg å være av stor interesse i andre land.

Scenepresentasjonene sikrer rettigheter og gjøres trygt

Forandringsfabrikkens idé har vært å bidra til at Norge bedre sikrer sine forpliktelser til å høre barn som gruppe. For mange proffer er det å presentere kunnskap fra barn det viktigste og fineste med å være proff. Barn har ytringsfrihet og rett til å uttale seg fritt, om systemer som er laget for dem. Barn som gruppe har rett til å uttale seg når myndighetene lager nye lover, tiltak, handlingsplaner eller satsinger. Erfaringene og rådene fra barn og unge skal bli lyttet til og vektlagt. Hver nasjonal myndighet som skal ta en avgjørelse, har selv ansvaret for å legge til rette for at barn får uttale seg.

Ca 1 % av de som har vært proffer, uttalte seg kritisk knyttet til granskingen. Dette ville vært sjokkerende lave tall i alle andre undersøkelser, mens Bufdir har ment at dette er uakseptabelt. Proffer har presentert kunnskap fra barn på scenen siden 2009. Siden 2018 har en proff sagt ja til å presentere ca 4400 ganger. Tilbakemeldingene som absolutt oftest går igjen fra proffer er: du kjenner deg viktig, du føler du får til noe, du får bidra i samfunnet og det bidrar til at livet har mening. For unge som i årevis har kjent seg som et problem, kan dette være “lifechanging”.

Proffene presenterer som et lag
Proffer presenterer oppsummerte svar fra mange barn og kan gjøre det konkret gjennom å bruke eksempler fra livet sitt. I scenepresentasjoner er proffene et lag som gjør det sammen og det kjennes tryggere. Noen ganger kan det likevel være skummelt, men det kan det være for alle, når du ikke er vant til det fra tidligere. Scenepresentasjonene bidrar til at fagfolk og studenter får høre direkte fra de det gjelder, hva barn og unge opplever som god praksis. Profflaget er derfor ute på viktig oppdrag for Norge. Dette snakker vi mye om når vi lagbygger på helgesamlinger, proffcamp og profftreff. Kortversjon av FFs rutiner for scenepresentasjoner, se her

96% har opplevd det trygt å gi råd
Da proffundersøkelsen ble gjennomført i september 2022, handlet flere av spørsmålene om trygghet på scenen. 96% svarte at de opplevde det trygt eller som regel trygt nok å gi sine viktigste råd. 98% synes det har vært trygt nok eller vanligvis trygt nok å være med i FF aktiviteter. FF har i alt samarbeid med proffer lagt vekt på å ha positive forventninger, stille krav og samtidig ivareta proffene med varme og trygghet. Dette har proffer over år lært de voksne i FF som ville få til et likeverdig samarbeid med proffer. Dette var viktig for å hjelpe proffer med å bli kvitt uvaner.

Barn har rett til å delta i scenepresentasjon
Som FF forstår barnekonvensjonen og barnekomiteen sine uttalelser, har unge rett til selv å velge både når og hvordan de skal ytre seg. I FF må omsorgspersoner samtykke for barn under 16 år. Vi er ganske sikre på at barnekonvensjonen gir barn mye større rettigheter til å bestemme selv. Vi opplever at både eksperter og byråkrater kan finne på å si at barn 12-18 år som utgangspunkt ikke selv kan bestemme om de ønsker å gi råd fra en scene eller i møter. FF har 10 års erfaring med scenepresentasjoner og vet at de aller fleste unge takker ja, igjen og igjen, til å være med å gi råd fra scenen, hvis det gjøres trygt nok. Noen unge vil heller bidra på podcast, noen på film og noen i helt lukkede møter.

Når proffer og ansatte nå reiser til ulike europeiske land, møtes de med ønske om å bli inspirert av og mange steder et sterkt ønske om samarbeid, for å lære av FFs erfaringer med hvordan legge til rette for scenepresentasjoner.

FFs arbeid og kultur er innovasjonsarbeid

FF har gjennom snart 20 år utviklet arbeidsmåter og en kultur som har gjort det mulig å få de store resultatene FF har fått. Små og store kommuner i Norge har villet lære av dette, nå lærer også land rundt i Europa. Vi vet at FF har gjort mye viktig innovasjonsarbeid. Noe av det er som et slags håndverk og det er lært bort fra person til person. Dette håndverket må nå sikres. FF kan ikke “restartes” med nye folk. Sammen med proffer, kloke fabrikkarbeidere, fagfolk og forskere har Marit fått til å lage et sted som faktisk samarbeider likeverdig med ungdommer, med store resultater. Det har tatt mange år. Vi er mange som har måttet gjennom mye for at dette skulle lykkes.

Marit har i mer enn 10 år stått ved siden av proffer i svært ulike livssituasjoner og har måttet ta imot frustrasjon fra ulike voksne. Vi har vært i mange av disse rommene, så vi vet. Selv om byråkrater og fagfolk har vært utfordret av kunnskapen vi proffene presenterer og “staheten” vår i dialogene med de voksne, har de sjelden kritisert oss. Vi er jo “de veldig sårbare barna” og må beskyttes.

Fra 2020 bygde mellomlederne og Marit ei ledergruppe med voksne som ønsket og fikk til å samarbeide likeverdig med ungdommer. De tidligere ansatte som gikk ut med kritikk, var ikke del av denne gruppa. Vi tror de hadde ulike motiver og bar på ulike følelser. Likevel var det uforståelig at enkeltpersoner syntes det var riktig å prøve å bryte alt ned. Heldigvis var de bare noen få i forhold til alle de som har heiet kunnskapen fra barn fram og samtidig forstått at dette arbeidet kan være vanskelig. Det er også godt å vite at flere europeiske myndigheter og organisasjoner forstår dette, men likevel vil lære.

FFs ide kan ikke knekkes. Vi proffer, dagens fabrikkarbeiderne og tidligere ledere vet at FF trengs. Barn og unges kunnskap om systemene må løftes av barn og unge selv, som viktig supplement til forskning og fagfolks kunnskap om praksis.

Bufdirs alvorlige avgjørelser

Det tok 9 dager fra kritikken kom til Bufdir frøs FFs tilskudd
Det gikk bare 9 dager fra kritikken kom i media til Bufdir gikk ut og frøs resten av FFs tilskudd for 2022. Vi tror Bufdir hadde bestemt dette før kritikken kom. Det skjedde i perioden etter at en toppdirektør i Bufdir slutta og en ny starta. Kjetil Ostling uttalte seg i media om frys av midler og gransking. Han har gjennom flere år ledet grupper og utvalg hvor proffer har deltatt. Sånn vi har erfart det, har han mange ganger blitt utfordret og provosert av kunnskapen fra barn. Selv om Bufdir kjente FF godt og at organisasjonen består av hundrevis av unge i utsatte livssituasjoner, bestemte lederne at ekstern gransking av FF var riktig. Vi har blitt fortalt hvordan tette bånd mellom noen tidligere FF-ansatte og noen i Bufdir, førte til et samarbeid for å stoppe FF.

Da KPMGs rapport kom handlet Bufdir på nytt raskt. Rapporten ble lagt ut på Bufdirs nettside 30.nov., uten at FF med 300 unge proffer rundt i landet fikk vite at den kom. FF fikk slett ikke forberedt utrygge proffer på hva som sto om dette stedet som var så viktig i livet til mange av dem. 16 dager senere sendte Bufdir forhåndsvarsel til FF om tilbakebetaling av tilskudd for 2022. Etter det begynte alt å gå mye senere, på tross av at barneministeren hadde sagt i Stortinget at: – Eg forventar at Bufdir handsamar saka med naudsynt grundigheit, men utan ugrunna opphald.

Bufdir brukte ca 8 uker på å behandle hver av de klagene fra FF. De brukte 12 uker på den siste oversendelse til BFD, selv om den ikke inneholdt noen nye vurderinger eller konklusjoner. FF har hver gang svart innen 3 ukers fristen.

Bufdir ga føringer for et skjevt utvalg informanter
KPMG intervjuet flere Bufdir-ansatte enn aktive proffer, på tross av at trygghet for proffer i FF var hovedtema. I KPMG-rapporten står det at det var Bufdir som etablerte kontakt mellom KPMG og en tidligere proff som hadde kommet med påstander om kritikkverdige forhold i FF. Proffen satte KPMG i kontakt med andre kritiske tidligere proffer og kritiske tidligere ansatte. KPMG beskrev det som at de gjorde «et uavhengig utvalg», ut fra dem. Bufdir har forsvart dette og mange andre brudd på Advokatforeningens retningslinjer for eksterne granskinger.

KPMGs rapport bygger på feil fakta
I KPMGs rapport var alle «informantene» anonyme. FF hadde ikke fått sett konkrete beskrivelser av påståtte hendelser, hva de konkret mente hadde skjedd, når de mente det hadde skjedd eller hvem som var der. Den i FF som anklagene var rettet mot, hadde med et par unntak ikke fått se noen konkrete anklager og derfor ikke fått mulighet til å kommentere eller forklare. KPMG laget sine konklusjoner til sin rapport uten at FF hadde sett noe konkret faktagrunnlag eller hadde kunnet kommentere på konkrete anklager.

Notat fra KPMG viste at tidligere ansatte fortalte usant
I mars 2023, flere måneder etter KPMG-rapporten hadde kommet, ba FF om innsyn i Bufdirs dokumenter og fikk bl.a. tilsendt et notat. Notatet var blitt laget i februar, etter at Bufdir hadde spurt KPMG om svar på når ulike hendelser skjedde og om proffers alder da det skjedde. FF hadde aldri hørt om dette notatet. Det ga for første gang mulighet til å lese konkrete beskrivelser av påståtte hendelser. Det meste var beskrevet av noen få tidligere ansatte og en tidligere proff. Det var mulig å kjenne igjen dagens eller tidligere proffer i de fleste av situasjonene. I notatet så vi hvordan situasjonene var beskrevet usant, med feil fakta eller vridd på. Dette gjaldt proffers helsetilstand, hvem som var til stede og om “kjefting” på scenepresentasjon. En del var «hearsay».

Bufdir har brukt KPMGs rapport som viktigste grunnlag for konklusjonene sine. Den bygger mest på påstander fra noen tidligere ansatte. De fleste påstandene inneholder feil fakta og mange usannheter.

Stedet som forandrer liv

For mange av oss proffer har FF vært livsviktig. For mange er FF livsviktig akkurat nå. FF har vært det første stedet hvor mange av oss har følt oss trygge og følt at voksne faktisk har lyttet. FF gir oss en mulighet til å være med å forbedre systemene som vi selv er i.

I FF er det plass til alle ungdommer, også oss med erfaring fra møte med barnevern, psykisk helsevern og politi. Mange proffer er ikke del av andre fellesskap eller har andre steder hvor de føler de passer inn. I FF får vi møte ungdommer med lignende erfaringer. Mange strever med forskjellige ting, og det er ingen selvfølge at alle får til å være i en gruppe. Det funker fordi det lages trygghet og bygges et lag. Dette fellesskapet betyr masse og lager unike vennskap.

FF gir oss følelse av at vi er verdt
I FF blir hver av oss sett på som en rådgiver. Vi blir sett på som noen som kan gjøre noe viktig, uansett bakgrunn. Når du merker at noen har det synet på deg, hender det ofte at du begynner å se annerledes på deg selv. Du kan tenke at du kan få til nye ting. FF har gitt mange av oss håp for at vi kan bli noe i fremtiden og en følelse av at vi er verdt.

FF har gjort dette i snart 20 år og har funnet frem til en måte å gjøre det på, sammen med ungdommer. FF har prøvd ut, gjort feil og funnet nye løsninger. Vi proffer forstår at dette krever mye fra de voksne. De må være trygge nok i seg selv, ikke selv være avhengig av mye bekreftelse og mange “likes”. Det kræsjer på for mange måter med å løfte frem kunnskapen fra barn og unge. Kritikken som kom i fjor, var ikke en kritikk for framtida.

Ideen Forandringsfabrikken bygger på har vært med å redde mange liv. Samtidig har den hjulpet Norge med å sikre barns menneskerettigheter. I framtida håper vi mange lignende initiativ startes, der barn og unge selv kan gi tilbakemeldinger til systemene og gi råd til hva de mener er god kvalitet. Det kan være frivillige organisasjoner eller tiltak i regi av det offentlige. I hver bygd og by har barn og unge under 18 år rett til å få uttale seg og være med å bestemme. Dette gjelder også oss i utsatte livssituasjoner og som kanskje har lite tillit til voksne.

Norge trenger kunnskap fra barn og unge som er i systemet i dag, for å få til å hjelpe best mulig. Politikere, byråkrater, fagfolk og studenter trenger den. De trenger å vite fra mange barn, ikke bare fra en og en sin historie. Vi vet ikke om andre plasser som har svar fra så mange barn som er i systemene nå og der barn og unge selv får være med å presentere. Derfor er FF spesielt livsviktig for at små barn og alle i utsatte livssituasjoner selv skal få komme til orde. Men FF er også livsviktig for at dagens og fremtidens fagfolk skal bli klokest mulig og kunne gi best mulig hjelp.