Bufdir trenger sin beste kritiker

Publisert 6. juni 2023, oppdatert 8. juni 

Hvorfor har Bufdir sagt nei til dialog med oss proffer? Vi tror det kan handle om at vi barnevernproffene har utfordret Bufdir hardt, og presentert løsninger, bygd på systematisk kunnskap fra barn. FF har det siste tiåret engasjert mer enn 1000 unge som proffer.

Forandringsfabrikkens ide er å bidra i samfunnet for at barn og unge kan være med å sikre best mulig kvalitet i systemene og fordi Norge som samfunn ønsker å involvere barn. Norge har også som en del av forpliktelsene etter barnekonvensjonen, ansvar for at barn og unge får uttale seg fritt. Det siste tiåret har FF bidratt til viktige forandringer i systemene for barn. FF har hatt en stor produksjon av rapporter, bøker, filmer, presentasjoner, utviklings- og påvirkningsarbeid. Både i Norge og i flere land, er dette lagt merke til.

I 2022 kom det offentlig kritikk for første gang. En gruppe tidligere misfornøyde ansatte kom først med påstander, deretter skrev noen tidligere proffer. Noe var påstander om at alvorlige hendelser skal ha skjedd i FF.  Av de 1000 unge som gjennom årene har vært proffer, kom uttalelser fra 1%. Samtidig har nesten 1000 unge de siste årene bodd på barnevernsinstitusjoner, med Bufdir som ansvarlig myndighet, I 2022 ble det registrert 902 alvorlige hendelser der. Vi forstår at dette ikke helt kan sammenlignes. Likevel mener vi det viser hvor urimelige store konsekvenser kritikken mot FF fikk – og at Bufdirs prosess mot FF har ikke vært rettferdig. Alle organisasjoner gjør feil. Ja, vi har hatt noen uheldige hendelser i FF, Vi har lært og vil fortsette å lære. Da kritikken kom valgte Bufdir en brutal prosess, som har satt seg fast. Fremover kan det bare gjøres bedre. 

  1. Underliggende grunner for avslag på tilskudd finnes ikke
  2. Proffer har fått gode muligheter til å uttale seg
  3. Anonymitet for informantene var nødvendig
  4. FFs kultur og kompetanse vil ikke bidra til måloppnåelse
  5. Alvorlige hendelser har skjedd med proffer i FF
  6. FF er ikke trygt for proffer
  7. FFs metode kan ikke stoles på
  8. KPMGs rapport har ikke feil ved seg 
  9. FF tar ikke kritikken på alvor 

Barnevernsproffer 2018-2022

Vi er 10 prosjektproffer som har hatt ansvar for FFs arbeid med barnevern i hver våre deler av perioden 2018-22. Vi som står bak denne artikkelen er: Alexander, Fredrik, Anika, Ayla, Glorija, Hibaq, Michelle, Dania, Mathilde H og Mathea. Mange i Bufdir kjenner oss. Til sammen har vi i 2018-22 deltatt i alle arbeidsgrupper, brukerråd, innspillsmøter, presentasjoner i Bufdir og FF lanseringer, der Bufdir har fått kunnskap direkte fra barn. Mange flere unge rundt i Norge har vært barnevernsproffer disse årene og også bidratt i viktige foredrag, møter, helgesamlinger og profftreff.

Hvorfor skriver vi proffer en artikkel om Bufdir? Prosjektproffer er med å bestemme hvordan FF drives og utvikles. Derfor ønsker vi å uttale oss om Bufdirs gransking av FF. Når Bufdir kritiserer FFs ledelse, kritiserer de også oss direkte. I FF jobber voksne og unge likeverdig. Det siste året har vi kjent på mye urettferdighet. Vi prøvde først å følge spillereglene som de voksne hadde lagt, og håpet at sånne prosesser som ville være redelige. Vi håpet at prosessen handlet om å få frem sannheter fra mange, sånn at det store bildet av FF kunne komme frem. Vi har nå forstått at noen tidligere ansatte og noen tidligere proffer samarbeidet med Bufdir, om kritikken mot FF og at denne prosessen derfor aldri kunne bli åpen og redelig.   

Kom med desperasjon, ba om store ambisjoner: Vi prosjektproffer med erfaring fra barnevernet, kom til FF med noen gode erfaringer, men dessverre alt for mange vanskelige og vonde erfaringer fra barnevernet. Vi har alle hatt en desperasjon i kroppen for at barnevernet måtte bli bedre for barn som kommer etter oss. Forandringsfabrikken ble håpet. Vi har utfordret og pushet ledelsen i FF, for at ambisjonene skulle bli store nok, tempo høyt nok, kons i organisasjonen god nok. Vi har også passa strengt på at alt som skulle gjøres, ble gjort i tett samarbeid med proffer. For at det skulle kjennes meningsfullt ut for en ungdom med mange vonde erfaringer fra barnevernet, å hjelpe Norge med å forbedre systemene og å jobbe på et kontor med mange voksne, måtte FF jobbe raskt, effektivt og med store ambisjoner.

Tilliten vi hadde fått til staten, er akkurat nå borte: Vi kom til FF med lite eller ingen tillit til staten, etter å ha vært i spesialiserte hjelpetiltak, institusjoner, fosterhjem, på sengeposter, møtt politi eller vært i rettssystemet. Mange av disse stedene hadde kjentes utrygge og gjort livet vanskeligere. I FF fikk vi det tryggere i livet vårt og kunne bli rådgivere. Å få gi råd til hva som er god kvalitet i institusjoner og sengeposter, hjalp for å finne mening i mye som hadde vært meningsløst. Vi fikk være med å gjøre dritt om til gull, som en klok proff har sagt det. Vi møtte fagfolk, byråkrater og politikere som gjorde at vi begynte å få tillit igjen, til at voksne virkelig vil hjelpe barn. Så kom 2022 og Bufdirs prosess. Tilliten til staten er akkurat nå borte, for veldig mange proffer.

Bufdir valgte en brutal prosess

Bufdir tok avgjørelsen om at en ekstern granskning og en langvarig prosess var forsvarlig ovenfor en stiftelse der en stor del av ungdommene hadde vært utsatt for omsorgssvikt, mobbing, psykisk og fysisk vold, overgrep eller annen bruk av makt. Bufdir ga oppdraget til et revisorselskap som de hadde avtale med og kjente godt. De som skulle gjøre jobben derfra hadde ikke erfaring i å snakke med unge i utsatte livssituasjoner, selv om oppdraget var å undersøke om barn og unge hadde det trygt. 

Bufdir skulle vurdert barnets beste: Bufdir har som nasjonal myndighet en plikt til å sikre at alle handlinger og avgjørelser som angår en gruppe barn, gjøres til barnets beste. Avgjørelsen om hvordan en undersøkelse av FF kunne gjøres, hadde betydning for mer enn 300 aktive proffer rundt i Norge. Barnets beste skulle vært vurdert, for hvert steg i prosessen. Barnekonvensjonen sier at for å vurdere barnets beste, skulle proffene fått informasjon om hva som skulle skje, fått uttale seg trygt og fritt, og få vite det og uttale seg før opplysninger om proffenes trygghet ble delt med andre (for eksempel på allmøter i Bufdir). Uttalelser fra proffer skulle vært et sentralt moment når det skulle bestemmes hvordan en undersøkelse kunne gjennomføres, til det beste for barn. Ikke engang det helt grunnleggende, med å gi informasjon til en stor gruppe utsatte unge ble sikret. Da KPMG-rapporten kom, fikk ingen i FF informasjon, før Bufdir hadde publisert den på sin nettside. Den hendelsen har satt seg fast i veldig mange proffer.   

Bufdir kunne valgt en human vei, for læring: Bufdir kunne selv undersøkt FF. De kunne gå i dialog med proffer om spørsmålene som Bufdir var bekymret for. De kunne spurt om innspill til hvordan undersøke om FF er trygt for proffer rundt i hele landet. De kunne gitt oppdraget til forskere eller andre med erfaring fra å snakke med barn under 18 år. Bufdir kunne gjøre et uttrekk fra lister over proffer og raskt lage seg et bilde av hvor trygt det er å være proff. Bufdir kunne gitt FF kritikk for uheldige hendelser, men lese og anerkjenne det organisasjonen har gjort for å forbedre. Målet kunne vært å lære. I stedet valgte Bufdir å granske, sende varsel og gjøre det til saksbehandling. I juni 2023, mer enn et år etter at denne saken startet, har Bufdir fortsatt ikke behandlet den ferdig.

Bufdir avsluttet all kontakt med proffer: Bufdir kjente oss proffer veldig godt, men valgte etter kritikken kom å avslutte all kontakt med oss. Dette skjedde selv om Bufdir tydelig uttalte at anklagene ikke handlet om proffene. Ingen fra Bufdir tok kontakt, for å forklare oss hvordan de nå tenkte om FFs plass i brukerrådet, i høringsprosesser osv. Proffer hadde i flere år sittet i brukerrådet og kjente mange gode folk i Bufdir. 

Bufdir og tidligere ansatte samarbeidet: Frem til juni 2022 fikk vi proffer tilbakemeldinger fra «overalt» om at FF er veldig viktig og bidrar til grunnleggende forandringer i Norge. Fra juni 2022 ble FF snakket om som et sted som behandler proffer dårlig og som ingen må stole på. Vi hørte tidlig at noen av de tidligere ansatte og noen tidligere proffer samarbeidet med Bufdir. Dette var ansatte vi hadde fortalt om mange vonde erfaringer fra institusjoner, hjelpetiltak og andre deler av Bufdirs ansvarsområde, erfaringer som har satt seg fast i oss og ødelagt mye i livet vårt. Flere av de tidligere ansatte hadde fått med seg reaksjoner vi hadde etter møter i Bufdir. Vi vet at også mange av dem hadde vært frustrerte over det at Bufdir så lett ble utfordret av kunnskap fra barn. At noen tidligere ansatte nå ville samarbeide med Bufdir, var derfor nesten uforståelig for oss, samtidig fortalte det oss mye.

Påstander Bufdir har kommet med

Bufdir har kommet med mange påstander i sine ulike vedtak mot FF. Vi synes flere av påstandene er veldig alvorlige. Påstandene er blitt begrunnelser for å si nei til at FF får tilskudd i 2023 – og for vedtak om tilbakebetaling for 2022. Bufdirs påstander har fått store konsekvenser for FF. Statlige aktører, storbyer, kunnskapssenter, utdanninger og organisasjoner fulgte lovlydig direktoratet. Vi vet samtidig at mange fagfolk rundt i landet har forklart oss at de ikke ønsket å snu ryggen til FF, men at de måtte. Ledelsen der de jobbet sa at de måtte det.

Bufdirs påstand 1: «Underliggende grunner for avslag på tilskudd finnes ikke»

Bufdir har etter barnekonvensjonen plikt til å høre barn fra den gruppen barn det gjelder, når avgjørelser skal tas. I årevis har proffer merket at ledelsen i Bufdir har blitt utfordret og noen ganger kraftig utfordret av innholdet i kunnskapen fra barn. Selv om kunnskapen fra barn kan være utfordrende, mener vi at et BARNEdirektorat burde være ærlig på at den utfordrer og deretter ta den imot med takknemlighet. Kunnskap direkte fra barn har vi ofte sett mangle i kunnskapsgrunnlaget for nye satsinger og i annet utviklingsarbeid, som Bufdir har ansvaret for.

Når proffer har kommet godt forberedt til innspillsmøter i Bufdir, har vi merket hvordan kunnskapen fra barn har utfordret eller provosert. Møtene med Bufdir har ofte opplevdes annerledes for oss proffer enn møter i andre direktorat eller statlige aktører. Det er nok ikke tilfeldig at alle sitatene fra Bufdiransatte i KPMGs rapport er kritiske uttalelser til FF. En ansatt i Bufdir viser gjennom å bruke et eksempel fra årevis tilbake, hvordan han snakker FF ned og opp en annen organisasjon. Holdningen vi har opplevd at Bufdir har hatt til FF i årevis, ble satt ord på  Bufdir skriver i siste brev at det ikke finnes noen sideliggende årsak til at FF får generelt avslag på tilskudd. Vi barnevernsproffene har ingen grunn til å ha tillit til det. 

Bufdirs påstand 2: «Dagens proffer har fått gode muligheter til å uttale seg» 

Bufdir vurderer at dagens proffer er gitt rikelig mulighet for å bli hørt gjennom hele prosessen. Vi som er dagens proffer opplever dette totalt annerledes. Tre nåværende proffer ble intervjuet av KPMG, Kun tre sitater fra dem er brukt i hele KPMG-rapporten.  Bufdir inviterte ikke noen av dagens proffer til samtaler og har dermed ikke sikret plikten de har etter barnekonvensjonen til å høre unge i avgjørelser som angår oss. Dette mener vi sier alt – i en gransking som hadde som hovedformål å undersøke barn og unge i FF sin trygghet. 

Bufdir bestemte at ingen under 18 år skulle intervjues av KPMG. I siste brev skriver Bufdir at det ble bestemt fordi FF hadde bedt om at granskingen måtte gjøres med  “stram tidsramme”. Denne forklaringen tror vi at er laget nå. Å gjennomføre granskingen raskt av hensyn til FF, har vi ingen opplevelse av at har vært Bufdir sitt mål. At den har tatt mer enn et år, sier vel mer enn nok om det.  Proffer under 18 år kunne vært intervjuet ved at proffer kunne vært trukket ut av Bufdir, ved hjelp av FFs profflister. Seks ansatte i Bufdir ble intervjuet av KPMG, det ble prioritert foran å intervjue unge under 18 år. 

Bufdir har ikke invitert noen nåværende proffer til samtaler. Bufdir skrev at de har hatt to fysiske møter med FF, i juni og desember 2022 og at FF i disse møtene kunne valgt å stille med proffer. Det første fysiske møtet skjedde rett etter at kritikken kom og tidligere styreleder ønsket ingen proffer med. Til det andre møtet inviterte ny styreleder med proffer, da greide ingen av oss å bli med. Skulle vi fått til det, måtte det kommet en invitasjon der det sto at Bufdir ønsket å lytte, og hvordan dette kunne gjøres trygt. En av prosjektproffene henvendte seg i februar og mars til Bufdir i fortvilelse over den veldig lange tida det hadde tatt, å få svar på klagene. Ikke i noen av telefonsamtalene med direktør Kjetil Ostling, fikk proffer mulighet for å uttale seg. En gruppe proffer har også to ganger sendt e-post til direktører i Bufdir, blant annet Hege Nilsen. Direktør Henriksen svarte på en av epostene: “Skulle det være slik at vi på noe tidspunkt trenger mer informasjon for å fatte en riktig avgjørelse, kommer vi til å ta kontakt”. Ingen av direktørene har noen gang trengt kontakt med nåværende proffer, for å snakke om tryggheten for proffer i FF.

Bufdirs påstand 3: «Anonymitet for informantene var nødvendig»

De fleste av de tidligere ansatte og tidligere proffer som uttalte seg kritisk mot FF i media, var anonyme. I KPMGs rapport var alle informanter anonyme. Bufdir skrev i vedtak om avslag på tilskudd at bruk av anonyme kilder har vært nødvendig i saken fordi flere av informantene har uttrykt sterk bekymring for reaksjoner fra Forandringsfabrikken. 

Vi skjønner at noen tidligere proffer kunne be om anonymitet. Det veldig spesielle i denne prosessen er at Bufdir har latt alle være anonyme. Frykt for negative represalier har i rapporten og i vedtakene fra Bufdir blitt brukt som årsak til anonymitet. Selv om vi proffer helt fra kritikken kom, visste hvem de fleste av informantene var, har vi ikke gitt noen represalier. For oss er derfor uforståelig og totalt avslørende at Bufdir lot tidligere ansatte kunne være anonyme. Mer om dette i en annen sak her

Anonymitet er misbrukt: Da FF fikk tilsendt faktagrunnlaget som rapporten til KPMG skulle bygge på, var det første gang vi proffene ble overbeviste om at denne prosessen bare var et spill. Vi hadde tidlig snakket om redselen for at alt kunne være fake og et spill som var bestemt fra starten både til hverandre og til det nye styret, men nå visste vi det. Faktagrunnlaget viste bare generelle påstander, uten tidspunkt, hva som skjedde, hvem det gjaldt eller annen kontekst. KPMG hadde ikke skilt mellom direkte sitater og det tidligere ansatte hadde fortalt videre til hverandre.  FF meldte bekymring til KPMG med Bufdir i kopi. FF har mange ganger senere gjentatt til Bufdir at anonymitet blir misbrukt i denne prosessen.

Bufdirs vedtak bygger på usanne beskrivelser: Vi vet etter å ha sett et notat med konkrete beskrivelser av påståtte hendelser, at mange av hendelsene er beskrevet usant. Tidligere ansatte har tolket feil eller fortalt direkte usant. Flere av oss har vært i de fleste av disse hendelsene og i tillegg finnes det dokumentasjon som viser at det beskrives usant. Mer om dette i en annen sak her. Disse beskrivelsene har KPMG og Bufdir lagt til grunn for konklusjoner i rapporten og for vedtakene Bufdir deretter har gjort. Grunnlaget for hele denne saken om FF, vet vi nå er bygget på mange usanne påstander.

Bufdirs påstand 4: «FFs kultur og kompetanse vil ikke bidra til måloppnåelse» 

Bufdir har i siste brev sagt nei til at FF får tilskudd i 2023 ut fra to påstander: Den første er usikkerhet om proffer er trygge i FF, se om dette i påstand 5. Den andre er at  de påstår at dagens arbeidsform og metodikk ikke vil bidra til god måloppnåelse på tilskuddsordningene – og at forutsetningene for nødvendig forbedring av drift, arbeidsmåte, kultur og kompetanse fremstår som svake. Bufdir mener at det vil ta lang tid å rette opp dette, og at det først krever at FF forstår egne svakheter og vil forbedre. 

Bufdir begrunner ikke noen av disse påstandene. Vi tenker at Bufdir derfor røper all sin motstand og underliggende meninger om FF. FF leverte i 2021 og våren 2022 store resultater, de største noen gang i stiftelsens historie. Vi proffer merker det ut fra alle de konkrete produktene FF lager og ut fra å ha vært i veldig mange rom med politikere og fagfolk der tilbakemeldingene om nytteverdi er overtydelige. FF hadde ikke kunne greid dette, hvis arbeidsmåten, kulturen og kompetansen var svak, slik Bufdir påstår. Når et direktorat kan skrive sånn om en stiftelse, uten begrunnelser, har FF veldig lite rettsvern

Store resultater krever samarbeid, forståelse og tillit: For å få til de store resultatene har ansatte og proffer måttet samarbeide godt, forstå oppgavene sine, ha stort engasjement for oppgavene og tillit til hverandre og ledelsen. FF har i mange år arbeidet systematisk for at alle ansatte skal kjenne engasjement, motivasjon og trygghet for å være med på FFs store ambisjon. Noe forbedringsarbeid ble intensivert etter Arbeidstilsynet var i FF sommeren 2021. Resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen våren 2022, var svært gode (se FF web). Styret har siden høsten 2022 i flere henvendelser til Bufdir vist rutiner og prosedyrer, og demonstrert vilje og evne til å lære av kritikk gjennom å vise hva organisasjonen har forsterket og forbedret. Dette har Bufdir valgt å  ikke ta hensyn til

Forandringsfabrikken vil gjerne fortsette det store innovasjonsarbeidet og vi vet dette ikke kan gjøres feilfritt. Vi skal ta på alvor hvis proffer opplever noe de ikke synes er greit, og komme til bunns i hva det kan handle om. En stiftelse uten feil kan vi ikke bli, slik Bufdir nå måler FF ut fra. Samtidig blir dette nesten komisk, når divisjonsdirektør Kjetil Ostling i Bufdir uttaler seg, Aftenposten skriver: 1650 alvorlige hendelser på to og et halvt år er mange, innrømmer Bufdir. Men det er på grunn av barna som bor der, ikke fordi det er noe feil ved institusjonene, mener direktoratet.

Bufdirs påstand 5: «Alvorlige hendelser har skjedd med proffer i FF» 

Bufdir kommer med påstander om at det har skjedd alvorlige hendelser med proffer i FF. Dette sier Bufdir uten å si hva de legger i “alvorlige hendelser”.  De har heller ikke forklart hvilke konkrete hendelser de ser på som så alvorlige at de har betydning for Forandringsfabrikkens søknader om tilskudd. De påståtte alvorlige hendelsene er i hovedsak beskrevet av tidligere ansatte og noen få av tidligere proffer. Da kritikken kom, var dette kanskje det som gjorde folk rundt i Norge mest bekymra. Et skrekkbilde ble laget av at det har skjedd mange alvorlige hendelser med proffer i Forandringsfabrikken. I månedene som fulgte satte dette bildet seg hardt fast i folk og det ble veldig vanskelig og nesten umulig for oss å forklare og nyansere. 

I sin årsrapport 2022, forklarer Bufdir alvorlige hendelser slik, for sin virksomhet: “Det har vært en økning i alvorlige hendelser i barnevernsinstitusjoner. Slike hendelser omfatter en rekke kategorier, fra uteblivelse fra institusjonen, noen timer der man vet hvor barnet er, til svært alvorlige hendelser med betydelig person eller materiell skade.” De påstandene vi har sett beskrevet som alvorlige hendelser i FF er frivillig sex (hvor begge var over 16 år), en ubehagelig hendelse der en delvis kledde av seg (ikke samleie  og begge over 18 år), press til å være med på foredrag eller samling når de var syke eller i dårlig form, eller til å si noe de ikke ønsket å si. Hendelsene som Bufdir påstår har skjedd i FF og som brukes som viktigste grunn til at FF ikke kan få tilskudd, er ikke mer alvorlige hendelser enn det som ofte skjer på skoler, fritidsaktiviteter, hjelpetjenester og i organisasjoner. 

Vi vet at ingen ansatt eller prosjektproff i FF ønsket å kjefte eller presse. Men for å få til å gjennomføre foredrag og samlinger som blir trygge for alle gis det tydelig informasjon når proffer blir invitert om at for å være med som rådgiver må du virkelig ønske det. Når en proff først har sagt ja til dette, prøver FF å motivere. Dette bygger på råd fra tidligere proffer som sier at FF må utfordre en del, for da kan mange flere få til noe som mange egentlig gjerne vil mestre. Proffer tas ut av fellesskapet hvis de gjør ting som kan trigge følelser i andre, eller gjøre andre bekymret. Vi proffer vet fra å ha vært med på samlinger og foredrag i årevis, at FF straffer ikke og følger opp når ungdom må tas ut av fellesskapet.

Bufdirs påstand 6: «FF er ikke trygt for proffer» 

Bufdir har i flere brev påstått at proffer ikke har det trygt i FF nå, at den manglende tryggheten kan lage en for stor usikkerhet for sårbare barn og unge, at det finnes opplysninger om at FF ikke har fulgt opp hendelser på en måte som reduserer mulige skadevirkninger og at FF har manglet nødvendige systemer for det. Bufdir mener også at de tiltakene som FF har satt i gang for å fremme barn og unges trygghet, ikke er nok. Risikoen er for høy til at FF kan tildeles tilskudd for 2023, mener Bufdir. 

Bufdir ikke snakket med dagens proffer, Bufdir påstår mye om barn og unges trygghet i FF, uten å ha snakket med noen av dagens proffer etter at kritikken kom. Ingen under 18 år har kunnet uttale seg til noen av de med ansvar for granskingen. Proffundersøkelsen ble knapt brukt, og vi mener at den er direkte misbrukt i Bufdirs vurderinger. Konklusjonene deres om at proffer ikke har det trygt, bygger på uttalelser fra noen tidligere ansatte og noen veldig få tidligere proffer ( 1 % av de 1000 som har vært proff i FF, har kommet med kritikk).

Styret bestilte en ekstern proffundersøkelse: Ikke alle organisasjoner spør barn eller unge først, når feil skjer. Da nytt styre i FF fikk informasjon om at ingen under 18 år skulle snakkes med i granskingen, bestilte de raskt en ekstern undersøkelse blant dagens proffer. Resultatene fra undersøkelsen viste at 98 % mener det har vært trygt nok eller vanligvis trygt nok å være med på FF-aktivitet, 2 % at det sjeldent var trygt nok, 0 % at det ikke var trygt nok. 96 % mener at det var trygt nok eller som regel trygt nok til å dele sine viktigste råd. Et tall som FF måtte forbedre, var å tryggere legge til rette for at flere kan si fra hvis noe ikke var greit i FF (ca 20 % svarte at det hadde blitt sånn passe tatt imot eller ikke tatt imot, hvis de hadde prøvd å si ifra.)  Proffundersøkelsen ga mulighet for å skrive fritekst, for at svarene etterpå kunne brukes til å gjøre forbedringer. 

Bufdir bruker proffundersøkelsen feil: Hvis en annen tjeneste eller organisasjon hadde gjort en lignende undersøkelse, med sånne resultater, tror vi den hadde fått ros, ikke ris. Undersøkelsen viser tydelig at det er trygt for proffer i FF. Den viser samtidig FF på hvilke områder vi kan bli bedre. Når Bufdir sier at proffundersøkelsen «bekrefter langt på vei øvrige opplysninger i saken», er vi sikre på at de er de eneste som vil tolke den sånn. Vi tror de gjør det for å straffe. Bufdir har også, bevisst eller ved en misforståelse, funnet svarprosenter til noe det ikke engang var spørsmål om i undersøkelsen, som del av det å beskrive elendighet. FFs ide med proffundersøkelsen var etter kritikken kom å undersøke mer om hva dagens proffer mener FF gjør bra, hva som må forbedres og hvordan det bør forbedres. 

Da vi fikk se et notat, forsto vi mye: Da FF ba om innsyn i dokumenter Bufdir hadde, fikk vi oversendt et notat (etterpå ville de trekke det tilbake). KPMG hadde laget notatet, som svar på et spørsmål fra Bufdir om ulike ting knyttet til proffers trygghet. Etter å ha lest i notatet, forstår vi mer av hvordan de grunnløse påstandene som har kommet frem i denne prosessen, var blitt til. For første gang kunne vi lese konkrete påståtte hendelser. Nesten alle var beskrevet av noen tidligere ansatte. De fleste hendelsene handler om oss. Det som var beskrevet er i beste fall misforståelser, i verste fall løgn. 

Bufdirs påstand 7: «FFs metode kan ikke stoles på”

FFs metode bygger på en metode som heter Participatory Learning and Action (PLA).

KPMG-rapporten beskriver metoden som godt egnet for å få frem erfaringer og råd fra mange barn. KPMG vektlegger at FF har gjennomført mange  undersøkelser per år, fra veldig mange barn. KPMG trakk frem noen positive sider, noe som kunne vært gjort bedre og der det var noen kritiske punkter. Bufdir valgte da ikke overraskende å legge vekt på det lille KPMG kritiserte og å se bort i fra det store bildet. I siste brev fra Bufdir skriver de “at «KPMGs funn» knyttet til bruken av sitater er «alvorlig fordi sitatbruken virker villedende overfor lesere av rapportene». Bufdir begrunner det med at 5 sitater av i alt 256 sitater ble slått sammen (gjelder ingen rapport etter 2020), gjør at metoden ikke kan stoles på og at FF dermed ikke kan få tilskudd. Dette gir ingen mening. 

Professor Marit Skivenes og flere forskere som forsker på oppvekstfeltet har vurdert FFs metode. Hun skriver: “Hovedkonklusjonen min er at metoden som brukes er god, og at metoden ikke gir grunnlag for å betvile riktigheten av informasjonen og erfaringene og rådene som er presentert i Forandringsfabrikken sine publikasjoner [ … ]” Flere flinke, kunnskapsrike forskere gikk i 2022 gjennom FFs metoder for undersøkelser (og konkrete rapporter).

Bufdirs påstand 8: «KPMGs rapport har ikke feil ved seg» 

Bufdirs begrunnelse for avslagene på tilskudd inneholder alvorlige anklager. Anklagene går utover stiftelsen med mer enn 1000 barn og unge. Veldig mange av oss har båret tittelen rådgiver med stolthet. Konsekvensene kan være at FF må legges ned. Når konsekvensene kan bli så alvorlige, burde ting vært gjort på en veldig riktig måte. Vi proffer vet at det absolutt ikke har skjedd i denne prosessen. 

Hva gikk feil hos Bufdir?

  • Bufdir bestemte at ingen proffer under 18 år skulle intervjues av KPMG. 
  • Bufdir sier at granskingen har fulgt en standardisert prosess, gjort sånn som kravene sier og at det ikke finnes noen grunn til å si at KPMGs har gjort noe feil
  • Bufdir fikk en vurdering fra advokatfirmaet Hjort. som konkluderte med at KPMG-rapporten ikke bruker anerkjent metodikk for gransking, og derfor ikke oppfyller vanlige rettssikkerhetsgarantier. KPMG ikke har fulgt Advokatforeningens retningslinjer eller statens retningslinjer for offentlige granskingskommisjoner. Vi trodde det var et grunnleggende krav i sånn gransking, spesielt når det gjelder barn og unge. Les Hjort sin vurdering her.
  • Bufdir fikk vurderingen. Da spurte de KPMG om Hjort hadde rett. KPMG svarte (ikke veldig overraskende) at det ikke er noe galt med rapporten de hadde laga. 
  • Bufdir har ikke gjort egne undersøkelser, bare brukt KPMGs rapport for å begrunne avslagene på tilskudd for 2023. De skulle gjort egne undersøkelser

Mange forskere og fagfolk dukket inn i KPMG-rapporten, mange stilte spørsmål og noen av dem sendte sammen en bekymring til Bufdir. Bufdir har ikke tatt disse bekymringene på alvor.

Hva gikk feil hos KPMG

  • Informanter var ikke representative. Bufdir satte KPMG i kontakt med en tidligere proff i FF som hadde vært kritisk. Proffen satte KPMG i kontakt med andre tidligere proffer og ansatte. KPMG skriver at de ut fra dette gjorde  «et uavhengig utvalg». Vi er ikke eksperter på metode, men tror ikke utvalget er uavhengig.  
  • Personer som har vært misfornøyde ble valgt som informanter, mens det store flertallet av proffer som har vært aktive ikke ble hørt. Bare tre av dagens proffer ble intervjuet, det ble ikke vektlagt. Ingen sitater fra de sju nåværende ansatte ble brukt, selv om de ble grundig intervjuet. To arbeidsmiljøundersøkelser fra 2022 (av ekstern part), er ikke nevnt.
  • Alle informanter fikk være anonyme, med begrunnelse i at FF ville gjøre represalier. Ingen i FF har gjort det. KPMG har ikke snakket med de folkene som har vært i hendelsene. De som er beskyldt for noe, har ikke fått se anklagene mot seg. FF ble nektet innsyn i grunnlaget for rapporten. Bufdir har heller ikke sett grunnlaget. Da har de heller ikke kunnet kontrollere opplysningene i KPMG-rapporten. 
  • Kontradiksjon skjedde ikke, da måtte personen som anklages få vite hva den anklages for. Den må få vite når og hvor hendelsen skjedde, hvem som var der og hva “bevisene” er. Sånn informasjon fikk vi proffer og FF aldri. 
  • KPMG har ikke sagt hvilke bevisregler de har brukt, hvordan bevis er vurdert,  lite kontekst er presentert, antall/omfang er ikke vurdert, alvorlighetsgrad er i liten grad drøftet og begrunnelser for påstandene ikke beskrevet. «Hearsay», dvs. annenhånds beretninger og rykter, har blitt tillagt avgjørende vekt som bevis.
  • Bufdir har ikke forklart hvilke konkrete hendelser de ser på som så alvorlige at det har betydning for FFs søknader om tilskudd. Skjønnsutøvelsen er ensidig. Det er ikke lagt vekt på noe som er for FF. for eksempel arbeidet som er gjort for å forbedre rutiner mv. 
  • FFs tiltak etter kritikken ble sendt Bufdir i desember 2022, men har aldri reelt vært tatt med i vurderingen.

Vi vet at regelen er at når vi ikke kunne få kontradiksjon, kunne ikke informasjonen fra anonyme ansatte få verdi som bevis. KPMG skulle vært veldig forsiktige med å bruke de forklaringene de anonyme hadde kommet med. KPMGs rapport bygger også på forklaringer om hendelser som gjaldt andre enn de som har forklart seg. Bufdir har heller ikke undersøkt disse påstandene.

Bufdirs påstand 9: «FF tar ikke kritikken på alvor» 

Nåværende og tidligere prosjektproffer har det siste året vært med i arbeidet med å ta kritikken på alvor. Mange av oss har bidratt i å gå gjennom og forbedre rutinene. Vi har sammen med styret gjort risikovurderinger av all aktiviteten FF gjør. Vi har sett professorer gått gjennom mange av undersøkelsene og FFs metode. Vi har gjennomgått praksis for når proffer er med på scenepresentasjoner, i aktiviteter og i samlinger. De siste avvikene etter Arbeidstilsynets undersøkelse i 2021 ble lukka høsten 2022. 

FFs nye styre ville ta kritikken på stort alvor. Bufdir skriver likevel igjen og igjen at FF og styret i FF ikke har gjort det. Bufdir har brukt det at FF har lagt ut videoer, artikler og det at proffer og styret har prøvd å forklare om trygghet, metode og arbeidskultur i FF fra vår side, som “bevis” på at FF ikke tar kritikken på alvor. Det synes mange av oss proffene at det er veldig spesielt at et direktorat uttaler.  

Samtidig som kritikken helt fra starten ble tatt på alvor både av det nye styret, ansatte og oss proffer, har FF tydelig kommunisert at kritikken var ekstremt ensidig og at det er viktig å huske at den kom fra noen veldig få proffer av de mer enn 1000 som har vært aktive. Styret har vært tydelig på at veldig mye av arbeidet i FF drives på gode måter, men at det  alltid må gjøres forbedringer.   

Les om forbedringene FF har gjort, før og etter kritikken her