ARTIKKEL 3,12 & 16
Om tre artikler barn i Norge har pekt på som viktigst i barnekonvensjonen
Barns rettigheter i møte med voksne
De fleste i Norge har hørt om barnekonvensjonen. Kunnskap fra barn viser imidlertid at barns rettigheter i mange situasjoner ikke blir sikret i praksis. Fagfolk lærer oftere om særlovene (som opplæringsloven, helselover, barneloven eller barnevernloven – og har lært mindre om hvordan bestemmelsene i barnekonvensjonen skal brukes i praksis.
Staten er også forpliktet til å gjøre barnekonvensjonens bestemmelser kjent, både for voksne og barn etter barnekonvensjonen art. 42. Forandringsfabrikken arbeider for at artikkel 3. 12 og 16 inkluderes i særlovene som regulerer systemene for barn. Regelverk og praksis oppdateres for å være i tråd med barns rettigheter etter barnekonvensjonen.
Artikkel 3, 12 og 16 i FNs barnekonvensjon beskriver hvordan voksne i skole, barnehager, hjelpetjenester, politi og rettssystem skal gå frem i møte med barn. Disse artiklene i barnekonvensjonen gjelder for barn under 18 år i alle handlinger og avgjørelser som angår et barn. Det er stor match mellom dem og råd direkte fra grupper av barn om hvordan voksne må møte dem for at handlinger voksne gjør og avgjørelser de tar, skal bli trygge og nyttige for dem.
Artikkel 3, 12 & 16:
For at barnets beste skal kunne vurderes, må disse rettighetene først sikres:
- Barn har rett på nok og forståelig informasjon, som grunnlag for å kunne uttale seg fritt (BK art 12)
- Barn har rett til uttale seg fritt og trygt om alle forhold som berører barnet (BK art 12, Grl § 104)
- Barn har rett til respekt for sitt privatliv og at barnet får vite det og kan uttale seg før opplysninger om barnet kan deles (BK art 16, EMK art 8, Grunnloven § 102)
Barnets beste kan vurderes etter at disse rettighetene er sikret (BK art.3, Grl § 104). I en vurdering av barnets beste, skal barnets egen mening være et sentralt moment.
Kunnskap fra barn om hvordan voksne må møte dem
Svar som går igjen fra mange barn er at voksne må samarbeide tett med dem. Når noe skal gjøres eller bestemmes ovenfor et barn:
- Barn trenger forståelig og nyttig informasjon
- Barn må få snakke fritt og trygt
- Barn må avtales med og få si hva de mener, før noe skal sies videre
- Barn må få uttale seg i hele prosessen
- Barn må alltid samarbeides med om hva som bestemmes
Hvorfor FF jobber med artikkel 3, 12 og 16
Barn som Forandringsfabrikken møtte rundt i Norge hadde i årevis spurt hvorfor barn ikke fikk nok informasjon før avgjørelser om dem ble tatt og hvorfor de voksne ikke trengte å høre barns meninger før de gjorde barnets beste-vurderinger.
Mange barn lurte også på hvorfor systemene er laget sånn at når et barn hadde fortalt noe til en voksen, kunne de voksne bare snakke sammen som de ville om dette, uten at barna visste det. Noen spurte også om hvorfor lovene og retningslinjene i Norge ikke sikret at mange avgjørelser i virkeligheten ikke ble tatt til det beste for dem. Mange var også “dritt lei” av at voksne sa at de hadde tatt avgjørelse til barnets beste, mens barnet hadde fått det verre.
Proffer hadde i årevis presentert kunnskap fra barn
Siden 2004 har Forandringsfabrikken hentet erfaringer og råd fra barn. I 2009 startet et systematisk arbeid med å bygge et kunnskapssenter som kunne gi Norge kunnskap barn har om de offentlige systemene. Undersøkelser ble gjennomført med barn med erfaring fra helsetjenester, barneverntjenester, skole, institusjoner, politi, rettssystem og statsforvalter.
Erfaringer og råd som hentes inn i undersøkelsene, oppsummeres til kunnskap direkte fra barn. Forandringsfabrikken gjør kunnskapsinnhenting, kunnskapsformidling, fagutviklingsarbeid og gir råd til myndigheter og politikere. Barn og unge blir invitert med som proffer og presenterer selv kunnskapen fra barn, på utdanninger, i dialoger med fagfolk, politikere og myndigheter – nasjonalt og i regionene.
Koblingen mellom kunnskapen fra barn og barns rettigheter
Av og til tok jurister kontakt, etter at proffene hadde presentert kunnskap fra barn. De ville forstå i praksis, de utfordringene barna forklarte. I noen av disse dialogene pekte jurister på hvordan FNs barnekonvensjon og de generelle kommentarene fra FNs barnekomité beskrev rettighetene barn har i møte med voksne.
Et arbeid med fokus på barns menneskerettigheter ble dratt i gang. Det ble raskt klart at kunnskapen fra barn og barns prosessrettigheter hadde svært mange paralleller: at barn må få nok og forståelig informasjon, at barn må få snakke trygt, at barn må få vite før noe de har sagt eller gjort deles og at barn må tas på alvor i beslutninger.