ANONYMITET & PÅSTANDER OM REPRESALIER
Første gang publisert 12. april, sist oppdatert 14. april 2023
Forandringsfabrikken har gjennom mange år forsøkt å presentere et sterkt og til tider utfordrende budskap, med vennlighet og varme. Samtidig har vi kjent en stigende utålmodighet, når endringer som barn over et tiår har sagt er avgjørende for trygghet, og til og med for liv, har tatt lang tid. Denne utålmodigheten har både fagmiljø og byråkrati fått møte.
De siste månedene har FF blitt beskyldt for mangel på ydmykhet i forhold til kritikken som ligger til grunn for granskingen Bufdir har bestilt fra KPMG. I realiteten handler dette om uenighet om innholdet i rapporten. Grunnlaget for beslutningene som nå er tatt av Bufdir bygger i stor grad på uttalelser fra anonyme og fra påstander vi ikke har fått imøtegå. Vi minner om at uenighet er noe annet enn mangel på ydmykhet.
Anonymitet & påstander om represalier
KPMG-rapporten bygger på anonyme kilder. Frykt for negative represalier er, både i rapporten, vedtak fra Bufdir og i annen kommunikasjon med FF, brukt som årsak til at informantene måtte kunne være anonyme. FF respekterer at det i en del tilfeller er grunnlag for å gi informanter anonymitet. En sånn beslutning må springe ut av en risikovurdering, som vi her ikke kan se at er gjort. Nye opplysninger viser at anonymitet er brukt som grunnlag for å fremsette usanne påstander. KPMG og Bufdir har lagt disse påstandene til grunn.
Advokat Cato Schiøtz beskriver i en kronikk i Aftenposten 19.03.23 en rekke punkter der det kan gå galt med eksterne granskninger. Han konkluderer med at slike granskinger ofte ikke har tilstrekkelig distanse eller god metodikk. Han peker på utfordringer knyttet til bevisbyrde og at det er lett å unngå kontradiksjon ved å påberope seg en taushetsplikt/anonymitet. Det kan trekkes vidtgående slutninger på utilstrekkelig grunnlag (små feil blåses opp). Samlet sett konkluderer han med at rettssikkerheten ofte kan være i fare for den som utsettes for slik ekstern gransking. Cato Schiøtz kjenner, så lang vi vet, ikke til saken rundt Forandringsfabrikken. Men de bekymringspunktene han løfter fram er svært gjenkjennelige og kunne vært skrevet med utgangspunkt i vår sak.
Om anonymitet
I KPMG-rapporten står det at tidligere ansatte og proffer ba KPMG om å være anonyme overfor andre enn KPMG. Fordi kildene fikk være anonyme, fikk FF bare se helt generelle, overordnede påstander tidfestet innenfor fire år. Navn, tid, sted og konkrete hendelsesforløp er ikke opplyst, med få unntak. FF er derfor blitt fratatt reell mulighet for kontradiksjon.
KPMG har i liten grad skilt mellom sitater og andrehåndsfortellinger, eller fortolkninger. På engelsk ville det beskrives som «hear-say» eller rykter. Rykter bør kun tillegges svært begrenset vekt.
I februar ba Bufdir KPMG om å dokumentere blant annet tidspunkt knyttet til et utvalg episoder. KPMG svarte i et notat datert 12.2.2023, som FF senere fikk oversendt etter innsynsforespørsel.
Notatet inneholder beskrivelser av episoder som ikke står i KPMG-rapporten, og som FF ikke tidligere har fått informasjon om. Episodene inneholder angivelser av tid og sted. For første gang har FF da kunnet vurdere innholdet i påstander. Her blir det tydelig at KPMG og Bufdir har vektlagt opplysninger gitt fra tidligere ansatte som er usanne. Dette kan på forskjellige måter dokumenteres av FF.
FF mener det kan dokumenteres at KPMG og Bufdir har lagt til grunn opplysninger som er feilaktige og som FF ikke har fått imøtegå gjennom prosessen. At FF først har fått se disse beskrivelsene etter å ha bedt om innsyn og etter at vedtak om tilskudd er gjort, er for oss sjokkerende og det svekker i enda større grad tilliten til prosessen. Vi har lenge vært bekymra for hva muligheten for å uttale seg anonymt kan gjøre med det som blir uttalt.
Opplysninger fra tidligere ansatte og proffer er av Bufdir brukt som begrunnelser for avslag på tilskudd for 2023 og krav om tilbakebetaling for 2022. Derfor har det stor betydning for saken. FF mener at Bufdirs vedtak er fattet på et sviktende grunnlag.
Påstander om represalier
Frykt for negative represalier er, både i KPMG- rapporten, Bufdirs avslagsbrev og i annen kommunikasjon med FF, brukt som årsak til at informantene må kunne være anonyme. Begrepet represalier er synonymt med ord som avstraffelse, gjengjeldelse, refselse eller hevn.
I notatet som FF nylig fikk innsyn i (12.2.2023), skriver KPMG blant annet: «FF har offentliggjort sine tilsvar til Bufdir på sine nettsider. Dette har bidratt til fornyet frykt blant tidligere proffer og ansatte ifølge opplysninger KPMG har fått nå».
Dette er det nærmeste en beskrivelse av de påståtte represalienes innhold, som vi har kunnet lese. At dette skulle forsvare å bruke ordet represalier eller være et saklig grunnlag for å akseptere anonymitet, er sett fra FF sitt ståsted, urimelig. Ingen av dagens proffer eller ansatte har noen gang stått for «represalier» overfor noen, heller ikke omtaler i sosiale medier e.l. FF har i sine tilsvar ikke kommentert på enkeltpersoner, selv om personene har vært nokså gjenkjennelige.
Det fremgår av notatet at en tidligere ansatt har gitt uttrykk for redsel for at proffer kan stå for alvorlige represalier. Forandringsfabrikken ser på uttalelser som denne,og også KPMG og Bufdir sine konklusjoner med utgangspunkt i uttalelser om represalier, som alvorlige og injurierende anklager, mot både ansatte og proffer i Forandringsfabrikken.
Når frykt for represalier brukes som begrunnelse for anonymitet, bidrar dette i seg selv til å sverte FF og menneskene der. Samtidig har det gitt FF en svært begrenset mulighet til å forsvare seg mot det vi oppfatter som mange grove og misvisende påstander.
FF har aldri villet og kommer aldri til å ta hevn, drive med avstraffelse, gjengjeldelse eller refselse. FF har bedt om å få se opplysningene som ligger til grunn for vurderinger og beslutninger, for å kunne sikre en reell og rettferdig behandling.