Funnene i FFs undersøkelser er representative
Første gang publisert 19. januar, sist oppdatert 1. april 2023
Forandringsfabrikken Kunnskapssenter (FF) henter inn, systematiserer, oppsummerer og presenterer erfaringer og råd fra barn og unge i ulike livssituasjoner rundt i Norge. Dette gjøres blant annet gjennom undersøkelser. Alt arbeid FF gjør med formidling av kunnskap fra barn og påvirkningsarbeid opp mot nasjonale myndigheter, bygger på hovedsvarene fra disse.
FF har siden 2009 jobbet systematisk og målrettet for å bidra til at kunnskapsgrunnlaget Norge har, fra barn og unge selv om systemene de er i, skal være best mulig. FF har per 1. april møtt mer enn 14 000 barn og unge, i samlinger og intervjuer. Kunnskapsinnhentingen er organisert på ulike tema knyttet til de ulike oppvekstsystemene. Siden 2017 er 23 rapporter og tre bøker publisert. Mer enn 1000 unge har vært med på å presentere den oppsummerte kunnskapen, som proffer.
Forandringsmetode bygd på PLA
Metoden som brukes for å hente inn data er utviklet med utgangspunkt i aksjonsforskningsmetoden Participatory Learning and Action (PLA). Barn og unge inviteres til å være med å forbedre oppvekstsystemene som er laget for dem. Metoden vektlegger trygghet for deltakerne, at det er viktig og spennende å delta og at verktøyene engasjerer.
Forandringsmetoden oppsummert
- Deltakende metode med stort fokus på å gjøre det trygt for barn å delta
- Engasjerer alle barn, også barn som ikke kan/er glad i å snakke
- Kvalitativ og kvantitativ tilnærming
- Kreative og visuelle verktøy sammen med dialog
- Formidlingen av funnene er representativ for det barna har svart
Les mer om metoden her.
KPMG om metoden FF bruker
Fra KPMGs rapport om Forandringsfabrikken
- Metoden FF bruker er godt egnet for formålet
- Måten det skapes trygghet på i forbindelse med undersøkelsene fremstår som hensiktsmessig
- Formidlingen av hovedsvarene er representative for det barna har svart
- Meningsmangfold kommer godt frem
- FF har jobbet godt med å samle erfaringer fra mange barn og unge, med ulik bakgrunn, fra ulike steder i landet
KPMG undersøkte 4 rapporter og 1 bok. Punktene over gjaldt alle casene. Kritikk handlet i hovedsak om deler av én rapport fra 2020.
Uttalelser fra tre forskere
Marit Skivenes, professor i statsvitenskap UiB, om undersøkelsen FF gjorde for Barnevernutvalget (2021-2022)
Det er synliggjort at Forandringsfabrikken har stilt spørsmålene i intervjuguiden og spurt oppfølgingsspørsmål som er nøytrale (ikke førende). Referatene fra samtalene gir oss innsikt i formen på spørsmålene, og gjengivelsen av svarene fra barna vitner om at det er barnas talemåte og deres ord og uttrykk som er presenteres. Det er tydelig fra referatene at barna er forskjellige i måten de beskriver sine erfaringer og ønsker. Denne transparensen i fremgangsmåte gjør at utvalget kan ha stor tillit til resultatene vi har fått fra Forandringsfabrikken, og at arbeidsmetodikken de har brukt i dette arbeidet holder høy kvalitet.
Se hele uttalelsen her
Ann Kristin Larsgaard, ph.d. barnevern, førsteamanuensis institutt for pedagogikk USN, om rapporten De tror de vet best (2021)
Vi vet at barnevernets arbeid skal bygge på tre kunnskapskilder der erfaringskunnskap former en viktig kilde. Vi vet også at erfaringskunnskapen plass og rolle er underkjent, at erfaringskunnskap er mindre tilgjengelig og mindre anvendt enn andre former for kunnskap (Angel & Grønningsæter, 2013; Halås, 2018; Heggen & Dahl, 2017). Forandringsfabrikkens rapport er her et viktig bidrag i arbeidet med å løfte frem barn og unges kunnskap og råd for å forbedre og videreutvikle det barnevernfaglige arbeidet. Voksne i Forandringfabrikken snakker med mange barn og unge om deres erfaringer og råd. De legger til rette for deltakelse og engasjement gjennom PLA metoden. De stiller viktige spørsmål og videreformidler svarene både gjennom bøker, filmer og rapporter. Da er det selvfølgelig også viktig å at arbeidet deres er transparent. Jeg har i denne uttalelsen argumentert for at måten Forandringsfabrikken har samlet og presentert erfaringskunnskap i rapporten «De tror de vet best» både er transparent og troverdig. Kunnskapsinnhentingen følger ikke kriteriene for vitenskapelig forskning og praksis. Det skal de heller ikke gjøre da erfaringskunnskap kan formidles på andre måter en forskningskunnskap. Likevel viser bakgrunnsdokumentene til rapporten at det er et grundig, transparent og etterrettelig arbeid som ligger til grunn for valg av hovedbudskap i rapporten.
Arild Bjørndal, professor i samfunnsmedisin og styreleder i FF, om rapporten Forstå det viktigste (2020)
Barnas erfaringer og råd er beskrevet i rapporten. De fremhevede hovedsvarene i første del, som bl.a. beskriver hvorfor tre av fire barn ikke forteller det viktigste, og rådene som er tatt inn i rapporten, er systematisk tellet opp i skjemaer som viser hvor mange barn som har de ulike erfaringene eller gitt de ulike rådene. Det kommer frem av underlagsmaterialet. Siden formålet er å løfte frem hovedsvar fra mange barn, er metodevalget logisk. Men det har også den konsekvens at ikke alle svar fra hvert barn kan synliggjøres i rapporten. Likevel er teknikken med illustrerende sitater en vellykket måte å vise fram en variasjonsbredde i svarene på.
Hva kunnskapsrapportene inneholder
- oppsummerte erfaringer: oppsummering av barns opplevelser med systemet, slik barna presenterer dem i samlinger
- oppsummerte råd: oppsummering av barns råd til hvordan systemene bør møte barn, slik barna presenterer dem i samlinger
- sitater: det er tatt et representativt utvalg av sitater fra ulike barn der sitater fra ett og ett barn er gjengitt for å illustrere de oppsummerte erfaringene
Undersøkerne har prosjektansvaret
- undersøkerne i FF har ansvaret for en undersøkelse fra begynnelse til slutt
- de kartlegger eksisterende kunnskap
- de “rigger” undersøkelsene
- de inviterer til og gjennomfører samlinger
- de systematiserer, oppsummerer og presenterer svarene i en rapport
Forandringsmetoden har vært, og er, i stadig utvikling.
Systematikk og beskrivelser blir stadig forbedret.
