Da Født Fri ble utsatt for gransking

Publisert 29. juni 2023, oppdatert 30. juni 2023 

Født Fri var en stiftelse som jobbet mot æresrelatert vold og negativ sosial kontroll, opprettet i 2017. Den var ledet av Shabana Rehman, en sterk forkjemper for individets frihet, ytringsfrihet og rettferdighet. Dessverre døde hun av kreft, rett før nyttår i 2022. Stiftelsen og Shabana spesielt ble i 2020 angrepet av tidligere ansatte, medier og byråkrater. Hun mente det var et angrep som skulle fjerne henne fra norsk offentlighet for alltid.

Shabana opplevde dette som dypt urettferdig. Etter hun fikk kreftdiagnose våren 2021 uttalte hun: – Én dag kommer sannheten frem. Da kommer mange mennesker til å skamme seg. Men da er kanskje ikke jeg her lenger» (Aftenposten 30.04.2022). Nettavisen har de siste ukene publisert en rekke saker, både om granskingen som Født Fri ble utsatt for og byråkratiets behandling av rapporten.

Under følger utdrag fra og lenker til flere av artiklene som Nettavisen har publisert, og en dybdeartikkel som Morten Strøksnes skrev mens saken mot Født Fri rullet for fullt. Vi som er dagens  prosjektproffer har lest mange av sakene, og har blitt dypt opprørt over den uretten som ble gjort mot Shabana og Født Fri. Samtidig kan vi ikke unngå å se likheter til saken om Forandringsfabrikken, som enda ruller og går. 

Den første artikkelen vi leste, var i Dag og Tid av Morten Strøksnes:
Når varsellampar blinkar raudt: Strøksnes var en av de få journalistene som da angrepet på Født Fri skjedde, skrev i dybden, for å forstå. Han gjenga bl.a. fra Anne Helsingengs kritikk av EY-rapporten og IMDi: “Når jeg leser rapporten, så er den [preget av] det som på godt norsk kalles ’confirmation bias’. Rapporten har ei vekting som går på å underbygge avvikene, snarere enn å se på om det er overordnet levert i forhold til tilskudd og vilkår […]. Den går ikke i dybden på om det finnes en annen forklaring på funnene.” 

Kort om noen av sakene i Nettavisen (mer nede i artikkelen): 
Dramaet som knuste Født Fri: Om Shabanas store ambisjoner, interessekonflikter og misforståelser i Født Fri, og om kritikk fra anonyme ansatte. 
Shabana Rehmans profesjonelle liv ble stanset av et bakholdsangrep: Om at når Nettavisen har gått etter EY-rapporten i ettertid, virker flere av anklagene overdrevne og bygd på relativt bagatellmessige eksempler, som alle setter Shabana Rehman i et negativt lys. 
Elin Ørjasæter i kommentar: Revisjonskjempen EY gjør grove feil, men det får ikke noen konsekvenser. Moralen er dobbel, en moral for en liten frilanser som vil endre verden til det bedre – en annen for et stort revisjonshus der partnere drar inn sine årlige millioner i lønn, og der suksesskriteriet er å finne flest mulig feil og gjøre dem størst mulig, når kunden ber dem granske etter et varsel. Ingen gransker granskerne underveis. Enhver konsulent vil «please» klienten, men det fungerer IKKE i granskinger. I gransking er formålet å finne faktum og å vurdere konsekvenser av funnene. Her går det i ball for EY – de gir i stedet kunden den sannheten kunden vil ha.

Korte utdrag og lenker til saker om Født Fri:

30.okt.2020 

Fra artikkelen av Morten Strøksnes: 

  • Anne Helsingengs kritikk av EYs rapport og IMDi, presentert på ein open pressekonferanse i regi av Født Fri den 6. oktober 2020: Når jeg leser rapporten, så er den [preget av] det som på godt norsk kalles ’confirmation bias’. Rapporten har ei vekting som går på å underbygge avvikene, snarere enn å se på om det er overordnet levert i forhold til tilskudd og vilkår […]. Den går ikke i dybden på om det finnes en annen forklaring på funnene. (…) Også den omvarsledes rettssikkerhet skal ivaretas […]. 

Foto: Heiko Junge (NTB)

  • Økonomiprofessor Petter Gottschalk gikk også ut mot EY-rapporten, og hevdet at EYs gransking ville fått «strykkarakter»: Tolkningene av faktiske forhold er spekulative og mangler både drøfting og bevis, hvor tvilen skulle kommet mistenkte til gode. At IMDi går ut med at det er en mulig politisak, timer etter at rapporten er sluppet, før Født Fri har fått noe mulighet til å tilbakevise kritikken, og uten at det er påvist lovbrudd, var høyst uortodoks. 
  • Advokat Birthe M. Eriksen: “Oppdragsgivaren kan ikkje ukritisk legge til grunn ein slik rapport som det her er snakk om. Han må gjere si eiga vurdering av rapporten og andre forhold. Saksbehandlinga rammar i dette tilfellet både organisasjonen og Shabana Rehman personleg. Ho har blitt offer for eit karakterdrap som eg skjøner alt har fått følger for karrieren hennar og medført store økonomiske tap.”

publisert 25.06.23 

Om Født Fri’s store ambisjoner, om utfordringene med så mange baller i luften, at Født Fri sine kontorer samlet mange som i et levende hjem – og om styrkene og utfordringene med det. Om at stemningen mugnet,  at folk baksnakket, at det oppsto interessekonflikter og misforståelser, at noen forlot stiftelsen og at 7 personer bestemte seg for å sende varsel til direktoratet. Shabana ble fremstilt som en kjeltring.

Foto: Frode Hansen/VG

Fra artikkelen: 

  • Det er tøffe påstander i varselet, som: «De som har hatt kontakt og ønsker å være med på denne varslingen, har også vært vitne til uryddige forhold og Rehmans gjentakende skruppelløse adferdsmønster.» 
  • Rett etter varselet kom til direktoratet, fikk EY oppdraget. Det kom mange artikler i media, og Født Fri fikk raskt beskjed om pengestopp.
  • Rehman skrev i sms til en nær venninne i oktober 2020 at hun mener det var et angrep for å fjerne henne fra norsk offentlighet for alltid.
  • Shabana ble sitert: – Jeg klarte å akseptere kreftdiagnosen og prognosen, men jeg har aldri klart å akseptere det dette gjorde med meg. 

publisert 21.06.23

Nettavisen har brukt mange måneder på å undersøke hva som faktisk skjedde. Stavrum skriver at reaksjonen på det de har funnet, er sterk fra landets fremste ekspert på forvaltningsrett, som slakter saksbehandlingen. Slik saken nå fremstår bør Stortinget forlange alle kort på bordet og skaffe seg innsyn i det som fremstår som et rent bakholdsangrep på en av våre viktigste samfunnsdebattanter, skriver sjefredaktør Gunnar Stavrum. Han skriver også at inntrykket som står igjen er at den innkjøpte granskningen ble et forhåndsbestemt attentat på Shabana Rehman og at ingen vil ta ansvar for det hun ble utsatt for. Han mener granskningen og reaksjonen mot Shabana Rehman og Født Fri fikk alvorlige konsekvenser på et lite betryggende grunnlag. 

Foto: Nettavisen

Fra artikkelen: 

  • Når vi nå ettergår EY-rapporten, fremstår flere av anklagene som overdrevne og basert på relativt bagatellmessige eksempler, alle setter Shabana Rehman i et negativt lys. 
  • Mangelen på åpenhet er slående. EY nekter å svare på alle spørsmål, søknader om innsyn blir enten besvart sent, avslått eller besvart med store sladdinger.
  • Granskere fra EY fakturerte hele 1,5 millioner kroner for arbeidet. Selve rapporten er kritisert fra mange hold.

publisert 22.06.23

Bitten Nordrik, sosiolog og forsker ved OsloMet med flere bøker om arbeidsmiljø og granskinger, reagerer kraftig på at pengene ble borte midt i en gransking. Hun kjenner Født Fri-saken godt. Alle kjente prinsipper fra det ordinære domstolsapparatet tilsidesettes, sier hun.

Foto: Thomas Bløndal/Nettavisen

Jon Wessel-Aas er leder av Den Norske Advokatforening, og har blant annet vært med på å utforme retningslinjer for private granskninger. Han uttaler at å stoppe støtten tidlig i prosessen, før den det gjelder er blitt hørt, kan være ødeleggende for dem som skal motta tilskuddet. De kan ha løpende forpliktelser. I tillegg vil det å snakke med andre, før man konfronterer den omvarslede, åpne for lekkasjer og skadelig ryktespredning. Derfor skal man involvere den omvarslede selv så tidlig som mulig, sier han. Han kjenner ikke Født Fri-saken i detalj, men stusser over fremgangsmåten i granskingen. I Advokatforeningens retningslinjer påpekes blant annet at den som blir gransket så tidlig som mulig skal bli konfrontert med anklagene mot seg. 

Fra artikkelen: 

  • Statsstøtten som var Født Fri’s viktigste inntektskilde, ble stoppet for andre termin, til resultatet av undersøkelsen var klart. Født Fri hadde ikke på det tidspunktet blitt informert om hvilke konkrete anklager som var rettet mot dem eller hvilke rettigheter de hadde 
  • Strandenæs er Født Fri’s advokat og mente beslutningen om å kutte støtten midlertidig bygger på «feil faktiske og rettslige forhold» og at det ikke er dekning for beslutningen. Han sa videre at det er dramatisk at IMDi på denne måten forskutterer konklusjoner fra granskingen og dermed indirekte gir troverdighet til rykter og usannheter. 

publisert 20.06.23 og 21.06.23 

EY omtaler i rapporten påstander fra varslerne som opplysninger, men når Født Fri viser tilbake på fakta, er dette omtalt som at “stiftelsen mener…” Rapporten EY skrev fikk det til å fremstå som at Rehman og Ali var på koseturer i helgene. Shabana forklarte at det gjorde ekstra vondt å bli hengt ut sånn, også fordi hun var gift og at Ali hadde samboer. Rapporten til EY er sentral i det som ender med at Født Fri går konkurs.

Fra artikkelen: 

Foto: Thomas Bløndal

  • Stygge påstander blir brukt som fakta, Shabana ble beskyldt for å ha brukt statens penger på spahotell og tur til London. Det viste seg å være en jobbtur, betalt av en annen stiftelse. Født Fri sendte flere poster til EY for å beskrive fakta. Dette ble aldri forsøkt verifisert av EY. 
  • IMDi la til grunn for sine vedtak blant annet Født Fri’s urimelige kostandsnivå. Samtidig hadde direktoratet større pengebruk på egne turer.

publisert 20.06.23

Klagens kjerne er større enn Født Fri, IMDi og departementet. Denne saken handler om hvorvidt rettsstaten fungerer, skrev Shabana Rehman i en pressemelding. Hun mente prosessen mot Født Fri var mangelfull og urettferdig og følte seg fullstendig overkjørt av staten og granskerne. Nettavisen skriver at direktoratet og departementet tilsynelatende har basert seg ukritisk på en bestilt uttalelse, avgitt av et privat firma og at det ikke er noen synbar selvstendig forvaltningsmessig utredning av saken. EY-rapporten fikk hard medfart av flere fagfolk. 

Foto: Heiko Junge (NTB)

Støtten til Shabana Rehmans virksomhet gjennom denne stiftelsen var kontroversiell i flere miljøer. Professor Bernt ved Universitetet i Bergen lurer på om ikke politiske motiver har innvirket på prosessen. 

Fra artikkelen: 

  • Andreas Christiansen Halse, tidligere ass.dir. i IMDi, bestemte at saken skulle granskes eksternt. Det var også han, sammen med direktør i  IMDI som sendte anbefaling til departementet om å kutte Født Fris statsstøtte. 
  • Professor Bernt viser til Forvaltningsloven § 17: «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.» «Dersom det under saksforberedelsen mottar opplysninger […] skal de forelegges ham til uttalelse». Et utfall av en granskning er ikke en konklusjon i seg selv, påpeker flere jurister Nettavisen har snakket med.
  • Anne Helsingeng uttalte at en kontradiksjon må gjennomføres reelt og ikke som en skinnprosess, både av gransker og oppdragsgiver. De må se ordentlig på argumentene som kommer fra den omvarslede. De må sikre seg at de har fått hele bildet.

publisert 26.06.23

Elin Ørjasæter skriver at i revisjonskjempen EY får grove feil i tjenesten ingen konsekvenser. Langt mer kompetente fagfolk enn Krabbesund og Øglænd i EY konkluderte med at Rehman ikke hadde gjort noe galt. Da var det for sent å bøte på skaden de to cowboyene hadde gjort (…). I stedet for å løse sakene på lavest mulig nivå, blir konsulentene dramaqueens som forstørrer enhver forseelse hinsides enhver fornuft.

Foto: NTB

Fra kommentaren: 

  • Moralen er som kjent dobbel. En moral for en liten frilanser som vil endre verden til det bedre. En annen for et stort revisjonshus der partnere drar inn sine årlige millioner i lønn, og der suksesskriteriet er å finne flest mulig feil og gjøre dem størst mulig, når kunden ber dem granske etter et varsel. Og der ingen gransker granskerne underveis. 
  • Enhver konsulent har i ryggmargen å «please» klienten, altså strekke strikken til det ytterste for å gjøre klienten til lags. Det fungerer godt for de fleste oppdrag, men i granskinger er formålet (…) å finne faktum og vurdere konsekvensene av disse funnene. Det er her det går i ball for EY. De gir kunden den sannheten kunden vil ha.