Hvordan få god praksis:

Ha et godt barnesyn

For at voksne virkelig skal kunne møte barn på en måte som oppleves trygg og hjelpe barn, er barnesynet helt avgjørende. Et svar som går igjen fra barn i skole, barnehage, helsetjenester, barnevern og med erfaring fra politi eller rettssystem, er at barn merker raskt hva slags syn en voksen har på barn og på seg. Hvordan voksne er i møte med barn, er for mange barn avgjørende for om barn får til å fortelle viktige eller vonde ting til den voksne. For mange barn blir det også avgjørende for om voksne får til å gi barn nyttig hjelp.

Disse fire punktene er bygd på kunnskap fra barn, og er et forslag til hva slags barnesyn alle som jobber med barn, kan bære i seg og øve seg på å vise i møte med hvert enkelt barn.

1. Barn har mye kunnskap om livet sitt

Barn vet hvordan det kjennes å være seg, hva som er viktig for dem framover og hvordan skolen, barnehagene og hjelpesystemene oppleves for dem. De vet også hvordan de trenger å bli møtt og samarbeidet med, for at systemene skal bli nyttig for dem. De ber voksne forstå at barn er kloke og at de har denne kunnskapen. Dette gjelder alle barn – små og store, barn i utfordrende livssituasjoner og barn som strever eller har det vondt.

2. Barn trenger kjærlighet

Barn trenger å bli møtt med kjærlighet. Å bli møtt med kjærlighet betyr å bli møtt med menneskevarme. Det handler om hvordan stemmen til den voksne er og hva slags ord den voksne bruker, når den snakker til barn. Voksne må snakke med en varm og snill stemme, og bruke snille ord. Barn ber også om at voksne har et varmt og avslappende kroppsspråk.

3. Barn må bli trodd på og tatt på alvor

Når barn forteller ting til voksne, må de bli trodd på. Dette gjelder uansett hva barn forteller, og uansett om den voksne tenker at det barnet forteller ikke stemmer eller ikke er sant. Det er alltid en grunn til at barn velger å fortelle akkurat det de forteller, til akkurat den voksne de forteller til. Da må de bli trodd på og det de sier må bli tatt på alvor.

4. Barn gjør så godt de kan ut fra hvordan de har det inni seg

Ingen barn våkner opp en dag og bestemmer seg for å gjøre vonde eller dumme ting mot seg selv eller andre. Det er alltid en grunn til at barn gjør som de gjør. Når voksne ser atferd eller symptomer, er det ofte et hint om at voksne må undre seg og tørre å spørre barn varmt og nysgjerrig hva atferden eller symptomene egentlig handler om. Voksne må alltid tenke at det er en grunn til at barn oppfører seg litt annerledes, og være nysgjerrig på hvorfor. Dette gjelder alle barn – uansett oppførsel eller diagnoser.

 

Når barn har ulike uttrykk eller gjør dumme eller vonde handlinger mot seg selv eller andre, trenger de å bli møtt av voksne som forstår at det ligger noe bak uttrykkene og handlingene. Voksne må tenke at ingen barn er slemme, men at de har det vondt. Barn trenger voksne som er nysgjerrige på uttrykkene og handlingene til barn, og som vil finne ut hva ting handler om.