Magasin: Når skolen ikke passer - råd fra elever som strever over tid (2016)


På skoler i hele Norge jobbes det for at elevene skal få til skolen og ikke droppe ut. Men vet vi hva elevene som strever over tid selv tenker de trenger? Erfaringer og råd fra 210 elever på mellomtrinnet og ungdomsskolen som har strevd med skolen over tid er samlet i heftet. Råd til hva som skal til for at elevene skal få det bedre, lære mer og trives bedre.

Bestilling av hefter:

Les heftet her, last ned som pdf, eller bestill i trykket versjon, for eksempel til ditt kollegium, ved å sende e-post til: post@forandringsfabrikken.no

Pris: 1 stk kr. 60, 5 stk. kr 250,- 10 stk. kr. 400,-  25 stk. kr 750. Porto kommer i tillegg. 

Innhold

Vi har viktig kunnskap

På skoler i hele Norge jobbes det på mange ulike måter for at vi elevene skal få til skole og ikke droppe ut. Men vet dere som jobber med dette hva vi elevene selv tenker vi trenger for å oppleve at vi får til skolen? Vi tror ikke dere vet, for hadde dere visst det er det mange ting som hadde vært annerledes.

Forskning er viktig for å gjøre skolen bedre, det forstår vi. Men forskning er ikke viktig alene. Vi elever har kunnskap Norge ikke lenger bør klare seg uten. Vi ber om at rådene våre til norsk skole blir tatt på alvor når skolen skal utvikles videre. Vi har viktig kunnskap som trengs for å lage en trygg og nyttig skole for oss.

Dette er samlet kunnskap fra 210 elever på mellomtrinnet og ungdomsskolen som strever eller har strevd på skolen rundt omkring i hele landet. Vi har delt erfaringer og gitt råd til hva som skal til for at vi får det bedre, kan lære mer og trives bedre. Vi har gjort oppdrag og laget råd til Norge. Rådene er til politikere, departementer, fagfolk og utdanningsinstitusjoner. Vi ber om at rådene fra oss nå blir tatt klokt i bruk – og at viktige forandringer kan komme.

Hilsen SKOLEPROFFENE

Verdier i skolen

Samarbeid

Skolen har ansvar for å samarbeide best mulig med elevene. Vi har viktig kunnskap om hva som er god skole.
 Skolen må organiseres sånn at vi elever får tillitt til skolen. Vi må alltid være skolens nærmeste samarbeidspartnere.

Et hovedsvar fra elevene, er at voksne har veldig stor betydning for hva som er en god skole. 
Alle skoler må jobbe med hvilket syn de har på barn og unge, og de voksne må ha noen felles verdier i møtet med elevene.

Vi ber hver skole bestemme hvilke verdier de skal jobbe etter. Dette må så ligge til grunn i valg av metodikk og programmer, i ansettelser og i veiledning.

Barnesyn

Vi ber om at hver skole i Norge har et barnesyn, vårt forslag: Barn og unge har mye kunnskap om livet sitt.
 De er like mye verdt som voksne.
 De trenger kjærlighet, de må bli trodd på og tatt på dypt alvor.

Verdier

Vi ber om at de voksne på skolen jobber etter noen felles verdier. Dette vil hjelpe flere til å føle seg trygge
nok til å kunne lære. Verdiene vil og gjøre at flere elever trives på skolen, tror vi. Vi foreslår at følgende verdier
er ”grunnmur” for norsk skole:

Åpenhet
De voksne på skolen er åpne og ærlige om opplegget på skolen, hva som skal skje nå og hva som skal skje framover.
De er nysgjerrige på elevene og vil bli litt kjent med oss.
 De forteller fra livet sitt, så vi kan bli kjent med dem,

Når vi kjenner hverandre, er det lettere å kjenne seg trygg i klassen.

Medbestemmelse
De voksne inviterer til prater om det som er viktig for oss.
 De vet vi har mye kunnskap om hvordan vi kan lære og trives. Vi inviteres til å gi råd, på måter som kjennes trygge.
 Vi er med å bestemme hvilke arbeidsmåter som skal brukes, hva vi synes det er viktig å lære om, hvordan vi bør testes
 og hvordan voksne kan få tilbakemeldinger.

Kjærlighet
De voksne bryr seg om elevene og viser oss menneskevarme.
 De har varmt kroppsspråk, med varme øyne og varm stemme. De bruker ord som gjør at barn kan oppleve trygghet.
 Med varme i bunnen kan voksne sette grenser og ha forventinger. Ikke alle av oss får nok kjærlighet hjemme og trenger det veldig. Når vi kjenner at en voksen er glad i oss, gir det respekt.

Det er tryggere i klasserommet og roligere inne i oss. 
Det kan hjelpe oss til å bli glad i andre og til å like oss selv.

Ydmykhet
De voksne på skolen lytter, tror på barn, og samarbeider.
 De viser oss at vi er viktige og at barn er like mye verdt som voksne. De tar oss på alvor hvis vi prøver å fortelle noe som er vanskelig. De voksne tar hovedansvar for at vi har det bra på skolen.
 Når vi forteller noe vondt, viser de følelser og naturlige reaksjoner. De innrømmer feil, det gir respekt og gjør voksne menneskelige.

"

Det er lurest hvis de voksne alltid samarbeider med eleven først

Atferd er et uttrykk for noe


Noen barn bråker, er frekke, gjør slemme ting eller plager andre. Mange steder får denne oppførselen mye oppmerksomhet.
Vi kan få kjeft, anmerkning, konsekvens eller straff.
 Det kalles ofte mobbing eller atferdsvansker.

Vi ber dere i stedet se på denne oppførselen som et «språk». Et «språk» for å kunne si fra om hvordan vi har det.

Mange av oss greier ikke fortelle med ord.
De este av oss har prøvd, men voksne har ikke forstått. Vi har på en måte gitt opp.
Noen av oss viser det i stedet med uro og aggresjon. Andre blir helt stille og forsvinner nesten.

Vi som gjør slemme ting, vil helst ikke være slemme.
 Vi blir ofte tøffe utenpå, men veldig små inni.
 For noen av oss blir det uvaner og roller vi sitter fast i. Men det vi gjør, er oftest reaksjoner på noe vi kjenner på. Noen av oss bærer med oss tunge og vonde opplevelser. Dette er ikke en unnskyldning, men det kan hjelpe dere med å forstå.



Vi ber om at de voksne derfor møter barn og unge med klokhet, selv om vi bråker, er frekke, gjør slemme ting eller plager andre. Også da trenger vi å bli møtt med varme og kjærlighet.
 Vi ber om at ingen tiltak tar utgangspunkt i oppførsel.

Det blir oftest for kortvarige og overfladiske løsninger.
 De voksne må bygge tillit, for å finne ut hvorfor vi gjør som vi gjør. Vi ber om at alt fokus på atferd tas ut av norsk skole.
Ingen barn og unge vil gjøre slemme ting.
 Vi må bli stoppet med varme og løsningsjakt.


"

En rolle er bare det som er utenpå, og kan dekke over det som er inni oss

Trygg info videre


Mange skoler ringer rett hjem om vi har gjort noe dumt.
 Eller de ringer om vi kommer i situasjoner som er dumme for oss. Hvordan kan skolen vite hva som skjer, når dere ringer hjem?

På de fleste skoler snakker voksne videre med andre voksne.
 Det skjer ofte uten at de har avtalt med oss hva som kan sies videre. De har og møter om oss, uten at møtene har med vår mening. Hvordan tror de at det kan være lurt og nyttig?

Når ting blir fortalt videre uten at vi vet, kan vi ofte merke det. Vi kan komme hjem til triste, irriterte eller frustrerte foreldre. Eller vi kan merke at andre voksne på skolen plutselig vet.
 Vi kan bli utrygge, miste respekt for voksne - og vi kan bli sinte.

Mange av oss stopper da å fortelle.
 Vi kan stoppe før vi har fortalt om det vi absolutt burde fortalt. Vi kan bli gående med uro eller med hemmeligheter inni oss.


Når voksne forteller til andre voksne på skolen, kan det bli skummelt. Vi kan føle at den vi fortalte til ikke tålte det vi har fortalt eller gjort, Eller vi kan føle at vi ikke blir trodd eller tatt på alvor.
 Det kan bli vanskelig å kjenne seg trygg og vi kan begynne å «fake».

Vi forstår at voksne noen ganger må fortelle videre.
 Men vi ber dere om å tenke klokt før dere gjør det.
 Sammen må vi avtale hva som kan sies videre.
 Og sammen må vi avtale når hva kan sies - og av hvem.
 Sier vi nei, når du foreslår å fortelle noe videre, må du vente. Før du forteller, må du finne ut hvorfor.

Husk at det er deres jobb å beskytte oss. Da kan det bli trygt for oss å fortelle.

Om oss

Hvem er vi som strever på skolen?


Noen av oss sliter med ting som voksne kan tenke ikke er alvorlig. Men en skilsmisse gjør vondt når den plutselig skjer,
 og det kan ta lang tid før livet føles normalt igjen.
 Da kan skole føles vanskelig.

Mange av oss har vonde ting inni oss.
 Det kan være dumme ting voksne har gjort mot oss. Når vi ikke får prate om det vokser det vonde seg større. Og det blir ikke plass til skole i kroppen og hodet.

Vi er mange som har fått diagnoser,
dysleksi, ordblindhet, ADHD og ADD.
 For noen kan det kjennes ut som diagnosene kan hjelpe, fordi vi får ekstra hjelp på skolen.
 For andre kan de være til hinder,
fordi bak diagnosen ligger det vonde.
 Og når vi har fått diagnosen, slutter voksne å spørre
 hva som ligger bak at vi strever på skolen.


Vi er mange som har byttet skole.
 Det kan gjøre at vi sliter med å finne plassen vår,
 i en ny klasse, med nye elever, nye lærere og nye regler. Å passe inn sosialt kan kreve så mye,
 at det blir vanskelig å fokusere på læring.

Mange av oss har opplevd å bli mobbet. 
Det kan gjøre at vi føler oss ensomme og helt utenfor fellesskap. Det blir på en måte ikke plass til oss noe sted.
 Er vi utrygge på skolen kan fag og læring kjennes nesten umulig.

Hvordan kan lærere se at vi strever?


Ulike uttrykk
Vi kan ha mange ulike uttrykk,
«den frekke», «den kule» eller «den morsomme». En rolle er bare det som er utenpå,
 og kan dekke over det som er inni oss.

Er stille
Noen av oss blir nesten ikke lagt merke til.
 Vi sitter i klassen og er stille.
 Lærere kan tro vi følger med fordi vi ser på tavla,
 og fordi vi ikke stiller spørsmål kan dere tro vi forstår.

Faller ut
Om vi begynner å gjøre andre ting kan det være fordi vi ikke forstår. Da blir det til at vi gjør noe annet i stedet for å følge med.
Det er ikke sånn at vi alltid sier ifra om vi ikke skjønner.

Oppfører oss dumt
Det er ikke alltid vi oppfører oss bra.
 Vi kan gjøre både dumme og slemme ting, selv om vi helst ikke vil gjøre det.



Går ut av timen
Mange av oss kobler ut når det blir vanskelig.
 Det kan være at vi kobler oss av fysisk eller psykisk. Kanskje vi går ut av timen, eller drømmer oss vekk.

Er trøtte
Vi er mange som sliter med søvn.
 Med hodet fullt av tanker,
er det vanskelig å sove og vi kommer trøtte på skolen.

Er slitne
Noen av oss sier vi er slitne. 
Ordet sliten kan dekke over mye.
 Vi kan bruke det for å slippe unna ting som er vanskelig.


"

Er læreren ærlig er det lettere for oss å være det

Hjelp i og utenfor klassen

Sånn kjennes det


Blir sett ned på
Mange har blitt tatt ut for å få ekstraundervisning.
 Det kjennes som vi er de alle har gitt opp.
 Det gjør vondt når vi føler at lærere og elever ser ned på oss.

Kjennes vondt å streve
Ingen synes det er gøy å trenge ekstrahjelp, når de andre klarer seg uten.
 Det å trenge hjelp kan gjøre vondt,
 vi vil jo egentlig bare være som de andre.


Byrde for lærere
Vi som strever med fag trenger ofte lengre tid.
Vi kan tenke at vi gjør jobben vanskelig for lærere, og vi føler oss som en byrde.
Da mister vi motivasjonen til å forsøke.

Råd

Å bli tatt ut av klassen for å lære


Spør oss hva vi trenger
Noen vil tas ut av timen og jobbe i grupper. Andre vil bli i klassen og få ekstrahjelp.
 Vi må selv få bestemme. Spør oss om gode måter å gjøre det på.

Gi oss klassetilhørighet
Ikke ta oss ut når de andre skal snakke om noe viktig. Som klassemiljøet og ting som skal skje framover. Det sosiale er så viktig for det faglige.
 Blir vi tatt ut ofte kan vi miste kontakt med klassen.

Ta oss på alvor
Vi som skal ha ekstraundervisning må tas på alvor. Ikke la oss sitte å prate skit eller gjøre unyttige ting. Vi ønsker jo å lære selv om det er vanskelig.


Gi oss fleksible dager
Det er viktig at vi ikke er borte fra klassen mer enn vi må. Fleksible dager der vi er i klassen og ute i grupper er bra. Blir vi bedre i faget, hør med oss om vi vil tilbake til klassen.

Ha forventninger til oss uansett
Mange har opplevd å bli gitt opp av voksne.
Vi har blitt satt på grupperom og gjør ingenting.
 Vi må kjenne at lærere har forventninger på våre vegne, enten vi får undervisning i eller utenfor klassen.

Assistent i klassen


Informer om hvorfor
Mange har fått en assistent uten å vite hvorfor. Plutselig har vi en skygge som forfølger oss. Får vi en assistent må vi få vite hva assistent er.

Informer trygt
Kjenner vi ikke assistenten kan det være skummelt.
 Fint om en vi kjenner blir med når vi treffes første gang. Det blir tryggere å si noe om hvem vi er og hva vi trenger.


Samarbeid med assistenten
Assistent og lærer må snakke ordentlig sammen.
 Ofte vet assistenten mer om hva vi trenger enn læreren. Snakk også åpent med oss, ikke bare om oss.

Hjelp i klassen til alle


Ha flere voksne i klasserommet
Når vi blir tatt ut av klassen kan vi kjenne oss utenfor.
 Vi ønsker at alle klasser har en assistent som hjelper alle,
og som kan gi litt ekstra til oss som strever med fag.
Samarbeider assistenten med læreren kan vi få hjelp uten så mye styr.

Hjelp oss til å hjelpe hverandre
Venner motiverer til skole, og kan være gode hjelpere.
 Når vi sitter sammen kan vi ha læringspartnere.
 Da har man en venn som kan hjelpe, i tillegg til læreren. Lærere må ta ansvar for at dette blir gjort på en god måte.


Sette sammen gode grupper
Lærere må lage gode grupper som fungerer.
 Da kan vi være åpne om det vi kan og ikke kan. Lærere kan ikke bare putte oss på et grupperom, vi må få hjelp til å lære samarbeid.

Vurdering, tilbakemelding og karakterer

Sånn kjennes det


Føle seg dum
Det er vondt å ha prøve når vi ikke kan noe, mens de andre rundt oss sitter og skriver. Det kan kjennes som alle ser hvor lite vi kan. Da føler vi oss dumme.

Karakterer kan såre
Noen lærere skremmer med karakterer.
 De sier «du kommer ikke inn med de karakterene». Det er som om vi blir fratatt hele framtiden vår.



Karakterer kan skremme
Noen lærere skremmer med karakterer.
 Da får vi høre - du kommer ikke inn med de karakterene.
 Det gjør så vondt, det er som om vi blir fratatt hele framtiden vår.

Karakterer kan skape stress
Mange blir stressa fordi det er så mye vi ikke kan, og når vi er stressa er det vanskelig å lære.
 Stress gjør oss slitne og blir en vond klump i magen. Det kan gjøre at vi ikke orker mer og bare gir opp.


"

Å lage konkrete mål vi kan få til er gøy

Råd

Trygge Vurderingssituasjoner


Gi mulighet til alternative framføringer
Fint om lærere tar hensyn når vi skal framføre, og gir oss andre muligheter.
 Vi kan fremføre en og en, i små grupper,
eller andre uttrykksmåter som gjør det trygt.

Test oss i trygge omgivelser
Testing gir mange av oss stress.
Vi må få snakke om hva som er best for oss. Det kan være trygt å få ha prøven på eget rom, på grupperom med færre elever, eller hjemme.


Nivåinndelte prøver
Vi ønsker prøver som er tilpasset hver elev. For eksempel kan vi ha nivådelte prøver. Det kjennes så dumt å sitte på en prøve,
å ikke kunne svare fordi det er for vanskelig.

Morsomme prøver
Alle prøver kan lages litt morsomme.
 Man kan gi plass til et morsomt spørsmål,
eller ha et bilde på forsiden.
 Får vi jernteppe kan det hjelpe oss med å slappe av.

Vurdering som hjelper


Snakk med oss om vurderinger og karakterer
Vi må vite hvordan prøver hjelper oss å lære.
Vi kan bli med å bestemme hvordan prøver gjøres. Da lærer vi bedre, og får eierskapsfølelse.
 Og et helt annet forhold til det vi skal gjøre.

Mål framgang
Vi ønsker oss skoler som måler framgang.
 Det kan få oss til å se at vi får til noe og gi oss håp. Snakk med oss om hvordan.

Snakk om karakterer
Vi må snakke om hva det gjør med oss,
når vi sammenligner karakterer.
 Lærere må hjelpe oss til å minske karakterpresset. Å gi karakterer på nett kan være bra.
 Om lærere legger det ut på ulike tidspunkt,
 blir det mindre sammenlikning.


Legg opp til underveisvurdering
Mange ser ikke de situasjonene der vi blir testet.
 Vi trenger at lærere sjekker hvordan vi jobber over tid.
 Gir oss innspill og tips underveis, i stedet for bare til slutt.

Grundige tilbakemeldinger
Vi trenger å få grundige tilbakemeldinger. Lærere bør fortelle oss tre ting som er bra, og tre ting vi må øve mer på.
 Da sitter vi ikke igjen med at alt er dårlig.

Ros og oppmuntring
Mange får nesten bare negative tilbakemeldinger. Ros kan gi oss følelsen at vi er verdt noe,
dersom det gjøres klokt.
 Ros for opplagte ting kan få oss til å føle oss dumme.

Anmerkninger

Sånn kjennes det


Kan gjøre at vi gir opp
Mange som strever får mange anmerkninger.
 Får vi mange slutter noen av oss å bry oss.
 Da prøver vi heller å bli best på å være dårlig. Det blir en konkurranse i å få est anmerkninger.

Kan føre til krig
Anmerkninger fungerer ikke for mange av oss som sliter. Vi kan få lyst til å gjøre mer av det vi blir straffet for,
 fordi vi ser at de voksne tar det ut på oss. 
Det kjennes som maktmisbruk og da starter vi krig.



Rammer oss hardest
Mange som allerede har det vanskelig,
 opplever å få anmerkninger oftere enn andre,
eller at vi får det for noe vi ikke er skyld i.
Det kan også være for ting vi ikke kan få til.
 Det er så vondt når det alltid går utover oss, uansett.


"

Anmerkninger virker bare på de som ikke trenger det

Råd


Hjelp oss å bli bedre
Anmerkninger kan ødelegge det lille vi har av motivasjon. Ikke straff oss for at vi ikke er bra nok, hjelp oss å bli bedre. Voksne kan snakke med oss og prøve å oppmuntre oss,
 da kjenner vi at dere vil oss godt.

Prat med oss
Kjefting funker ikke, da lukker vi oss helt.
 Vi mister respekt for lærere som kjefter mye.
 De voksne må heller rolig spørre hva det handler om.


Stopp oss klokt
Lærere som lager ro uten anmerkninger får respekt. Det er lettere å lære av en vi har respekt for.
 Gjør vi noe dumt må det stoppes klokt.
 Finn ut hvorfor vi gjør det, og hjelp oss videre.

Blir borte

Sånn kjennes det


Ikke plass til oss
Det kan være så vanskelig på skolen at vi heller er borte. Det er mange grunner, men det ligger alltid noe bak. Ofte er det fordi vi føler skolen er et vondt sted å være.

Krav og vonde forventninger
Det kan være for vanskelig å leve opp til skolens forventninger. Vi kjenner aldri at vi får til noe, da blir vi heller borte.
 Det kan kjennes bedre å få fravær enn anmerkninger.


Vonde ting inni oss
Fravær kan handle om at vi har det vondt inni oss.
Kanskje vonde ting som skjer hjemme, på skolen eller andre steder. Eller at vi er ensomme og ikke har noen å være med.

Vanskelig å komme tilbake
Når vi først har vært borte,
 kan det bli vanskelig å komme tilbake. Det kan bygge seg opp over tid,
 og til slutt blir det for skummelt.

Råd


Spør etter oss
Det er de voksnes jobb å gi oss følelsen av at vi er ønsket. Er vi ikke der kan en voksen ringe eller sende sms,
 men det må gjøres med varme og ikke kjeft.
 Hører vi fra skolen vet vi at det merkes at vi er borte.

Bry dere
Voksne forstår ikke alltid hvorfor det er vanskelig på skolen. Da kan det bli til at vi skulker.
 Det er viktig at de voksne viser at de savner oss,
 og ønsker oss velkommen når vi kommer tilbake.

Det er det mange av oss som trenger.

Finn ut hva vi strever med
Vi trenger lærere som finner ut hva vi strever med, og finner løsninger sammen med oss.
 Det er læreres jobb å gi oss følelsen av at vi får til. Ikke gi opp, men vis oss at vi kan oppnå noe.

Det kan gjøre at vi kommer på skolen.


Prøv å forstå hvorfor
Mange har opplevd å bli møtt med konsekvenser. Ikke straff oss, vi er borte av en grunn.
 Forsøk å undre dere og være nysgjerrige på hvorfor. Det kan gjøre at vi ønsker å komme tilbake.

Nytt fraværssystem
På mange skoler er det bedre med dagsfravær enn timefravær. Dager sees på som sykdom og timer sees på som skulk. 
For oss som unngår en spesiell time eller lærer,
 blir det dumt fordi vi må skulke hele dagen.

Vi ønsker oss et annet fraværssystem,
 så vi kjenner oss mer velkomne på skolen.

Livsviktige lærere

Sånn kjennes det


En god lærer kan bety alt
For oss som strever kan læreren være forskjellen, 
på om vi blir eller dropper ut.
 Gode lærere kan gjøre en enorm forskjell i livene våre. Fra å kjenne oss dumme, unyttige og uviktige, til å oppleve at vi får til og at vi betyr noe.

Lærere som stempler
Mange føler at vi har fått et dårlig stempel. 
Det kan oppleves som at lærere alltid tar andres parti. Det kjennes så urettferdig og vondt.


Mister håp
Mange som har det vondt kan ta det ut på en dum måte, som å være drittsekk, spydig og ufin mot lærere.
 Har vi den rollen kjennes det som at lærere gir oss opp. Da mister vi liksom alt håp.

Råd

Lærere som bruker personligheten sin


Snille lærere
Først og fremst ønsker vi oss snille lærere.
 Som vi kjenner oss trygge med, og som vil oss godt.
 Det er hyggelig når dere står i døren og sier velkommen.

By på dere selv
Vi liker åpne og ærlige lærere som byr på seg selv. Det er fint om dere lar oss få vite litt om dere.
 Det bygger tillit og skaper trygghet.
 Da kan vi prate, også om ting som ikke bare er skole.


Forstå verdien av moro
Vi ønsker oss lærere som har sans for humor.
 Å tillate humor i klasserommet kan gjøre så godt, enten det kommer fra lærere selv,
 eller at dere leter etter humor hos oss.

Gjør noe uventet
Det er godt med lærere som ikke er så seriøse.
 Det er fint når de gjør noe helt uventet.
 Setter på en sang, forteller en vits, eller lager en rebus.

Lærere som ser oss


Bli kjent
Lærere må bli kjent med oss for å kunne hjelpe. 
Det er dere som må ta initiativ til å prate med oss.
 Sett av tid til å snakke med oss om hvordan vi har det. Ikke bare om det faglige på skolen, også om det hjemme.

Vis at dere bryr dere
Vi ønsker oss lærere som ikke bare tenker fag,
 men som er opptatt av at vi har det bra.
 Et varmt blikk og noen gode ord kan bety utrolig mye. Det merkes godt når vi ikke bare er «jobben» deres, og det kjennes så godt.

Legg merke til at vi strever
Lærere må tørre å snakke med oss, og ikke unngå oss. Spør rett ut hvis dere ser at noe ikke er bra.
 Ikke gi opp om vi ikke svarer, men spør igjen.
 Dere må ikke vite akkurat hva dere skal si, men prøv noe. Vi vil ikke alltid snakke med en gang, men det er godt å bli lagt merke til.


Ha tydelige grenser
Det er fint med lærere som er tydelige,
som forklarer oss hvorfor det vi gjør ikke er greit. Det er fint når dere spør hvorfor vi gjør det vi gjør. De este lytter godt, når vi får gode forklaringer. Kjenner vi dere og er trygge på at dere vil oss vel, tåler vi at dere snakker ærlig til oss og stiller krav.

Start med blanke ark
For noen av oss er dårlig oppførsel blitt til uvaner, eller en rolle vi sitter fast i.
 Vi trenger hjelp ut av rollene våre,
 så vi ikke bare gjør det som er forventet av oss.

Gi oss blanke ark, det hjelper oss til endring.

Fortsett å hjelpe
Mange har opplevd at lærere har gitt oss opp.
 Hvis vi sliter må dere aldri gi oss opp.
 Spør oss hva som gjør det vanskelig på skolen,
 og spør om andre ting i livene våre, hvorfor det er sånn og sånn? Vi kan trenge mange spørsmål, og til slutt kan dere nå igjennom.

Lærere vi kan snakke med


Bruk tid på jevnlige prater
Lærere ser oss hver dag og er en del av livene våre. For oss som strever kan en prat være ekstra viktig. Da får vi mulighet til å fortelle hvordan vi har det. Det kan være korte eller lange samtaler.

Sett av tid jevnlig til å snakke med oss elever. Litt tid etter timen, eller avtalt tid.

Bygg tillit over tid
Noen ganger vil vi ikke prate selv om vi blir spurt. Da må dere huske at det kan ta tid for å bygge tillit.

Det er vondt når lærere merker at det ikke går bra, men bare slutter å spørre.
I kke gi opp, men spør igjen.

Lytt ordentlig
Lærere som er gode til å lytte bygger tillit.
 Det er forskjell på å forlange å få vite, og å spørre etter grunner. Noen lærere antar veldig fort fordi de tror de kjenner oss. 
Lytt ordentlig til oss først, så kan dere stille spørsmål til slutt.


Spør hvorfor
For å forstå hva som er vanskelig,
 må lærere stille nedoverspørsmål.
 Tar dere tak i det vi sier kjenner vi at dere lytter. Spør oss gjerne om hvorfor. 
Det er forskjell på et anklagende hvorfor,
 og om dere spør fordi dere ønsker å forstå.

Hold det du lover
Om vi snakker om det vi strever med,
er det viktig at vi merker at du prøver å hjelpe. Men ikke lov ting du ikke kan holde.
 Sier du at du skal ta noe videre, må det følges opp. Skjer det ingen ting, mister vi tillit.

Trygt fellesskap

Sånn kjennes det


Vanskelig sosialt
Mange som strever har det vanskelig sosialt. Det er vanskelig å få gode venner 
om man bare blir sett på som bølle, bråkmaker, bitch, stille eller mobbeoffer.

Vi tenker skolen bruker for liten tid på klassemiljø.

Vondt å skille seg ut
Mange som får ekstra hjelp blir lagt merke til. Det kan skape hakking eller mobbing.
 Vi ønsker å bli hjulpet uten å skille oss ut.


Skamfullt og tabu
Det kan være skamfullt å ha det vanskelig med å lære. Da forsøker vi å gjemme det bort.
 Uten åpenhet blir det ryktespredning blant medelever. Det kan være veldig vondt.

Det er slitsomt å skjule noe som kan være så synlig.

Råd

Et godt klassemiljø


Bli kjent året rundt
Vi blir trygge på andre elever når vi kjenner dem. 
Vi må bruke god tid på å bli kjent, gjerne året rundt. Da hjelper det med forskjellige bli kjent-leker.   

Gode prater i klassen
Vi vil snakke sammen om hvordan vi har det.
 Det er ingen som lærer godt hvis de ikke har det bra. Alt blir lettere når man har det bra, også det å streve.


Bland oss for å bli kjent
De voksne må bestemme plassene i klassen. Vi bør bytte plasser i klasserommet jevnlig, da blir alle litt kjent med hver eneste elev.

Snakk om roller
I mange klasserom har vi faste roller.
 Vi havner ofte i roller det er ugreit å være i.
 Lærere må hjelpe oss å se flere sider av hverandre, da blir det trygt å være hele seg.
 En åpen prat om roller i klassen er fint.

Forskjeller ikke farlig


Snakk om at vi lærer forskjellig
Vi ønsker oss klasser der det ikke er flaut å vise at vi strever. Det kan motivere til læring, og kan få bort mobbing.
Vi må snakke om at vi lærer på ulike måter,
og at vi kan forskjellige ting.

Da blir det til en vanlig ting å få hjelp til ulike ting.

Snakk om problemer med å lære
Vi vil snakke om at det er vanlig å streve med fag.
 Vi kan snakke om at selv statsministeren har dysleksi. Det blir mindre skummelt for oss som strever,
 når vi hører hvor vanlig det er.
 Og de andre i klassen får forståelse.


Sjekk om vi ønsker at klassen skal vite
Noen av oss vil at klassen skal vite at vi har problemer med å lære, andre vil ikke at klassen skal vite.
 Lærere bør spørre oss om de skal fortelle det til de andre,
 og hvor mye de skal si og hvordan de skal si det.

Gi alle mulighet til å skinne
Vi har ulike interesser, så alle er gode på noe.
 Lærere må velge tema og områder så alle kan si noe.
 Mange kan ting som ikke vises så godt i klasserommet.
 Det er læreres jobb å få det fram, så alle får mulighet til å skinne.

Trygghet til å lære

Sånn kjennes det


Dekker over
Mange er redde for å vise at det er ting vi ikke kan.
 Da bruker vi masse tid på å dekke over.
 Det er ikke så lett å se, vi gjør det på forskjellige måter. Det er slitsomt å dekker over,
og det blir ikke plass igjen til læring.

Flaut å be om hjelp
Å trenge hjelp kjennes som det samme som å være svak. Det er flaut å be om hjelp når hele klassen ser det, særlig når det blir en vane at vi aldri får til noe. 


Uthengt foran alle
Noen lærere repeterer forklaringer til oss i plenum, mens de andre blir raskt ferdige og sitter og kjeder seg. Det kan kjennes som at det blir irriterende for de andre. Som at vi blir uthengt av læreren foran alle.

Blir straffet med spørsmål
Mange som sliter med fag kan være urolige i klassen. Da har vi opplevd det som at lærere straffer oss,
 med å be oss om å svare høyt på ting vi ikke kan.
 Det kjennes sårende og vi føler oss så små.

Råd

Trygghet til å spørre om hjelp


Lag et trygt grunnlag
Vi kan ikke velge om vi vil være på skolen, 
derfor ber vi om at skolen tar trygghet på stort alvor. Det må kjennes trygt i skolegården og i klassen.
 Vi mener trygghet må til for å ha det godt på skolen. Uten trygghet, er det vanskelig å lære noe.

Gjør det trygt å be om hjelp
Mange som strever tør ikke be om hjelp,
eller snakke med lærere om det.
 Målet må være at det er så trygt i klassen,
 at det ikke er noe problem å motta ekstrahjelp. 


Gi hjelp på en trygg måte
Det er ikke gøy å være den som trenger hjelp hele tiden, men i trygge klasserom er det tryggere å be om det. Lærere må hjelpe oss som strever, men litt diskré.
 Det kan gjøres uten å tiltrekke så mye oppmerksomhet. Å gi hjelp ved pulten i stedet for å repetere høyt er bra.

Tilpass for alle
Klassen må få oppgaver som har ulike utfordringer, så vi alle har noe å strekke oss etter. Det blir enklere når det ikke bare er vi som strever, og trenger hjelp til å løse en oppgave. 

Trygghet til å snakke høyt


Stopp latter og kommentarer
Det er vondt med kommentarer og latter fra andre, når man sier noe eller svarer på spørsmål.
 Lærere kan stoppe det ved å si i fra rolig, uten kjefting. Vi må høre at det kan gjøre andre utrygge og lei seg.

Vi må også få høre at det ikke er snilt.

Gi oss valg om å lese høyt
Lærere må ta hensyn til de som synes det er vanskelig å lese høyt. Det er fint om dere lager avtaler med oss,
for å vite om vi synes det er greit. 
Synes vi ikke det ber vi om at vi slipper. 



Gi oss valg om å svare høyt
Det er vondt å bli spurt om ting vi ikke kan svaret på. I stedet for å peke ut hvem som skal svare,
 kan lærere spørre hvem som har lyst.
 Tilfeldig trekning kan man også gjøre, men da må det være lov å takke nei.
 Og det må læreren ha forklart til alle, så vi vet det. Det kan også fungere å få spørsmålet på forhånd, så vi kan forberede oss.

Fortsett å spørre
Vi kan endre oss, og ønske å snakke høyt i klassen.
 Det er fint om lærere spør på tomannshånd flere ganger. Hvis dere slutter å spørre,
 kan det føles som om dere gir oss opp. 


"

Det er trygt med lærere som ler med oss på gode måter

Trygge grupper


Lær oss å samarbeide
Vi må lære hva som er godt samarbeid.
 Da er det viktig at vi får øve oss på å samarbeide.
 Det må vi gjøre før vi får karakterer på resultatet. Lærere må ta mye ansvar for at grupper skal fungere, ved å sørge for at alle får bidra.
 Ikke bare si at vi må fikse det selv.

Pass på at alle får bidra
For mange av oss er gruppearbeid vanskelig.
 Det blir ofte nivåforskjeller i gruppa,
og da kan det være vanskelig å kjenne at vi får til noe. Derfor må det være oppgaver som alle mestrer. 
Det er viktig å kjenne trygghet i gruppa,
 da blir det ikke skummelt å få hjelp av de andre. 


Trygg gruppeinndeling
De populære får ofte være på gruppe sammen, og de samme som står igjen og blir valgt til slutt. Lærere må velge grupper.
 Hvis ikke kan det føles som mobbing.   

Motivasjon til å lære

Sånn kjennes det


Mange krav skaper stress
Mange krav kan være tungt.
 Det er så mye vi må kunne.
 Mange går rundt med følelsen av å aldri strekke til.

Kjennes som straff
Vi kan bli frustrerte av mye pushing og krav.
 Noen av oss kan føle at vi må bruke all fritiden vår,
 på å lære det vi skulle ha lært på skolen.
 Det kan kjennes som en straff for at vi ikke lærer fort nok. 


Vondt å sitte stille
Det er som om skolen bare handler om å sitte stille. Det kan kjennes som at vi får fysisk vondt av det.

Råd

Mot til å lære


Ha ambisjoner for oss
En god lærer må ha ambisjoner på alle elevenes vegne, ikke bare de flinke.
 Er lærere nysgjerrige på fremtidsønskene våre, kjenner vi at dere har ambisjoner for oss.

Noen av oss er usikre på framtiden fordi vi strever på skolen. Vi kan trenge hjelp til å oppdage målene våre.  

Lag konkrete mål
Å lage konkrete mål vi kan få til er gøy.
 Mange av oss må lære å finne realistiske mål.
 Det kan være mange små mål,
i stedet for de store vi kanskje ikke greier.
 Når dere hjelper oss å sette mål vi kan nå, blir vi motiverte.

Lag smarte arbeidsplaner
Skal vi ha arbeidsplaner må de brukes smart. Store planer kan gjøre at vi gir opp før vi begynner. Det kan hjelpe å dele opp planen i mindre biter,
 og gi oss bit for bit.
 Det må alltid være ting vi får til på planen,
det gir oss lyst til å jobbe og lære.

Vær fleksibel
Vi trenger fleksible lærere som forsøker å se løsninger. Bytt ut kjeft, med prater om hvordan vi kan løse ting. Har vi glemt boka kan vi sitte med sidemannen. Har vi dårlige vaner som gjentar seg, kan vi prate om det. Om vi ber om pause er det fordi vi trenger det.

Noen konsentrer seg bedre med musikk på ørene. Vis fleksibilitet og forståelse for hva som fungerer for oss. Det kan avgjøre om vi tar i mot læring eller ikke.


Gi oss mindre krav en periode
Noen kan trenge mindre forventninger og krav en periode. Vi ønsker at det er plass til oss uten å måtte prestere fullt, så det ikke bare blir et alternativ å droppe helt ut

Samarbeid om hva vi trenger
Noen av oss trenger å bli sparket i gang, 
eller få påminnelser om det som skal leveres inn.
 Andre trenger oppgaver og planer som er skrevet på kreative måter. Sammen må vi finne ut hvordan lærere kan motivere oss.
 Vi vet ofte svaret, så bruk oss.   

Tenk smart om belønning og straff
Belønning og straff tar utgangspunkt i at vi velger det vi gjør. Vit at hadde vi kunnet bedre så hadde vi gjort bedre.
 Derfor hjelper ikke belønninger og straff i det lengre løp. Dere må komme inn til hvorfor vi gjør som vi gjør, og hjelpe oss med å bli motiverte på andre måter. Å gjøre ne ting sammen kan fungere godt,
 om det blir gjort på riktig måte.

Bytt ut belønning med feiring
Det er forskjell på belønning og feiring.
Når voksne sitter med belønningskortene sine, kan det kjennes som maktmisbruk når belønningene deles ut. Det kan gjøre oss redde.
 En feiring kjennes ofte annerledes,
 som noe som samler oss og er gøy.
 Plutselige feiringer kan gi oss ny motivasjon. 

Forklare hva og hvorfor


Forklar ting konkret
Det kjennes ikke nyttig når lærere bare forklarer hva vi skal gjøre. Om dere viser hvordan det skal gjøres,
 er det mange av oss som synes det blir lettere.

Lag tydelige arbeidsplaner
Når vi strever og henger etter mister vi fort oversikten, og da skal det lite til før vi gir opp. Arbeidsplaner og klare beskjeder hjelper veldig.


Forklar hvorfor vi lærer det vi lærer
Det vi lærer må gi mening. For mange av oss er det mye som oppleves unyttig. Vi trenger å vite hvorfor vi lærer det vi lærer. Det kjennes så unyttig hvis det bare er pugge og lære. Lærere må forklare oss hva vi trenger kunnskapen til. 

 

Variert undervisning


Bruk verden
Å gjøre oppgaver hele dagen kan være tungt.
 Det er gøy når vi bruker annet enn boka.
 Fint om lærere prater om det som skjer i verden, og kan få det inn i timen.

Å lære om nåtiden og framtiden kan engasjere.

Bruk aktiv undervisning
Det kan bli kjedelig med bare tavleundervisning.
Mer aktivitet vil hjelpe for mange som strever i fag. Det er lettere å forstå med praktiske oppgaver.
 Å diskutere ting i klassen er en god måte å lære på. Eller å spille brettspill eller spill på data med læring. Leker der vi lærer får oss også engasjerte. 



Lær oss ute
Vi ønsker oss lærere som er villige
til å utforske alternative steder og måter å lære på. Mange av oss lærer bedre når vi får bruke kroppen vår. Det er tema i alle fag som kan flyttes ut av klasserommet. Vi får da også muligheten til å bli bedre kjent,
og se andre sider av hverandre enn vi ser i klasserommet. 


Metode

Levende dybdekartlegging
Forandringsfabrikken har i 2015-16 gjennomført levende dybdekartlegging for 210 elever fra skoler over hele landet. Arbeidet har blitt gjennomført med ForandringsMetodikk. Denne inneholder kreative og visuelle metoder, inspirert av Participatory Learning and Action (PLA), som er en deltagende metodikk brukt og evaluert i ulike deler av verden. Her vektlegges at deltakerne er eksperter på egne erfaringer og eget liv. Forandringsfabrikken har mer enn 12 års erfaring med bruk av denne metodikken.

Elevene blir invitert til å beskrive virkeligheten slik de opplever den og til å foreslå konkrete tiltak som vil bidra til forandring. Noen standardspørsmål blir stilt til alle. Under samlingene får elevene aktive og kreative oppgaver for å komme frem til konkrete råd innenfor temaene vi diskuterer. Prosessen gjøres engasjerende,
så alle skal ønske å delta. Elevene uttrykker seg gjennom blant annet foto, lm og plakater. Gruppene presenterer deretter svarene sine for hverandre og får utdypende spørsmål av den voksne som tilrettelegger.

Hver samling varer fra en halv til en hel skoledag og vi møter de este ere ganger. Til sammen gir dette rom for svar hvor vi kommer «under over aten», der de mer grunnleggende forklaringene ofte kommer fram.

Oppsummert kunnskap
Svare oppsummeres direkte fra elevene – uten voksne som tolker eller mener noe om det elevene formidler. Svarene som går igjen fra mange elever mange steder i landet blir prosjektets hovedråd, presentert i dette magasinet som oppsummerte hovedråd til Norge.

Ivaretagelse av de unge
All deltagelse i dette prosjektet er frivillig. Unge under 16 år er invitert med samtykke fra foreldre eller foresatte. På hvert sted det er samling er voksne proffvarmere i FF knyttet til arbeidet. Prosjektleder i FF holder regelmessig kontakt med de unge som deltar og som ønsker det. Alle erfaringer og råd de unge bidrar med er presentert anonymt.

Kunnskapsformidling
Hovedresultatene presenteres av elever som har deltatt i prosjektet. De unge som ønsker det kan bidra i formidlingen av resultater til ministre, departementer, stortingspolitikere, utdanningsinstitusjoner og lærere over hele Norge. Alltid med de unge som hovedaktører i presentasjonen. 

Om prosjektet

Forandringsfabrikken og SkoleProffene
Forandringsfabrikken (FF) arbeider med å løfte barn og unges kunnskap til nasjonale myndigheter og fagmiljøer, for økt kvalitet og utvikling i systemer for barn og unge. For å lage gode, treffsikre systemer for barn og unge, så må vi spørre dem det gjelder. FF har siden 2004 samarbeidet med unge med erfaring fra barnevern, psykisk helsevern, kriminalomsorg og skole. De kalles proffer fordi de er profesjonelle på systemene og har viktig kunnskap til Norge.

Bygger på ”Morgendagens skole”
I 2013-14 gjennomførte FF den nasjonale kartleggingen kalt “Morgendagens skole”. Over 3000 barn og unge, fra Agder i sør til Finnmark i nord, ble invitert med som SkoleProffer. De ble invitert med til å gi svar på hva som skal til for å kjenne lyst til læring i skolen. Erfaringene og rådene har blitt samlet og oppsummert til kunnskap fra barn og unge. SkoleProffer er elever som har kjent på kroppen undervisningsopplegg og metoder som brukes i dagens skole rundt om i Norge.

En av tre fordypninger
Den brede kartleggingen la grunnlaget for å gå i dybden på tre elevgrupper for å finne frem til hvordan deres læringspotensial kan bli bedre utnyttet. I dybdekartleggingen har FF gjort fordypninger 
i samarbeid med barn og unge med spesielle læringsutfordringer: De som strever over tid, de som har opplevd akutt sorg, og de med stort læringspotensial. Alle elevgruppene har gitt råd til hvordan skolen kan samarbeide bedre med elevene. Til sammen har over 500 elever gitt råd til disse re prosjektene.

Prosjektets hovedmål er at elever blir bidragsytere til godt rammeverk og gode arbeidsmetoder i norsk skole. Barn og unges bidrag til utvikling av skolen, skal integreres som del av skolen. Vi håper norske myndigheter tar innover seg at norsk skole vil bli bedre – om de inkluderer barn og unges erfaringer og råd

Problemstillingene vi har jobbet med
I prosjektet “Når skolen ikke passer” har elever som har strevd på skolen over tid delt sine erfaringer og råd. Mange elever kjenner på å være dårlig på skolen, i ett eller ere fag, men kan allikevel oppleve trivsel og tilhørighet til skolen. De unge som strever over tid er elever som i stor grad opplever at skolen er et vanskelig sted for dem å være – faglig eller sosialt.

I en av de andre dybdekartleggingene har elever som har opplevd akutt sorg gitt råd til hvordan skolen kan ta vare på dem i sorgen. Flere av dem som opplever akutt sorg kan ende opp med å streve på skolen over lengre tid, dersom behovene deres ikke blir møtt på en god nok måte når sorgen har inntruffet. Derfor er det nyttig å se svarene fra disse to prosjektene i sammenheng.

Svarene i disse prosjektene kan få svært stor betydning for norsk skole. Lytter man godt til rådene fra dem det aller mest gjelder, vil det kunne endre holdninger til hvordan voksne i skolen møter elever.

FORANDRINGSFABRIKKEN

TAKK

Takk til SkoleProffer
TAKK til tusen fra hjertene våre til dere 210 barn og ungdom som har deltatt. Takk for oppriktigheten og engasjementet dere har vist. Erfaringene og rådene deres gir verdifull kunnskap om hvordan det er å være elev i norsk skole i dag. Deres kunnskap og enorme arbeidsinnsats – har vært det viktigste bidraget i arbeidet med prosjektet. Vi er takknemlige og berørte over å ha truffet så mange kloke, varme og åpne unge mennesker. Vi håper og tror svarene deres blir tatt i mot med ydmykhet av de som har makt til å forandre.TAKK til Rothaugen ungdomsskole i Bergen, LGA-skolen i Tromsø, Tveten gård i Oslo, Abildsø gård i Oslo, Nyskolen i Oslo, Bankgata ungdomsskole i Bodø, Dagskolen i Trondheim, Steinerskolen på Nordstrand i Oslo, Holtan ungdomsskole i Horten, Østersund ungdomsskole i Fet, Sinsen skole, Eikelund, Nydalen, Kongsskogen i Oslo, Kristianlyst ungdomsskole i Stavanger og Jåtten skole i Stavanger.