Magasin: SøskenRåd (2013)

Unge med søsken deler erfaringer, tanker og råd om hvordan det kjennes å være søsken og vokse opp i barnevernet. De gir konkrete innspill til hvordan barnevernet kan gi best mulig støtte til søsken under omsorg. Og støtte til å ta vare på bra folk i storfamilien og nettverket.

Målgruppe: ansatte i barnevernet, politikere, studenter.


Bestilling av hefter:

Bestill i trykket versjon ved å sende e-post til: post@forandringsfabrikken.no

Pris: 1 stk kr. 60, 5 stk. kr 250,- 10 stk. kr. 400,-  25 stk. kr 750

Porto kommer i tillegg. Faktura sendes i etterkant. Husk å oppgi leveringsadresse. Vi sender faktura på e-post eller EHF-faktura hvis vi får organisasjonsnummer og referansenummer.


Les heftet her:

Innhold

Forord:

Verdien av søsken

Søsken kan være en del av deg i hjertet 
Søsken kan være det aller viktigste vi har 
Søsken kan være der for deg hele livet
Søsken kan man ha bedre kontakt med enn venner 
Søsken kan forstå oss bedre, fordi vi har så mye felles 
Søsken kan være gode å snakke med når livet ikke er bra
Søsken kan hjelpe hverandre å huske fra fortida
Søsken kan dele minner, og kanskje hjelpe å oppklare
Søsken kan være den beste å lese mappa si med

Søsken blir vi ofte ikke så sinte på som på foreldrene. Søsken kan man fortelle hemmeligheter til. 

Familie er noe spesielt, de har samme gener. Søsken kan bli de viktigste vi har som voksne. Ikke for alle, men for mange oss kjennes det sånn. 

Ingen må miste kontakt med søsken mens de er i barnevernet. 

Søsken savnes

”Det trenger jo ikke være god kontakt med alle, selv om vi er søsken. Men det er lurt å ha litt kontakt, ting kan jo endre seg. Dem vi er knytta til, er det superviktig å ha nær kontakt med.” 

”Du kan bli veldig lei deg. Det kan føre til sinne eller frustrasjon. For meg ble det til atferd, de sa jeg hadde atferdsproblemer. De skjønte ikke at alt det handlet om, var at jeg savna lillebroren min og var så redd for han.” 

”De sa at jeg skulle få se søstera mi når jeg ville. Men det har ikke blitt sånn. Og jeg vet ikke hvorfor. Jeg mener at barnevernet snakker altfor lite med oss om søsken” 

”Den ene broren min er jeg redd, han vil jeg ikke treffe nå. Men jeg må treffe han like ofte som de andre. To av søstrene mine savner jeg veldig, dem vil jeg treffe mye mer.” 

”Barnevernet har neste ikke spurt meg om søsken. De tenkte bare på samvær med mamma og pappa. Søstera mi og jeg kjenner ikke hverandre lenger nå.” 

”Jeg skjønner ikke hva barnevernet tenker om søsken. Vi er seks i søsken flokken, når vi treffes kommer minst like mange voksne. Vi får være sammen i tre timer, flere ganger i året. Det blir det ingen familiefølelse av. Hvorfor bestemmer barnevernet sånt?” 

Del 1: Hovedsvarene

Tenk ikke at vi har info om søsken og storfamilie. Vi kan ha det. Men mange av oss vet for lite. Derfor må dette sjekkes, med hver enkelt av oss. Vi ber dere lytte til oss, helt fra vi kan snakke. 


Er vi små, spør også noen vi er glade i, om hva de tror. Er vi flere søsken, snakk med oss en og en, grundig.  Husk at det er lurt at vi får snakke med voksne vi liker. 

Til nasjonale myndigheter


Søskenkontakt må settes opp på annen måte enn med foreldre.  Omfang og form må ikke bestemmes i Fylkesnemnda. Da blir det for stivt og for vanskelig å forandre. Lover og retningslinjer må beskrive søskenkontakt og barneverntjenestens ansvar. 

Vi ber om at det IKKE kalles ”samvær med søsken”. Men at det gjøres normalt og kalles ”kontakt med søsken” 

God nok informasjon 
Barneverntjenesten må få ansvar for at vi har info om søsknene våre. Og at vi vet om storfamilien, venner og nettverk. Alle barn og unge må kjenne til søsken og storfamilie. 


Bo sammen eller ikke 
Barneverntjenesten må ha ansvar for oftest plassere oss sammen. Fordi søsknene sjelden er årsak til problemene, men kan gi støtte. Og kan bli de viktigste støttespillerne vi har seinere i livet. Men det kan alltid finnes grunner til at vi ikke skal bo sammen. Uansett må barnevernet plassere oss så nært at vi kan holde kontakt. 

Treffe søsken eller ikke 
Barneverntjenesten må få hovedansvar for at vi kan treffe søsken. Og at det gjøres på gode måter, fleksibelt og naturlig. Noen av oss vil ikke treffe søsken. Eller vi vil bare treffe noen av dem. De fleste av oss vil se søsknene våre regelmessig. 

Men ikke glem å spørre hver av oss om hva vi ønsker 

Til barneverntjenesten

Mange av oss har hatt mye omsorgsansvar for søsken Husk at bekymringene våre for søsken kan være store, når vi må ytte fra dem. Og at bekymringene ikke blir mindre når vi ikke får vite nok om hvordan det går med dem .

God nok informasjon 
Dere må ta ansvar for at vi får info om hvor mange søsken vi har. Om helsøsken, halvsøsken og stesøsken. Også de som blir født etter at vi blir flyttet. Vi må også få info om storfamilie, venner og nettverk. 

Vi tenker også at dere må ha ansvar for at fosterforeldre eller voksne på institusjonen, har nok info til å støtte oss på bra måter 

Bo sammen eller ikke
Som utgangspunkt må dere ytte søsken sammen. Men selvfølgelig kan det være grunner til at vi ikke skal det. Vi ber dere være sikre hvis dere vil gjøre det. Altfor mange av oss savner søsken. Plasser oss alltid sånn at vi kan ha kontakt med hverandre. 


Treffe søsken eller ikke 
Som hovedregel må vi alltid få treffe søsken. Dere har tatt omsorgen for oss og vi ber dere ta dette ansvaret. Men selvfølgelig kan det være grunner til at vi ikke skal. Om vi sier vi ikke vil treffe dem og vi mener det, må vi slippe. Snakk jevnlig med oss om kontakten med søsken. Hvis dere mener kontakten med søsken ikke er bra, forklar oss hvorfor. Lytt samtidig godt til våre tanker om det dere forklarer. Vi må få treffes normalt og gjøre ting vi liker sammen. Det må ikke være mange voksne der, det blir så rart. 

Kontakt med venner og nettverk
Vennene er del av historien, noen av dem kan bety mye for oss. Det samme gjelder voksne vi har vært glade i og trygge på Barnevernet må hjelpe oss å ta vare på dem. 

Samarbeidet mellom barnevern og fosterforeldre
Barnevernet må fortelle fosterforeldrene om søsken og storfamilie. Og om venner og voksne vi er trygge på. Fint om dere gir fosterforeldrene god info og tydelige beskjeder. Om at de må bidra det de kan, til at vi får ha den kontakten som er bra for oss. 

Til voksne i fosterhjem og på institusjon

Mange av dere forstår hvor viktig søsken og storfamilie kan være. Andre av dere er vi usikre på om forstår det helt. For alle oss i fosterhjem er jo fosterforeldrenes hjelp avgjørende. Fosterhjem som besøkshjem for søsken, ville vært supert for mange. For oss i institusjon kan dere ansatte gi viktig støtte. 

Dere kan snakke fint om søsken og storfamilie og hjelpe oss å treffe dem. 

Dere kan også hjelpe oss med å holde kontakt med venner og nettverk .Om vi ikke vil ha kontakt med søsken eller andre, kan dere hjelpe med det. Det er uansett fint om dere snakker med oss om hvorfor. 

Mange av oss tenker mye mer på søsken enn vi forteller dere. En del oss vil ikke være til bry og vi tør ikke å spørre dere om så mye. 

Del 2: God nok informasjon

Ikke tenk at vi antagelig har info om søsken og storfamilie. Heller ikke tenk at vi antagelig har kontakt med dem. Vi kan ha det. Men mange av oss vet for lite. Mange av oss savner både søsken og folk i storfamilien. Andre av oss vil ha lite kontakt og kanskje bare med få. Derfor må dette sjekkes, med hver enkelt av oss. 

Til nasjonale myndigheter

Barneverntjenesten må få ansvar for at vi vet om søsken. Og om storfamilien, venner og nettverk. For alle barn og unge, i fosterhjem og i institusjon. Alle barn og unge må kjenne til søsken og storfamilie. 

Til barneverntjenesten

Alle vi i barnevernet må få info om hvor mange søsken vi har. Om helsøsken, halvsøsken og stesøsken. Også de som blir født etter at vi blir flyttet. Om hvor gamle de er, hvor de bor og litt om dem. 

Vi må også få info om storfamilien. Om besteforeldre, tanter, onkler, kusiner, fettere og annen familie.

Vi tenker barnevernet må ha ansvaret for det. Vi tenker også at dere må ha ansvar for at fosterforeldre eller voksne på institusjonen, har nok info til å støtte oss på bra måter. 

Til voksne i fosterhjem og på institusjon

Vi ber dere lese rådene over og hjelpe oss med å få nok informasjon. Vi ber dere og gjøre det dere kan, for å få fram hvem i familien og nettverket vi vil ha kontakt med. For alle oss i fosterhjem er jo fosterforeldrenes hjelp avgjørende For oss i institusjon kan dere ansatte gi viktig støtte. 

Dere kan snakke fint om søsken og familie og hjelpe oss å treffe dem.

Del 3: Bo sammen eller ikke

Til nasjonale myndigheter

Som utgangspunkt må barnevernet flytte søsken sammen. Søsken er sjelden årsak til problemene. Og husk at barnevernet varer for oss kun til vi er maks 23 år. Søsken kan bli de viktigste støttespillerne vi har seinere i livet. Selvfølgelig kan det være grunner til at vi ikke skal bo sammen. Men vi må ikke, uten i spesielle tilfelle, bli flyttet langt fra hverandre. Vi må flyttes sånn at vi kan holde kontakt med hverandre. 

Til barneverntjenesten

Dere må alltid først spørre oss om søsken. Som utgangspunkt må dere flytte søsken sammen. Vi ber dere være sikre hvis dere ikke vil vi gjøre det Altfor mange vi kjenner savner søsken. 

Gi oss info ca en måned før vi skal flyttes: 
 • 
Forklar med enkle ord, direkte og tydelig språk
 • Snakk helt sant, si også de vonde tingene
 • Hvis dere ikke vet, si dere ikke vet
 • Fortell hvordan de neste bursdager og ferier bli
 • Spør oss om det er noe vi lurer på 
 • Når kan det hende søsken ikke skal bo sammen

Om vi er veldig ulik i alder eller har det veldig ulikt Om vi ikke kjenner hverandre. Om en av oss er dominerende. Om en av oss vil bo sammen og den andre ikke vil. 

Ikke lag lang avstand mellom oss. Ikke plasser oss sånn at vi ikke kan besøke hverandre. Søsken må alltid ha mulighet til å holde kontakt med hverandre .

Vi synes at en time fra hverandre er det lengste, helst nærmere. Tenk på reisevei og at vi kan bruke offentlige transportmidler 

Før dere skal flytte oss, ber vi dere finne ut: 
• hvor viktige vi søsken er for hverandre
• hvem av oss er gode venner og hvem er ikke
• hvordan vi vil ha det framover
• om storfamilien vår, venner og annet nettverk
• hvem av søsken, familie og venner vi ønsker å ha kontakt med 

Vi ber dere lytte til oss, helt fra vi kan snakke. Er vi små, spør også noen vi er glade i, om hva de tenker er best for oss. Er vi flere søsken, snakk med oss en og en, grundig. Husk at det er lurt at vi får snakke med voksne vi liker og stoler på. 

Del 4: Treffe søsken eller ikke

Til nasjonale myndgheter

Søsken kan kjennes veldig nære, også når mye har vært vondt. Dere må gi barnevernet et hovedansvar for å la oss treffe søsken. Og det må gjøres mest mulig fleksibelt og naturlig. Derfor må ikke omfang og form bestemmes i Fylkesnemnda. 

Da blir det for stivt og for vanskelig å forandre. Husk at ting forandrer seg raskt i oppveksten. 

Mange av oss har helsøsken, halvsøsken og stesøsken. I tillegg har vi kanskje søsken i fosterhjemmet. 

Til sammen kan det bli en del søsken. Noen av oss vil ikke treffe søsken eller bare noen av dem. Men de fleste av oss vil se søsknene våre regelmessig. Barnevernet må bli bedt om å gjøre dette normalt. 

Ikke lag ”oppstilte” søskentreff, med mange voksne. Store søsken flokker kan heller treffes i mindre grupper. 

Til barneverntjenesten

Vi kan fortelle dere hvem vi vil treffe, av søsken og storfamilie. Hvor vi tenker det er bra å treffes og hva vi kan gjøre sammen. Dette kan vi fortelle dere når dere viser oss tillit. Fordi vi forteller lettest om vi får snakke med noen vi stoler på. 

Noen i storfamilien kan være støttespillere. De kan gjøre oss tryggere og sterkere. De kan være gull verdt for å kjenne tilhørighet og identitet. Og de kan være der når barnevernet forsvinner, etter vi er 23 år. 

Som hovedregel må vi alltid få treffe søsken. 

Dere har tatt omsorgen for oss og vi ber dere ta dette ansvaret. Mens vi vokser opp, vet vi kanskje ikke hvor viktig søsken kan være. De kan bli de viktigste støttespillerne vi har utover i livet. Mange av oss har skjønt det nå når vi er eldre. 

Når kan det hende søsken ikke skal treffes 
Om noen av oss sliter med rus, vold. Om noen av oss har andre veldig store problemer. Om noen av oss slett ikke har det godt sammen. 

Om søsken sier de ikke skal eller vil treffes 
Om vi sier vi ikke vil treffe søsken, må dere finne ut hvorfor. Om dette er noe vi virkelig mener, må vi få slippe. Om dere mener vi ikke skal treffe søsken, må dere si det direkte. Snakke åpent med oss om det, og om hvorfor dere tenker sånn. 

Deretter må dere lytte godt til hva vi mener om det dere sier. Snakk jevnlig med oss om kontakten med søsken. Det kan jo forandres, av ulike grunner. Om vi treffer søsken sjelden, kan søskenfølelsen bli borte. Det må ikke skje unødvendig. 

Hvor ofte vi må få treffes 
De fleste av oss vil treffe en eller flere av søsknene. Så langt det er mulig, må dere sørge for at vi holder kontakt. Hvor ofte vi ønsker å treffe søsknene, vil være ulikt. Barnevernet må alltid høre på våre ønsker om dette. Det må være ofte nok for oss. Mange av oss vil se dem en eller flere ganger i måneden. For lite treff kan gjøre vondt og lage savn og uro i kroppen. 

Om en flyttes og resten bor hjemme 
Om en søsken flytter og de andre ikke, husk kontakten. Å se søsknene hos foreldrene, kan bli veldig prega av foreldrene. Søskentreff må også skje uten foreldre, hvis vi ønsker det For å få til god søskenkontakt. 

Normale treff mellom søsken 
Vi kan fortelle hvem av søsknene vi vil treffe. Er vi store søsken flokker, la oss treffes i mindre grupper. Søskentreff kan planlegges for en måned, to eller tre. Vi er unge og livet kan forandre seg fort. Vi må få treffes normalt og gjøre ting vi liker sammen. 

Gode treff mellom søsken 
Det er godt å gjøre noe koselig eller morsomt sammen.
Det er fint å gjøre noe som gir gode minner og knytter bånd. Som å se bilder, film eller høre fortelling fra oppveksten. Vi som har annet morsmål, må kunne bruke det når vi treffes. Hvis ikke, kan det kjennes fremmed og unaturlig. 

Ikke mange voksne der
Det må ikke være mange voksne der, det blir så rart. Og kan lett få det til å kjennes som at vi blir ”overvåket”. Det gir oss og mindre sjanse til å få til vanlig søskenkontakt. Om en eller to voksne må være der, ta noen vi alle liker. Fordi det å treffe søsken er så dyrebart for mange av oss. 

Samarbeidet mellom barnevernet og fosterforeldrene  Barnevernet må fortelle fosterforeldrene om søsken og familie. Det er fint om dere gir dem god info og tydelige beskjeder. Om at de må bidra alt de kan, til at vi får den kontakt vi ønsker. Og får til naturlige treff, både med søsken og med storfamilie. Vi vil helst ha godt forhold både til fosterfamilien og til familien. 

Til voksne i fosterhjem og på institusjon
Mange av dere forstår betydningen av kontakt med søsken og storfamilie. Andre tenker vi ikke forstår det godt nok eller kan dømme så fort. Vi ber dere samarbeide med oss, for sammen å få til denne kontakten. Vi håper dere alle forstår at dette er viktig. 

Søsken på besøk hos hverandre der de bor
For mange av oss er det best om vi kan besøke søsken der de bor. Også når de bor i fosterhjem eller på institusjon. Det er fint om dere voksne tenker på dette og hjelper oss med det. Dere skal ikke pushe eller presse oss, men gi oss muligheten. Mange av oss tenker mye mer på søsken enn vi forteller dere. 

En del oss vil ikke være til bry og vi tør ikke å spørre om så mye. Verken om vi kan treffes, om når det passer eller om hjelp til kjøring. Mange av oss er også veldig redde for å få nei. 

Fosterhjem kan være besøkshjem for søsken  
Om vi bor i ulike fosterhjem, er det ikke alltid lett å få til å treffes. Tenk om fosterhjemmet mitt var besøkshjem for en av søsknene. Da ville vi, om vi ønsket det, kunne få jevnlig kontakt. 

Og fosterforeldrene kunne kjenne søsknene mine.

Del 5: Sosiale medier

Til alle dere voksne i barnevernet

Mange av oss har kontakt med søsken på skype, twitter, msn, snapchat, instagram eller facebook. Det kan være bra og veldig viktig kontakt. For noen av oss er det den eneste kontakten vi har med søsken. Da kan den være gull verdt. 

Ikke alle fosterforeldre og barnevern vet om denne kontakten. Noen av oss skjuler den, fordi vi er redde for å miste den. Kanskje fordi dere har snakka så lite om søsknene våre. Eller kanskje fordi vi ikke vet om dere engasjerer dere i dem. Noen av oss har hørt dumme kommentarer om søsknene våre. Da er det ikke lett å fortelle om dem til dere voksne der vi bor. 

Om dere er redde for at denne kontakten ikke er bra for oss, vær forsiktige når dere tar opp dette. Ikke gjør det som kjeft Søsken er for dyrebare for mange av oss, husk alltid det. 

Kontakten med søsken på data eller mobil kan jo vanskelig stoppes. Og oftest er det dumt av dere å prøve å stoppe den.

Tar dere vekk kontakt med søsknene våre med tvang kan det lage sorg og sår, som kan bli til sinne. Og det kan ødelegge mye tillit mellom dere og oss. 

Om dere oppriktig tenker at kontakten vi har med søsken på sosiale medier, ikke er bra, snakk med oss om det. Si dere skjønner vi er glade i søsknene våre, men at dere er redde eller bekymra for denne kontakten. 

Da kan vi nok greie å lytte og kanskje si litt hvordan vi tenker. Aller viktigst er det at dere prøver å lære oss om hvordan ha kontakt. 

På måter som er bra for oss. 

Del 6: Venner og nettverk

Til barneverntjenesten

Finne ro på nytt sted...? 
Vi har opplevd at barnevernet har ment vi må finne ro på nytt sted. Noen av oss har opplevd at dere holdt oss unna familie og venner. For noen av oss har dette vart i uker, måneder eller år. Hvorfor? Hvordan visste dere at dette var bra for oss? 

For mange av oss har dette vært dumt, men vi kunne ikke gjøre noe. Hvem ville gjort det sånn med voksne? Etter å ha vært uten familie og venner i måneder, kan noe være ødelagt. Noen i relasjonene kan være brutt. Vi ber dere i stedet for dette snakke grundig med oss. Om hvem vi vil ha kontakt med etter flytting, fordi de er bra for oss. 

Kontakt med venner og nettverk 
Mange barn og unge som har blitt flyttet har opplevd at vennene forsvant. Barnevernet må ikke flytte oss på måter som gjør at vi mister god venner. Vennene er del av historien, noen av dem viktige for tryggheten vår. Det samme gjelder voksne vi har vært glade i og trygge på. Kanskje har vi delt mye med dem, de gir glede og livsmot. 

Når vi flyttes, kan det hende vi kommer langt fra venner og nettverk. Dere må ikke flytte oss uten å vite hvem av dem som betyr mye. Og hvem vi tenker at det er bra og viktig for oss å ha kontakt med. Barnevernet må hjelpe oss med å holde kontakt med dem som gode for oss. De er jo mennesker som kjenner oss godt og som vi stoler på. 

Til voksne i fosterhjem og på institusjon

Kontakt med venner 
Dere fosterforeldre eller voksne på institusjonen, kan også hjelpe oss. Med å holde kontakt med venner. Dere følger oss jo i hverdagene og kan snakke med oss fra dag til dag. Om hvem vi bryr oss mye om, hvem vi kanskje savner og vil treffe mer.

Del 7: Erfaringer 



”Hvis kontakten med søsknene blir kutta når du er liten, så blir du forandra på en negativ måte. Du trenger kjærlighet fra søsknene dine. Får du den ikke, så kan du begynne å grine og livet kan bli så surt” 

”Jeg er heldig som har søsteren min rett over veien. Jeg går dit når vi vil treffes, vi ringes dagen før eller tar det på sparket” 

”Jeg får ikke sove skikkelig fordi jeg savner søstera mi. Jeg har begynt å drømme. Våkner med tårer i øynene. I slutten av drømmen legger hun seg på sofaen og jeg i senga. Så våkner jeg og springer ut. Men hun er ikke der. Jeg klarer ikke å fokusere, går bare og tenker på henne. Søstera mi betyr så enormt mye for meg” 

”Min søster ble flytta over en time unna. Jeg fikk ikke sagt ha det til henne. Jeg følte meg ikke trygg uten henne og hadde raserianfall ere timer hver dag. Jeg var jo vant til å dilte etter henne hele tiden. Det ble så rart å ikke ha henne der” 

”Som det er nå, mister jeg dem. Det kjennes ut som om barnevernet tar dem fra meg” 

”Det kan føles som det rives ut en del av deg om du blir splitta fra søsknene dine” 

”Jeg fikk ikke sagt ha det til broren min, fordi de sendte ham over til naboen da jeg ble henta. Hvorfor gjør de sånn?” 



”Barnevernet stiller de samme spørsmålene hele tiden. Hvordan går det med deg? Hvordan går det på skolen? Men de spør nesten aldri om familie og venner og sånn” 

”Når du har tatt vare på søsknene dine hjemme og blir flytta til forskjellige fosterhjem, blir du forandra. Det skjer inni deg, jeg følte at jeg mista tryggheten” 

”Søsken må få ha tett kontakt for å føle at de er søsken. Det får man ikke hvis man bare treffes noen ganger i året” 

”Den følelsen du får når du er sammen med bare søsknene uten at noen vokter deg, er en helt annen følelse enn når andre voksne er der” 

”Barnevernet må tenke seg godt om før de skiller søsken. Hadde de virkelig brukt nok tid, så tror jeg de hadde funnet et sted de kunne bo sammen” 

”Når barnevernet spør meg om søsknene mine, blir jeg glad. Jeg kjenner at de bryr seg om det samme som jeg bryr meg mye om” 

”Når vi blir voksne kan vi snakke med søsknene våre om hvordan foreldrene ødela livene våre fra starten. Søsken er bra å catche opp med” 

”Søsken kan jo være veldig bra mennesker. Og de er noen vi har etter barnevernet forsvinner. Da kan det hjelpe oss med å føle at vi hører til med noen” 

Del 8: Barnevernets sjekkliste


Vi ber dere lytte godt til oss fra vi kan snakke Og lar oss få snakke med noen vi liker og har tillit til i barnevernet. Det avgjør hva vi forteller dere om, i samtaler og møter. Akkurat som dere, trenger vi tillit for å formidle det som er viktig. Vi vet at ikke alt det vi ønsker oss kan bli sånn. Men det er større sjanse for at det skjer bra ting i barnevernet om dere forstår hva som er viktig for oss og hva vi ønsker for framtida. 

Vi tror de fleste søsken bør ha samme saksbehandler. Det kan hjelpe oss å holde kontakt med hverandre. Og barnevernet kan da få gjort en lettere og bedre jobb. 

Vi ber dere om ikke å ta fra oss folk som er viktige for oss. Vi ber dere hjelpe oss med å ha kontakt med dem som er gode for oss. 

Husk før dere flytter oss 
... å ha fortalt oss det med første info minst en måned før
... å ha fortalt det tydelig og med direkte språk
... å ha sagt helt riktige ting, selv om det kan gjøre vondt
... å ha snakket med oss om hvor vi vil flytte
... å ha spurt oss hvem som er viktige personer for oss
... å ha spurt oss om søsknene er viktige for oss eller ikke
... å ha spurt om vi vil ytte sammen med søsken
... å ha fortalt oss om hva som skjer framover
... også i ferier, høytider og på bursdager til de vi er glade i
... å ha spurt oss om det er noe vi lurer på 

Plasser søsken sammen eller nært 
Som utgangspunkt, tenk at dere skal ytte søsken til samme sted. Dere må være overbeviste om dere mener vi ikke skal det. Dere må ikke plassere søsken sånn at vi ikke kan besøke hverandre. Vi må ikke bo mer enn en time fra hverandre, helst nærmere. Fordi vi alltid må ha mulighet til å holde kontakten med søsken 

Når dere har omsorgen for oss ber vi dere ta ansvar for 
... å gi oss informasjon om hvor mange søsken vi har.
... å gi oss informasjon om hvor gamle de er, hvor de bor og litt om dem.
... å snakke med oss jevnlig om hvor mye kontakt vi vil ha med søsken.
... å snakke med oss om besteforeldre, tanter, onkler og andre i familien.
... å snakke med oss om venner og om voksne i nettverket rundt oss.
... å finne ut hvem av disse vi ønsker å ha kontakt med. 



Spørsmål vi ønsker oss fra dere om søskentreff 
Hva vil du gjerne gjøre sammen med søsknene dine? Hvor ofte tenker du det er bra for deg å treffe søsknene dine? Hvor vil du dere skal være når dere treffes? Vil du treffe dem i ferier og på bursdager, i tilfelle hvilke? 

Planlegg litt framover av gangen 
Søskentreff kan planlegges for maks noen måneder Vi er jo i forandring, det er best om treffene er fleksible. Dere må alltid høre på hvordan vi ønsker dette. 

Søskentreffene må være normale  
Treffene må ikke være stive, men mest mulig normale. Vi trenger egne søskenforhold, så de må skje uten foreldre. Vi må få treffes på normale måter, ikke i ”oppstilte” treff. Om vi er mange søsken, er det best å treffes noen av gangen. For oss ungdommer er det best med få voksne der, hvis ikke kan det lett bli så stivt og rart. Og har vi et annet morsmål, må vi få bruke det. 

Vi må kunne besøke hverandre i de ulike fosterhjemmene. Fosterhjem kan være besøkshjem for søsken av fosterbarna.

Spesielt til barnevernlederne
”De må sjekke arbeiderne sine. Spørre barna om hva de synes om arbeiderne. Og så bør de gå tilbake til arbeiderne, og høre om de synes det stemmer. Hvis barna og arbeiderne er uenige, så må de to få en prat med en flink arbeider. Som kan hjelpe dem å finne ut av det. Hvis det ikke går, så må barnet få en annen” 

Spesielt til alle voksne i barnevernet 
Ha blide, vennlige øyne og vis at du tror på oss. Ikke avbryt oss for å hjelpe oss å snakke og forklare. Ikke forklar oss om at det er noe vi ikke forstår osv... Still heller åpne spørsmål og be oss fortelle mer. Hør godt etter når vi svarer, da blir det trygt å snakke. Alle vil vi fortelle om hvordan vi har det. Alle barn og unge har meninger om livet videre. Selv om vi er avvisende, frekke eller veldig stille. Men det handler om trygghet og tillit. Om vi tror det er noe vits i å si det. Og om vi stoler nok på dere voksne til å si det. 

Vi håper dere er trygge, snille og erfarne til å ta imot. At dere finner frem til det gode dere kjenner for barn og unge. At dere har respekt for tankene våre. At dere finner fram humøret i dere. Alt dette gjør oss mye tryggere og gir tro på å fortelle. 

​Søsken i blodet og i sjelen

Tekst av Catherine

Da jeg fikk min lillebror var jeg seks år. Jeg husker enda i dag, den første gangen jeg møtte han og ønsket han velkommen til verden. Jeg var den stolteste søsteren i verden. Vi vokste opp sammen, med mamma og pappa. Jeg hadde ingen virkelige, ekte venner.. Men, jeg hadde en lillebror. 

Da dagen kom at barnevernet skulle hente meg, fikk jeg ikke sagt hade til han. Han ble sendt over til naboen.. For å si det mildt, den hentingen kunne blitt veldig mye roligere om jeg bare hadde fått sagt hade. Fire, lange år bodde jeg borte, fra den eneste broren jeg har. Jeg fikk bare møte han når jeg hadde samvær med mamma og pappa. Men da det kom til et punkt der det ble for vanskelig for meg å ha samvær med dem, fikk jeg heller ikke møte bror. Jeg hadde samvær med farmor, da kom lillebror. Men, det ble feil. Det var jo farmor jeg hadde samvær med, ikke lillebror. 

Så jeg lurer på en ting, har du kjent på følelsen der det er noen som bestemmer hvor, når og hvor lenge du får møte noen, som er den eneste grunnen til at du ikke har gjennomført alle selvmordene du planla? Synd, men sant, det har jeg. Jeg kan si det, at det er vondt. Det er så vondt at det tar pusten fra meg til tider. Og jeg er ikke alene om denne følelsen. Det er så mange andre her i Norge, som kjenner på dette. Det er forferdelig vondt, å være uten den eller dem man aller helst vil være med, og elsker. 

Følelsen av at de ikke hjelper deg med å få treffe dem du er mest glad i, er også vond. Man blir sint og lei. For meg var det, helt ærlig, hjerteskjærende vondt. Jeg ble flytta hjemmefra, for å bli ivaretatt og ha det godt, men de tenkte ikke på kjærlighet der. Det handlet om mat, klær og aktiviteter. Men jeg hadde det ikke godt uten lillebror. Tenk om jeg kunne ha fått et ark der det stod, dager og tider der jeg skulle få møte han! Da hadde jeg hatt et lyspunkt i så mye. Tenk det, et papir med noen tall, dager og datoer kunne ha betydd så mye. 

Jeg mistet lillebror. Fire år med lite kontakt ødela søskenbåndet. Nå kan jeg møte han når jeg vil, jeg er 19 år. Men det er så innmari kleint. 

Vi har nesten ingenting å snakke om. Vi vet så utrolig lite om hverandre. Og det er flaut å spørre om ting, for søsken skal vite hvilken mat den andre liker, hva som er yndlingsfaget hans på skolen og hvilken sport han liker. Men sånn er det ikke. Og sånn føler også mange ere enn meg det. Den følelsen av flauhet. 

Nå har jeg fortalt en liten del, av noe som har hatt en stor betydning i livet mitt. Det er vondt å skrive om, men om det hjelper de voksne å forstå for å endre på dette, er det verdt det. Jeg unner ingen ere å gjennomgå dette.

Av Catherine 

DEL 9: Noen fakta


Pr.01.01.2011 bodde 9225 barn og unge i fosterhjem i Norge (www.bufetat.no ) Mange av barna har hel -, halv - og stesøsken, voksne søsken eller søsken som seinere blir født av opprinnelige foreldre. 23 % av barn og unge som trenger fosterhjem, har søsken som også skal plasseres (Statsbudsjettet 2008-2009). En undersøkelse fra 2005 viste at re av fem har søsken de ikke bor sammen med. Søsknene bor i andre fosterhjem, hos foreldre eller for seg selv (Havik, 2007). 

I Norge har det vært lite fokus på søsken i fosterhjem, både fra fagfolk og forskere. Dette gjelder både ved plassering og etter plassering. 

Hvis søsken plasseres i ulike fosterhjem, ville det være naturlig å tenke seg at de skal ha samvær med hverandre på lik linje med at de har samvær med foreldrene. Men dette er ikke et sentralt tema i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (Haugli & Havik, 2010:139). Forskning viser at barn og unge som ikke er plassert sammen med søsknene sine, ønsker mer samvær med dem. Kontakt med søsken er undervurdert. Det er mer vanlig at barn på institusjon har kontakt med søsken enn barn i fosterhjem. (Backe-Hansen m . 2010). 

BLD foreslo høsten 2012 ere endringer i barnevernloven, blant annet om barn under omsorg sin mulighet til å få treffe søsken: 

Barnevernloven § 4-19 annet ledd skal lyde: Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Ved omsorgsovertakelsen skal fylkesnemnda også vurdere om det skal fastsettes samvær mellom søsken. 

Bakgrunnen for forslaget var at det i nåværende lov ikke er noen klare forpliktelser til særlig å vurdere søskensamvær. Om barneverntje- nesten finner ut at det ikke skal være samvær, har ikke barn adgang til å påklage avgjørelsen. Under henvisning til bl.a. K.H. Søviks utredning om forholdet mellom FNs barnekonvensjon og norsk rett, har departementet kommet til at det er viktig å klargjøre søskens adgang til å treffe hverandre. Departementet legger til grunn at barns rett til 

beskyttelse av sitt familieliv ikke bare innebærer kontakt med foreldrene. Søsken er for mange en kilde til vennskap og emosjonell støtte i oppveksten. De vil ofte ha positiv inn ytelse på hverandres læring, utvikling og atferd. Dette er forhold som er av betydning også for barn i barnevernet og bør legges vekt på. Samvær med søsken vil kunne innebære kontinuitet og bevaring av (slekts)tilhørighet (BLD, 2012). 

Barnevernsproffene mente at loven måtte bli enda tydeligere ift søsken og foreslo i sitt høringssvar til BLD, følgende lovtekst; 

Barneversproffenes forslag Bvl § 4-19 annet ledd: 
... Ved omsorgsovertakelsen skal Fylkesnemnda vurdere samvær mellom søsken. Barnevernet har plikt til å kartlegge venner, nær familie og andre med betydning for barnet. Barnevernstjenesten kan også bestemme samvær med søsken. Barn og unges egen mening må være utgangspunkt for barnets samvær med søsken. Vurderingen av eget samvær, gjelder også med søsken som bor hos foreldrene. 

Forandringsfabrikken ber om at lovendringene følges opp 
Vi som har hørt de unge formidle i prosjekt SøskenRåd og tidlige- re i prosjekt SamværsProffene, mener en foreslått lovendring om søskenkontakt og om at barn og unge i mye større grad blir hørt og får inn ytelse i barnevernet, er viktig og flott. Når loven er vedtatt, håper vi at departementet følger opp med revidering av fosterhjems- forskriften, retningslinjer for fosterhjem, rutinehåndbok for kommun- ens arbeid med fosterhjem og fosterhjemavtalen. 

BLD har utarbeidet et skjema for en fosterhjemsavtale som sier hvilket ansvar barneverntjenesten og fosterforeldre har for oppføl- gingen av fosterbarn (2010). Skjema inneholder et punkt om samvær, men her nevnes ikke søsken spesi kt. Betydningen av søskenkontakt og kontakt med storfamilien – og hva som er barneverntjenestenes og fosterforeldres ansvar ift denne kontakten, mener vi må bli eget punkt i avtalen. 

Om prosjekt SøskenRåd

Gir råd om søsken, storfamilie og nettverk 
Forandringsfabrikken har invitert unge med erfaring fra fosterhjem og institusjon, til samarbeid. De gir råd om:
• hvordan barn og unge skal høres når søsken plasseres
• hvordan kontakt mellom søsken skal bestemmes og være
• hvordan barnevernet kan hjelpe med å ta vare på gode folk, i stor- familie, blant venner og i annet nettverk. 

Bygger på svar fra unge 
Prosjektet ble til etter svar fra unge som i 2011 ga barnevernet råd om samvær. De ble kalt ”Samværsproffene”, det var unge, foreldre og foster- foreldre som ga råd - til barnevernet og til hverandre. Mange av de unge fortalte da om oppvekst adskilt fra søsken og at de ikke hadde sagt sin mening om hvor de ville bo eller hva slags kontakt de ønsket. Noen fortalte om tungt savn og at barnevernet ikke forsto hvor viktig søsken er for dem. 

Unge inviteres som rådgivere 
Prosjekt SøskenRåd har invitert nesten 50 unge med som rådgivere. De er 12-19 år, fra fem fylker i Norge, og de får hjelp av barnevernet nå. De har møttes i små grupper, til flere samlinger. De er invitert i samarbeid med barnevernstjenester i kommuner, Bufetat Region Øst og Norsk Fosterhjemsforening.