Magasin: Når sorg kommer brått (2016)


- Råd om hvordan skolen kan ta vare på oss som har opplevd sorg

Om prosjektet:

Når sorg kommer brått blir det vanskelig å lære. Hva vet vi om hva elever selv mener hjelper når noe brått blir tungt og vanskelig? 155 barn og unge på ungdoms- og mellomtrinnet som har opplevd brå sorg deler erfaringer og gir råd for at dere som jobber i og med skolen i Norge skal kunne møte barn og unge som har det vanskelig på best mulig måte – så de får lyst til å lære.

Målgruppe: Politikere, departementer, fagfolk og utdanningsinstitusjoner.


Bestilling av hefter:

Bestill i trykket versjon ved å sende e-post til: post@forandringsfabrikken.no

Pris: 1 stk kr. 60, 5 stk. kr 250,- 10 stk. kr. 400,-  25 stk. kr 750

Porto kommer i tillegg. Faktura sendes i etterkant. Husk å oppgi leveringsadresse. Vi sender faktura på e-post eller EHF-faktura hvis vi får organisasjonsnummer og referansenummer.


Les heftet her:

Innhold

Fra skoleproffene                                  
Verdier i skolen                    
Om oss                               
Før sorgen kommer             
Når sorgen kommer til èn    
Når sorgen kommer til alle  
Metode                               
Takk                                   


Resultatmagasinet er hovedsvar fra 155 elever på mellomtrinnet og i ungdomsskolen Ungdommene på bildene i heftet er SkoleProffer Forandringsfabrikkens Forlag 2016

Fra SkoleProffene

Vi har viktig kunnskap

Vi er barn og unge som alle har opplevd sorg, at noe brått blir tungt og vanskelig. Hva som ligger bak sorgen er forskjellig, men det som er likt er at alle har kjent på mange av de samme følelsene. Noen av oss har fått god hjelp på skolen, andre har fått mindre god hjelp, og noen har ikke fått hjelp i det hele tatt.

Vi som gir råd er 155 barn og unge på ungdoms- og mellomtrinnet som har opplevd brå sorg. Vi deler erfaringer og gir råd for at dere som jobber i og med skolen i Norge, skal kunne møte barn og unge som har det vanskelig på best mulig måte. 

Fordi vi tilbringer så mye tid på skolen, er det viktig at det er et trygt sted å være både på gode og vanskelige dager. Dere voksne på skolen er med og utformer store deler av hverdagen vår. Noen av oss har møtt åpne og trygge lærere og helsesøstre som har laget rom hvor vi kan slappe av, og tørre å snakke om det vonde som har skjedd.

 Mange flere av oss trenger det samme, så vi kan være ærlige, åpne, sårbare og vise følelser sammen. Vi trenger en skole som hjelper oss med å forstå følelser, og at voksne som jobber der tåler oss uansett om det er en god eller vanskelig dag.

Med ”Når sorg kommer brått” vil vi hjelpe skoler til å bli klokere når det gjelder å møte barn og unge i sorg. Da kan flere som oss få dele følelsene sine, og bli tatt imot på gode måter når de ønsker å fortelle. Sorgen må tas imot for at vi skal få til å lære, og det kan dere som jobber i og med skolen hjelpe til med. Vi håper at rådene våre blir tatt i mot klokt – og at viktige forandringer kan komme.

Hilsen SKOLEPROFFENE 

Verdier i skolen

Samarbeid

Skolen har ansvar for å samarbeide best mulig med elevene. Vi har viktig kunnskap om hva som er god skole.
Skolen må organiseres sånn at vi elever får tillitt til skolen. Vi må alltid være skolens nærmeste samarbeidspartnere.

Et hovedsvar fra elevene, er at voksne har veldig stor betydning for hva som er en god skole. 
Alle skoler må jobbe med hvilket syn de har på barn og unge, og de voksne må ha noen felles verdier i møtet med elevene.


Vi ber hver skole bestemme hvilke verdier de skal jobbe etter. Dette må så ligge til grunn i valg av metodikk og programmer, i ansettelser og i veiledning. 

"

Vi ber om at de voksne på skolen jobber etter noen fellesverdier. Dette vil hjelpe flere til å føle seg trygge nok til å kunne lære. Verdiene vil og gjøre at flere elever trives på skolen, tror vi. Vi foreslår at følgende fire verdier er ”grunnmur” for norsk skole.

Barnesyn

Vi ber om at hver skole i Norge har et barnesyn, vårt forslag: Barn og unge har mye kunnskap om livet sitt.
De er like mye verdt som voksne.
De trenger kjærlighet, de må bli trodd på og tatt på dypt alvor. 

Verdier

Åpenhet
De voksne på skolen er åpne og ærlige om opplegget på skolen, hva som skal skje nå og hva som skal skje framover.
De er nysgjerrige på elevene og vil bli litt kjent med oss.
De forteller fra livet sitt, så vi kan bli kjent med dem.

Når vi kjenner hverandre, er det lettere å kjenne seg trygg i klassen.

Ydmykhet
De voksne på skolen lytter, tror på barn, og samarbeider. De viser oss at vi er viktige og at barn er like mye verdt som voksne. De tar oss på alvor hvis vi prøver å fortelle noe som er vanskelig. De voksne tar hovedansvar for at vi har det bra på skolen. Når vi forteller noe vondt, viser de følelser og naturlige reaksjoner. De innrømmer feil, det gir respekt og gjør voksne menneskelige.

Kjærlighet
De voksne bryr seg om elevene og viser oss menneskevarme.
De har varmt kroppsspråk, med varme øyne og varm stemme. De bruker ord som gjør at barn kan oppleve trygghet.
Med varme i bunnen kan voksne sette grenser og ha forventinger. Ikke alle av oss får nok kjærlighet hjemme og trenger det veldig. Når vi kjenner at en voksen er glad i oss, gir det respekt.

Det er tryggere i klasserommet og roligere inni oss.
Det kan hjelpe oss til å bli glad i andre og til å like oss selv.

Medbestemmelse
De voksne inviterer til prater om det som er viktig for oss. De vet vi har mye kunnskap om hvordan vi kan lære og trives. Vi inviteres til å gi råd, på måter som kjennes trygge. Vi er med å bestemme hvilke arbeidsmåter som skal brukes, hva vi synes det er viktig å lære om, hvordan vi bør testes og hvordan voksne kan få tilbakemeldinger. 


Atferd er et uttrykk for noe

Noen barn bråker, er frekke, gjør slemme ting eller plager andre. Mange steder får denne oppførselen mye oppmerksomhet.
Vi kan få kjeft, anmerkning, konsekvens eller straff.
Det kalles ofte mobbing eller atferdsvansker.

Vi ber dere i stedet se på denne oppførselen som et «språk». Et «språk» for å kunne si ifra om hvordan vi har det.

Mange av oss greier ikke å fortelle med ord.
 De fleste av oss har prøvd, men voksne har ikke forstått. Vi har på en måte gitt opp.
Noen av oss viser det i stedet med uro og aggresjon. Andre blir helt stille og forsvinner nesten.

Vi som gjør slemme ting, vil helst ikke være slemme.
Vi blir ofte tøffe utenpå, men veldig små inni.
For noen av oss blir det uvaner og roller vi sitter fast i. Men det vi gjør, er oftest reaksjoner på noe vi kjenner på. Noen av oss bærer med oss tunge og vonde opplevelser. Dette er ikke en unnskyldning, men det kan hjelpe å forstå. 

Vi ber om at de voksne derfor møter barn og unge med klokhet, selv om vi bråker, er frekke, gjør slemme ting eller plager andre. Også da trenger vi å bli møtt med varme og kjærlighet.
Vi ber om at ingen tiltak tar utgangspunkt i oppførsel.

Det blir oftest for kortvarige og overfladiske løsninger.
De voksne må bygge tillit, for å finne ut hvorfor vi gjør som vi gjør. Vi ber om at alt fokus på atferd tas ut av norsk skole.
Ingen barn og unge vil gjøre slemme ting.
Vi må bli stoppet med varme og løsningsjakt. 

Trygg info videre

Mange skoler ringer rett hjem om vi har gjort noe dumt.
Eller de ringer om vi kommer i situasjoner som er dumme for oss. Hvordan kan skolen vite hva som skjer, når dere ringer hjem?

På de fleste skoler snakker voksne videre med andre voksne.
Det skjer ofte uten at de har avtalt med oss hva som kan sies videre. De har og møter om oss, uten at møtene har med vår mening. Hvordan tror de at det kan være lurt og nyttig?

Når ting blir fortalt videre uten at vi vet, kan vi ofte merke det. Vi kan komme hjem til triste, irriterte eller frustrerte foreldre. Eller vi kan merke at andre voksne på skolen plutselig vet.
Vi kan bli utrygge, miste respekt for voksne - og vi kan bli sinte.

Mange av oss stopper da å fortelle.
Vi kan stoppe før vi har fortalt om det vi absolutt burde fortalt. Vi kan bli gående med uro eller med hemmeligheter inni oss. 

Når voksne forteller til andre voksne på skolen, kan det bli skummelt. Vi kan føle at den vi fortalte til ikke tålte det vi har fortalt eller gjort, eller vi kan føle at vi ikke blir trodd eller tatt på alvor.
Det kan bli vanskelig å kjenne seg trygg og vi kan begynne å «fake».

Vi forstår at voksne noen ganger må fortelle videre.
Men vi ber dere om å tenke klokt før dere gjør det.
Sammen må vi avtale hva som kan sies videre.
Og sammen må vi avtale når hva kan sies - og av hvem.
Sier vi nei, når du foreslår å fortelle noe videre, må du vente. Før du forteller, må du finne ut hvorfor.

Husk at det er deres jobb å beskytte oss. Da kan det bli trygt for oss å fortelle. 

Om oss

Hvem er vi som har opplevd sorg?

Mange av oss har foreldre som har gått fra hverandre.
For noen går det fint, mens for andre gjør det vondt. Skilsmisse fører ofte med seg store endringer i hverdagen. Blir det mye krangling og flytting mellom foreldrene, kan hodet fylles med vonde tanker.

Noen av oss har mistet noen vi er glad i.
Det kan være en i familien, en venn, eller et kjæledyr. Da kan sorgen bli veldig stor.

Vi er mange som har fått diagnoser eller en sykdom. Hverdagen kan plutselig bli veldig annerledes og vanskelig. For noen av oss oppleves det som en stor sorg.

Noen av oss har flyttet og byttet skole.
Fra et annet sted i landet, eller fra et annet land og til Norge. Da har vi flyttet fra mennesker som er viktige for oss.
Å være borte fra folk vi er glad i kjennes vanskelig,
enten det er familie eller venner vi savner. 

Noen av oss har opplevd at en vi er glad i kommer i fengsel. Da kan vi føle på skam og savn,
og bruke mye krefter på å gjemme det bort.

Vi er mange som har opplevd kjærlighetssorg. Når den du deler så mye med ikke er der mer, kan det bli så vondt i hjertet.
Og da har ingenting annet plass inni oss.

Noen ganger kan vi være lei oss uten å forstå hvorfor. Det kan kjennes vanskelig og forvirrende,
og da kan vi bruke alle krefter på å fortrenge det.

Noen av oss har opplevd at hele skolen har kjent på sorg. Det kan ha vært at en elev vi alle kjenner har blitt borte, eller at noe vondt har skjedd der vi bor.
Det kan kjennes både tungt og godt å sørge sammen. 

Hvordan se at vi har det vondt?

Endrer kroppsspråk
Mange av oss endrer kroppsspråk når vi blir lei oss. Vi kan bli stille, tomme i blikket, urolige eller irritable. Det kan være forskjellig fra elev til elev.

Skjuler det
Mange er redde for å vise at de er lei seg foran andre. Da kan vi bli flinke til å late som ingenting.
 Om vi strever med å holde masken,
vil mange unngå å møte andres blikk.

Trekker oss unna
Noen av oss trekker oss unna og blir mer inneslutta.
Mange synes det er vanskelig å være med andre når vi er lei oss. Da går vi kanskje ut av timen, eller trekker oss inn i oss selv.

Gjør dumme ting
Mange av oss reagerer med å bli sinte, 
sure, irriterte eller voldelige når vi blir lei oss.
Selv om vi egentlig ikke vil det,
kan det hende vi sier eller gjør dumme ting mot andre. 

Er trøtte
Mange av oss sover dårlig fordi vi er lei oss.
Med hodet fullt av tanker er det vanskelig å sove. Da kommer vi trøtte på skolen.

Er slitne
Noen av oss sier vi er slitne.
Vi kan slites ut av å holde oppe en «vanlig» fasade. Ordet sliten kan også dekke over mye.
Vi kan bruke det for å slippe unna ting som er vanskelig.

Gråter sjelden
Mange tror at tårer er vanlig for å vise følelser.
Få av oss gråter, men er det trygt kan tårer komme. 

Før sorgen kommer

Lærer vi ikke om sorg i hverdagen, kan sorgen bli ekstra sterk når den kommer. Mange av oss har aldri snakket om hva sorg er, og at det er vanlig å oppleve sorg. Vi har heller ikke snakket om at vi kan reagere forskjellig når det skjer noe vondt, og hva som kan være godt når vi sørger. Det gjør at mange av oss ikke vet hvordan vi kan ta vare på oss selv eller andre når sorgen kommer.

Vi kan ikke velge om vi vil være på skolen, så vi lever store deler
av livene våre der. Derfor trenger vi at skolen tar trygghet på stort alvor, og det bør være de voksnes ansvar. Trygghet må skapes i oss, mellom oss og rundt oss. Og det må være så trygt at vi kan komme på skolen og være oss selv, enten det er en fin eller en dum dag. 

"

Vi må lære at alle reagerer forskjellig

Råd for å bygge trygghet på gode dager

Åpenhet rundt følelser

Gi rom for følelser
Mange opplever at det ikke er rom for å være lei seg på skolen. Hvis voksne lager skoler der vi kan ha plass til alle følelser,
blir det lettere for oss å takle når det skjer noe trist.
Da trenger vi ikke bruke kreftene våre på å skjule hvordan vi har det, og vi kan være oss selv når vi ikke har det bra.

Ulike reaksjoner
Vi trenger å snakke om at vi er forskjellige,
at ulike følelser og reaksjoner er normalt når det skjer vonde ting. Noen kan bli veldig lei seg av ting andre ikke synes er vanskelig. Når vi lærer at ingen reaksjoner er feil,
blir det lettere å få utløp for sorgen på vår måte. 

Hjelp til å finne ord
Mange av oss har ikke lært å sette ord på følelser. 
Får vi øve oss på å bruke ord, kan det bli lettere å få ut følelser. Derfor kan det være fint å lære det på skolen.
Har vi lært å bruke ord, må ordene tas på alvor av de på skolen. 

"

Vi må lære at alle reagerer forskjellig

Bli godt kjent med de andre i klassen

Prater i forkant
Sorg og vonde følelser er noe vi kan øve på å prate om. Det bør være så åpent og trygt i klassen,
at om det skjer noe kan vi være ærlige med hverandre.

Lære hverandre å kjenne
Det blir trygt når vi vet litt om hverandre og hvordan alle har det, på skolen og ellers.
Det er klokt å lære hverandre å kjenne på gode dager,
så vi kan være der for hverandre på vanskelige dager. 

Skape forståelse og samhold
Ved å snakke om følelser på skolen,
kan vi skape forståelse for hverandre.
Da blir vi elevene bedre kjent med hverandre, og vi blir kjent med læreren.
Det skaper samhold i klassen.

Hjelp oss til å hjelpe
Det er fint å lære om sorg så vi kan støtte andre.
Da får vi hjelp til å forstå hvordan andre kan ha det,
og hvordan vi kan være gode mot hverandre.
Vi ønsker å snakke om hva vi kan gjøre for andre som har det vondt. Da blir det enklere når noe vondt skjer. 

"Livet" på timeplanen

Snakketime om livet
Vi bør ha en egen snakketime der vi lærer om livet, og hva det kan gjøre med hvordan vi har det inni oss. I «livet» kan vi ta opp ulike temaer.
Det kan være skilsmisse, sykdom eller å miste noen.

Den voksne som leder «livet»
Det bør være en person klassen føler seg trygg med.
En som er nysgjerrig på elevene, og flink til å lytte.
En som er modig, og tør å prate med oss om det som er vondt. Om lærere synes det er vanskelig,
kan for eksempel helsesøster lede timen.

Sorg er ikke farlig
I «livet» kan vi snakke om at sorg er vanlig, og at det ikke er farlig.
Forstår vi at sorg kan skje alle,
skjønner vi at det ikke er noe galt med oss. 

Snakke bort skyldfølelse
Sorg kan gi oss skyldfølelse.
Vi er mange som bekymrer oss for at ting er vår feil.
Det er viktig at voksne på skolen forklarer at det ikke er det. Det kan være et tema i «livet».

Sorg i ferie og høytider
Sorg kan kjennes ekstra sårt i ferier, høytider eller bursdager. Dette kan vi snakke om i «livet».
Da blir det lettere å se om noen er lei seg når sånne dager kommer. 

Når sorgen kommer til én


Å vise følelser på skolen kjennes utrygt for mange av oss, fordi vi forbinder det med å være svak. Da kan det kjennes tryggere å late som ingenting, eller vise det på måter som ikke er så gode for oss eller de rundt oss.

For oss som har opplevd sorg, kan det kjennes som at både lærere og de i klassen er redde for hva de skal si eller gjøre. At de tenker at de kan gjøre det verre for oss, så da lar de oss være i fred i stedet. Det kan kjennes sårende. Noen av oss som har blitt spurt om vi trenger prater, kan ha skjøvet bort de som vil hjelpe. Vi trenger trøsten, men det kan være vanskelig å ta det i mot når vi ikke har lært hvordan, eller ikke har et språk for å uttrykke det som skjer inni oss. 


Mange elever vet ikke hva som skjer hvis vi forteller om noe vondt til en voksen. Hva gjør de voksne når de får vite? Blir det mellom oss? Forteller de videre til andre? Hva forteller de? Får vi hjelp eller ikke? Får vi være med på å bestemme hva slags hjelp vi kan få? Vi opplever at dette er et tema vi ikke snakker om i skolehverdagen. Fordi vi ikke snakker om det, blir det vanskelig å vite om det er trygt å snakke med voksne når vi først trenger det.

Mange av oss fokuserer så mye på at vi skal komme oss igjennom sorgen at det tar nesten all plass. Da blir det ikke så mye energi igjen til fag. Selv om vi er i sorg kan vi ønske å lære, men vi kan kjenne masse ekstra stress for at vi ikke klarer skolen. Og da får vi det enda vondere inni oss, på toppen av sorgen. Det kan bli som en ond sirkel. Når vi ikke kan sykemelde oss fra skolen, blir det så viktig at følelsene våre blir tatt vare på, om vi skal klare noe faglig. 

Råd til det vi gjør i fellesskap

Informasjon til klassen

Samarbeid med oss
Det er fint om dere hører med oss om vi vil at klassen skal vite. Sammen kan vi bestemme om noe skal sies videre,
hva som sies, og hvordan det blir fortalt.

Ulike måter å si det på
Noen foretrekker å si det selv,
andre ønsker at lærere skal fortelle.
Sorgen kan vare lenge.
Derfor ønsker vi at lærere tar jevnlige prater med oss, for å finne ut hva som er best å si til klassen.

Noen vil at klassen får vite
Medelever merker ofte at det ligger noe i luften. Det kan bli mye nysgjerrighet, spørsmål og rykter. Derfor synes flere av oss at det er fint at de får vite, sånn at ikke alle trenger å spørre oss om det. 

Fortell i grove trekk
Skal klassen få vite, tenk på at de andre elevene kan bli redde. Noen kan bli engstelige for at det samme skal skje dem,
eller noen de er glad i.
Tenk klokt om hvor detaljert dere forteller,

og gjør det trygt nok til at alle kan få en prat om de trenger det.

Sorg som smitter
Når noen i klassen har det vondt kan sorgen smitte.
 Det kan være fordi det gjør vondt å se en vi er glad i har det vanskelig, eller vi kan begynne å tenke på en sorg vi selv har hatt. 
Lærere må vite om dette sånn at hele klassen blir tatt vare på. 

Gode ting klassen kan gjøre

Før vi kommer tilbake
Er vi borte fra skolen,
kjennes det godt om klassen gjør noe for å vise støtte. Det kan være å sende oss tegninger, brev, eller kort. Eller at klassen besøker oss hvis vi vil det.

Når vi er tilbake
Det er godt å kjenne seg velkommen når vi skal tilbake. 
Noen av oss synes det er fint å starte dagen med noe hyggelig. Det kan være å prate sammen i klassen,
eller at vi gjør en aktivitet som vi kan velge selv.
 Noen av oss synes det er fint med lite oppmerksomhet. 
Snakk med oss først, for å finne ut hva som passer best. 

Råd til de voksene i skolen

Kontroll over hvem som skal vite

Forklar taushetsplikt
Forklar taushetsplikten ordentlig før vi prater sammen, og meld aldri videre uten å ha snakka med oss først. 
Gjør dere det, kan vi lukke oss helt for mange år framover. Dere må være ærlige om hva som blir mellom oss, og hva dere må si videre.

Samarbeid med oss om hvem som får vite
Noen av oss ønsker at flere voksne på skolen skal vite.
Andre ønsker at det bare er èn vi stoler på som vet.
Vi forstår fort om lærere har delt informasjon om oss til andre. Det blir veldig utrygt om vi ikke har ønsket det selv.
Det er lurt at dere hører med oss først for å høre hva vi ønsker.

Prat med oss om hvorfor
Ønsker vi ikke at flere lærere skal vite,
er det fint om vi har en åpen prat om hvorfor,
og hva som kan være fint eller dumt med det.
Da er det lettere for oss å bestemme hva som er best. 

Informer ordentlig
Er vi enige om at læreren skal informere andre voksne,
er det viktig at læreren tar ansvar for å gjøre det ordentlig. Kommer all informasjon videre på en god måte,
er det lettere for andre lærere å møte oss på en god måte.

Samarbeid med hjemmet
Det kjennes trygt om skolen snakker med de hjemme.
Hva vi trenger, og hvordan det kan bli trygt for oss å komme tilbake. Lærere kan komme på besøk hjem til oss,
eller vi kan ha et møte om det på skolen.
Spør oss hva vi tenker er best, og om vi ønsker å være med. 

Trygge voksene å fortelle til

En som tåler oss
Forteller vi om det vonde til en voksen,
er det denne voksne vi har valgt å prate med.
Da trenger vi at den voksne tåler å høre det vi har å fortelle. Trenger vi dere videre er det godt om dere er der for flere prater. Ikke bare send oss videre til andre, det kan gjøre vondt.

En som kan lytte
Det er godt å snakke med voksne som kan lytte.
Varme øyne og undrende spørsmål er gode tegn på at dere lytter, og bryr dere om det som blir sagt.
Mange opplever at voksne ikke alltid forstår oss.
Da er det fint om dere spør rett ut om dere har forstått oss riktig.

En som byr på seg selv
Det er fint med voksne som byr på seg selv. Får vi vite litt om dere, bygger det tillit,
og skaper trygghet til å fortelle.

En som gir rom for ulike reaksjoner
Når vonde situasjoner plutselig oppstår kan det bli kaos,
og vi kan være inn og ut av sorgen over lang tid.
Å bli møtt med forventninger til hvordan vi skal reagere er vanskelig. Vi ber om at voksne trygger oss på at det er ok å reagere som vi gjør, og at det er vanlig at sorgen kjennes, og uttrykkes forskjellig. 

En som spør hva vi trenger
Vi takler sorg forskjellig. Noen ønsker trøst og oppmerksomhet, mens andre ønsker å være alene. Det er fint om dere spør hvordan dere kan hjelpe. Når dere spør forstår vi at dere bryr dere.

En som prater der vi trenger det
Ikke alle liker avtalte prater ansikt til ansikt.
Det kan kjennes skummelt eller stivt når vi sitter rett ovenfor noen. En prat kan tas mange ulike steder.
På melding, chat, ute i skolegården,
eller etter timen i klasserommet.

En som hjelper til veien videre
Vi må få tid til sorgen.
Samtidig kan vi ønske hjelp til å komme videre.
Det er godt å slippe krav om at vi skal komme videre,
men vi kan ha godt av oppmuntring og hjelp til å få bort vonde tanker.

Den ene vi kan forholde oss til
Det kan være slitsomt å snakke med mange ulike voksne. Noen av oss synes det er bedre å bare snakke med én,
så kan denne fortelle videre om vi vil det.
Da slipper vi å snakke om det samme om igjen og igjen. 

Lærere som setter av tid til å snakke
Vis at dere tar dere tid til å prate med oss om hvordan vi har det. Det kjennes fint, for da kjenner vi at dere bryr dere.

Vis at vi er savnet
Om vi er borte fra skolen,
er det viktig at dere viser at dere legger merke til det. Støtte og omsorg kan være en telefonsamtale,
en melding eller et besøk. 

"

Varme øyne og undrende spørsmål er tegn på at dere lytter

Gode lærere i sorgen

Kjenne lærere
Det er smart å lære og kjenne oss på gode dager, og at vi får mulighet til å bli kjent med dere.
Da er det lettere å komme til dere,
og å ta i mot hjelp på dårlige dager.

Lærere med mot
Ser dere vi er triste, tør å spørre om vi vil prate. 
Det er klokt å spørre oss på tomannshånd i stedet for i klassen,
da er det lettere å svare sant.
Vil vi ikke snakke, er det som oftest godt å bli spurt allikevel.
Det vondeste er å bli oversett, det kan kjennes som at ingen bryr seg. 

En helsesøster vi kjenner

Vil bli kjent
Det er fint om helsesøster kommer til alle klassene. Hun kan fortelle hvem hun er og hva hun liker å gjøre. Vet vi litt om mennesket bak, er det lettere å gå dit. Kommer hun på besøk litt jevnlig, kan det bli mindre skummelt å be om en prat.

En helsesøster det er trygt å gå til
For noen er det skummelt å gå til helsesøster.
 Det kan være fordi vi ikke vet nok om hva hun kan hjelpe med. Derfor må vi høre om hva vi kan komme dit med.
At det ikke bare er for å ta sprøyter,
men at vi også kan snakke om sorg og vonde ting. 

Innkalling til helsesøster
På noen skoler blir vi innkalt til prat når det har skjedd noe vondt. Å bli hentet ut av klassen foran alle kan kjennes ubehagelig.
En innkalling bør gjøres på kloke måter,
så det blir trygt å komme til helsesøster. 

Snakkepersoner på skolen

Snakkeperson med tid til å prate
Det er ikke alle som har så god kontakt med læreren,
eller vi kan kjenne på at lærere har liten tid til annet enn fag. Helsesøster er oftest heller ikke så mye på skolen.
Derfor ønsker vi oss snakkepersoner på skolen,
som kun kan være til for prater.

En man kan gå til med sorg
En snakkeperson bør være på skolen hver dag.
Vi må vite hvor personen har kontoret sitt,
og det bør være der ikke alle ser om man går.
Vi kan gå til personen med både stort og smått i sorgen, og vi trenger ikke å lage avtaler og vente til neste uke. 

Synlig for alle
Snakkepersonen kan gå rundt i friminuttene,
være på fellesområdene og komme på besøk i lunsjen. Ser vi personen ofte er det lettere å be om en prat.
Er ikke personen på kontoret kan det stå en lapp på døra. Med nummer vi kan ringe til eller sende melding. 

Råd for å kunne lære i sorgen

Vis hensyn

Ta hensyn
Med sorg kan det bli ekstra vanskelig med krav og forventninger. Innleveringer, prøver og tidsfrister kan virke umulig.
For mange vil det være godt med en pustepause fra fag,
enten i lengre eller korte perioder.

Kan trenge tid hjemme
Det kan gjøre så vondt at vi ikke klarer å komme på skolen.
Da kjennes det godt med tilrettelegging så vi kan prøve å henge med. Vi kan for eksempel få hjemmeoppgaver,
og prate med lærere på telefon eller chat. 

Lag en plan i samarbeid med oss
På skolen kan vi trenge en hverdag tilpasset det vi klarer.
 Da kan vi lage en plan sammen,
som kan inneholde både fag og andre ting som gjør skole trygt for oss. For eksempel en avtale om å gå ut av timen om vi trenger det. 
Da slipper vi å forklare oss, og det blir enklere å være på skolen.

Informer om planen
Har vi en plan er det viktig at alle lærerne vet om den.
 Det bør være de voksnes ansvar å informere videre om planen. Ønsker vi ikke at flere lærere skal vite om planen,
er det fint om vi har en åpen prat om hvorfor,
og hva som kan være fint eller dumt med det. 

Gi tid og rom for sorg

Gi tid til sorgen
Det er godt med voksne som respekter at sorg er forskjellig. Det kan ta lang tid før det som har skjedd synker inn,
og noen av oss trenger mer tid til sorgen enn andre.
For andre går sorgen opp og ned i styrke over lang tid.

Da er det godt med tid til å sørge så kort eller lenge som vi trenger.

Hvilerom
Vi kan ikke velge om vi vil være på skolen eller ikke,
og av og til kan livet på skolen bli for tøft og for vanskelig. Da kan en liten pause hjelpe veldig.
Alle skoler kan ha et hvilerom hvor man kan ta en pause. Det bør være et koselig rom, som er godt å slappe av i. 

Når sorgen kommer til alle


Det er mye urolighet, terror og katastrofer rundt om i verden. Det kjennes skummelt når aviser og tv snakker om det hele tiden, uten at vi har en plass til å snakke ordentlig om det sammen. Når voks- ne på skolen ikke snakker om det, kjennes det som at dere ikke tar det på alvor, mens vi elever kan gå rundt og tenke at det kan være starten på krig og store katastrofer.

Noen ganger kan det skje vonde ting som gjør at alle på skolen og
i nærmiljøet vårt blir preget av det. Som for eksempel at noen på skolen dør eller blir borte, eller at noen blir utsatt for eller gjør noe kriminelt på plassen der vi bor. Det kan snu hele skolehverdagen og nærmiljøet vårt på hodet. 


Når voksne ikke prater med oss om katastrofer elle vonde hendel- ser, kan rykter gjøre det verre. Voksne som er redde for å fortelle sannheten, må forstå at vi blir redde av å ikke vite hva som har skjedd. Da kan fantasien bli mer skremmende enn det som har skjedd i virkeligheten.

"

Noen av oss viser ikke sorgen

Råd til skolen når sorgen rammer alle

Informasjon til alle

Del det dere vet
Når noe har skjedd som påvirker oss alle,
er det viktig at lærere deler det dere vet med oss.
Om vi ikke får vite ordentlig hva som har skjedd,
kan det lede til skumle misforståelser og bekymringer.
Gi lik informasjon til alle, det kan stoppe rykter og vonde fantasier.

 
Vær ærlige med oss
Om det er noe dere voksne absolutt ikke kan si,
bør dere forklare hvorfor og ikke bare unnvike situasjonen. Vi merker fort om vi ikke blir fortalt sannheten.
Det leder ofte til rykter,
samtidig som vi mister tilliten til den voksne som lyver. 

Aviser og tv kan skremme
Mange av oss går rundt og er redde for terror og andre skumle ting. Samme hvor gamle vi er får vi med oss nyhetssaker.
Vi ser bilder på tv, vi hører det på radio eller vi leser om det på nett. Lærere bør prate med oss om store ting som er i media.


Skjer det èn rammer det alle

På små steder der alle kjenner alle kan èn elevs sorg bli til alles. Det kan være fint, men det kan også bli mye rykter og vond prat. Husk, det kan være vi kjenner personer på hver side i konflikten. Det er fint med lærere som har mot til å prate om det som har skjedd, sånn at det blir trygt for alle. 

Gode prater

Snakke sammen
Det kan være godt å få dele tanker om det som har skjedd.
Da er fint å kunne stille spørsmål og få svar på det vi lurer på.
Det er trygt med forståelse om noen ikke vil snakke.
Det kan være vi vil, men ikke klarer.
Da er det godt at voksne ikke gir opp med å forsøke å få oss i prat.

Gjør det trygt å vise følelser
De voksne må lage det tryggest mulig for oss,
så vi kan vise følelser og prate om det som har skjedd.
Det er fint om lærere sier at det er lov å reagere på ulike måter. 

Tilbud om snakkepersoner
Gi informasjon og tilbud om at alle kan få snakke med noen på skolen, eller at det er lov å ta seg en liten pause fra klassen og fag.
Mange tør ikke ta i mot tilbudet om å snakke med en gang.
Derfor kan helsesøster eller snakkeperson komme inn ofte til klassen. Da kan det være at vi tør å prate etter hvert. 

Ting vi kan gjøre sammen

Være sammen
Om det er noe som har skjedd alle, er det fint med tid sammen. Vær oppmerksomme på at ingen skal sitte alene.
Da er det fint om voksne ikke gir opp med å forsøke å få oss inn.

Varme fellesaktiviteter
Det er godt å få gjøre varme ting sammen. Lærere kan høre med klassen hva det kan være. Å foreslå noen konkrete ting kan også være bra, som for eksempel å tenne lys,
tegne en tegning, eller skrive et kort. 

Gi plass til moro
Å ha det moro er ofte bra for å få tankene bort fra det vonde.
Da er det smart å finne små ting rundt oss som gir oss gode tanker. Ta initiativ til noen morsomme aktiviteter vi kan gjøre sammen.    

Metode

Levende dybdekartlegging
Forandringsfabrikken har i 2015-16 gjennomført levende dybdekartlegginger for 150 elever fra skoler over hele landet. Arbeidet har blitt gjennomført med ForandringsMetodikk. Denne inneholder kreative og visuelle metoder, inspirert av Participatory Learning and Action (PLA), som er en deltagende metodikk brukt og evaluert i ulike deler av verden. Her vektlegges at deltakerne er eksperter på egne erfaringer og eget liv. Forandringsfabrikken har mer enn 12 års erfaring med bruk av denne metodikken.

Elevene blir invitert til å beskrive virkeligheten slik de opplever den og til å foreslå konkrete tiltak som vil bidra til forandring. Noen standardspørsmål blir stilt til alle. Under samlingene får elevene aktive og kreative oppgaver for å komme frem til konkrete råd innenfor temaene vi diskuterer. Prosessen gjøres engasjerende,
så alle skal ønske å delta. Elevene uttrykker seg gjennom blant annet foto, film og plakater. Gruppene presenterer deretter svarene sine for hverandre og får utdypende spørsmål av den voksne som tilrettelegger.

Hver samling varer fra en halv til en hel skoledag og vi møter de fleste flere ganger. Til sammen gir dette rom for svar hvor vi kommer «under overflaten», der de mer grunnleggende forklaringene ofte kommer fram.

Oppsummert kunnskap
Svarene oppsummeres direkte fra elevene – uten voksne som tolker eller mener noe om det elevene formidler. Svarene som går igjen fra mange elever mange steder i landet blir prosjektets hovedråd, presentert i dette magasinet som oppsummerte hovedråd til Norge.

Ivaretagelse av de unge
All deltagelse i dette prosjektet er frivillig. Unge under 16 år er invitert med samtykke fra foreldre eller foresatte. På hvert sted det er samling er voksne proffvarmere i FF knyttet til arbeidet. Prosjektleder i FF holder regelmessig kontakt med de unge som deltar og som ønsker det. Alle erfaringer og råd de unge bidrar med er presentert anonymt.

Kunnskapsformidling
Hovedresultatene presenteres av elever som har deltatt i prosjektet. De unge som ønsker det kan bidra i formidlingen av resultater til ministre, departementer, stortingspolitikere, utdanningsinstitusjoner og lærere over hele Norge. Alltid med de unge som hovedaktører i presentasjonen. 

TAKK

Takk til SkoleProffer
TAKK til tusen fra hjertene våre til dere 150 barn og ungdom som har deltatt. Takk for oppriktigheten og engasjementet dere har vist. Erfaringene og rådene deres gir verdifull kunnskap om hvordan det er å være elev i norsk skole i dag. Deres kunnskap og enorme arbeidsinnsats – har vært det viktigste bidraget i arbeidet med prosjektet. Vi er takknemlige og berørte over å ha truffet så mange kloke, varme og åpne barn og unge. Vi håper og tror svarene deres blir tatt i mot med ydmykhet av de som har makt til å forandre.

Takk til dere som har hjulpet oss
TAKK til Holtan ungdomsskole i Horten, Voiebyen skole i Kristiansand, Østersund ungdomsskole i Fet, Kristianlyst ungdomsskole i Stavanger, Ringstadbekk ungdomsskole i Bærum og Sinsen skole i Oslo.