Magasin: Morgendagens skole (2016)


3000 barn og ungdom fra 40 skoler over hele landet har erfaringer og råd som gir verdifull kunnskap om hvordan det er å være elev i norsk skole i dag. Hva gir lyst til å lære? Hvordan må læreren for at man kan lære best mulig? Og hvordan er en skole som samarbeider godt med barn og unge?

Målgruppe: skole, organisasjoner og fritidsklubber.

Bestilling av hefter:

Bestill i trykket versjon ved å sende e-post til: post@forandringsfabrikken.no

Pris: 1 stk kr. 60, 5 stk. kr 250,- 10 stk. kr. 400,-  25 stk. kr 750. Porto kommer i tillegg. 

Innhold

Velkommen fra skoleProffene

Her er svarene fra 3000 elever og råd til hvordan skolen kan forandres. Vi kaller oss SkoleProffer fordi vi har kjent norsk skole på kroppen, og vet hva som trengs for at vi skal trives og ha lyst
til å lære. Vi har sett at Ludvigsen-utvalget har skrevet en rapport som heter ”Fremtidens skole”, som handler om hvordan norsk skole skal endres i løpet av de neste 30 årene. Vi er elever som går i grunnskolen i dag, og vi vil endre norsk skole NÅ. Derfor har vi kalt dette resultatmagasinet for ”Morgendagens Skole”. Vi håper dere har åpne hjerter når dere leser og at dere vil lære. For vi har mye viktig kunnskap. Velkommen!

Hilsen SkoleProffene 2013-2015 

Skole som gir lyst til å lære – Barn og unges tanker om skolen

Forstå hva og hvorfor


Forstå hva vi lærer om
Vi må alltid forstå hva det er vi skal lære om. 
Og om hvilket nivå det tilhører, store linjer eller detaljer. 
I starten MÅ det legges opp sånn at alle henger med. Alle må forstå hvor det vi skal lære hører til i sammenhengen

Forstå hva det kan brukes til
Alle må forstå hvorfor vi skal lære de ulike tingene Uten det er skolen ganske nytteløs for mange av oss I hvert eneste fag eller tema, må det alltid forklares Hvorfor vi skal lære det og hva det kan brukes til 

Utforske, skape og leke


Lek og spenning
Skolen må være som en lekeplass for å lære. Den må kjennes mer spennende enn kjedelig. Alle lærere må kunne lage spennende timer
. Og de må kunne motivere seg selv til å ”gi gass”   

Muligheter og løsninger
Barn vil finne på ting og bruke fantasien
. Vi må øve på å se etter muligheter, for å greie livet
Og vi må lære å finne løsninger på ting
Vi skal jo leve i fremtiden og være med å forandre Norge

Utforske
Skolen må la oss utforske mye mer, vi er født forskere. Alle barn har nysgjerrighet inni seg, ikke drep den. Skolen må ta vare på forskerne som er inni oss
. Og vi må få lov til å stille de viktige spørsmålene 

Variere arbeidsmåter


Forskjellige arbeidsmåter
Vi skal lære nye ting i veldig mange timer hver uke
. Da må de voksne ta mye mer på alvor at de må variere. 
De må variere mye mer i hvordan de lærer bort. 
Når skolen blir kjedelig for oss, blir den trist og lite effektiv

Aktiv undervisning gir mer læring
Vi mister konsentrasjon av passiv undervisning
. Da er det lett å drømme seg vekk, bråke eller kjede seg. Er vi aktive i undervisningen, lærer vi nesten alltid mer. Og ulike elever kan bruke ulike egenskaper inni oss 


Lære på ulike måter
Vi vil ha flere eksperimenter - i mange fag. Vi vil lære gjennom ulike sanser, da opplever vi og husker bedre. Spør oss om hvilke steder utenfor skolen vi synes er viktig å besøke. Vi vil også dra til arbeidsplasser for å se hvordan de fungerer

Stillhet og lyd
For mange av oss forstyrrer det å sitte så mye stille. Å samarbeide og småprate litt, gjør det lettere å lære. Noen av oss lærer best med musikk på ørene.
Det er bra når skolen er mest mulig fleksibel med lyd 

Teste med måte


Testing stresser
For de fleste av oss er testing stressende. 
Foreldre, lærere og elevene blir med på forventningspresset. Når det ofte er tester, stresser vi med å huske svarene
. Vi bryr oss mindre om å forstå og la det feste seg inni oss

Testing lager motløshet
Hos en del av oss lager testing dårlige følelser inne i oss
. Vi får hele tida bekreftet at vi ikke er flinke og ikke får det til. Dette gjelder ikke alle, noen av de flinke synes testing er gøy. Men for de fleste av oss gir det mindre lyst til å lære 


Bedre med fordypning
De este elevene ønsker mindre testing og mer læring i dybden. Elever som har prøvd ulike skoletyper, svarer også dette
. Å lære noe over litt tid og deretter få større oppgaver, er bedre Vi glemmer mye raskere det som er øvd inn for testing. 

Vurdere med mening


Karakterer med klokhet
Karakterer brukes på ulike måter og påvirker elevene ulikt. Måten læreren gir karakterene på, kan avgjøre nytten. 
Klok karaktersetting kan gjøre at mange elever kan motiveres. Forklaringer fra læreren sammen med karakteren, hjelper veldig.   

Anmerkning hjelper ikke
Altfor mange lærere styrer med trusler om anmerkninger
. Men det er gammeldags og skolen må bort fra dette systemet. Anmerkning er autoritært og kan lage frykt, men det gir ikke respekt. Det avslører at læreren ikke har kontroll og det hjelper ingen. 

Tilbakemeldinger underveis
Ordentlige tilbakemeldinger gjør at vi får mer lyst til å lære. Vi vil ha tilbakemeldinger underveis, ikke bare når vi får karakter. Lærere som er gode veiledere er gull på skolen.
De hjelper til å forstå og hjelper oss til å nå mål vi sammen har satt. 

Ha mat og bevegelse


Må få bevege oss
Skolen må ikke kjennes stillesittende, som et kontor. Vi er barn og ungdom og laget for å røre oss mye
. De este lærer best hvis vi ikke må sitte så mye stille. Skolen bare må gi mulighet for nok bevegelse

Lærer best med mat i magen
Voksne sier vi må ha mat hjemmefra til frokost og midttime. Fin tanke, men det funker ikke, og minst på ungdomsskolen. Å være sulten forstyrrer veldig mye fra å lære. 
Noe til frokost og lunsj på skolen ville hjulpet mye for læring.  

Løsninger til morgendagens skole


Forklarer hva og hvorfor
Lærerne forklarer alltid hva og hvorfor.
Rutinen er sånn for oppstart av et nytt område eller tema. De forklarer på måter som gjør at elevene forstår nytten; hva det er vi skal lære og hvordan dette kan ha nytte

Lar oss forske og finne opp
Skolen tar vare på barn og unges fantasi og lagelyst
. Alle fag og tema har rom og opplegg for dette. 
Elevene er med på å lage rammer for noen av oppleggene. Vår opplevelse av hva som gir lyst, er viktig utgangspunkt.

 Har ulike opplegg for læring
Skolen kartlegger nøye hvordan hver elev lærer Variasjon i arbeidsmåter er tilpasset ulike elever
Humor, lyd, bevegelse og kreativitet er del av læring. Vi lærer av å utforske, lage, bevege oss og lære i dybden 

Mindre testing, mer dybdelæring
Alle vet at testing gir lite læring.
 Etter dette brukes testing kun når absolutt nødvendig. Elevene motiveres gjennom å bedre forstå hva de lærer. Vi motiveres også gjennom mer læring i dybden.


Anmerkninger ikke i bruk
Anmerkning brukes ikke lenger i norsk skole. 
De voksne har forstått at det lager ro på feil grunnlag
. Skolen gjennomfører opplegg om å lære hvordan vi viser respekt Oppleggene er laget av elever og lærere sammen.

Mat har betydning
Skolen forstår betydningen av mat som ”bensin”. 
Elevene lærer sammenhenger mellom næring og læring. Elevene har eget ansvar for å planlegge kostholdet sitt. Skolen har ansvar for frukt, grønt og lunsj med næring.

Bevegelse viktig del av skoledagen
Litt bevegelse er alltid del av oppstarten av skoledagen. Elevene er med å bestemme hvordan dette kan gjøres. Bevegelse er del av midttimen, fordi det hjelper for læring Bevegelse gjøres på måter som gjør at alle kan delta.  

Skole som er trygg for å lære – Barn og unges tanker om skolen

Forstå hvor viktig trygghet er


Uten trygghet er det farlig
Skolen er for alle barn og unge, vi har ikke noe valg.
Vi må være der veldig mange dager hvert år. 
Det som skjer der, er viktig for hvordan oppveksten kjennes. Voksne må forstå at utrygghet der kan sette spor i oss for alltid.

Trygghet for å lære
Voksne må forstå bedre hvor mye trygghet betyr for å lære.
Det er utrygt når folk ler eller himler med øynene når du gjør feil. Dette må alle voksne forstå og ta helt alvorlig. 
Hver lærer må få ansvar for trygghet i sitt klasserom. 



Læreren viktig for trygghet
I skoledagene kan læreren avgjøre opplevelsen av trygghet.
 Best er det med lærere som er trygge i seg selv og er glade i elevene. Lærere som oppleves sånn for mange av oss, er viktige i skolen. Vi kjenner fort om læreren er snill og trygg på seg selv. 


"

Trygghet avgjør om vi lærer. Hver rektor og lærer må få ansvar for at alle føler seg trygge i klasserommet

Kjenne hverandre for å lære


Elevene må kjenne hverandre litt
Alle må kjenne hverandre litt, for at skolen skal være bra.
 Det blir mindre dumt og bråk når vi kjenner hverandre litt.
 Flere tar ansvar da, for situasjonen og for hverandre
I alle skoler, klasser og grupper må det settes av tid til å bli kjent.

Lærerne må kjenne elevene
Lærere som kjenner elevene, forstår bedre i vanskelige situasjoner. De forstår bedre det som skjer mellom oss og reaksjonene våre. Da kan vi unngå mange situasjoner, mye trøbbel og mye vondt. Skolen hadde spart mye tid om ere lærere kjente elevene bedre. 


Elevene må kjenne læreren
Når elevene kjenner læreren, blir det tryggere på skolen.
 Fint å vite om interesser, hva de brenner for og om tankene deres. Det er også bra å vite hva som gjør at de blir lei seg og glad
. Å vite dette gjør det tryggere å være med dem og lettere å lære. 

Lage vennskap og respekt


Vite bra ting om hverandre
Det fins noe godt og fint å fortelle om alle barn og unge. Når elevene vet gode ting om hverandre, lager det respekt. Når vi respekterer hverandre blir det tryggere på skolen. Dette må alle voksne som jobber i skoler i Norge vite.

Vennskap lager trygghet
Å ha noen du kan stole på, hjelper for gode dager på skolen. Da kan vi tåle litt av uro, misforståelser og usikkerhet. 
Noen av oss må ha hjelp til å få venner, de voksne må hjelpe. Med venner blir livet bedre og vi lærer bedre, det er verdt tiden. 

Skole som gir nyttig kunnskap – barn og unges tanker om skole

For framtida og i dybden


Kunnskap for framtida
På skolen kan mye av det vi lærer oppleves som lite nyttig. Noen må gå gjennom det vi lærer der, for å se om det er det. Skolen må være nøye på hvilken kunnskap den skal lære oss. Kunnskapen må velges med klokhet.

Lære store linjer og i dybden
I alle fag er det spennende å forstå sammenhenger. 
Og vi må lære det som er grunnmuren i hvert fag
. Vi må ikke kveles i meningsløse mengder av unyttige detaljer. I stedet må vi ha tid til å dybdejobbe med noe, så det sitter. 


Lære om sammenhenger
Det er lettere å huske ting når undervisningen er variert
og når vi lærer på tvers av fag og tema. Det er spennende å se hvordan ting henger sammen
. Når vi forstår de større sammenhengene, husker vi også mer. 

Tid til å lære
Mange lærere snakker mye om dårlig tid, for å komme gjennom fagene. Men når læring skal skje så fort, er det mange som ikke får det med. Det må være tid til å jobbe ordentlig med det vi skal lære
. Tid til å kjenne, tenke, leke, smake og lytte – til ny kunnskap.  

Lære hvordan lære


Lære å finne kunnskap
Kanskje er det aller viktigste at vi lærer å finne ny kunnskap. Mye kunnskap erstattes jo, fortere og fortere. 
Hvis vi skal bli nyttige i samfunnet, må vi bli gode i å søke
. Vi må kunne lete, finne og sette sammen ny kunnskap.

Lære hvordan lære
Mye på skolen handler om å lære, og vi må lære hvordan lære Uten at dette tas helt på alvor, blir skolen vanskelig for mange. Vi må kunne tenke høyst sammen om hvordan vi lærer best
. Vi må med i planlegging av læring og gi tilbakemelding etterpå.  



Lære hvordan lære best
Mange elever vet ikke hvordan de lærer best mulig
. Men alle elever må lære og forstå de ulike måtene å lære på. 
Vi må bli bevisste på hva som skal til for at hver av oss lærer mer. Å kunne velge læremåter, kan gi mot og selvtillit. 

Å få ansvar for å lære
Vi vil lære oss å gjøre ting selv og ha ansvar, da vokser vi. Læreren må derfor være mer en veileder til hvordan finne svar. Morgendagens skole må drives mye mer av frihet under ansvar.  Og det må være avgrensa og konkret nok, så alle forstår. 


"

Skolen må ikke kjennes stillesittende, som et kontor

Løsninger til morgendagens skole


Flere voksne gir mer dybdelæring
Flere voksne i klasserommet gjør det mulig å følge oss bedre opp. Det gjør det lettere å få ro til å jobbe i dybden
. Elever og voksne vet at for å lære må vi ha en slags ro inni oss. 
En viktig del av å være lærer er å være god, klok tilrettelegger.

Store linjer og dybdejobbing
Vi vet om vi lærer en detalj, et hovedtema eller store linjer. Dette ”rydder” inne i oss, for å kunne ta imot læring. 
For hvert tema vi jobber med, er dette del av introduksjonen Det gir oss mulighet til å ha blikk ovenfra og nedenfra samtidig

Lærer om sammenhenger
Skolen er bare en liten del av hele livet og av samfunnet. 
Derfor løfter skolen blikket og viser oss sammenhengene. 
Vi lærer sammenhenger når noen fra arbeidslivet besøker skolen. Oftest mulig lages det forbindelser mellom skolen og samfunnet. 


Lærer om læring
Elevene får jevnt og trutt opplæring i hvordan lære best mulig. Vi snakker om dette, for å forstå og utveksle erfaringer
. Fra barneskolen lærer vi å finne fram til og sortere kunnskap. Om hvordan bruke kunnskapen, kritisk tenking og selvstendighet.

Planlegging og tilbakemelding
I starten av et tema, snakker vi om hva vi skal lære og hvorfor. I slutten om hva vi har lært og hvordan vi opplevde det. 
Vi snakker om hva som var lett og hva som var vanskelig. 
Vi finner ideer til hvordan vi kan lære enda bedre framover 

Skole der vi Samarbeider 

Skole der vi samarbeider – barn og unges tanker om skole

Elevene samarbeider


Forstå hvor viktig det er
Vi må forstå betydningen av å kunne samarbeide. Vi må forstå hva det trengs til ellers i livet. 
Det er det lurt at finere enn læreren forteller oss. Bra om også noen utenfra skolen forteller om det.

Vil gjerne samarbeide
Alle barn og ungdom vil innerst inne få til samarbeid. Men vi greier det ikke alltid og det vises på ulike måter. Mange av oss bråker for å dekke over når vi ikke får til. Å ikke få til betyr ikke at vi ikke vil. 


Motarbeide trange roller i klasserommet
Det er lett å bli i roller og vanskelig å komme ut av dem. Den stille, den nerde, den frampå, den småfrekke...
I et tett klassemiljø, blir du lett i disse rollene. 
Rollene må avsløres, gjennom at vi snakker om det. 

Gruppearbeid


Samarbeid i grupper
Ikke del oss inn i grupper og tro at vi forstår hvordan samarbeide. Vi må lære oss hvordan vi skal jobbe i grupper
. Vi må snakke om hvorfor gruppearbeid kan gå galt
. Vi må snakke om og øve på måter å komme oss forbi utfordringene

Tenke på gruppesammensetning
Det er lurt å tenke høyt om hvordan grupper kan settes sammen. Tenke høyt om pluss og minus ved at de voksne bestemmer gruppene. Det kan hindre uro når gruppene settes sammen. 
Og få vekk dumme kommentarer, blikk og latter, som kan såre hardt.

Forskjellig nivå
Lærerne må være bevisste på hvordan de setter sammen grupper. Faglig nivå kan bestemme – eller det at vi må øve oss med ulike folk. Fint med variasjon mellom at læreren bestemmer og vi kan velge. Uansett er det viktig at vi vet hvordan lærerne tenker om dette.  


Noen faller ut
Det er veldig vondt å være den som ingen vil ha på gruppa. 
Noen av oss kjenner den følelsen i magen alt for godt. 
Lærerne må ha ansvar for å ta tak i dette, på konstruktive måter. Ansvar for ærlig prat om hva det handler om og hva som kan gjøres. 

Gruppearbeid med trygghet
Ulike varianter av gruppearbeid er viktig – om vi liker det eller ikke. Samtidig er det viktig at de voksne tar ansvar for at det fungerer. Utrygt gruppearbeid kan være viktig grunn til å grue seg til skolen. Trygt gruppearbeid kan være det som gjør skoledagen engasjerende.  

Elever & lærere samarbeider


Elever og lærere påvirker hverandre
Selvfølgelig påvirker de voksne og vi hverandres humør og motivasjon. Derfor er det viktig at lærerne er åpne, sånn at vi kjenner dem litt. At de voksne kan fortelle når de har en dårlig dag, hjelper veldig De blir mer ekte personer, vi får respekt og det lager trygghet.

Samarbeid om hvordan vi lærer best
Vi vil finne ut hvordan vi best kan lære nye ting. 
Det er jo veldig ulikt for hver av oss og derfor må vi ”jakte på det”. Vi vil finne det ut sammen med læreren, sånn at vi selv vet
. Bra når vi sammen kan prøve oss fram og snakke om det underveis.  



Samarbeide om hva vi skal lære
Læreren vil at vi skal lære oss mest mulig faglig, og det vil vi og. Men det går ikke hvis vi ikke samarbeider om det
. Det er bra om elevene er med å bestemme hva vi skal lære Ikke overskriftene, men undertema – fordi det gir lyst til å lære.

Samarbeide om trivsel og trygghet
Vi elevene kan og vil ta mye ansvar for trivsel
. Men vi kan bare greie å gjøre det om de voksne vil samarbeide. Det er jo vårt liv og våre hverdager, i årevis
. Det er livsviktig at vi trives, dere trenger ideene våre til hvordan.  


"

Vi vil ha en skole som lurer på hvordan skolen kjennes for oss, vi er der hver dag, så det fins muligheter

Løsninger til morgendagens skole


Lærer og øver på samarbeid
Skolen lærer oss å samarbeide og vi øver mye på det. Vi lærer at det fins mange ulike former for samarbeid. Når vi ikke får det til, får vi inspirasjon mer enn kjeft. Vi øver og øver, på ulike måter, og i ulike situasjoner

Tar avgjørelser sammen
Gode lærere tar mange av avgjørelsene sammen med elevene. Det gir respekt hos de este av oss - og det er samarbeid. Lærerne øver seg på å få dette til å bli naturlig. 
De ber om tilbakemeldinger fra oss og de vil lære av det vi sier

Planlegger innhold sammen
Elevene er med å finne fram til hva som gir lyst til å lære
. Vi inviteres med til å tenke på hva vi vil lære om og hvorfor
. Dere tar oss med på å bestemme tema, vi setter vårt preg på det Lærerne lærer av å høre at vi tenker høyt om dette.

Bestemmer arbeidsmåter sammen
Elevene kan velge mellom ulike arbeidsmåter, for god læring. Dette skjer i est mulig fag og tema, for å sikre effektive dager. Vi vurderer valgene våre sammen med læreren
. Vi gir også innspill til hvordan organisere så dette fungerer.  


Elevstyrt undervisning
Vi har elevstyrt undervisning der vi er lærere. 
Gjennom det lærer vi å ta ansvar for skoledagen vår
. Skolen kjennes veldig annerledes når vi får mye ansvar
. Vi forstår at vi må prøve oss fram, øve – og det ikke er farlig. 

 
Lager samarbeidsregler sammen
Skolen trenger elevenes innspill til skolens regler. 
De voksne vet at det er nytteløst at de bestemmer regler alene. Alle vet at dette er det verdt å bruke tid på. 
Målet med reglene er godt samarbeid og å lage trygghet for elevene

Arbeider sammen for trivsel
De voksne og vi elevene tar mange beslutninger sammen. Elevene må være på skolen, for lærerne er det en arbeidsplass. Elevenes råd og ideer til hvordan arbeide for trivsel, er viktige De kjenner skolehverdagen på kroppen, dette forstår alle nå. 

Skole som tar oss på alvor – barn og unges tanker om skolen

Skole for oss


Tenke litt på nytt
Skolen må fornye seg jevnt og trutt, med friske svar. Dette ville hjulpet, for god læring og for å trives. 
Vi forstår noe som de voksne ikke forstår
. Våre løsninger kunne legges ved siden av de voksne sine. 

Bli lyttet til
Det henger ofte en lapp på veggen at vi må høre på de voksne.
Men aldri en lapp om at de voksne må høre på oss
. Skolen er for barn, vi burde bestemme mer
. Alle voksne i skolen MÅ kunne ta barn på alvor og lytte godt til dem. 

Skolen vil bli bedre


Skole som hele tiden undrer
Vi vil ha en skole som lurer på hvordan skolen kjennes for oss. Som helt på alvor trenger å vite hvordan vi opplever det. Mange av oss får sjelden spørsmål om sånt. 
Det er veldig rart, vi er der hver dag, så det fins muligheter.

 
Vil gi konkrete råd og løsninger
Vi bør få mange finere spørsmål om å gi innspill til skolen. Om hvordan skolen kan bli et bedre, å være og å lære
. Bare spør, vi har mange råd og ideer til en enda bedre skole. Men vi må vite hva det skal brukes til og at det er på alvor. 

Skole som viser respekt


Et trygt klasserom
Det er mye som avgjør om vi trives og om vi kan lære. Tryggheten i klasserommet avgjør mye for livet på skolen
. Vi må på skolen også når det er vondt å være i klasserommet. Kan dette være sånn? ...er det ikke litt respektløst mot oss?

En ordentlig skole
Alt trenger ikke være nytt, men det må se ordentlig ut. Med gode stoler og pulter, nok lys og ikke for trangt. De voksne må tenke likt for skole og arbeidsplasser. Det fysiske må fungere for at skolen skal være god.

Trygghet på toalettene
Toalettene på skolen kan være utrygge, det må tas på alvor. En del elever går ikke på do, det er skummelt eller fælt der. Doene kan være i kjelleren og ofte uten oppsyn av lærer. Det kan påvirke hverdagen vår mer enn de voksne aner

Litt mer frihet
Det hadde vært bra om vi kunne hatt lov til å spørre
om det er lov til å bevege seg litt, for å få ny konsentrasjon. Vi er like ulike som voksne, alt trenger ikke gjøres så likt. Da er skolen for lite kreativ og effektiv, tenker vi.



Lekser stresser mange
De fleste voksne får ikke med seg oppgaver hjem hver dag. De aller fleste av oss vil heller ikke det. Vi vil heller være lenger på skolen og få hjelp der . Lekser hjemme lager for mye frustrasjon, bekymring og konflikter. 

Ikke alle har foreldre som hjelper
Hvis du ikke skjønner leksene må du spørre foreldrene . Men om de ikke skjønner eller ikke er hjemme, da har du ingen. Det er urettferdig at noen lett får hjelp hjemme og andre ikke noe. På den måten er skolen med å gjøre det vanskelig for mange barn.

Fritid gir lyst til å lære
Vi trenger fritid, der vi vet at det ikke er noe som ligger over oss. Der vi kan engasjere oss i noe annet eller slappe av noen timer. Alle mennesker trenger vel det, hvorfor er dette annerledes for oss. Fritid hjelper til å få lyst til å lære dagen etter. 

Løsninger til morgendagens skole


Trenger kunnskapen vår
Skolen må behandle elevene som likeverdige som voksne. 
Og vise at den har bruk for alt vi vet og kunnskapen vi har. Kunnskap om å være ung nå og hvordan det oppleves
. Og kunnskap om hvordan verden er nå og framtida ser ut for oss

Gir tilbakemelding til lærerne
Lærerne får tilbakemeldinger om hvordan de lærer bort. Hva som gjør at vi lærer godt i timene de er med oss. 
Og hva de kunne gjort annerledes for at vi skal lære bedre. De spør oss hva vi synes er bra og ikke bra i timene deres.

Vi planlegger sammen
Vi har en timeplan som er laget med og for oss. 
Vi er med og bestemmer hva vi synes det er nyttig å lære. Og hva det er spennende å lære og hva som engasjerer. Vi er med og bestemmer hvordan vi skal lære.


Skolen viser respekt
De voksne og vi snakker om hva som kjennes trygt og utrygt. Vi snakker om det fysiske på skolen og hva mer som er viktig. Vi finner løsninger sammen på det som mangler for trygghet. På denne måten viser skolen oss mye respekt.

Lekser er vekk
Som hovedregel har vi ikke med oss arbeid hjem. 
Det kan være unntak fra dette, men det er unntakene Skoledagen er litt lenger og assistenter hjelper med lekser. Det gir oss bedre muligheter til å forstå og til å kunne få hjelp.

Innspill i esker og på forslagsvegger
Systemene for hvordan elevene kan gi innspill til skolen er viktige. Hver skole sikrer at de har gode systemer for å få det til
Esker for tilbakemelding og forslagsvegger er to av mulighetene. Elevene er gode samarbeidspartnere for en best mulig skole. 

Snille lærere som kan fag – barn og unges tanker om skolen

Engasjerte voksne


Engasjement gir motivasjon Med uengasjerte lærere, mister vi lærelyst. 
Vi ser det på hva de sier og hvordan de snakker til oss. Noen lærere elsker det de lærer bort, det lyser av dem. Det gir oss motivasjon til å jobbe mer.

Glede og begeistring fanger oppmerksomhet Lærere skal fange oppmerksomheten til så mange. Hvis de er ivrige og glade, hjelper det mye
. Da kan vi slappe av, det blir lettere å kjenne seg trygg. Da er hjertet og hodet mer åpent for å lære. 

Flinke voksne


Må kunne faget sitt
Det er så fint når lærerne kan faget de underviser i
. Når de vet nok om innholdet og i tillegg er glade i stoffet. Da kan finere kjenne at det er bra å bruke tid til å lære. Og at å lære kan hjelpe oss i livet framover.

Må kunne lære bort
Det er vanskelig å bli engasjert hvis læreren ikke er det. Det er rart at de som gjør at vi kjeder oss, får fortsette. Hvordan kan de det, det går utover mange liv. 
Lærere som brenner for faget sitt, kan redde skoledagen.

Må se muligheter
Det er ikke alltid så lett å lære nytt, mye skal klaffe
. Når problemer dukker opp, må voksne finne muligheter. Barn liker voksne som jakter på løsninger
. Det gjør oss trygge, vi vet de vil hjelpe og kan kjempe litt. 

Snille voksne


Snille og litt strenge
Vi trenger først og fremst lærerne som er snille.
Snill kommer alltid høyt når vi skal forklare drømme. læreren Vi kjenner veldig raskt om en voksen er snill og vil godt
. Er vi trygge på at de er snille, kan de også være litt strenge. 

Å være snill sparer tid
Det er godt å gå i klassen med en snill lærer. 
Det blir mindre bråk og mer respekt, smil og tid til å lære. Elevene lærer godhet og da gir vi lettere godhet videre. Snille voksne lager snille klasser, fordi snillhet er smittsomt. 

Ærlige voksne


Ærlighet er styrke
Det er mye lettere å være ærlig til voksne som selv er ærlige. De som tør å vise styrker og svakheter, blir vi lettere glade
. Det er utrygt med lærere som har ”maske” på, hvem er bak? Mot dem er det lettere å ikke bry seg, være frekk eller ødelegge. 

Helt ærlige
Voksne og elever må ta hensyn og ta hverandre seriøst. 
For å få til det, må lærerne tørre å være ærlige med elevene. Fortelle hvordan det kan kjennes inni dem når noe er vanskelig. Når de voksne snakker om følelser, får vi mye mer respekt. 

Trygge voksne


Ikke miste kontroll
Lærere må ikke miste kontrollen og slippe det ut på oss. Da kan det bli sånn at vi gruer oss til skolen. 
Sinne, irritasjon, frustrasjon og kjefting gir mye utrygghet. Skjer det, må de være ærlige og fortelle hva som skjedde.

Trygge voksne
Voksne må trøste når det trengs og styrke oss når det trengs. De må være trygge og vise at de tåler at vi har det vondt
. Vi må vite at de kan snakke om vanskelige ting
. Skolen er obligatorisk, da må de ta vare på følelsene våre.

Lærere gjør enorm forskjell
En lærer kan forandre alt for en elev, hele livet kan forandres. Gjøre at vi plutselig får til ting, snu dårlige mønster til gode. Innsatsen til en enkelt lærer kan gjøre at vi trives på skolen Lærerne er gull i livet vårt når de er gode.


"

Snill kommer alltid høyt når vi skal beskrive drømmelæreren

Løsninger til morgendagens skole


En god lærer
Alle skoler vet mye om hva elevene mener er en god lærer. De setter seg grundig inn i det, vil forstå og tar det på alvor. Dette gir fine samtaler mellom lærere og elever. 
Og gjør at skolen kjennes som et sted for samarbeid.

Ledelsen vet
Skolen vet lærerne er avgjørende og ledelsen følger de tett. Hvilke lærere som engasjerer elevene, er viktig del av dette. Ledelsen inviterer elevene til å gi konstruktiv tilbakemelding. Og til å gi råd til hvordan lærerne kan hjelpe elevene bedre.

Inn på utdanningen
Barn og unge bidrar på alle lærerutdanningene, Norge rundt. 
De forklarer hvordan elever kan gi innspill på tema og arbeidsmåter. Og hvordan lærere lager trygghet og trivsel i klasserommet. 
Våre svar på hva som er superlæreren, er kjent for alle studenter. 



Ungdomsskoleelever med på å ansette
På alle ungdomsskoler er vi elever med å ansette lærere. 
Vi kan være veiledere for ledelsen eller direkte med i intervjuer. Erfaringer fra skoler som har gjort dette, sprer seg rundt i Norge. Skolene forstår at dette er med på å lage kvalitet i skolen

Elever veileder lærere
Modige skoler vet at vi sitter på uunnværlig kunnskap. 
De inviterer oss til å bidra i veiledning av lærere. 
Dette gjøres fra vi er veldig små og alle blir vant til det. Det bidrar til samarbeid, vi er alle avhengige av hverandre.  


Samarbeid med de hjemme – barn og unges tanker om skolen

God kontakt


Godt når de hjemme er trygge
De hjemme må oppleve respekt fra lærerne. 
Da kan de lettere slappe av og vise åpenhet. 
Det er vanskelig hvis læreren ikke snakker fint om foreldrene. Og godt når vi merker at de hjemme er trygge på læreren 

Respekt er gull for oss
Noen av oss får ikke det vi trenger hjemme
. Det kan være utstyr – eller varme og kjærlighet. 
Da kan det skje at vi tar det ut på skolen. 
Hvis læreren skal si fra til foreldrene våre må vi samarbeide. 



Lærere kan redde oss
Hvis en elev ikke har det så bra hjemme, kan skolen redde oss. Men læreren må ikke si ting som gjør det vanskelig for oss. Lærere som snakker respektfullt og ærlig til foreldrene bygger tillit. Da kan vi løse det sammen før problemet blir for stort

 

Be dem om tilbakemelding
Vi tror det er lurt at de hjemme kan gi tilbakemelding til skolen. Selv om det alltid må være det. VI sier, som veier tyngst. 
Hvis det fins måter de hjemme kort kan gi tilbakemelding,
tror vi de kan bli bedre støttespillere for finere av oss. 


"

Skolen har oss der hele dagen, da må de hjelpe oss når noe er vondt. Får vi snakke om det blir det mindre vondt, i kroppen og i hjertet

Være god støtte


De hjemme kan støtte
Foreldre eller andre vi bor hos, kan støtte oss i å lære
. Men da må de vite litt mer enn mange av dem gjør i dag. 
Ikke alle hjemme vil orke, greie eller tørre å hjelpe
. Men mange vil hjelpe, hvis de forstår akkurat hva de kan gjøre.

God informasjon om oss
Det aller viktigste er at de hjemme får nok informasjon om oss. Sånn at vi ikke får det verre hjemme av det skolen forteller. Hvis noe vanskelig skal sies, må lærerne avtale med oss. Ellers kan det være veldig skummelt og vondt å komme hjem. 

Løsninger til morgendagens skole


Invitere foreldre til samarbeid
Alle skoler inviterer foreldrene med på laget fra starten. Et lag som handler om alle oss, ikke bare om deres barn. Foreldre må føle seg viktige, det må være samarbeid. Om regler og resultater, men også om en trygg skole.

Gir ordentlige tilbakemeldinger
Skolen gir ordentlige tilbakemeldinger med hjem. 
Og passer på at alle får høre både positivt og utfordringer. Skolene ber også om å få vite hva foreldrene mener. 
Det gjøres sånn at foreldrene forstår at de vil bli lyttet til.

Forklarer og skaper trygghet
Skolen forklarer hva vi trenger for å lære best mulig
. De forklarer om de voksnes ansvar for at vi er trygge. Skolen vet at foreldrene ikke alltid har rett
. Og at vi er hovedpersonene, så de må alltid snakke med oss.  



Har respekt for forskjellighet
Skolen vet at foreldre er ulike og at mange trenger trygghet. 
De vet at dette krever respekt og gode samtaler. 
Skolen snakker direkte med foreldre som trenger det
. Og den snakker ikke negativt eller ubetenksomt om de hjemme.

Bruker foreldresamtalene klokt
Skolen vet at foreldresamtaler kan være fint eller utrygt. Ikke alle barn har det trygt hjemme og skolen tar ansvar. Lærere og ledelse jobber for å møte foreldre med klokhet. Lærerne ber oss om råd før og etter foreldresamtalene. 


Skole Som forstår følelser – barn og unges tanker om skole

Det inni oss


Jobber for lite med det inni
Vi snakker for lite om hvordan det kjennes inni oss
. Og vi lærer for lite om å greie oss når vi er så mange sammen. Hadde de putta 25 voksne sammen, ville de også strevd. 
Det kjennes ikke ut som alle voksne er så gode på følelser.

Følelser må ut
Vi må få ting ut for å bli sunne mennesker
. Når noe er vondt, kan vi ikke bære på det for lenge. Skolen har oss der hele dagen, da må de også ta ansvar. Da blir det mindre vondt, i kroppen og i hjertet.  


Mobbing er vonde følelser
Det som i dag kalles å mobbe, er bare vonde følelser. Ingen av oss vil egentlig være slemme
. Vi ber om at voksne går bak mobbingen og spør hvorfor. Da forstår de at det er kort vei fra å bli mobbet til å mobbe.

Kan være farlig
For noen er det farlig at vi må være på skolen hver dag. Å ha vondt i magen på morran, er ikke bra for hjertet. Dette må alle voksne ta mye mer på alvor og lytte godt. Lytte til hvordan skolen kan jobbe med følelser og trivsel.  

Atferd er språk


Umulig oppgave
På skolen lever vi tett på hverandre, veldig mye av tida. 
Mye av tida skal vi også være stille og konsentrere oss
. Det kan gå bra, hvis ikke mye sårt og vondt trykker inni oss. Er det sånn, kan det bli en umulig oppgave for en elev.

Vondt må ut
Mange av oss har mye vondt hjemme, ei stund eller hele tida. Det vonde hjemme kan gjøre at vi er triste, sinte eller redde. På skolen kan vi håpe at noen forstår. 
Ofte greier vi ikke snakke, og det kommer ut på helt feil måte.

”Atferd” er en måte å fortelle
Noen barn er frekke, bråkete, gjør slemme ting eller plager andre. Skolen kan raskt kalle det ”atferdsproblemer” – eller mobbing. Men dette er reaksjoner på at vi har med oss vonde opplevelser. Ingen barn eller ungdommer vil egentlig være slemme.



Spør bak ”atferden”
Vi kan ha mange ”språk” for å uttrykke at vi har det vondt. Det kan være sinne, fortvilelse, vi blir stille eller er ”usynlige”. Andre tar det ut mot seg – vi skader oss eller sliter med mat. Alt dette kommer fra vondt, voksne må spørre forbi atferden.

Ikke behandle ”atferden”
Vi trenger ikke først og fremst behandling for ”atferd”
.Men hjelp til å kjenne på, snakke om og sortere det vonde. Voksne på skolen kan være de medmenneskene vi trenger mest. Når vi sendes til BUP, kan vi tro det er oss det er noe galt med.  


"

Vi kan bli sinte, stille, Vi skulker eller bråker. Alt dette kan komme av at vi har det vondt, voksene må spørre bak adferden

Voksne som kan og vil


Noen forstår alt
Noen lærere forstår barn og unge og er ordentlig glade i oss. De forstår de forskjellige barna, ikke bare noen de velger ut. Egentlig skulle det vært bare sånne lærere på skolen. 
Vi skulle kjent godhet og snillhet først, da er det trygt.

Må kunne si fra om livet hjemme
Er det vondt hjemme, kan det å lære være vanskelig. 
Skolen kan og være et fint til fluktssted, uten problemer. Uansett er det tryggere om noen snille voksne på skolen vet Det er lettere å si fra, hvis vi vet noen kan forstå 


En voksen som har tid
Når lærerne er travle eller stressa, blir det lite kontakt. 
Og ikke alle har så godt forhold til læreren sin. 
Det bør fins noen voksne vi kan snakke med på skolen
. Det må ikke være lærere, bare noen som er gode med folk. 

Løsninger til morgendagens skole


Lærer om følelser
Alle lærer om følelser, for å kunne ha et sunt og godt liv. Skolen sier at dette er del av skolen sine oppgaver. 
Hver følelse snakkes om, så vi kan kjenne den igjen. 
Det gjør oss klokere som venner og medelever.

Har rolig start på dagen
Mange av oss kan ha det kjipt hjemme på morgenen. Lærerne vet det og starter dagen med noe å glede seg til
. En stund med noe som gir ro og gode følelser
. Det gir mulighet for ærlighet og gjør det lettere å like skolen.

Snakker om reaksjoner
Vi snakker sammen om reaksjoner
. Om at følelser kan komme av noe som ligger bak. 
Og om at vi mennesker kan reagere ulikt på samme følelse. Det gjør oss klokere, tryggere og vi forstår hverandre bedre.

Følelser får komme ut
Elevene vet at følelsene ligger bak og styrer mye i livet
. I klasserommet tas de på fullt alvor
 noen vanskelige situasjoner, snakker vi om følelser. Gjennom det erfarer vi at dette ikke er farlig, men gjør godt.



Møter ”atferd” med kjærlighet
Når vi er ”vanskelige” er det oftest fordi noe gjør vondt inni. Vi kan ha vært den ”vanskelige” lenge, da er det tryggest sånn. Det vi gjør må stoppes, men på rolig måte og uten å straffe. Med kjærlighet kan voksne lokke oss ut av hjørnet vi står fast i. 

Stopper mobbing med trygghet
Elevenes kunnskap om hva mobbing handler om, lyttes til. Våre forslag til løsninger blir del av handlingsplanene. 
Dette gjør at skolene går dypere for å stoppe mobbing
Innsats for inkludering og trivsel erstatter arbeid mot mobbing.

Vet hvem vi kan gå til
Det er voksne på skolen som kan snakke om følelser. Hver elev vet hvem de kan snakke med om noe er vondt. Noen voksne har tid til dette, når det trengs
. Hver skole og hver rektor forstår hvor viktig dette er. 

Skole som gir mening til livet – barn og unges tanker om skolen

Livet på ukeplanen


Lære å mestre livet
Vi vil gå på en skole som lærer oss å mestre livet her og nå. Men som også forbereder oss best mulig til livet videre. 
Da trengs mer tid til samtaler, med ærlige, direkte spørsmål. Vi vil gå ut av skolen som gode utgaver av oss selv.

Dele erfaringer om livet
Vi må ha tid på timeplanen til å lære om og snakke om livet. 
Men dette må IKKE bli et fag hvor vi bare skal lære. 
Kunnskap ja, men enda mer trenger vi å dele våre erfaringer
. Vi har alt mye kunnskap om livet som vi kan dele med hverandre. 

Bli gode mennesker


Lære å løse konflikter
Vi vil ha mulighet til å hjelpe hverandre når det er vanskelig. Sånn er det ellers i livet, det er noe av det viktigste å kunne. Vi vil øve på å samarbeide når det blir kon ikter. 
Med veiledning underveis - av ærlige, modige, snille voksne.

 
Livsopplevelser gjør inntrykk
Historier fra de med egne opplevelser, gjør inntrykk på mange. Det trengs ere sånne historier i hverdagene på skolen. 
Det må være voksne der, som etterpå klokt kan prate om det. Da kan vi bli klokere mot andre elever og klokere inni oss.  

Gode voksne forbilder
Skolen trenger snille voksne med godt humør og som kan le av seg selv. Men ikke være ironiske eller snakke frekt. De må jobbe med kjærlighet og samtidig ha forventninger til oss. De må være gode forbilder og være sånn som de ber oss være.  

Oppgaver med mening


Vise mening med resultater
Mye av det vi gjør på skolen, vet vi ikke hva skal brukes til. Da er det lett å ikke bry seg så veldig
. De voksne må være flinkere til å forklare hvorfor vi gjør noe. Hva er meningen og hva kan dette brukes til.

Vil kjenne mening i livet
Mange av oss strever med å finne mening med livet. 
Dette er rart, i ett av verdens rikeste land
. Barn og unge kan vel ikke få ansvaret for at det er blitt sånn. Alle voksne må ta ansvaret sammen, også skolen.

Høre til et fellesskap
Mange av oss hører til - i familie, med venner eller i aktivitet. Men uten det kan vi streve med å finne mening. 
Alle mennesker trenger å høre til og mange lengter etter det. Skolen må gjøre det den kan for at est mulig kan kjenne det. 


Være til nytte
Alle mennesker trenger å bety noe og være til nytte
. De voksne på skolen må vite om dette og legge vekt på det
. Fra vi er små, må de fortelle oss hvorfor og hvordan vi er viktige. De må gi oss oppgaver som gjør at vi forstår at vi trengs.

Få viktigere oppgaver
Vi vil ha viktige oppgaver med mening for samfunnet. 
Vi skulle gjerne hatt mange finere oppgaver som hjalp andre. 
Det ville vi lært raskere av, og det ville gitt mening inne i oss. 
De voksne må forstå at vi vil hjelpe og kan brukes til viktige ting. 

Løsninger til morgendagens skole


Livet er på ukeplanen
Det er tid på ukeplanen til å lære om og snakke om livet. På hver skole har noen voksne ansvar for dette.
 Vi deler erfaringer og kunnskap om viktige tema for oss. Voksne gir input, på respektfulle og likeverdige måter.

Øver på konfliktløsning
Skolen vet at konfliktløsning trengs i alle deler av livet. 
Vi øver på å snakke, løse opp i og finne løsninger i konflikter. Vi får veiledning, av elever og voksne som er gode i dette. Dette gjør skolen tryggere for alle og det er mindre konflikter.  

Hører fortellinger fra livet
Skolen er åpen for fortellinger fra livet utenfor skolen. Fortellingene ender ut i noen forslag til hva som kan gjøres. Dette gjør inntrykk og er viktig for samhold og trivsel. Kloke elever og voksne har i samarbeid ansvar for oppleggene. 



Har bok med mening
Elevene lager et hefte eller ei bok om noe som gir mening. Hver uke kan noe av dette deles, elever og lærere imellom. 
Vi inspirerer da hverandre med historier om mening. 
Vi kan gå hjem til helga med håp og mot inni oss og det er godt.

Lager fellesskap
Skolen forstår betydningen av å høre til og bidrar til dette. 
Små og store arrangementer og andre aktiviteter gir muligheter. Vi snakker sammen om hva fellesskap gjør med mennesker Innimellom har vi også med noen utenfra skolen i fellesskapet.

Alle elever bidrar for andre
Skolene har oppgaver på aldershjem eller andre institusjoner. Alle elever på alle skoler har oppgaver i lokalsamfunnet. 
Det har vi fordi vi må trengs til noe viktig. 
Alle barn og unge kjenner at innsatsen vår hjelper andre.  


Om prosjektet

Forskningskunnskap brukes oftest 
I Norge er det nå enighet om at god læring er viktig for et godt liv for barn og unge. Hundretalls forskere og fagfolk uttaler seg for å bedre læringsmiljø og bedre skoleresultater. Deres svar legges til grunn i arbeidet med skoleutvikling.

Elevenes svar på hva som gir lyst til læring er ikke systematisk undersøkt og dokumentert i Norge. Elevene svarer årlig på en elevundersøkelse, men ifølge flertallet av ungdomsskoleelever inneholder den mange generelle spørsmål og er for mange lite motiverende (Forandringsfabrikkens undersøkelse vår 2013). Elevundersøkelsen gir dem heller ikke mulighet til å gi innspill til hva de mener gir lyst til læring.

Ny kunnskap fra 3000 barn og unge 
Forandringsfabrikken har undersøkt hvordan ca 3000 barn og unge over hele landet opplever norsk skole. Hva skal til for at enda flere kan lære bedre? Hvordan kan flere trives bedre?
De unge er ”proffe” på norsk skole i dag gjennom å være elever.

De har kunnskap i kroppen. SkoleProffene er barn og unge som går i skolen nå — elever fra 5. trinn på grunnskolen til 2. trinn på vgs. Dette heftet presenterer svarene fra elevene i grunnskolen.    

Proffer fra alle fylker har deltatt 
Siden høsten 2013 har Forandringsfabrikken møtt SkoleProffer fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør og fra alle fylker. Målet har vært å få frem deres erfaringer og råd, som bidrag til hvordan morgendagens skole skal se ut. Prosjektet har spurt hva som gjør at de lærer godt, og om det er noe de tenker må gjøres annerledes, for at de skal lære enda bedre. Og hvordan norsk skole ville se ut om de unge, med sine blikk, kunne bestemme.

Fordypning på noen tema 
I 2015 – 2016 gjennomfører Forandringsfabrikken, med støtte fra Egmont, andre del av prosjektet. Dette er dybdekartlegginger for metodeutvikling for re målgrupper: Barn som er ekstraordinært skole flinke, barn som strever på skolen etter livskriser, barn som kontinuerlig over tid strever på skolen og barn som samarbeids- partnere i skolen. Hensikten er økt læringsutbytte og bedre trivsel for barn og unge som opplever spesielle utfordringer i skolen – og for alle elever. Svarene vil synliggjøres og bygd på svarene, vil det skreddersys arbeidsmåter, læringsmetoder og rammeverk for bedre skolehverdag for flere.

I 2014-2015 gjennomfører Forandringsfabrikken i tillegg et større arbeid om psykisk helse i skolen. Dette støttes av Helsedirektoratet. Her samarbeider vi med barne- og ungdomsskoler rundt i landet om å utvikle arbeidsmåter og opplegg for god psykisk helse i skolen, direkte bygd på svar fra elevene. Elevenes tanker og løsningsforslag tror vi vil være svært nyttige innspill til Djupedalutvalgets rapport som kom tidligere i år.

Dette er kunnskapsutvikling nedenfra. Kunnskapen vil i 2015 og 2016 formidles av SkoleProffene direkte til politikere, forskere og fagfolk over hele landet.

Hilsen FORANDRINGSFABRIKKEN 

Metode

Forandringsfabrikken inviterte politikere og byråkrater fra departement og direktorat til å bidra med viktige spørsmål til elevene. Vi fikk også ne og nyttige innspill fra pedagogenes organisasjoner, Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget og sentrale fagfolk og forskere.

Barn og unge fra barnetrinn, mellomtrinn og videregående skole – og fra alle fylker i Norge deltok. Det har vært samlinger på 40 skoler over hele landet. Tanker, råd og innspill fra omtrent 3000 barn og unge fra 10–18 år er samlet. Som regel har hele trinn med 30–110 elever deltatt på heldagssamlingene, for å sikre bredde og mangfold i svarene. Slik kunne alles svar inkluderes, også de elevene som ikke alltid er så aktive bidragsytere på skolen.

Hver samling har begynt med enkel introduksjon til tema og Forandringsfabrikkens arbeid. Elevene deltar så i en «levende» undersøkelse, med ti åpne spørsmål der elevene går fra boks til boks og fyller ut lapper med sine egne innspill. Etterpå har elevene blitt delt inn i grupper som har egne oppgaver. De har blitt bedt om å gi innspill på læringsmiljø, rammefaktorer, undervisningsmetoder, arbeidsmåter, tilbakemeldingsmåter, medvirkning og trivsel.

Elevene har så fått i oppgave å ta bilder av situasjoner for å illustrere sine temaer og fortelle hvordan en drømmeskole ser ut. De har uttrykt hvordan følelser påvirker læring og laget sine egne stillings- annonser for en god lærer. Så har de forskjellige elevgruppene delt sine tanker og ideer med hverandre. Som avslutning ble samtaler og konklusjoner oppsummert av elevene i samarbeid med fabrikkarbeiderne.

Innspillene fra elevene har blitt samlet og sortert under ulike temaer. Hovedtendensen i svarene er delt inn i kategoriene: læreren, undervisningen, psykososialt miljø og fysiske og strukturelle rammer. Hovedresultatene presenteres av elevene som har deltatt i prosjektet. Svarene er formidlet til ministre, stortingspolitikere og ansatte i Utdanningsdirektoratet. Deretter formidles svarene for fagfolk, utdanningsinstitusjoner, organisasjoner og fagforeninger. Alltid med de unge som hovedaktører i presentasjonen.

Takk til skolene vi har besøkt i prosjektet. Takk til ledelse og lærere for godt samarbeid så langt. Vi håper det kan bli mer!

Barneskoler: Gystadmarka, Skøyen, Bygdøy, Eidskog, Montessori, Brandegen, Breidablikk, Mo ata, Stridsklev, Asdal, Borkedal, Lovisenlund, Havlimyra, Kristianlyst, Stanghelle, Kvam, Charlottenlund, Hunstad

Ungdomsskoler: Spydeberg, Borgen, Bjøråsen, Ener, Røyken, Breimyra, Kaupanger, Førde, Halsen, Vestmyra, Grønnåsen, Avdeling Båthuset

Videregående skoler: 10 videregående skoler ble besøkt. Resultatene fra dette presenteres i et eget magasin. 

TAKK

Takk til SkoleProffer
TAKK til tusen fra hjertene våre til dere 3000 barn og ungdom som har deltatt. Takk for oppriktigheten og engasjementet dere har vist. Deres erfaringer og råd gir verdifull kunnskap om hvordan det er
å være elev i norsk skole i dag. Vi er takknemlige og berørte over

å ha fått truffet så mange kloke, varme unge mennesker. Vi håper og tror at svarene deres blir tatt imot med ydmykhet av de som har makt til å forandre.

Takk til skolene
TAKK til 40 skoler som har ønsket oss velkommen og latt oss møte elever der. Takk for åpenhet og fleksibilitet – og for ønske om samarbeid. Vi er glade over responsen arbeidet har møtt - fra lærere og ledelse.