Magasin: Klokhet om kjærestevold og voldtekt (2016)

Om prosjektet:

Unge som har brukt vold, blitt voldtatt eller hatt en voldelig kjæreste forteller sine historier for å hjelpe andre. De gir råd for at voksne skal få kunnskap og mot til å snakke klokt om vold. 

Målgruppe: Skolen, andre voksne som møter barn og politikere. 50 siders magasin med erfaringer, sitater og oppsummerte råd fra proffer.


Bestilling av hefter:

Bestill i trykket versjon ved å sende e-post til: post@forandringsfabrikken.no

Pris: 1 stk kr. 60, 5 stk. kr 250,- 10 stk. kr. 400,-  25 stk. kr 750

Porto kommer i tillegg. Faktura sendes i etterkant. Husk å oppgi leveringsadresse. Vi sender faktura på e-post eller EHF-faktura hvis vi får organisasjonsnummer og referansenummer.


Les heftet her, uten bilder:

Klokhet om kjærestevold og voldtekt

- fra unge som har kjent det på kroppen

Innhold

Erfaringer
vold og voldtekt
historien vår
på skolen
i samfunnet

Råd
til skolen
til hjelpere
til politikere
metode
finne hjelp
takk

Ta oss på alvor

Vi vet at mye vondt kan unngås hvis barn og unge får snakke ordentlig sammen om vold, grenser og sex. Vi som har opplevd vold og voldtekt, vet hva unge må lære på skolene i Norge. Hadde dere som bestemmer over undervisningen også visst, tror vi mange av oss hadde sluppet opplevelsene vi nå må ha med oss resten av livet. Da hadde vi lært andre ting på skolen enn det de este av oss lærer i dag. 

Vi som gir råd er 120 ungdommer fra 14 til 22 år. Vi har brukt vold, blitt voldtatt eller hatt en voldelig kjæreste. Noen av oss har både opplevd vold og brukt vold mot andre. Vi forteller historiene våre fordi vi vil hjelpe andre. Vi håper også at det vil gi dere voksne, som skal snakke om disse tingene med oss, kunnskap og mot til å gjøre det klokt. 

Noen av oss har møtt åpne, trygge lærere og helsesøstre har laget rom der vi slapper av og tør å spørre om det vi lurer på. Men mange av oss har ikke snakket om disse tingene med voksne før, verken på skolen eller hjemme. Vi har ikke visst hva vold og voldtekt er, og ikke møtt voksne som vi har turt å fortelle om det vonde til. 

Noen av oss har blitt møtt på gode måter av ne fagfolk. Vi har blitt spurt rett ut om det vonde og fått vite at det vi har opplevd ikke er greit. Vi som har brukt vold mot andre har møtt noen voksne som prøver å forstå, mange av oss har opplevd å ikke bli tatt på alvor når vi først har fortalt. Vi tror den viktigste grunnen er at de voksne ikke har visst nok om hvordan det er å ha opplevd vold og voldtekt, eller bruke vold. Vi ønsker at est mulig skal få god hjelp. 

Vi håper vi at du som leser dette tar historiene og rådene våre inn i hjertet ditt. 

Hilsen Proffene

ERFARINGER

Vold og voldtekt

Vi er unge som har opplevd vold og voldtekt blant jevngamle og kjærester eller som har brukt vold i kjæresteforhold. Vi har ulike historier. Men noen tanker og erfaringer går igjen hos mange. Her presenteres dette, fortalt av noen av oss.


Vi som har opplevd det

Vold - fysisk og psykisk 
All slags vold handler om å utsette andre for ting de ikke vil. Å kontrollere dem. 

I mange forhold er det en som har mer makt. Den andre har ikke mulighet til å stoppe at det vonde skjer. 

Mange av oss blir fortalt at vi ikke er verdt noe, og at vi ikke kommer til å nne noen bedre. Det kan gjøre at vi blir i forholdet. 

Ikke alle partnere gjør noe fysisk. Men de sier, roper eller skriker at vi er fæle. De gjør det på mange forskjellige måter og det gjør som oftest veldig vondt. 

Psykisk vold kan være minst like skummelt som fysisk vold. For mange av oss er det verre. Det kan komme når som helst og hvor som helst. Og psykisk vold kan skjules veldig godt.

Seksuell vold  
Når man blir fratatt valget om hvem som skal være en del av seksualiteten din skjer det noe med deg. Du mister noe som er ditt. 

Blir du voldtatt, tar noen andre makta over kroppen din. Det kjennes som om noen har tatt noe fra deg. 

Du kan først ha lyst, men seinere ikke. Når man ombestemmer seg og ikke får gå føles det vondt. Det er et overgrep. 

Noen bare tar seg til rette. Det kan lettere skje når noen har drukket. Selv om du da sier nei, kan den andre bare fortsette. Den kan manipulere eller bare tvinge. Du føler deg hjelpeløs. 

Digital vold 
Vold på nett er vanskelig å oppdage. Det er ikke blåmerker, sår eller noe som kan sees av andre. Men også denne volden gjør at de tar kontroll – og det gjør vondt. 

Med digitale medier kan man bli trakassert døgnet rundt. Facebook er bra designet til å forfølge noen. 

Utpressing kan være trussel om ldeling av ting man virkelig ikke vil at skal komme på nettet. Om det er videoer eller bilder av sex-relaterte ting, eller at man var altfor full. Generelt sett ting som gjør at man kommer i et dårlig lys. 

Mange har forhold der vi blir kontrollert over telefon. Med meldinger eller telefoner om å komme hjem. Kjærestene kan ha sporingsapp på telefonen for å nne ut hvor vi er.

"

Noen lover at mye godt skal skje. Det kan gjøre at du blir mye lenger enn du burde.

Følelsene etter vold og voldtekt

Skyld 
Når voldsutøveren kjører over deg er det nesten umulig å få det til å stoppe. Allikevel kan du få skyldfølelse for at du ikke klarte det. 

Kjæresten kan gi blaffen i meningene dine, snakke nedsettende og si ting som sårer. Allikevel kan vi kjenne at alt er vår skyld. 

Når du lever med vold, kan du få skyldfølelse for alt. Til og med når kjæresten er utro, kan du kjenne at det er din feil. 

Voldtekten kan kjennes som din egen feil, når du stivner. Da kan du kjenne skyldfølelse fordi du ikke kjempet i mot. 

Skam 
Du kjenner deg skitten, må dusje mange ganger uten å bli rein. Samvittigheten blir heller ikke rein. Du kjenner deg tråkka på og brukt. 

Det kjennes best at ingen får vite. Du kjenner deg svak og liten. Noen har gjort noe med deg som du ikke ville. Allikevel kjennes det som du har vært slem mot deg selv, fordi du lot det skje. 

Media kan gi jenter skyld fordi de er lettkledde eller fulle. På den måten blir det fokus på hva offeret har gjort. Skammen rundt å bli voldtatt, har derfor samfunnet også skyld i. 

Kjenne ansvar 
Det var lagt opp til å ha sex. Da er det vel ikke voldtekt, kan noen si. Men har de rett? 

En guttegjeng kan dope ned ei jente. Etterpå husker vi ikke, men noen har ofte fått det med seg og forteller oss det. Guttene sier at det ikke er voldtekt fordi vi er venner. 

Sette grense 
I starten kan forholdet være veldig bra, men etterhvert kan det hende du må gjøre ting for at hun skal bli blid. Da får hun kontroll. 

Det kan være vanskelig å si nei til sex, fordi da kommer det så mye dritt. Grensene er tråkket på så lenge. Du vet ikke lenger hva du vil. 

Det er lett å godta mer enn du har følt for å gjøre. Du blir vant til å stenge ute følelser, sånn kan du håndtere at noen er voldelig. 

Avhengighet 
Det er et merkelig forhold. Den som er slem er den samme som trøster. Det kan skape avhengighet. 

Noen lover at mye godt skal skje. Det kan gjøre at du blir lenger enn du burde. Fordi du venter på noe godt du tror skal komme. 

De gangene det er bra i forholdet kan være så sinnsykt bra. Da er det lett å bli for lenge.

Å bruke vold

Gjøre andre vondt 
Etterhvert blir man sykt god til å bryte ned folk. Man tar det som er sårest for mennesker og bruker det mot dem. 

Er man en som bruker vold skal det lite til før de rundt blir redde. Man får det oftest som man vil. 

Vold blir fort en løsning når du er sjalu. Hvis kjæresten din prøver seg på andre for eksempel, det kan gjøre så vondt at man bruker vold for å stoppe det. 

Mange av oss som slår har blitt plaget av andre. Vi tar igjen, men ikke på de samme som plaget oss. Vi tar igjen på kjæresten. 

Først er vi vonde mot andre, for å få ut det vonde inni oss. Men det får ofte så store konsekvenser, så da begynner vi å bli slemme mot oss selv i stedet. 

Utenfra kan det se ut som det bare er én i forholdet som bruker vold. Men den andre kan også bruke vold, som vi aldri forteller om.

Følelsene når vi bruker vold

Ha det vondt 
Du tenker at den andre skal ha det vondt fordi du har det vondt. Tanken blir, andre fortjener å ha det vondt fordi ingen hjelper deg. 

Det finnes to veier: Enten stenge følelsene inne eller slå andre. Vi nner ikke mellomtingen, bare usunne måter å takle følelser på. 

Mange av oss opplever at vi ikke blir hørt før vi blir sinte. At vi må klikke før vi føler at noen tar oss på alvor. Det er vondt å måtte bli sint for å få andre til å høre. 

Du bruker vold når du føler at grensene dine har blitt tråkket på. Alt for mange ganger har du ikke blitt hørt. Når kjæresten ikke tar ordene på alvor kan det føles som at man må stoppe ord med vold. 

Er man i skjevt forhold der den ene har mye makt over følelsene dine, blir det viktig å få kontrollen selv igjen. Da hender det man bruker vold. 

Etter vold 
Det er en dårlig følelse. Vi skammer oss for at vi slår, vi vil jo være snille. 

Det er lett å rettferdiggjøre volden, mange av oss har folk rundt oss som sier at det er greit med vold. Men vi vet jo innerst inne at det egentlig ikke er greit. 

Det er fort gjort å tenke at det er noe galt med oss, fordi det blir alltid redsel og vondt i forholdene. Vi klarer liksom aldri å slutte å eksplodere. 

Det kan kjennes ut som man får utløp for noe når man bruker vold. Etterpå overkompenserer man, gjør fine ting og lager god stemning så ingen skal stille spørsmål. 

Historien vår

Mange av oss som bruker vold, har opplevd vonde ting. Og vi kan bruke vold for å uttrykke hvordan vi har det inni oss. Noen av oss som har opplevd vold og overgrep har også opplevd vondt tidligere. Det vonde vi har med oss, blir ofte ikke tatt nok tak i når vi møter voksne som skal hjelpe.

Vi som har opplevd vold og voldtekt

Lite kjærlighet 
Jeg visste det var galt når mamma slo søsknene mine. Men når hun slo meg så var det ikke så ille, da slo hun i hvert fall ikke dem. 

Jeg kk lite kjærlighet da jeg var liten. Derfor har jeg lett etter det andre steder. Samtidig har jeg også latt andre bruke meg. 

Den forrige kjæresten min er ganske lik pappa. To år med vold fra kjæresten, var ikke mye for meg. Jeg levde med pappa i 12 år og var vant til å ha det sånn. 

Jeg følte meg hjemme i volden, og det skremte meg. Stefaren min har vært mye voldelig. Jeg var vant med at folk kunne ta seg til rette. Så jeg tenkte at det var greit. 

Grenser tråkket over 
Jeg ble mobbet på ungdomskolen og var veldig mye redd. Ingen fortalte meg at når du har levd med mobbing så går ikke det vonde over så lett. Mobbingen gjorde meg sårbar. 

Vonde ord og utestenging gjorde at jeg hadde veldig dårlig selvfølelse. Jeg syntes det var vanskelig å være sammen med folk.

Etter å ha blitt holdt utenfor og blitt plaget i så mange år trodde jeg ikke at jeg fortjente noen. Jeg trodde at jeg skulle være alene resten av livet. Derfor godtok jeg mye fra kjæresten. 

Jeg fikk grensene så mye tråkka på av andre. Jeg ble vant til det, og ble usikker på hvor grensene mine gikk.

Vi som bruker vold

Vondt inni 
Jeg har blitt utsatt for vold hele livet. Nå gjør jeg det samme mot andre. Jeg vil ikke gjøre det, men det er det jeg er vant med. 

Når jeg bruker vold er det for å ha kontroll over en annen person. Kjæresten min vet at det handler om at ting er fryktelig galt inni meg, at det kommer ut på den måten. 

I noen situasjoner så går jeg rett til angrep. I andre situasjoner prøver jeg å nne noe hun gjør galt mot meg. Så lager jeg en stor situasjon, og så ykter jeg. Det er de to teknikkene jeg har. 

Jeg blir så sint for dumme ting som har skjedd i livet mitt, som jeg ikke har fått lov å være sint for. Når jeg prøver å være litt sint, kommer det altfor mye på en gang. 

Jeg vet hva jeg skal si for at folk skal bli såret og gå fra meg. Det er bedre enn at jeg blir såret. Jeg har opplevd at mange har gått. 

Utløp for det vonde
Jeg bruker bare vold når jeg er sint og frustrert. Det kjennes på en måte litt godt. I familien min har vi taklet følelser på en dårlig måte. 

Hvorfor stopper jeg ikke? Det er nesten så jeg er ute etter helvete. Enten å få juling eller gi juling. Da får jeg noe ut. 

Etter volden føler jeg meg på en måte lettet. Det blir litt tomt inni meg, og jeg kjenner at jeg blir rolig. Det er ikke så mye kaos inni meg etterpå. 

Det er vanskelig å slutte. Jeg vet at det skal mye til før han går. Noen ganger kan jeg bli rolig av å plage ham litt. Når han sitter og bare tar i mot så får jeg bare lyst til å si ere slemme ting. 

Det var på en måte godt å bruke vold mot kjæresten min. Det eneste jeg tenkte var at han fortjente det, det var en frihetsfølelse. 

Når jeg sluttet å skade andre så prøvde jeg å regulere sinnet mitt med selvskading og å kaste opp. Men man får ikke ut det samme som når man slår andre. 

Jeg fikk skadefryd av at den sterke gutten var livredd meg. At det ikke var omvendt. Jeg var ikke redd for å havne i slåsskamp med ham. Han kom ikke til å ta igjen.

Jeg tror kjæresten min bruker vold fordi...

.. barndommen hans var full av mishandling, så han ble nok vant til at grenser er for å tråkkes på. Han forstår ikke at vold er uakseptabelt. 

.. han ikke er vant til å vise svakhet, så da angriper han først for å få et overtak. Og plutselig blir han det monsteret han lovte seg selv å aldri bli. 

.. hun gjør ting mot de som er nær henne som hun er vant med at an- dre har gjort med henne. Det er kanskje ikke så rart. 

.. han prøvde å stilne sitt eget kaos. Men kaoset var så stort at han ikke klarte å tenke rasjonelt.

På skolen

Vi går på skoler ulike steder i landet. Seksualundervisningen er veldig forskjellig. For noen av oss har den vært bra, for andre ikke. Noen av oss har lært altfor lite.

Seksualundervisningen

Den som underviser 
Mange av oss har opplevd lærere som synes det er kleint å snakke om sex. Da tør vi ikke stille spørsmål, vi vil jo ikke gjøre dem mer aue! 

Vi merker det hvis læreren ikke liker å ha seksualundervisningen. De har for eksempel sagt «søk opp det dere lurer på på nett, og husk å bruke kondom, nå er det frim-inutt» 

Når helsesøster har seksualundervisningen så forklarer hun ofte litt bedre enn lærerne. Og hvis man kjenner henne blir det ekstra trygt. 

Hva vi har lært
Mange av oss har ikke lært godt nok om prevensjon, kjønns- sykdommer og hvordan man kan ha sex. Noen av oss har følt vi har måttet ta i bruk internett og porno for å utforske temaene.

For noen av oss som har foreldre fra andre kulturer, er ikke sånn snakk så vanlig for oss. De pleier liksom å vente med det til siste liten. 

De norske gutta visste hva kondom og dildo var, vi visste ikke.

Noen jenter med foreldre fra andre kulturer får ikke lov av foreldrene til å gå på seksualundervisningen. Eller de tror at de ikke får lov, og tør ikke spørre.

Hvordan vi lærte 
Noen få har hatt veldig god seksualundervisning som vi er kjempe- fornøyd med. Et godt eksempel er en hel uke der klassen snakket om veldig mye forskjellig. Det var godt å kunne gå i dybden og jobbe med det over tid. 

Når politiet kommer på besøk for å snakke om overgrep og helse- søster snakker om beskyttelse blir seksualundervisningen litt mer levende. Vi som har snakket om hva som er god og dårlig berøring synes det har vært veldig nt. 

Noen lærere legger opp seksualundervisningen sånn at man legger lapper i en ”Pandoras eske”. Da kan man stille spørsmålene sine anonymt og det blir ikke så flaut.


"

Ikke fortell oss hva vi skal gjøre – hør på hva vi sier at vi trenger og hjelp oss med det.

God prat om det vanskelige

Helsesøster 
Mange av oss går ikke til helsesøster, og hjemme er det ikke alle som snakker om sånn. Derfor er det lurt at vi snakker om vold og voldtekt i alle klasser. Det tar bort tabu og gjør det mindre skamfullt. 

Noen av oss som har snakket med helsesøster har fått hjelp til å håndtere angsten, men ikke til det som gjør at vi har angst. Vi hadde jo ikke hatt angst hvis vi ikke levde med noe vanskelig.

Vi kan bli tatt godt imot av snille voksne, men det er sjelden de får med seg hele bildet. Da er det vanskelig for dem å gi gode råd og riktig hjelp. 

Noen har ruset seg for å glemme voldtekten. Da gjør det vondt når de voksne bare vil snakke om rusen – det er jo en reaksjon på det vonde! 

Får vi vite av andre at helsesøster sier ting videre mister vi tillit. Da blir helsesøster utrygg for oss, og vi forteller ikke det vonde som har skjedd.

Samfunnet

Vi kjenner forventninger til kjønn på kroppen hver dag, i media, hjemme og på skolen. For mange er det trangt i de rollene vi har fått. Da gjør vi det vi tror forventes av oss, i stedet for det som kjennes riktig for oss. Rollene gjør det også vanskelig å be om hjelp.

Forventninger til gutter

Er man gutt i et voldelig forhold er det fort at andre tenker at det er hans skyld. Det kjennes urettferdig når folk bare antar at det er gutten som har skylda. 

Det er liksom ikke greit å si nei når man er gutt. Uansett hvor mye man forklarer at man ikke har lyst så er det mange jenter som ikke godtar det. De blir kanskje redde for at det er noe galt med dem. Da har man sex for å ikke såre. 

Vi er mange som ikke passer inn i rollen som forventes av gutter. Gutter skal ha sex med mange, ta kontroll og være frampå. 

Det er veldig mye snakk om hvem man har vært med, aldri snakk om følelser. Hvis du får kontakt med en jente sier du at det var en jakt. Man skal være den tøffe i guttegjengen, og sier ikke noe om det pusete og litt kleine. 

For noen holder det ikke å ha ligget med noen, det trengs en historie. Det kan kjennes om en jakt etter noe spennende å fortelle om, men det er jo egentlig et jag etter bekreftelse. 

Vi har ikke fått informasjon om at begge kjønn kan bli voldtatt og voldtar. Det snakkes lite om at gutter kan utsettes for sånt.

Forventninger til jenter

Vi jenter kjenner på forventinger om at vi skal være feminine, litt tilbakeholdene, ydmyke, pene å se på, ordentlige, ikke vulgære, sitte pent, ikke gjøre så mye ut av oss, ikke ta så mye plass, være stille og beskjedne. Med de forventningene blir det vanskelig å finne ut hvem vi faktisk er og hva vi vil. 

Når jenter ørter kan det være vanskelig for gutter å skille mellom sjenert og vil ikke. Selv om vi jenter vet med en gang om vi vil ha sex eller ikke, så sier vi ikke klart fra til gutta. Selv om vi ikke vil, kan vi ørte masse bare for gøy. 

Noen av oss får frekke kommentarer hvis vi sier nei til sex. Det kjennes som at det ikke er lov å trekke seg hvis man først har flørtet.

Gutter som ligger med mange

Når vi kjenner forventninger om at vi skal ligge med mange er det fort at vi presser oss. Noen av oss har ikke skjønt at det er ting vi ikke er voksne nok til å gjøre ennå. Da kjennes det vondt etterpå. 

Har man rollen som den som ligger med mange er det forventet at man skal snakke om jenter som ”hull”, ikke som mennesker. 

Det er en rolle man får av de andre gutta, men den kjennes ikke god. Det er jo ikke sånn vi egentlig tenker om jenter. 

Den masete rollen vi gutter har blitt tildelt av samfunnet er det ikke alle som synes er like kjekk. Gutter kan bli voldtatt og holdningen er at ‘heldig, du fikk jo et ligg’. Det er vanskelig å være gutt og vise sårbarhet.

Jenter som ligger med mange

”Slutshaming” er når noen stempler deg som hore. Folk får deg til å føle skyld og skam hvis du har ligget med mange. 

Vi blir misunnelige hvis en jente har ligget med mange, de virker så avslappet. Men hvis man har ligget med veldig mange, da er det ikke greit. Da tenker vi at hun kanskje har lite selvrespekt. Da er vi ikke misunnelige lenger. 

Det er bedre å ligge med noen og få et rykte som ’slut’ enn å si nei og få et luremus-rykte. 

Blir du stemplet som luremus er det mange som ikke vil prøve seg. Det er bedre å være ’slut’ enn å være en ingen gidder å prøve seg på. 

Det forventes at gutter skal ligge med mange og jenter med få, men jenter kan jo ha like lyst som gutter. Det prates om at jenter kan føle seg skamfull etter sex og kanskje si til vennene sine at hun egentlig ikke hadde lyst.

Medier og informasjon

Fra TV og film får man et inntrykk av at voldtekt er når jenta skriker og kjemper imot. Men vi er mange som har blitt voldtatt som opplevde det helt annerledes. 

Vi kan tenke at kjærestevold handler om en jente med et blått øye, og en fyr som er alkoholiker eller driver med dop. Det er lett å tenke at mishandling bare er noe som skjer med «noen andre». 

Det er veldig få TV-programmer som tar opp temaer som festvoldtekt og kjærestevoldtekt, og viser forskjellige reaksjoner på voldtekt. Det er ikke lett å vite at voldtekter kan være mye forskjellig, og at ikke alle reagerer likt. 

I avisene er det mye fokus på ”var det voldtekt?” og de diskuterer om jenta gikk alene, hva hun hadde på seg og sånn. Det å være lettkledd betyr ikke det samme som at man vil ha sex. Når vi leser sånt føler vi bare enda mer skam og skyld, det er ikke hjelpsomt. 

Når informasjonen om kjærestevold og voldtekt ikke er akkurat der vi er, blir det vanskelig å finne den. Man tar seg ikke tid til å søke opp om det var normalt å ha det sånn. 

På nettet er det gode kilder til hjelp om man er i et forhold og man vil ut, men det er veldig lite hjelp til de som er forbi krisestadiet, de som har kommet seg vekk og som fortsatt har veldig mye som sitter igjen i hjertet. 

At psykisk vold er straffbart på lik linje med fysisk vold er det ikke mange som vet. 

Mange av oss vet heller ikke at vi har blitt voldtatt, eller at vi har voldtatt. Informasjon om disse tingene kunne spilt en stor rolle for mange, hadde det vært noe man snakket om.

Støtte- og krisesentre

Det er nesten ingen av oss som vet hvor man kan gå når man har opplevd voldtekt. Det må vi endre på. Dixi i Oslo er akkurat et sånt sted som vi ønsker oss. 

Krisesenteret i Oslo har også rettshjelp. Det er nt fordi det er vanskelig å vite om man vil gå videre med saken. 

Mange av oss leter etter steder å få hjelp til å gå videre etter det vonde, men finner ikke noe informasjon om det som skjer etter krisestadiet. Vi savner et tilbud etter krisemodus. 

Det er skummelt å gå til sykehusene eller politiet når man trenger hjelp. Hadde det vært mer anonyme steder å gå hadde kanskje ere oppsøkt hjelp.

RÅD

Til skolen

Vi tenker at en bedre seksualundervisning kan være en av ere måter å hindre at så mange av oss opplever vold eller voldtekt. Det kan også hjelpe til med at vi tør å si i fra på skolen om vi blir utsatt for noe vondt. Vi ønsker skoler der det er lærere som våger å snakke om vanskelige tema som vold og voldtekt, og som hele tiden jobber med kjønnsroller og forventinger knytta til dem.


Kropp og helse på barneskolen

Trygge rom 
I begynnelsen kan vi være sjenerte og aue, men det går over hvis de voksne snakker språket vårt og vet hvordan de lager trygge klasserom. Latter og vonde blikk gjør oss usikre, så det må stoppes av læreren på varme måter. Norge må utdanne lærere som våger å snakke om aue, vonde og vanskelige ting på måter som kjennes trygt for oss. 

Åpne voksne uten fordommer 
Vi vil lære av åpne og varme voksne som utfordrer fordommer i og rundt oss. Vi lærer mye når de voksne tør å snakke om det vi lurer på. Ser vi voksne som er avslappet er det lettere å spørre om ting vi lurer på. 

Frihet til å være seg selv
I klasserommet ønsker vi fri fra forventinger til om vi er gutt eller jente. Lærere kan ha bevissthet rundt kjønnsroller og forventninger til dem. Behandler de oss likt og uavhengig av kjønn, så lærer vi å gjøre det samme.

Jenter mer synlige
Jenter trenger å få høre at vi er like viktige som guttene. Vi må bli mer synlige i klasserommet, må oppfordres til å ta plass og til å ta ordet. Vi må vite at det er lov til å si nei, og å si ifra når noe føles ukomfortabelt. Da blir det lettere å sette grenser egne grenser i andre situasjoner. 

Snille flørtemåter  
Vi vil snakke om gode måter å flørte på. Blir man plaget, ikke si ”det er fordi han liker deg”. Da får vi et feil bilde av hva det er å bli likt av en gutt. Jenter som jager gutter, må få råd av voksne til hvorfor dette ikke er bra. Vi vil lære hvordan vi kan vise at vi liker noen på snille måter.

Kjenne etter og si fra 
Vi trenger hjelp fra voksne til å lære å kjenne etter om hva vi vil og ikke vil. Da kan vi øve oss på å si fra på gode måter til andre. Lærer vi det i forskjellige situasjoner i livet blir det lettere å kjenne etter når det gjelder sex også. 

Lære om kroppsspråk 
Vi trenger å snakke om hvordan ulike folk sier fra når man egentlig ikke vil. Da trenger ikke de andre gjette seg så mye fram. Mange kan for lite om kroppsspråk. Det finnes mange måter å si nei på. Kroppsspråk er viktigere å lære enn fransk og spansk. 

Foreldremøter om kropp og grenser 
Vi ønsker at de voksne hjemme kan lære noe om hvordan de snak- ker med oss om kropp og grenser på en god måte. Vi kan gi inn- spill, og så kan lærere snakke med foreldre om det på foreldremøter. Da kan det bli lettere å fortsette praten med oss hjemme, uten at det blir flaut eller ubehagelig.

Seksualundervisning

Må inkludere alle 
En god seksualundervisning handler om både prevensjon, sykdommer, kjærlighet, følelser, kropp, identitet, respekt, grenser og relasjoner. Vi vil også snakke om grensesetting på nett. 

Riktig og feil sex 
Vi vil snakke om at forskjeller i makt kan være en grunn til at noen ikke klarer å si ordentlig i fra hvis de ikke vil ha sex. Da er vi bedre forberedt skulle vi komme i en sånn situasjon. 

Greit og ikke greit mellom kjærester 
Det er mange av oss som ikke har forstått at vi har vært i voldelige forhold eller at vi har vært voldelige. Vi vil at voksne snakker om hva som er gode kjæresteforhold, og hva som er greit og ikke. 

Lete etter tydelig ja!
Fravær av nei betyr ikke ja. Vi trenger å lære hvordan vi kan spørre om den andre har lyst, og å vise at man har lyst. Det kan være fint å lære om kroppsspråket. Da kan vi bli flinkere til å forstå oss selv, og andre. 

Vite at det er greit å få et nei 
Snakker vi om at å få et nei ikke trenger å være fordi det er noe galt med oss,

blir det lettere å ta imot. Slipper vi å bli flaue eller såret er det lettere å stoppe. 

Lære om flere former for voldtekt 
Voldtekt er mer enn overfallsvoldtekt og det trenger ikke være et samleie. Det kan skje på fest, mellom venner og i kjæresteforhold. Vi kan reagere veldig forskjellig på voldtekt, det er ikke en fasit. Lærer vi dette kan vi bedre forstå om vi blir utsatt for noe ulovlig, og slippe å kjenne skyld og skam.

Informasjon om hvor vi får hjelp 
Informasjon om hvor vi går for å få hjelp er viktig. Kjenner vi helse- søster er det lettere å komme dit hvis noe vondt skjer. Helsesøster bør besøke klassene flere ganger i semesteret, og fortelle om seg selv. Da blir det lettere å ta kontakt om vi trenger det. 

Informasjon om anmeldelse og straff 
Vi vil vite hva som er lov og ikke, og hva som skjer hvis vi bryter loven. Det er viktig at vi lærer om konsekvensene av vold og voldtekt for de som blir utsatt for det. Vi ønsker å vite hvordan vi anmelder, og hvilke rettigheter vi har om vi blir anmeldt.

Til hjelpere

Mange av oss har ikke snakket om disse tingene med voksne før, verken på skolen eller hjemme. Noen har opplevd ikke å bli tatt på alvor når vi først har fortalt. Vi tror ikke det skyldes vond vilje fra voksne, men at dere trenger mer kunnskap om hvordan det er å ha opplevd vold eller voldtekt. Vi ønsker at andre skal slippe å oppleve at hjelpen ikke er god nok.

Hva trenger vi som har opplevd vold og voldtekt?

Varme, modige voksne 
For å fortelle trenger vi varme, rolige voksne, som tør å snakke om det vonde. Det er ikke bare ord som støtter, klemmer gir også masse trygghet for mange av oss. Det er lettere å fortelle om det vonde når man kjenner i kroppen at man har støtte. 

Voksne som tør å spørre 
Husk at du er en heldig utvalgt voksen, og vi kan ha ventet lenge med å fortelle om det vonde. Ikke skift tema når vi er på vei til å fortelle noe vondt. Det er vanskelig å begynne å snakke, det blir lettere hvis du stiller oss direkte og konkrete spørsmål. Vær nysgjerrig og spør oss på andre måter hvis vi ikke svarer, vi er hos deg fordi vi vil fortelle. 

Ta oss på alvor når vi forteller litt 
Vi forteller ikke alltid hele historien med én gang. Det kan være mye mer som har skjedd enn det vi forteller til å begynne med. Ta oss på alvor når vi forteller litt, da får vi tillit og forteller mer. 

Vis at du tror på det vi forteller 
Vi kan være redde for å ikke bli trodd. Spørsmål som handler om at vi kunne gjort noe annerledes kan kjennes som du prøver å legge skylden på oss. Kanskje er du den første vi forteller det til, så vis at du tror på oss når vi forteller. 

Vis og fortell oss at det ikke var greit 
Ikke alle vet at det som har skjedd ikke er greit. Det hjelper hvis du du har naturlige reaksjoner som tårer, forskrekkelse eller at du blir sint på mine vegne. 

Si at det ikke er vår skyld 
Mange kjenner skyld og skam etter vold eller voldtekt. Si tydelig at det ikke er vår skyld og at vi ikke har noe å skamme oss over. Vi har mange forskjellige reaksjoner på vold og voldtekt. Fortell at det ikke er noen reaksjoner som er riktige eller gale. 

Hjelp oss med å finne styrke 
Vi trenger voksne som ikke ser på oss som offer. Det er godt med en som sier «så tøff du er som sier det her til meg». Da føler vi oss sterke, ikke svake. Vi trenger styrke, ikke bare trøst. 

Kan ha mer i bagasjen 
Mange som har opplevd vold eller voldtekt har og andre vonde erfaringer. Vi kan trenge hjelp til mer enn det vi står i akkurat nå. Er du nysgjerrig og viser at du prøver å forstå kan vi fortelle. 

Følg oss opp etter at vi har fortalt 
Etter å ha fortalt om det vonde kan man føle seg tom og redd. Da er det viktig at du følger oss opp etterpå, ikke bare sender oss videre til noen andre eller gir oss et telefonnummer. 

Finne løsninger sammen 
Selv om vi lever i voldelige forhold, er det ikke alltid så lett å bare gå. Ikke fortell hva vi skal gjøre – hør på hva vi sier vi trenger og hjelp oss med det. Vi kan tenke høyt sammen og lage en plan for hvordan komme ut av forholdet, eller videre. 

Hjelp til det praktiske 
Når alt er kaos inni kan det hjelpe masse med en voksen som hjelper til med det praktiske på skolen. Mye er ødelagt, men vi vil så gjerne få til skolen, lekser, ta eksamen – men vi kan trenge litt ekstrahjelp når vi har det som verst. 

Skritt for skritt 
Noen av oss kan trenge en detaljert plan for den dagen som vi skal gjøre det slutt. Der står det hvor og når vi skal gjøre det - og hva vi kan si. Det står også eksempel på noen som kan bli med oss når vi kan gjøre det. Det kan også stå hvor vi skal bo etterpå, hvis vi må flytte, hvem vi kan snakke med når vi drar derfra – og noen vi kan være sammen med og gjøre gode ting med i tida etterpå. Mange av oss trenger også en profesjonell vi kan snakke med. Vi må selv bestemme hvor lenge sånne samtaler skal vare. 

Fortell hva anmeldelse betyr 
Før du spør om vi vil anmelde, fortell oss hva det betyr. Husk at ikke alle vil anmelde, det kan være viktigere for oss å få hjelp til å finne veien til god hjelp.

Hva trenger vi som bruker vold?

Bli kjent med deg 
Vi trenger å bli kjent med deg før vi kan begynne å fortelle. Får vi vite litt om deg blir det lettere å få tillit og å si noe om oss og det vonde. 

Vi har det vondt inni oss 
Mange som bruker vold mot andre har opplevd vonde ting selv. For noen blir volden en form for smertelindring. Det er viktig at voksne husker at vi ikke er vonde mot andre fordi vi vil andre vondt. 

Komme inn til årsaken 
Prøv å komme inn til det som er vondest, det som er årsaken til at vi bruker vold. Vi trenger å få utløp for det som gjør vondt i oss på en god måte – det er kanskje den eneste måten vi kan slutte å gjøre vondt mot andre på. 

Vis forståelse, ikke døm oss 
Mange skammer seg for at man bruker vold. Vi trenger voksne som ikke dømmer oss, men gir oss omsorg og viser forståelse. 

Naturlige reaksjoner 
Hvis du viser naturlige reaksjoner på det vi forteller, som tårer, forskrekkelse eller at du blir sint på våre vegne ser vi at du skjønner at vi har det vanskelig. Mange av oss er vokst opp med at vold er vanlig, vi trenger å vite at det ikke skal være sånn. 

Hjelp oss å finne fram til styrkene våre 
Se oss som hele mennesker med styrker og svakheter. Hjelp oss å se de fine sidene våre, ikke fokuser på det dumme vi har gjort

Lære om følelser 
Flere har vokst opp uten å lære om følelser, og hva vi skal gjøre når de blir veldig sterke. Vi vil lære å kjenne etter hvorfor vi er sinte – ikke bare at vi er sinte.

Alternativer til vold 
Vi som bruker vold trenger verktøy vi kan bruke når vi er lei oss, i stedet for volden. Hjelp oss så vi kan lære å bruke ord i stedet for handlinger. 

Stoppes, ikke straffes 
Når vi bruker vold ønsker vi å stoppes av voksne som prøver å nå inn, og finne inn til det som gjør at vi er vonde med andre. Det er mye mer nyttig enn å straffe oss. Når vi blir straffet finner vi bare andre måter å ta ut det vonde på. Mange av oss begynner å skade oss selv i stedet. 

Følg oss opp etter at vi har fortalt 
Etter at vi har fortalt at vi bruker vold kan vi føle oss små og sårbare. Har vi fortalt er det viktig at du følger oss opp etterpå. Ikke bare sender oss videre eller gir oss et telefonnummer. 

Sammen finner vi løsninger 
Vi ønsker at du lytter godt og stiller spørsmål. Ikke bare fortell oss hva vi skal gjøre – finn ut hva vi trenger og hjelp oss med det. Hvis ikke vi vet, kan vi tenke høyt sammen og lage en plan for hva vi skal gjøre i stedet for vold.

Til politikere

Vi ønsker oss et samfunn der flere snakker åpent om hva vold og voldtekt er, så vi kan kjenne det igjen hvis vi havner i en vond situasjon. Mange holdninger må endres. Det kan hjelpe med åpne og vennlige prater om kjønnsroller og skyld. I tillegg trenger vi trygge steder å gå når vi har

På skolen

Vite hva vold og voldtekt er 
Alle elever i norsk skole trenger informasjon om at voldtekt er mer enn overfallsvoldtekt og at vold kan skje i kjæresteforhold mellom ungdom. Det må snakkes om på skolen, vises i filmer, serier, aviser og på sosiale medier. For at vi skal kunne si fra om vold og overgrep må vi vite hva det er. 

God informasjon 
Alle elever på alle skoler må få god og tydelig informasjon, så de kan vite hvor de skal gå hvis de har opplevd vold, voldtekt eller hvis de har brukt vold mot andre. Informasjonen må gis hvert semester i alle klasser, så vi er sikre på at alle får det med seg. Det er fint om informasjonen gis av en trygg voksen på skolen som vi kan gå til hvis det skulle skje med oss. 

Voksne med kunnskap 
Noen av oss har det så vanskelig at vi trenger å snakke videre med andre profesjonelle. Vi trenger at de voksne på skolen kan nok om hvem som kan hjelpe oss, slik at de kan sende oss trygt videre.

Gode, varme voksne 
Vi ønsker at skolesystemene utdanner varme voksne som får så mye kunnskap om seksualundervisning at de blir trygge nok til å snakke om sex, seksualitet og grenser på gode måter. De voksne må vite hvordan de skal ta oss i mot fordomsfritt, og de må tørre å snakke om det som er vondt og vanskelig. 

Tilgjengelige voksne 
Når vi skal snakke om vold eller voldtekt trenger vi en voksen som er tilgjengelig over tid. Det kan ta tid å sette ord på de vonde følelsene og opplevelsene. Vi ønsker oss helsesøstre som er tilstede på skolen hver dag. Det blir vanskelig for oss å snakke hvis helsesøster bare er på skolen av og til. 

Seksualundervisning inkluderer alle 
En god seksualundervisning handler om både prevensjon og sykdommer, kjærlighet, følelser, kropp, identitet, respekt, grenser og relasjoner. Vi vil også snakke om grensesetting på nett. 

I samfunnet

Et sted som kjennes trygt 
Vi som blir utsatt for voldtekt og overgrep ønsker å få hjelp på steder hvor vi kan føle oss trygge. Denne plassen må ha et varmt navn som ikke forbindes med voldtekt. Et sånt sted må samarbeide med de unge i kommunen om hvordan det skal innredes så det skal kjennes trygt å komme dit. 

Ansatte på stedet 
Vi som blir utsatt for voldtekt og overgrep ønsker oss et sted med varme, trygge og ærlige voksne. Noen av dem har kanskje opplevd det samme, og vet hva de skal gjøre for å hjelpe oss. Vi burde kunne komme og snakke flere ganger, uten henvisning fra lege. 

Anonymt sted 
For noen av oss kan det være vanskelig å bli sett når vi søker hjelp, vi ønsker oss et litt mer anonymt sted. Det kan for eksempel være en del av en helsestasjon, så det kan være mange grunner til at man går inn. 

Døgnåpne steder vi kan få hjelp 
Det burde finnes mer enn politi og voldtektsmottak. Vi ønsker oss døgnåpne steder i alle byer som vi kan gå til hvis vi har opplevd voldtekt eller vold, ikke bare incest. Det er fint hvis vi kan ta tester, anmelde og få hjelp på samme sted. Det er fint om det stedet også har rettshjelp.

Transport 
Hvis hjelpetilbudet er lengre enn to timer unna, må det finnes ordninger som gjør det enkelt for ungdom å komme seg dit. f. eks. kan det være sånn at stedene betaler reisen, eller tilbyr transport. 

Oppfølging etterpå 
Det ikke lett å vite hvor vi skal gå for å få hjelp etter voldtekt. Mange av oss har blitt overlatt til oss selv etter at vi har meldt fra, eller ikke fått informasjon om hvor vi skal gå for å få mer hjelp. Vi ønsker oss gode oppfølgingstilbud til unge som har opplevd vold eller voldtekt, eller som har brukt vold mot andre unge. Slike tilbud må være tilgjengelige i alle byer og tettsteder. 

Hjelp til oss som bruker vold 
Det må være gode, trygge steder der unge som bruker vold mot andre unge kan få god hjelp, ikke straff. Vi vil slutte å bruke vold, men vi trenger hjelp til å finne alternativer. Det må være tilbud om hjelp i alle byer, til å snakke om årsakene til at vi bruker vold. Vi må få hjelp der helt til vi kjenner at vi ikke trenger den mer. 

De voksne som jobber der 
Det er viktig at alle steder som tar imot unge som bruker vold vet at de skal lette grunnene til at vi bruker vold. Med varme og klokhet kan de finne frem til det innerste og hjelpe oss med det som gjør vondt. Vi tror det er den eneste måten vi kan slutte å plage andre og oss selv på.

"

Du tenker at andre skal ha det vondt fordi du har det vondt og ingen hjelper deg.

Metode

Prosjektet ”Klokhet om kjærestevold og voldtekt” er gjennomført for å inspirere politikere, skolebyråkrater, helsesøstre og dere som har seksualundervisning. Målet er at flest mulig barn og unge skal få klok hjelp mot vold.

Forandringsfabrikken og proffene 
Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å bidra til bedre tjenester for barn og unge, bygd på barn og unges egen kunnskap. FF inviterer til samarbeid mellom barn og unge, fagfolk og myndigheter – for at tjenester for barn og unge som skole, psykisk helsetjenester, barnevern og kriminalomsorg, blir mest mulig nyttige, verdige og effektive. Barn og unge med erfaring fra skole og hjelpeapparat inviteres med som ”proffer” – fordi de er profesjonelle på systemene. Deres kunnskap er viktig for kvalitetsutviklingen av tjenestene. De inviteres med i arbeidsprosesser, for å dele erfaringer og gi råd til forandring. 

Om prosjektet 
120 unge fra 14 til 22 år som har opplevd voldtekt, vold i kjæreste- forhold eller har vært voldelig i kjæresteforhold har deltatt i dette prosjektet. Opprinnelig ble 60 ungdommer invitert til et prosjekt om festvoldtekt, kjærestevoldtekt og vennevoldtekt, og 60 ungdommer med i et prosjekt om kjærestevold. Resultatene fra disse to prosjektene er presentert sammen i dette heftet. Forandringsfabrikken gjennomførte 19 samlinger i 2015-16,

i Stavanger, Gjøvik, Oslo, Tønsberg, Trondheim og Tromsø. Deltagerne har arbeidet i grupper og bidratt med sine erfaringer inn i gruppa. Den enkeltes historie er ikke i fokus. 

Ivaretagelse av de unge 
All deltagelse har vært frivillig. Ivaretakelsen av de som har vært med i dette prosjektet har vært viktig. De unge har avgjort selv om de vil delta, og unge under 16 år er invitert med samtykke fra foreldre, fosterforeldre eller barnevern. På hvert av stedene vi har holdt samling rundt om i landet har vi samarbeidet med gode, varme voksne som er ansatt av Forandringsfabrikken til å følge opp proffene i regionene. Prosjektleder i Forandringsfabrikken har holdt regelmessig kontakt med de unge som har deltatt. Der unge er i lite eller ingen kontakt med hjelpeapparatet, jobber vi for at det skal bli et godt samarbeid mellom dem – så hjelpen oppleves best mulig for de unge. Alle erfaringer og råd de unge har bidratt med er presentert anonymt. De som vil kan bidra i resultatpresentasjon. 

Kunnskapsformidling 
Prosjektet ”Klokhet om vold og voldtekt” løfter unges kunnskap ut i offentligheten, gjennom at de selv formidler til politikere, fagfolk og studenter. Rådene vil presenteres av de unge selv på konferanser, møter og samlinger over hele Norge. Proffene holder jevnlig foredrag for psykisk helsearbeidere, lærere, psykologer, barnevernsarbeidere, politi og for utdanningsinstitusjoner.

Finne hjelp

Er du en voksen som skal hjelpe videre? 
dinutvei.no er en nasjonal veiviser ved vold og overgrep. Her kan du finne hjelpetilbud over hele landet, informasjon og kunnskap om vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep. Det er også en spørsmål-svartjeneste hvor du som stiller spørsmål er anonym. Portalen driftes av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. www.dinutvei.no 

«Hvor lite skal du finne deg i» er politiets nasjonale nettside for vold i nære relasjoner. Her finner du en oversikt over hva vold er, hvilke hjelpetilbud som finnes, og hva politiet kan bistå med. Nettsiden er både for de som blir utsatt for og de som bruker vold. www.hvorlite.no

Takk

Til dere unge 
Tusen takk for at dere har delt så åpent og ærlig av erfaringene deres. Det har krevd masse mot, og gjennom modigheten deres har det kommet fram kloke råd. De skal bidra til å forebygge vold og voldtekt og lage bedre systemer for hjelp til dem som har opplevd det. Vi håper svarene deres blir tatt imot med ydmykhet av de som har makt til å forandre. 

Til Bufdir 
Bufdir har i mange år gitt støtte til prosjekter der Forandrings- fabrikken har invitert barn og unge til å gi råd til hvordan systemene kan hjelpe best mulig. Vi takker Bufdir varmt for støtte til nok et viktig prosjekt for Norge, og ser frem til fortsatt samarbeid. 

Til prosjektgruppa 
Tusen takk til dere kloke, fine proffer som har vært med i prosjekt- gruppa og gitt massevis av gode råd og innspill til samlinger og tekst.

Til samarbeidspartnere 
De unge deltagerne har blitt invitert I samarbeid med skoler, BUP, russestyrer, krisesentre, frivillige organisasjoner, og via Forandringsfabrikkens nettverk av proffer. Takk til alle som har hjulpet oss å komme i kontakt med de unge. 

Til ressursgruppa 
Kloke, kunnskapsrike ressurspersoner har gitt innspill til pro- sjektet underveis. Takk for responsen prosjektet har møtt, og for åpenhet og ønske om samarbeid. Med i ressursgruppa: Randi Bones, etterforskningsleder ved voldtektsavsnittet i Kripos, Beate Aas, leder av ung.no, Inger-Lise Walmsness Larsen, leder av Oslo Krisesenter, Tale Østensjø, forsker, NKVTS, og Betina Torbjørnsen, rådgiver i Bufdir. 

Laget med støtte fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet