Magasin og film: Klokhet mot vold (2016)

Om prosjektet:

Unge som har levd med fysisk eller psykisk vold, eller seksuelle overgrep, kommer med sine råd til barnevernet. De gir råd for hvordan man kan gi informasjon om vold, til barn og til voksne. De gir innspill til hva man kan gjøre dersom man har en mistanke om vold hjemme og hva man kan gjøre dersom mistanken viser seg å være sann.

Målgruppe: administrasjon, ansatte i barnevernet, politikere, studenter. 36 siders magasin med erfaringer, sitater og oppsummerte svar fra barnevernsproffer.


Bestilling av hefter:

Bestill i trykket versjon ved å sende e-post til: post@forandringsfabrikken.no

Pris: 1 stk kr. 60, 5 stk. kr 250,- 10 stk. kr. 400,-  25 stk. kr 750

Porto kommer i tillegg. Faktura sendes i etterkant. Husk å oppgi leveringsadresse. Vi sender faktura på e-post eller EHF-faktura hvis vi får organisasjonsnummer og referansenummer.


Bestilling av film:

Filmen Klokhet mot vold er laget som et verktøy for barnevernet å vise foreldre eller andre voksne.
Unge med erfaringer forklarer hva som skjer når man utsettes for vold eller overgrep i nære relasjoner.

Filmen er laget med fredsflagget høyt hevet, åpenhet og mye ydmykhet ovenfor foreldrene. Filmen kan
kun kjøpes av barnevernstjenester. Filmen er tekstet på engelsk, arabisk og russisk.

Bestill ved å sende e-post til: post@forandringsfabrikken.no

Pris: 1 stk kr. 100, 5 stk. kr 400,-
Egne priser gjelder for Mitt Liv-tjenester.

Porto kommer i tillegg. Faktura sendes i etterkant. Husk å oppgi leveringsadresse. Vi sender faktura på
e-post eller EHF-faktura hvis vi får organisasjonsnummer og referansenummer.

Les heftet her:

Klokhet mot vold

- Råd til barnevernet

Innhold

Hvordan gi informasjon om vold
Hvordan gi barn info om vold
Hvordan gi voksne info om vold

Råd fra unge til barnevernet
Grunnlaget for samarbeid
Mistanke om vold hjemme
Hasteflytting eller ikke
Anmeldelse eller ikke
Fortsette å bo hjemme
Prosjektet så langt og framover 

Klokhet mot vold

Vi er unge med ulike, men allikevel en del like erfaringer. Vi har alle opplevd fysisk eller psykisk eller vold, noen av oss også seksuelle overgrep. Vi har erfaringer fra møte med barnevernet, mange av oss også med psykisk helsevern.

Noen av oss har fått god hjelp – andre ikke så god hjelp. Noen av oss har ikke fått hjelp i det hele tatt. Mange av oss har aldri snakket med barnevernet eller med psykisk helsevern om vold og overgrep.

Noen har møtt folk vi ble trygge på, har hatt gode prater og dermed turt å fortelle. For andre ble møtene med barnevernet for utrygge, og vi greide aldri å fortelle. Mange har gått i årevis og lett etter en voksen vi kunne fortelle til. Kanskje har vi uttrykt oss på andre måter enn med ord. Noen har vært sinte, noen stille, noen triste. Kanskje har vi forsøkt å fortelle at noe gjorde veldig vondt ved å skade oss selv, ha problemer med spising eller ved å prøve å ta vårt eget liv.

Hvis du har gått lenge med store hemmeligheter inni deg, er det godt å få snakke med noen om det. For de av oss som har fortalt, har det vært godt å snakke med andre som har opplevd det samme. Å få bruke de vonde erfaringene til å gi råd, har vært bra. Da blir ikke alle årene med alt det vonde riktig så bortkastet. Det er fint å snakke høyt om vold og overgrep, for at det skal bli mulig for flere barn og unge å snakke om dette. Det kan ta bort skyld og skam. For oss gir det mestringsfølelse å kunne gi andre som har det vondt i hjertet sitt, håp og mot til å fortelle om det som gjør vondt.

Med «Klokhet mot Vold» vil vi hjelpe barnevernet til å bli klokere. Da kan flere barn og unge fortelle om vold og overgrep og bli tatt imot på gode måter når de forteller.

Hilsen BarnevernsProffene 

Hvordan gi informasjon om vold

Hvordan gi barn info om vold

Mange av oss er skeptiske eller redde for barnevernet.
Foreldre kan ha fortalt at barnevernet er de som vil ytte oss vekk. Mange av oss er lært opp til å holde oss unna eller ikke snakke til dere. Slektninger eller folk i miljøer rundt oss kan også ha sagt dette. Derfor må dere treffe alle barn og unge - og vise at dere er snille folk som vil hjelpe.

Barnevernet må på barnehager og skoler
Noen fra barnevernet må komme dit alle vi barn og unge er.
Dere må komme til alle barnehager og skoler rundt om i Norge. Om noen inviterer, kan dere også dra til aktiviteter eller organisasjoner. Det er viktig at barnevernet selv møter oss direkte.

Send voksne som ”smelter” barn
I alle kommuner er det grunnleggende at barnevernet oppleves trygt, derfor er det helt avgjørende hvem dere sender.
Det må være folk som mange barn og unge forteller at de liker godt, noen med varm, ydmyk, modig stemme og trygt kroppsspråk. Det er veldig fint hvis de også har litt varm humor. De må kunne snakke direkte med barn helt uten fremmedord. De må ”ose trygghet” og vise at de er glade i og stoler på barn. 

Kom gjerne sammen med en ung proff
BarnevernsProffene har det siste året vært med på skolebesøk.
Det er prøvd ut med flere kommuner og med Bufetat i region midt. Erfaringene er de samme – det har stor effekt når unge er med. Det kan gjøres både i skoler og barnehager.
Proffene forteller at elever med utfordringer hjemme, ikke er alene. Og om at barnevernet kan hjelpe – på ulike måter.

Samle gjerne hele trinn for å informere
Når dere er på skolene kan dere samle hele trinn for å informere. Elevene kan stille spørsmål og hvis det er mulig blir det dialog. Men det viktigste er at ALLE barn og unge regelmessig får info. Det er lurt om helsesøster, sosiallærer og miljøarbeider er der. Ofte er det de som barn eller unge kan få til å prate med videre. 


På besøk i skoler og barnehager ber vi dere:

  • Hilse på oss og vise at dere er gode folk som er glade i barn 

  • Forklare oss hva en god oppvekst skal inneholde 

  • Forklare oss hva voksne og eldre barn ikke har lov til å si og 
gjøre med oss 

  • Fortelle at det er hjelp å få – både for barn, unge og foreldre 

  • Forklare hva barnevernet er og hvordan dere jobber 

  • Fortelle at oftest gir barnevernet hjelp i hjemmet 

  • Fortelle at barn og unge også kan bli flytta, oftest etter eget 
ønske 

  • Fortelle at dere prøver så godt dere kan å samarbeide med 
barn og unge 

  • Forklare hvordan barn og unge kan ta kontakt med dere 


"

Når dere vet vi har opplevd vold så trenger vi ærlighet

Hvordan gi voksne info om vold

På foreldremøter i skoler og barnehager
Det er veldig fint hvis dere i barnevernet kommer til foreldremøter. Kanskje er det lurest å komme når foreldrene på et trinn møtes. Tema kan være barns rettigheter, barn og unges rett til å bli hørt og tanker rundt å bruk vold i oppdragelse av barn og unge.

Det må komme tydelig fram hva som ikke er lov å gjøre mot barn i Norge. Det er flott om dere forteller foreldrene hvordan barnevernet jobber!

Vold mot barn som en del av oppdragelsen
I noen miljøer er vold en del av barneoppdragelsen. Voksne som har lært å bruke vold i oppdragelsen fins i ulike miljøer. Det er fint om barnevernet inviterer seg til slike miljøer. Det er veldig bra om noen unge som har vokst opp med vold er med og forklarer. Det må være noen som kan gjøre dette trygt. 

Forslag til innhold:

  • Om hva definisjonen på vold er i Norge 

  • Om norsk lov og barns rettigheter 

  • Om barneoppdragelse i Norge og hvordan sette grenser for 
barn og unge uten bruk av vold 

  • Om hva vold kan gjøre med oss som vokser opp 

  • Om hvordan vold kan påvirke barn og unges læring på skolen 

  • Om hvordan vold kan ødelegge i hjernen og ødelegge selvbildet 

  • Om barnevernet i Norge og at de este familier får hjelp hjemme 

  • Om hvordan familier kan komme i kontakt med barnevernet 

  • Om råd vi unge gir til de voksne 


Kortfilmen “Klokhet mot Vold” kan vises (23 min). Bestillingsinfo øverst på siden. 


Råd fra unge til barnevernet

Grunnlaget for samarbeid

Vis oss at vi er hovedperson for dere
Dere kommer fra barnevernet; dere skal jo verne oss.
Da er det viktig at vi raskt kjenner at vi er de viktigste for dere. Vi kjenner det hvis dere hilser på oss før de voksne
og at dere hele tida snakker sånn at vi forstår det.

Husk at dette også gjelder for små barn
Selv om vi er små, forstår vi oftest veldig mye.
Også for de små av oss er det våre liv dere griper inn i.
Vi skal leve livet vårt videre i dagene som kommer.
Tenk derfor at vi er små mennesker som er like kloke som dere. Dere må snakke med enkle ord, men med mye respekt.

Prat med oss uten de voksne
Dere må prate med oss trygt, uten de voksne.
Ta oss til siden når dere forklarer at slik jobber barnevernet. Si det samme til de voksne og at det er dere som har bestemt, at vi skal snakke med dere alene. 

Gi mulighet for å ha med en vi er trygg på
Før praten må dere spørre om vi vil ha med en vi er trygge på. Ikke en av foreldrene – og oftest ikke en søsken,
men en som kjenner oss og som ikke er for langt unna. Kanskje kan vi dra til denne personen, hvis det er enklest.

Prate på skolen eller et trygt sted
Dere må prate med oss et sted vi kan prate trygt.
Det må gjøre på en veldig hensynsfull måte.
Dere må aldri ”tråkke inn” så det blir flaut eller utrygt. Vær forsiktige, tenk ydmykhet og kjærlighet.

Tenk alltid samarbeid og muligheter
Nå trengs klare blikk, mot og mulighetstenking fra dere. MEN, husk det er våre liv dere skal gripe inn i. Mulighetene må bygge på våre erfaringer og beskrivelser. Dere og vi må samarbeide tett om hva som skal gjøres. 

Mistanke om vold hjemme

Dere kan være de første barnevernsarbeiderne vi treffer eller de første vi vurderer å fortelle til. 

Da er det helt avgjørende hvordan dere gjør det. Derfor ber vi dere lese rådene under veldig nøye!

Råd 1: Vis vennlighet, varme og respekt
Mye av kommunikasjonen skjer gjennom kroppsspråk, snakk derfor avslappa og vennlig med kroppen. Varme øyne og varme smil betyr mye.
Stemmen deres må være mild og trygg.

Den må ikke være streng, stiv eller nervøs.
Ikke snakk til oss med baby- eller barnestemme.
Stemme og ord må fortelle at dere har respekt for oss.
Ut fra dette bestemmer vi ofte raskt om vi er trygge på dere.

Råd 2: Fortell at vi ikke er alene
Fortell at mange barn og unge i Norge har det vanskelig. Fortell at i hvert klasserom sitter noen som har opplevd vondt. Dere må hjelpe oss å forstå at vi ikke er unormale.
Mange av oss tror vi er de eneste – derfor må dere si det. Forklar oss hva som er normalt og hva som ikke er det. Forklar oss hvordan barn skal ha det i oppveksten.
Forklar med eksempler ting man ikke skal si til barn.
Mange av oss vet ikke hva voksne ikke har lov til.

Råd 3: Forklar hva vold og overgrep er
Forklar oss hva fysisk vold, psykisk vold og overgrep er.
Dere må fortelle oss det konkret og med ord vi forstår.
Mange av oss vet ikke at psykisk vold er vold.
Fortell også at vold og overgrep er skadelig og må ta slutt. Fortell oss at vold og overgrep kan gjøres av familie og kjente, det kan gjøres av mor, far, besteforeldre, søsken osv. 

Råd 4: Vis at dere tror på oss og tåler
Mange av oss er usikre på hva vi kan fortelle til voksne. Derfor må dere helt fra starten vise at dere tror på oss. Kanskje forteller vi første gang, oftest er vi for utrygge. Om dere viser at dere bryr dere vil vi fortelle mer etterhvert.

Vi må først kjenne at dere virkelig tar oss på alvor.
Fortell oss at ingen kan be oss holde noe vondt hemmelig. At ingen har lov til det, men at mange allikevel gjør det.
Vi må tro på at dere tåler å høre det vonde inni oss,
at andre har fortalt til dere før og dere vet at dere tåler det.

Råd 5: Fortell oss hvem som får vite
Forklar oss ærlig hva dere gjør hvis vi forteller om vold. Hvem får vite hvis vi forteller noe vondt eller skummelt? Dere må vise oss at dere samarbeider med oss hele veien. At dere ikke brått har gitt info videre og forsvinner.

At dere ikke forteller noe videre uten at det er avtalt med oss. Ofte tester vi dere, for å se om dere er til å stole på.
Mange av oss har tidligere opplevd at voksne forteller videre

Råd 6: Lytt tålmodig, ikke slipp det vi sier
Mange voksne lytter ikke godt nok, det merker vi.
Ikke avbryt eller overta snakkingen når vi forteller.
Lytt med hele deg og still utdypende spørsmål.
Fortell oss at flere barn og unge opplever veldig vonde ting. Vi er ikke alene, selv om det kan kjennes sånn. Minn oss også underveis på at det ikke er vår feil.

Mange av oss vet ikke at det vi opplever er galt og ulovlig. Vi vet bare at det gjør veldig, veldig vondt.
Derfor forteller vi kanskje noe verre eller vi fantaserer.
Vi er redde for ikke å bli trodd. Mange har opplevd at voksne har” snakka vekk” det vi sa eller at de ikke reagerte sånn som vi håpte de skulle.
Noen av oss ventet i årevis før vi turte fortelle på nytt.
Vi ber dere ha alle sansene åpne og ta imot så godt dere kan. 


Råd 7: Vis følelser, varme og trygghet Om vi forteller litt – om vi virkelig tør å fortelle noe,
da ber vi dere fra hjertene våre om å ta trygt imot det.
Ord og kroppsspråk må fortelle oss at dette skulle vi IKKE opplevd! Vis sinne eller tårer - da kan vi forstå at det vi opplevde var galt. Bare husk å forklar oss at det dere føler er på vegne av oss.
Etter vi har fortalt om vold eller overgrep trenger vi varme.
Vi trenger dere voksne som er ekte i møte med barn.
Nå trenger vi dere med et varmt kroppsspråk
og som tar imot oss med kjærlighet – som om vi var deres barn.

Råd 8: Ikke bruk teknikker, spør konkret Når vi prater sammen, må dere ikke bruke oppskrifter.
Vi er like forskjellige som voksne, og dere må møte oss der vi er. Da kan dere ikke snakke til oss med teknikker.
Vi merker det, og mange av oss kan lukke oss uten at dere forstår. Er spørsmålene for svevende, tør vi kanskje ikke si noe.
Spør oss om hva som typisk skjer hjemme i ulike situasjoner. Spør åpent, konkret og varmt - da forstår vi at dere VIL vite.

Råd 9: Ta bort skyld og skam Fortell oss at det vonde vi opplevde aldri var vår feil.
At vi ikke sa ifra eller gjorde motstand, betyr ikke at vi hadde noe skyld. Fortell oss at vi derfor ikke må skamme oss over det som har skjedd. Fortell oss at det alltid, alltid var de voksne som hadde ansvaret.    


Råd 10: Avtal og skriv sammen med oss Nå når dere vet må dere aldri ”gå bak ryggen vår”.
Det er vårt liv og vi må ha regien, sammen med dere.
Vi må sammen avtale hvordan ting kan sies videre.
Vi kan være gode samarbeidspartnere.
Snakk med oss om hvordan dette kan skrives ned.
Om vi ikke er for små skriv notater sammen med oss. Fortell oss også at det som skrives kan bli lest opp senere. Sjekk alltid med oss, om det som er skrevet er riktig.
Det som blir stående kan få store konsekvenser for oss.

Råd 11: Sett oss ikke i fare Har dere mistanke om vold må dere gjøre noe,
men alltid i samarbeid med oss, hvis ikke brytes tryggheten. Uten trygghet mellom dere og oss er vi lett i fare.
Selv om vi kan være lettet, blir mange redde etter å ha fortalt. Vi vet som oftest godt selv, om det vil være trygt å gå hjem. Snakk med oss om dette og bestem sammen med oss.
Nå når vi har fortalt, må dere følge oss opp tett.
Vi må ha muligheten til å ta kontakt med dere raskt.
Vi ber dere - følg opp og sett oss ikke i fare. 

Hasteflytting eller ikke

Selv om det haster veldig for dere, er det ofte ikke sånn for oss. Mange av oss har lenge vært i de situasjonene vi nå lever i. 
Rask flytting kan bli veldig skummelt – og lage vondt på nytt.
Vi ber dere derfor alltid vurdere hasteflytting SAMMEN med oss. 

Råd 1: Vis åpenhet og ydmykhet
Vis at vi er hovedpersonen og gi oss åpen og ærlig informasjon. Vi ber dere alltid fortelle oss at vi kan ha med noen vi kjenner.
Vi ber dere ta på alvor våre tanker om situasjonen og løsninger. Vis ydmykhet, vær medmennesker og møt oss med store hjerter.

Råd 2: Søsken kan ha det ulikt hjemme
Husk at søsken er ulike personer og kan ha det ulikt hjemme. Hvis den eldste sier fra, må dere stole på han eller henne.
Uansett må dere spørre hver av søsknene.
Dere må helst spørre oss alene eller sammen med en vi er trygg på.

Råd 3: Vurder om tolk trengs
Tenk på å ha med tolk hvis foreldrene snakker et annet språk.
Det er viktig at vi forstår alt – og at foreldrene våre også gjør det. Det er og viktig at dere forstår det foreldrene vil si til dere. Samarbeid med oss når dere bestemmer om tolk er lurt eller ikke.

Råd 4: Planlegg sammen med oss
Er flytting bestemt, tenk sammen med oss hvordan det kan gjøres. Tenk først over om den som bruker vold heller kan flyttes.
Avtal med oss om flytting kan vente et par dager.
Foreldrene må ikke på forhånd få vite om flyttingen.

Tenk sammen med oss på om vi kan bo hos familie eller venner. Snakk med oss om hvordan vi tar avskjed med søsken og foreldre.

Råd 5: Unngå politi så langt det er mulig
Mange av oss har dårlige minner fra kontakt med politi. Noen av oss har bodd i land der politi i uniform lager frykt. Uniformerte politi kan lage nye sår inne i oss.

Om politi må være med, kom i sivil så langt det er mulig. Kom med ydmykhet slik at vi blir minst mulig redde. Ikke møt oss med at vi er farlige og utagerende. 

Råd 6: Tid med dem vi er glad i
Skal vi flyttes raskt, spør hvem vi trenger tid med før vi drar. Det kan være søsken, foreldre, andre i familien eller kjæledyr. Litt tid kan hjelpe for de vondeste tankene fremover.
Ork å gjør det – selv om det gjør vondt både for oss og dere.

Råd 7: Snakk med oss etter flyttingen
Snakk med oss dagen etter flytting – direkte eller i telefonen. Da er det fint å snakke med den personen som flytta oss. Etter det er det fint å raskt treffe kontaktpersonen vår.
Gi oss informasjon så direkte som mulig.

Lurt om vi og snakker om hva som er viktig for oss framover.

Råd 8: Planlegg kontakt med de viktige for oss
Vi ber dere hjelpe oss å treffe søsken, venner og viktige voksne. Vi må sammen finne ut hvordan denne kontakten kan være. Finn ut hvem som er viktige for oss å ha med videre i livet. Noen av oss vil se foreldre, men mange vil ikke det.

Om det er noen vi ikke vil møte har det en grunn.
Finn ut hvorfor og la våre ønsker avgjøre mest mulig
Vi ber dere huske at våre ønsker må avgjøre så langt det er mulig.

Råd 9: Skole og barnehage må følge opp
Hvis vi er haste flytta, snakk med skolen eller barnehagen.
De må få informasjon nok til at de forstår situasjonen.
Vi ber dere snakke med oss om hva det er bra at dere sier til dem. Dette gjelder både om vi er små og redde eller store og sinte.

Råd 10: Be oss om tilbakemelding
Be oss om tilbakemeldinger etter flyttingen.
Spør hvordan vi opplevde det dere gjorde og hvordan den ble for oss. Dere kan og be om tilbakemelding på det som er bestemt framover, om hvor vi skal bo og hvilken hjelp vi skal få.
Forklar oss at svarene våre er viktige for at barnevernet skal bli bedre. 

"

Fortell ærlig hva dere gjør hvis vi forteller om vold

Anmeldelse eller ikke

Anmeldelse kan lage mer skade enn godt i livene våre.
 Derfor er det ikke sikkert at anmeldelse er det første som 
skal vurderes. Samarbeid med oss før anmeldelse.
Mange av oss lukker oss hvis ting skjer for brått eller er skummelt. 

Råd 1: Gi oss all informasjon
Fortell oss hvorfor tenker dere på å anmelde og hva det handler om. Husk at en del av oss enda ikke vet at det vi har opplevd er galt.
Vi trenger detaljert info om hva som skjer etter en anmeldelse, hvem som gjør hva og hva som forventes av oss. Fortell om hvordan avhørene foregår og hvem som får se dem. Fortell også ærlig om at politiet bestemmer om det blir rettssak. Dere må og fortelle at de este anmeldelser ender i at ingen blir dømt.

Råd 2: Ikke krev anmeldelse før vi får fortelle
Rettssikkerhet for oss er aller først å få fortelle trygt.
Altfor mange har fortalt altfor lite fordi systemene kjennes skumle. Anmeldelse, avhør, rettssak og straff er viktig for samfunnet.
Det er også viktig for noen av oss, men for mange er det skummelt. I starten er det viktigst å få snakke om det vonde på en trygg måte. Hvis anmeldelse og avhør kommer for raskt, kan vi bli for redde.

Råd 3: La oss bestemme tempo
Bestem ikke over hodet på oss at noen skal anmeldes. Noen av oss trenger tid etter vi har fortalt – vi må kjenne og tenke litt.
Kanskje husker vi også litt mer etterhvert.
Anmeldelse må gjøres i åpenhet og ta den tida vi trenger.
Det gjelder våre liv og avgjørelsene vil påvirke oss mye. 

Råd 4: Bestem med oss hvem som følger oss tett
Alle vi som forteller om vold eller overgrep må følges tett opp etterpå. Å fortelle om dette veldig vonde koster krefter og kan gjøre livet mørkt. En person må alltid ha hovedansvar for å følge oss opp underveis. Dette gjelder fra vi har fortalt, mens vi venter, under og etter rettssak. Det kan være en i barnevernet, psykologen eller noen vi kjenner. Det skal være en person vi stoler på.

Råd 5: Avhør og rettsak kan være skummelt
Altfor mange av oss har opplevd at å fortelle laga mye utrygghet. Det er kjempeskummelt å vente på avhør uten å få snakke med noen. Selve avhøret kom for noen brått på, og vi visste for lite.
Selv om barnehus er fint og folkene snille, blir avhør ofte for skummelt. Etter avhøret ble det lang ventetid og lite informasjon for mange. Rettssaken var kjempeskummel – den skulle vært helt annerledes. For mange av oss satt media, slektninger i salen gjorde det vanskelig. Vi mistet all kontroll over hvem som fikk vite

Råd 6: Bestem flytting sammen med oss
Etter avhør snakk med oss om vi skal ytte med en gang. Forklar oss først grundig hvilke muligheter som nå fins. Vi kan enten bli flytta eller vi kan fortsette å bo hjemme. Se derfor på rådene som står om dette. 

Fortsette å bo hjemme

Noen av oss blir boende hjemme etter at vi har fortalt.
 Dette kan være fordi vi selv sier at vi gjerne vil bli hjemme,

fordi dere og kanskje vi tror foreldrene våre kan bli bedre, fordi vi ikke har turt å fortelle alt eller fordi barnevernet 
ikke forstod alvoret da vi fortalte.
 Tiden etter at vi har fortalt, kan bli bedre eller verre. 
Nå trenger vi at dere hjelper 
oss med trygghet og vi ber dere følge oss tett opp. 

Råd 1: Samarbeid om hva som skal gjøres
Snakk mye med oss og vær ydmyke slik at vi blir trygge på dere.
Er det vanskelig, så spør om det er noen andre vi heller vil snakke med. Hold kontakt med oss, fortell hvor vi kan ringe hvis noe blir vanskelig. Å la oss bli alene igjen der vold kan skje på nytt, kan ødelegge oss.

Husk: aldri, aldri bestem ting over hodet på oss.
Dette gjelder fra vi er små og kan snakke.
Å bestemme uten at vi er med kan ødelegge tillit til voksne.
Vold har gjort oss maktesløse – nå må vi få være med å bestemme. Trå varsomt og lov ikke mer enn dere kan holde.
Forvent ikke tillit eller åpenhet før dere viser oss åpenhet.
Snakk jevnt og trutt om hva vi tenker om flytting.
Kanskje ombestemmer vi oss og vil ytte allikevel.

Råd 2: Snakk ærlig med oss om farene
Når dere vet vi har opplevd vold så trenger vi ærlighet.
Vi trenger at dere ærlig forteller oss om dere er redde for oss. Vi trenger at dere ærlig tenker høyt med oss
om hva som er bra hjemme og om noe er vondt der nå.
Vi trenger at dere ærlig forteller hvilke muligheter som fins 

Råd 3: Lag trygghetsplan sammen med oss
Det må raskt lages en plan for hva som gjøres om det vonde skjer. En person vi er trygg på kan være med å lage planen, om vi ønsker det. 

Planen må ikke bli liggende hjemme fordi da kan noen finne den. Planen må merkes ”Unntatt innsyn” i journalen vår. 

Når planen lages

  • Avtal med oss hvordan vi kan si fra hvis vold skjer igjen 

  • Det kan for eksempel være prikker på hånden, fargekoder på tøy osv. 

  • Snakk med oss om hvem vi kan kontakte hvis det er krise 

  • Skriv ned telefonnummer til de som kan hjelpe oss 

  • Gi oss telefonnummer til politi (112), alarmtelefonen (116111) 
og til legevakten (116117) 

  • Legg inn numrene i mobilen eller gi oss de på en lapp 

  • Snakk med oss om hvordan komme oss raskt hjemmefra i krise 

  • Snakk med oss om hva vi kan gjøre for å hjelpe søsken 
Samarbeid med oss hele veien, men fortell oss tydelig at det alltid er dere voksne som har ansvaret. 


Råd 4: Besøkshjem kan gi trygghet 

Spør oss om vi vil ha et hjem der vi kan dra på besøk.
Det må være et sted der vi kjenner trygghet og der vi kan prate. Kanskje er dette noen vi kjenner fra før – noen vi er trygge på. Viktig er det at vi opplever glede og får litt pause fra bekymringer. 



Råd 5: Finn aktiviteter som lager glede 

Når vi har opplevd vold trenger vi å få tenke på noe bedre.
Det samme gjelder om vi er redde for at volden kan skje igjen. Spør oss om vi vil være med på aktiviteter som er morsomme. Å få latter og glede inn i livet kan gjøre livet lettere. 


Familien kan få tilbud om å gjøre aktivitet sammen i en periode. Da kan foreldrene og vi kan ha det koselig, men også få pratet litt. Om dere tenker det er nødvendig kan vi ha med en vi er trygg på. Da må foreldrene få info om at dette er en del av tilbudet. Aktivitet må bare tilbys hvis vi ønsker det og det kjennes trygt for oss. 


Råd 6: Vi må få prate om det vonde

Når volden stopper trenger vi noen å prate med – det vonde må ut. Når vi blir hjemme har mange opplevd at BUP ikke vil ta imot oss. ATV har lite tilbud til barn og unge, knapt i noen del av landet.
På skolen har få voksne mot nok til dette. 
Vi må få hjelp til å fortelle om og kjenne på det vanskeligste. 


BUP og kommunene må sammen finne bedre ut av dette. Også når vi bor hjemme må vi få pratet.
Noen av oss vil prate sammen med foreldre og søsken. Kanskje kan noe annet enn bare å prate hjelpe like bra. Kunstterapi, musikkterapi eller noe med enda mer humor kan gi familien mulighet til å snakke sammen på nye måter.


Råd 7: Foreldrene trenger veiledning Foreldrene må grundig få vite hvordan vold kan ødelegge oss. Dere må gjøre de i familien som bruker vold bevisst på at det. De må også lære hva som er forbudt, og om konsekvensene.

Vi ber dere også prøve å prate med de som bruker vold,
om hva grunnene kan være til at de bruker vold mot oss.
Vi vet at foreldre eller søsken er glade i oss innerst inne, bak volden. Kanskje kan filmen vi har laget, ”Klokhet mot Vold”, hjelpe å forstå. 

Råd 8: Barnevernet kan gjøre kontrollbesøk
Hvis foreldrene godtar det, kan dere regelmessig komme innom oss. Da må vi kjenne at dette er for oss og at vi er viktigst for dere. Hvis foreldrene ikke godtar det så bør dere snakke grundig med oss. Spør oss om dere skal gå til Fylkesnemnda for å be om tillatelse til å foreta kontrollbesøk selv om foreldrene ikke vil.

Råd 9: Hvis foreldrene takker nei
Hvis foreldrene ikke vil ha hjelp må dere allikevel gjøre det dere kan. Vi må alltid få et telefonnummer og der må vi kunne nå dere.
Vær da ærlige med oss om hvorfor dere må forlate oss.
Det er mye bedre om vi vet dere vil, men at dere ikke har mulighet. 

"

Å få latter og glede inn i livet kan gjøre livet lettere

Prosjektet så langt og framover

I prosjektet «Klokhet mot Vold» har unge som får hjelp i barnevernet, formidlet hvordan de har opplevd vold i familien. Erfaringene har
de brukt til å lage konkrete råd og verktøy til barnevernet. Dette er gjort i samarbeid med barnevernsarbeidere. Det er også laget en DVD til foreldre, med tanker og erfaringer om hvordan vold kjennes og hva det kan gjøre inne i barn og unge. Den inneholder også råd – om hvorfor de ikke kan bruke vold og om hvordan de kan tenke for å slutte med vold. Målet er at est mulig barn, unge og familiene deres skal få klok hjelp mot vold. 

Deltakende, visuell metodikk i bruk
Ca. 40 unge, 12-22 år og med erfaring fra å ha opplevd vold hjemme, har deltatt i prosjektet. Opprinnelig ble 20 unge
invitert, men stadig flere ville. Forandringsfabrikken gjennomførte 18 samlinger i 2014-15. I samlingene ble det brukt deltakende, visuell metodikk - som lm, foto og illustrasjoner. Dette ble gjort for at det skulle være lettere og mer inspirerende å formidle tanker, følelser og gode råd. Deltakerne har arbeidet i grupper og bidratt med sine erfaringer inn i gruppa. Den enkeltes historie er ikke i fokus.

Ivaretakelse av de unge er vektlagt
All deltakelse har vært frivillig. Unge under 16 år er invitert med samtykke fra foreldre, fosterforeldre eller barnevern. Unge fra 16 år har avgjort selv om de vil delta. På hvert av stedene hvor
samlinger har blitt gjennomført har vi samarbeidet med erfarne fagfolk. Prosjektarbeidere i Forandringsfabrikken har holdt regelmessig kontakt med alle de unge som har deltatt. Alle erfaringer og råd de unge har bidratt med er presentert anonymt. De som vil, kan bidra i resultatpresentasjon.

Barnevernsarbeidere ga innspill
Barnevernstjenestene som er del av utviklingsarbeidet ”Mitt Liv” (160 tjenester i mars 2016) har vist stor interesse for prosjektet. Barnevernledere, fagfolk på mottak og akutt i barnevernet fra bydeler i Oslo, fra Stavanger og fra Randaberg har gitt innspill til utviklingen av verktøy. 

Barn og unges kunnskap når stadig lengre
Prosjektet ”Klokhet mot Vold” løfter unges kunnskap ut i offentligheten, gjennom at de selv formidler til politikere, fagfolk og studenter. Utdrag fra DVD til foreldre og eksempler fra verktøyet ble første gang presentert for fagfolk i september 2015. Deretter gjennomførte proffene og Forandringsfabrikken 15 arrangementer kalt «BOOST», som del av utviklingsarbeidet Mitt Liv. Dette var fag- og inspirasjonsdager rundt om i landet for kommunale barnevern, vold og overgrep var her ett av temaene. Proffene holder i 2016 jevnlig foredrag for psykisk helsearbeidere, psykologer, barneverns- arbeidere, tannleger, politi - og for utdanningsinstitusjoner.

Takk til Extrastiftelsen
Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Redd Barna og med støtte fra Extrastiftelsen. Forandringsfabrikken har i mer enn 10 år gjennomført prosjekter der barn og unge har beskrevet hvordan systemene oppleves for dem. De har også gitt råd til hvordan systemene kan hjelpe best mulig. Flere av disse prosjektene er gjennomført med støtte fra Extrastiftelsen. På denne måten oppsummeres kunnskap fra barn og unge på ulike tema. Vi takker Extrastiftelsen varmt, for støtte til nok et viktig prosjekt for Norge.

Kunnskapen er gull Barn og unge har delt kunnskap og den må vi ta imot som gull. Samfunnet har fått nyttig kunnskap, til bruk i viktig arbeid for å forbedre systemene for barn og unge i Norge.

Forandringsfabrikken, 2016