Magasin: Forandre med varme – råd for trivsel i skolen (2016)

Om prosjektet:

Over 700 elever fra grunnskolen i hele Norge kommer med råd  til hvordan skolen må være for at flere kan lære og trives bedre. Og til at flere skal få gå på en skole som oppleves både trygg og nyttig å gå på.


Bestilling av hefter:

Les heftet her, last ned som pdf, eller bestill i trykket versjon, for eksempel til ditt kollegium, ved å sende e-post til: post@forandringsfabrikken.no

Pris: 1 stk kr. 60, 5 stk. kr 250,- 10 stk. kr. 400,-  25 stk. kr 750

Porto kommer i tillegg. Faktura sendes i etterkant. Husk å oppgi leveringsadresse. Vi sender faktura på e-post eller EHF-faktura hvis vi får organisasjonsnummer og referansenummer.


Les heftet her:

Forandre med varme – råd for trivsel i skolen

Innhold

  • Fra SkoleProffene: vi har viktig kunnskap
  • Om prosjektet
  • Verdier i skolen
  • Trygghet avgjør
  • Godt sted
  • Voksne viktig
  • Tid til Livet
  • Mobbing
  • Konflikter
  • Inkludering
  • Vurderinger
  • Konsekvenser
  • Press
  • Gode voksne
  • Metode
  • Takk!

Fra SkoleProffene: Vi har viktig kunnskap

Vet dere som bestemmer over norsk skole hvordan vi elever tenker skolen må være for at flere av oss kan lære og trives bedre? Vi tror ikke dere vet det. Hadde dere visst, hadde en del av det som gjøres i skolen, vært annerledes, og skolen ville blitt mye bedre. Vi som er elever i grunnskolen ber om at rådene våre til norsk skole blir til gull, når skolen skal utvikles videre. Vi har rett til å bli tatt på alvor. Men først og fremst er rådene viktige for å lage en trygg og nyttig skole for flest mulig av oss. Vi ber dere derfor veldig sterkt, om at dere tydeligere tar oss elever med på laget.

Forskning er viktig for å gjøre skolen bedre, det forstår vi. Men forskning er ikke viktig alene. Vi elever har kunnskap Norge ikke lenger bør klare seg uten. Når skolen skal utvikles videre, er det lurt om kunnskapen fra barn og unge inkluderes i arbeidet.

I dette resultatmagasinet finner dere hovedråd fra mer enn 700 elever i grunnskolen, fra alle fylker i landet. Vi har gjort oppdrag og laget råd til Norge. Rådene er til politikere, departementer, fagfolk og utdanningsinstitusjoner. Vi ber vi om at rådene fra oss nå blir tatt klokt i bruk - og at viktige forandringer kan komme.

Hilsen SKOLEPROFFENE


Om prosjektet

Forandre med varme
I prosjektet er det gjennomført dybdekartlegging sammen med barn og unge fra ulike deler av landet. Bygd på svarene fra kartleggingen, har de utviklet råd, tiltak og verktøy for et læringsmiljø som bidrar til god psykisk helse. Dette er oppsummert og svar som gikk igjen fra mange elever ulike steder i landet, som presenteres her. 

Kunnskapsoppsummering 
Kunnskapen er samlet i direkte møter med elevene. De ble først invitert til å beskrive hvordan skolen kjennes, deretter som rådgivere til skoleutvikling. Noen standardspørsmål ble stilt til alle. Svarene på dette bestemte hvilke problemstillinger som ble viktige videre. Kunnskapen fra elevene kan nå brukes på mellomtrinn og ungdomstrinn på skoler i hele landet.

Bygger på ”Morgendagens skole”
Problemstillingene bygger videre på hovedsvar fra elevene i den nasjonale kartleggingen kalt ”Morgendagens skole”, gjennomført av Forandringsfabrikken i 2013-14. Her ga over 3000 barn og unge, fra Agder i sør til Finnmark i nord, svar på hva som skal til for å kjenne lyst til læring i skolen. Et av hovedsvarene var at for å kunne lære, må det kjennes trygt på skolen – både sammen med de andre elevene og med lærerne.

SkoleProffene
Forandringsfabrikken har siden 2004 gjennomført ulike prosjekter med tema skole. Målet har vært å samle barn og unges tanker, erfaringer og råd om trivsel og læring. Fra 2009 inviterte Forandringsfabrikken unge med som ”proffer”, fordi de har viktig kunnskap.

SkoleProffer er barn og unge som går på skolen nå. De har kjent på kroppen undervisningsopplegg og metoder som brukes nå, de vet hvordan dagens systemer med karakterer og anmerkninger kjennes - og hvordan satsingene mot mobbing virker.

Prosjektene ”Morgendagens skole” og ”Forandre med varme” er finansiert med midler fra Utdanningsdirektoratet, Egmont Fonden i Danmark og Helsedirektoratet.

"

Når noen mobber, må voksne finne inn til det som gjør vondt inni oss. Det er smartere enn kjeft og konsekvenser.

Verdier i skolen

I formålsparagrafen i opplæringsloven står det at skolen skal: bygge på ”grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, som: respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som òg kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene”.

Samarbeid

Skolen har ansvar for å samarbeide best mulig med elevene.
Vi har viktig kunnskap om hva som er god skole.
Skolen må organiseres sånn at vi elever får tilitt til skolen.
Vi må alltid være skolens nærmeste samarbeidspartnere.

Et hovedsvar fra elevene, er at voksne har veldig stor betydning for hva som er en god skole.
Alle skoler må jobbe med hvilket syn de har på barn og unge, og de voksne må ha noen felles verdier i møtet med elevene.

Vi ber hver skole bestemmer hvilke verdier de skal jobbe etter. Dette må så ligge til grunn i valg av metodikk og programmer, i ansettelser og i veiledning.

Barnesyn

Vi ber om at hver skole i Norge har et barnesyn, vårt forslag:
Barn og unge har mye kunnskap om livet sitt.
De er like mye verdt som voksne.
De trenger kjærlighet, de må bli trodd på og tatt på dypt alvor.

Verdier

Vi ber om at de voksne på skolen jobber etter noen felles verdier.
Dette vil hjelpe flere til å føle seg trygge nok til å kunne lære.
Verdiene vil og gjøre at flere elever trives på skolen, tror vi.
Vi foreslår at følgende fire verdiene er ”grunnmur” for norsk skole:

Åpenhet
De voksne er åpne og ærlige om opplegget på skolen,
hva som skal skje nå og hva som skal skje framover.

De er nysgjerrige på elevene og vil bli litt kjent med oss.
De er ærlige om hva de tenker om hvordan vi har det.
De forteller fra livet sitt, for å bli kjent og stole på hverandre.
Når vi kjenner hverandre litt, er det tryggere å spørre om hjelp.
Og det er mye vanskeligere å forstyrre undervisningen.

Medbestemmelse
De voksne inviterer til samarbeid om det som er viktig for oss.
De vet vi har mye kunnskap om hvordan vi kan lære og trives.
Vi inviteres til å gi råd, på måter som kjennes trygge.

Vi er med å bestemme hvilke arbeidsmåter som skal brukes,
hva vi synes det er viktig å lære om, hvordan vi bør testes
og hvordan voksne kan få tilbakemeldinger.
Medbestemmelse gjør skoledagen mer engasjerende og nyttig.

Kjærlighet
De voksne bryr seg om elevene og viser oss menneskevarme.
De har varmt kroppsspråk, med varme øyne og varm stemme.
De bruker ord som gjør at barn kan oppleve trygghet.
Ikke alle av oss får nok kjærlighet hjemme og trenger det veldig.
Det kan være styrkeord, gode blikk eller en oppløftende setning.
Det kan være forståelse for at vi har det vanskelig eller vondt.
Det kan være et godt smil eller varme ord på vei ut døra.
Når vi kjenner at en voksen er glad i oss, gir det respekt.
Det er tryggere i klasserommet og roligere inne i oss.
Det kan hjelpe oss til å bli glad i andre og til å like oss selv.

Ydmykhet
De voksne på skolen lytter, tror på barn, og samarbeider.
De viser oss at vi er viktige og at barn er like mye verdt som voksne.
De tar oss på alvor hvis vi prøver å fortelle noe som er vanskelig.

De voksne tar hovedansvar for at vi har det bra på skolen.
Hvis vi plager andre, eller noe annet vondt skjer, stopper de oss.
De stopper oss med klokhet, varme - og på trygge måter.
Når vi forteller noe vondt, viser de følelser og naturlige reaksjoner.
De innrømmer feil, det gir respekt og gjør voksne menneskelige.

Adferd er et språk

Noen barn bråker, er frekke, gjør slemme ting eller plager andre.
Mange steder får denne oppførselen mye oppmerksomhet.
Vi kan få kjeft, anmerkning, konsekvens eller straff.
Mange steder kalles dette mobbing eller atferdsvansker.

Vi ber dere i stedet se på denne oppførselen som et språk.
Et språk for å kunne si fra om hvordan vi har det.
Mange av oss greier ikke fortelle eller har prøvd, men gitt opp.
Noen av oss viser det i stedet med uro og aggresjon.
Andre blir helt stille og forsvinner nesten.

Vi som gjør slemme ting, vil helst ikke være slemme.
Vi blir ofte tøffe utenpå, men veldig små inni.
For noen av oss blir det uvaner og roller vi sitter fast i.
Men det vi gjør, er oftest reaksjoner på noe vi kjenner på.
Noen av oss bærer med oss tunge og vonde opplevelser.
Dette er ikke en unnskyldning, men det kan hjelpe å forstå.

Vi ber om at de voksne derfor møter barn og unge med klokhet,
selv om vi bråker, er frekke, gjør slemme ting eller plager andre.
Også da trenger vi å bli møtt med varme og kjærlighet.
Vi ber også om at ingen tiltak eller metoder bygger på atferd.
Det blir oftest for kortvarige og overfladiske løsninger
De voksne må bygge tillit, for å finne ut hvorfor vi gjør som vi gjør.
Vi ber om at alt fokus på atferd tas ut av norsk skole.

"

Ingen barn eller ungdom vil egentlig være slemme.

Trygg foreldreinfo

På skolen går ofte informasjon om oss rett hjem til foreldrene.
Dette kan være noe vi har fortalt - eller noe dumt vi har gjort.
Mange av oss stopper derfor å fortelle.
Eller vi forteller ikke det vondeste, det vi absolutt burde fortalt.

Vi kan føle at vi ikke blir trodd, at vi ikke blir tatt på alvor
eller at de ikke tåler det vi har fortalt eller gjort.
Da kan vi miste tillit, ikke bare til den voksne vi fortalte til.
Vi kan også samtidig miste tillit til flere voksne som vil hjelpe.
Det blir for vanskelig å kjenne seg trygg.
Hvorfor tror voksne at de så raskt kan sende informasjon videre?
Kan voksne vite hva som skjer hjemme når foreldrene får vite?

Når voksne forteller videre uten å avtale med oss,
kan vi bli gående med små eller store hemmeligheter inni oss.
Når vi forteller til en voksen på skolen, ta klokt vare på det.
Det samme gjelder om vi har sagt eller gjort noe dumt.

Den voksne og vi må sammen avtale hva som kan sies videre.
Og vi må klokt sammen avtale når det kan sies og av hvem.
Vi ber om at de voksne i skolen alltid samarbeider med barnet først.
Viktig informasjon gis kun videre til foreldre i samarbeid med barnet.

Vi kan bli gående med små eller store hemmeligheter inni oss.
Når vi forteller til en voksen på skolen, ta klokt vare på det.
Det samme gjelder om vi har sagt eller gjort noe dumt.
Den voksne og vi må sammen avtale hva som kan sies videre.
Og vi må klokt sammen avtale, når det kan sies og av hvem.

Trygghet avgjør

Trygghet for å lære

Hele grunnlaget
Vi kan ikke velge om vi vil være på skolen,
derfor ber vi om at skolen tar trygghet på stort alvor.
Det er viktig at det kjennes trygt i skolegården og i klassen.
Vi mener trygghet må til for å ha det godt på skolen.

Trygt å snakke høyt
Når vi snakker høyt, vil vi slippe vonde blikk og erting.
Det er de voksnes ansvar å lage klasserommet trygt.
De må forklare hvordan blikk og erting kan skade,
og de må bli enige med oss om hvordan vi skal ha det.
Det er lærerne som har ansvaret, hvis ikke kan det bli farlig.

Får til å lære
Trygghet er grunnlaget for å ha det bra på skolen.
Det gjelder i klasserommet, i gangene og i skolegården.
Når vi er utrygge, er det vanskelig å samle tankene.
Noen av oss får vondt i magen eller i hjertet.
Derfor henger trygghet tett sammen med læring.
Trives vi, kan vi glede oss til å gå på skolen.

"

Med latter i klassen, er det lettere å få venner.

Kjenne hverandre

Bli kjent i lek
Vi blir kjent gjennom leker og aktiviteter. Det er viktig at de voksne er litt med på aktivitetene. Dette er viktig bruk av tid. Å bruke tid for å bli kjent, lager trivsel og læring.

Elevene kjenner elevene
Vi vil vite hvordan andre har det, på skolen og ellers. Det er lurt, fordi hvis noen har det tungt, kan vi kanskje være gode og støttende. Det å vite litt om hverandre, skaper trygghet og trivsel.

Lærerne kjenner elevene
Lærerne må vite en del om hvordan vi har det, på skolen, hjemme og blant venner. Det er klokt om de vet hvordan vi har det i de ulike timene. Voksne som kjenner oss, forstår bedre, og det gir trygghet.

Elevene kjenner lærerne
Vi liker åpne, ærlige og ikke så selvhøytidelige lærere. Fint å vite hva som er viktig for dem, deres mål og drømmer. Gjerne også om problemer de har eller har hatt. Det gir ofte respekt, og de blir mer ”hele mennesker”. Det bygger tillit, og det skaper trygghet.

Godt sted

Verdien av moro

God start
En koselig morgenstund etter helg, hjelper oss å komme.
Da starter ikke forventningene og prestasjonene brått.
Vi ønsker å bli møtt av voksne som sier velkommen,
gjerne med smil og et «god morgen, fint å se deg!»

Morsomme overraskelser
En del av oss kommer med en dårlig følelse til skolen.
Det hadde vært fint med en liten overraskelse, hver dag.
Liten lek, oppdrag, vits, quiz, Youtube, eller noe annet.
Fint med noe som bryter opp i det som kan bli ensformig.

Moro for å lære
Er undervisningen litt morsom, får vi lyst til å lære.
Da kan vi lettere få gode følelser for skolen.
Når vi ler, så slapper vi av, og da lærer vi raskere.
Det er lettere å følge med når noe er morsomt.

Moro for å strekke seg
Når det ikke er kjedelig og stivt, tør vi utfordre oss selv.
Da blir det mindre farlig å gjøre feil, og vi lærer mer.
Når det er gøy på skolen gir skolen mersmak.

Moro for å trives
Med god latter i klassen, er det lettere å få venner.
Det skaper god stemning, og lærere og elever blir kjent.
Latter samler oss og lager fellesskap.
De morsomme stundene kan bli minner for livet.

Blir godt kjent

Blandes for å bli kjent
Vi vil at de voksne bestemmer plassene i klassen,
og vi bør bytte plasser jevnt og trutt.
Men det må gjøres klokt og sjekkes godt med oss.
Når vi blir satt med nye, kan vi bli mer nysgjerrige.
Vi kan og bli overraska og få nye venner.

På tur sammen
På tur får vi andre opplevelser sammen,
da kommer vi lettere ut av rollene vi har.
Turer kan være det aller viktigste for godt klassemiljø.
Turer som blander oss, kan og være lurt for læring.
Da lager det trygghet, trivsel og læring, samtidig!

Aktiviteter for alle
Det er lurt om skoleuka alltid har aktivitet i seg.
Skolen skulle hatt idé-bank med aktivitet for trivsel.
Det er kjempefint med aktiviteter som inkluderer alle.
Aktiviteter der vi må stole på andre, kan lage mye trygghet.

På tvers av klasser og trinn
Kjenner vi elever utenfor klassen, blir skolen bedre.
De voksne må ta ansvar for at vi har noe gøy på tvers.
De må organisere sånn at vi gjør noe gøy sammen.
Da kan vi få nye venner, og det kan lage trygghet og trivsel.

Fysisk fint

Uteområder som frister

Vi trenger uteområder som frister ulike elever.
Vi trenger benker, bord, ballbaner og grønt.
Fint om det er noe der vi kan glede oss til.
Er elevene rådgivere, er det lettere å treffe riktig.

Felles spisested lurt
Spisested er viktig, og det er fint å spise sammen.
Det er et sted vi kan treffe flere og bli kjent.
En del skoler har kantiner som er litt for små.
Det er stressende å måtte ”krangle” om plassen.
Et godt spisested kan gjøre at flere trives.

Kantine med bra mat
Med sunn mat i kroppen, tenker hjernen bedre.
Alle vet vi bør spise før skolen, mange gjør det ikke.
Mange er trøtte om morgenen og tar seg ikke tid til mat.
Om Norge vil sikre læring, er mat på skolen viktig.

Rom for å slappe av
Av og til kan livet være for tøft og for vanskelig,
og for mange kan en liten pause hjelpe veldig.
Alle skoler bør og ha et sted vi kan hvile litt.
Å gå dit kan godkjennes av en voksen.

Voksne viktig

Gi trygghet

Ansvar for trygghet
Sinte eller frustrerte lærere lager utrygghet.
Varme og blide lærere lager trygghet.
Dette håper vi alle skoler vet.
Og at de legger vekt på at lærerne gjøres trygge.

Åpne voksne
Når voksne har dårlige dager, må de fortelle oss det.
Hvis vi ikke vet, kan det kjennes veldig utrygt.
Vi er mange som lett tar skylda på oss selv.
Derfor trenger vi ærlige voksne, det lager tillit og ro.

Snillhet smitter
Vi slapper av når flest mulig i klassen har det bra.
Da blir det tryggest å være sammen.
De voksne kan hjelpe oss med å støtte hverandre.
De kan vise vei og være gode forbilder.

Litt streng
Voksne som er snille, kan også være litt strenge.
Men de må ikke skremme eller straffe oss.
Vi ber om at voksne alltid må snakke med oss,
og vet at ingen barn vil være slemme.

"

Den som mobber andre, må også inkluderes i fellesskapet.

Samarbeid

Gi tilbakemeldinger
Vi vil inviteres til å gi tilbakemeldinger til skolen.
Det kan være om de voksne, timene og skoledagen.
De fleste av oss svarer ærligst når det er anonymt.
For å svare på alvor, må vi tro på at de voksne vil høre.

Likeverdige
Voksne som viser oss at de vil samarbeide,
gir oss følelsen av å være likeverdige med dem.
Lytter de godt og tar avgjørelser sammen med oss,
gir det respekt, og det skaper tillit.

Være med på avgjørelser
Vi har meninger om hva som gjør at vi trives,
og hva som gjør at vi lærer godt.
Når de voksne spør om dette på kloke måter,
får de nyttige svar.
Er vi med å gi svar til skolen,
vet vi at den blir bedre – både for voksne og barn.

Vise styrke og håp

Voksne viser mot
Vi ønsker oss voksne som kan trøste og styrke.
De kan tåle at vi har det vondt og prøve å styrke oss.
Vi tror de fleste voksne har det inni seg og kan få det til.
Det handler om å engasjere seg på ordentlig.

Voksne deler håp
Vi ber om at voksne har ambisjoner for oss alle.
Fremtiden gjør mange av oss utrygge.
Derfor trenger vi forventninger og håp.
Men blir forventningene for store, blir det utrygt.
Vi ber voksne hjelpe med å finne mål som passer oss.

Tid til livet

Snakke om følelser

Lage plass til læring
Har vi hode og kropp full av uro eller sorg,
da har vi oftest ikke alltid plass til å lære.
Dette ber vi dere forstå og ta på dypt alvor.
Å sette ord på følelser, gir mer plass til å lære.

Godt grunnarbeid
Alle møter vonde og triste ting i livet.
Skolen kan lære oss å snakke om følelser;
om at det er lov å være lei seg, glad, flau eller redd.
Det er også greit å spørre om vanskelig ting.
Grunnarbeidet skolen gjør, kan redde liv.

Følelser er språk
Får vi ikke snakke om følelser, kan det bli vondt.
Følelser kan vises i uro, sinne, rus eller selvskading.
Snakker vi om følelser kan vi kjenne dem igjen.
Det gjør oss klokere, som venner og medelever.

"

Det må settes av tid til å bli kjent med hverandre og oss selv. Denne timen kan hete «Livet».

Viktige tema

Åpenhet skaper forståelse
Vi vil snakke om følelser på skolen.
Det kan lage forståelse for at ikke alt er så lett,
og gjøre at vi forstår hverandre bedre.
Det kan hjelpe oss å se at vi ikke er alene.

Tid regelmessig
Vi ber Norge lage skoler der det er tid til dette.
Vi tror annenhver uke er lurest,
ikke sjeldnere, da mister vi tråden.
Vi foreslår at disse timene heter ”Livet”.

Tema for ”Livet”
Elevene kan være med å bestemme tema.
Men noen tema må med, de er livsviktige.
Ett er hva voksne ikke har lov til å gjøre med barn.
Mange av oss har ikke lært om dette.
Det kan sette oss i mange vanskelige situasjoner.

Viktig for Norge
Hjemme er det ikke alle som snakker om sånn,
og ikke alle går til helsesøster,
Derfor må det snakkes om på alle skoler.
Det er viktig for Norge og bra for oss.
Det tar bort tabu og gjør det mindre skamfullt.

"

Vi ønsker oss voksne som tør å by på seg selv og lar oss bli litt kjent med dem.

Trygg og modig voksen

En trygg voksen
En ærlig, trygg og modig voksen, må lede praten.
Det må være en som også vil lære av elevene,
som er nysgjerrig på oss og tar det vi sier på alvor.
Det er grunnleggende at den kan stille gode spørsmål.

Som gjør at vi deler
Er den voksne ærlig, kan vi lettere være ærlige.
Når voksene viser mot, kan vi være modige.
Alles tanker bør få komme frem, og ingen svar er feil.
Den voksne må ikke dømme, uansett hva vi svarer.
Den må kunne lage trygghet, styrke og bygge respekt.

Mobbing

Plaget av andre

Følelse av skam
Å bli mobbet kan gi en følelse av skam.
Mobbing kan omorganisere hele hjernen.
Alt som skal være godt blir vondt.

Trenger modige voksne
Vi er mange som har sagt fra til voksne.
Noen av oss har gått i årevis uten å få hjelp.
Noen har møtt voksne som har reddet live vårt.
Med mot, åpne hjerter og snille øyne, hjalp de.
De tar oss på alvor og lytter med hele seg.

Tar igjen
Mobbing kan få fram sider av oss som vi ikke liker.
Vi kan ta igjen, for å forsvare oss og overleve.

Utrygghet

Spis eller bli spist
Noen mobber fordi det er utrygt.
De er redde for å bli mobbet og tar ingen sjanser.
Andre mobber for å få oppmerksomhet.
De vil være populære og sterke.
Vi kan også mobbe for å vise at vi er tøffest.
Utrygghet kan gi mobbing, i redsel for selv å bli mobbet.
Noen steder er det «spis eller bli spist».

Kan ha blitt uvane
I mange klasserom har vi faste roller.
Noen av oss fikk den rollen fra vi var helt små.
Som den urolige, den klønete eller klovnen.
Å lage bøll, kan ha blitt det tryggeste.
Det kan ha blitt en uvane det er vrient å slutte med.
Noen av oss forstår ikke hvor alvorlig mobbing er.
Vi forstår ikke forskjell på tulling og mobbing.
Vi forstår ikke hvordan det oppleves for den andre.

Selv blitt mobbet
Noen av oss mobber etter selv å ha blitt mobbet.
Andre opplever vonde ting hjemme.
Vi kan kjenne oss små og ha dårlig selvfølelse.
Da kan det å mobbe gi oss kontroll over noe.
Noen av oss tror vi kan få det bedre ved å mobbe.
Det kan og bli en slags hevn.

INGEN vil være slemme
Ingen barn eller ungdom vil egentlig være slemme.
Men når det gjør vondt inni oss, så kan det skje.
Vi kan bli sjalu på andre som har det bra.
Vi kan mobbe andre for å løfte opp oss selv.
I en kort stund, kan vi få det bedre av å gjøre det.

"

Noen gir opp å være bra, og blir heller best på å være dårlig.

Vonde følelser må ut

Handler om noe annet
Når vonde følelser kommer ut, kan det bli mobbing.
Vi ber om at voksne i skolen læres til å forstå dette.
At ingen av oss egentlig vil være dumme med andre.
Og at det å mobbe oftest handler om noe annet.

Finne ut hvorfor
Når noen mobber, ber vi voksne prøve å nå inn,
finne inn til det som gjør at vi plager andre,
nærme seg det som gjør vondt inni oss.
Dette er smartere enn kjeft, straff og konsekvenser.
Bakenfor mobbingen ligger alltid noen viktige svar.
Det er svar på hvorfor vi gjør vondt mot andre
og svar på hvordan det vanskelige kan bli bedre.

Stoppes med varme

Gripe inn
Gjør vi hverandre vondt, trenger vi voksne som griper inn.
Mobbing er IKKE greit, det skal stoppes!
Vi ber voksne om å ta tak i situasjonen der og da.
Vis mot, respekt og ro samtidig,
Stopp mobbing med klokhet og varme, ikke med straff.

Kortvarig løsning
Straff kan lage flere vonde følelser, uten å ta tak i problemet.
Det kan også gjøre det verre for den som blir mobbet.
Straff forenkler ofte, og de som mobber kan mobbe mer.
Det kan samtidig gjøre de som blir mobbet, mer stakkarslige.
Konsekvenser eller straff kan sikkert være fristende der og da,
men det er en for enkel løsning, og veldig korttenkt.

Kunnskap om mobbing
Vi trenger voksne vi er trygge på og som forklarer. De forklarer hva mobbing kan handle om og hva det kan gjøre. Da kan vi bedre forstå konsekvensene av det vi gjør. Er det forståelse for hva mobbing handler om, blir det lettere for alle å være kloke når dumme ting skjer.

Samarbeide med elevene
De voksne har mye kunnskap fra sitt ståsted. Men det er mye de ikke ser og ikke forstår grundig nok. Vårt råd er at skolene i Norge alltid inviterer elevene med. Uten vår kunnskap, kan innsats mot mobbing gjøre vondt verre. Ta med elevene for å planlegge hva skolen og klassene skal gjøre Vi har viktig kunnskap.

Digital mobbing
Mange tror at nettmobbing er en egen greie. Men det er faktisk ganske likt som vanlig mobbing. Grunnen til å være vond med andre på nett, er den samme som i virkelig liv. Voksne må snakke om hvorfor vi mobber, og klokt og varmt hjelpe oss ut av det vonde.

Konflikter

Øve på å løse selv
Vi vil øve på å ordne opp i vanskeligheter selv.
I klassen kan vi bruke rollespill, diskusjon, debatt.
Det er lurt å snakke om å stoppe ting tidlig.
Vi vil også lære å skille mellom krangling og diskusjon.

Stoppe alvorlige krangler
Det er viktig at læreren stopper vond krangling.
Men da må nok flere lærere passe på i friminuttene.
Noen få voksne kan ikke få med seg alt.
Og kranglene bør ikke spre seg inn til klassene.


Hør på begge
Krangler vi mye og ofte, er det lurt å snakke én og én. Vi ønsker voksne som lytter uten å dømme. Etterpå prater vi sammen om det som skjedde. Voksne bør ikke si til den ene hva den andre sa, men vente til vi kan prate sammen.

Ikke forskjellsbehandle 
Noen elever føler at de har fått et dårlig stempel. Da kan lærerne påvirkes til å velge side. Det er fint om voksne tar seg tid til å lytte ordentlig. Og husker at ikke alltid at flertallet har rett.

Bak kranglingen 
Vi vil lære å sette ord på det vi opplever og føler. Krangler skjer ofte fordi vi ikke får til å snakke om det. Kan vi prate om følelser, kan sinne komme ut gjennom ord. Det kan stoppe mange krangler.

Inkludering

Være alene

Hjelpe så godt de kan
For mange er skolen et ensomt sted.
Det er utrygt og skummelt å gå bort til andre.
De voksne må da hjelpe, så klokt og godt de kan.
Noen av oss velger iblant å være alene.
Det er likevel fint å bli spurt om å bli med på ting.
Avviser vi deg spør allikevel igjen.

Snakke om ensomhet
Vi vil snakke om hvordan det føles å stå alene.
Når du har kjent på følelsen å bli holdt utenfor,
vil du ikke at andre skal oppleve det samme.
Å snakke om det kan gjøre at vi forstår bedre.
Vi må snakke om ensomhet, i tid til ”Livet”.

Inn i fellesskapet

Inkludere den som blir mobbet
Den som blir mobbet, vil ofte føle seg utenfor.
Mobbing kan gjøre det vanskelig å tro at du er verdt.
Har vi lenge vært offer, kan vi trenge mye trygghet.
Vi ber dere hjelpe oss tilbake til fellesskapet.

Inkludere mobberen
Vi ber dere huske at den som mobber også er et barn,
ofte med en vond og tung sekk å bære på.
Å fryse ut oss, vil gjøre ting verre.
Den som mobber andre, må også inkluderes i fellesskapet.
Noen må også få hjelp til å slutte med vonde uvaner

Dele oss trygt

Lære inkludering
I resten av livet skal vi jo samarbeide og inkludere. Derfor må vi lære det på skolen. Å jobbe godt i grupper, det er god øving. Vi vil ha aktiviteter med fokus på fellesskap.

Gruppeinndeling og lag 
Lærere har ansvaret for å dele inn i grupper og lag. Det må gjøres klokt, så ikke én blir igjen til slutt! Når elevene kan velge, kan det lett bli skummelt. Det er oftest bedre å dele inn på tilfeldige måter. De voksne må gjerne planlegge, men uten at vi vet det.

Ikke alle er venner  
Alle trenger ikke å bli venner eller bestevenner, Alle kan allikevel kunne være bra mennesker mot hverandre. De voksne kan oppmuntre og inspirere oss til å få det bra til. Men de må ikke tvinge oss sammen, da blir det bare dumt. Vi vil jo være gode med hverandre, men trenger av og til hjelp.

Vurderinger

Trygghet til å bli vurdert

Prøver bør brukes minst mulig
Prøver og vurderinger lager mye utrygghet.
Det blir for stort, det fyller tanker og kropp.
Det er bedre hvis prøver brukes minst mulig,
og hver elev får si hvordan vurdering gjøres trygt.

Velge hvordan fremføre
Presentasjon for klassen kan være skummelt.
Vi ber dere ta hensyn til oss som har det sånn.
Vi kan ta prøven på eget rom eller med få elever.
Når det er trygt, kan det bli en morsom greie.

Hvordan være publikum
Vi vil snakke om å være godt publikum.
Vi kan øve på å gi gode tilbakemeldinger
og snakke om hvordan vi tar imot når noen fremfører.
Vonde blikk, latter og snakk må stoppes av læreren,
men forklares godt så det lager forståelse.
Gode blikk og varme øyne kan vi også øve på.

Hjelpsomme tilbakemeldinger

Karakterer ikke god tilbakemelding
Karakterer oppsummerer ikke hva vi kan.
Tallet blir alt, ingen vet hvor mye vi har jobbet!
Mange mister motivasjon, og det kan såre mye.
Tilbakemeldingen er viktigere enn karakteren.

Sammenligning kan bli vondt
Vi ber om å få karakterene på nett, ikke i klassen.
Da blir det mindre sammenligninger og press.
Vi må unngå at det blir en konkurranse,
og lærere må ikke sammenligne oss.
Det kan skape roller og forventninger vi ikke takler.

Grundig og god tilbakemelding
Vi ønsker bedre og grundigere tilbakemeldinger,
helst tilbakemeldinger underveis, så vi kan forbedre oss.
Vi vil måles på fremgang, det gir håp og er noe alle kan få til.
Det er godt med jevne prater om hvordan vi ligger an,
med forklaring på hva vi gjør bra og hva vi kan gjøre bedre

Konsekvenser

Anmerkninger hjelper ikke

Slutter å bry oss
Får vi mange anmerkninger, slutter vi å bry oss. Da slutter jo anmerkningene å fungere. For noen gjør det at man gir opp å være bra. og prøver heller å være best på å være dårlig.

En trussel som stresser
For andre kan anmerkninger bli en konstant trussel. Det tar opp energi som vi kunne brukt til andre ting. Vi blir slitne og orker ikke prøve å gjøre ting bra. Vi fokuserer da lett bare på å unngå å gjøre ting feil.

Kjennes ofte urettferdig
Anmerkninger kan lett bli urettferdig.
Det kjennes urettferdig når en lærer gir deg skyllebøtte,
for noe en annen lærer synes er helt greit.
Det er og dumt å få anmerkning for noe en annen startet.
Vi ber dere derfor bruke anmerkninger minst mulig.

Ro uten anmerkninger 
Lærere som lager ro uten anmerkninger får respekt.
Det er lettere å lære av en vi har respekt for.
Da blir det finere for både læreren og oss.
Når vi ikke er redde, blir det en annen type ro.

Forklare og samarbeid

Ikke for mange regler
Mange lærere lager for mange regler. Da er det vanskelig å ha respekt for dem. Det gjør at vi føler oss behandlet som småbarn. Noen steder er det regler på alt, det trenger vi ikke.

Samarbeide om å lage regler
Vi vil lage reglene sammen med de voksne. Vi kan ha avstemning om regelen er grei for alle, da blir det regler som passer best for fellesskapet.
Vi må jo spørres fordi reglene gjelder for oss.

Tydelige grenser
Det er fint med lærere som er tydelige,
som forklarer oss hvorfor det vi gjør ikke er greit.
Det er fint når de spør hvorfor vi gjorde det vi gjorde.
Lærere som er personlige, får vi respekt for.
De fleste av oss lytter godt, når vi får gode forklaringer.

Være nysgjerrig

Bråker av en grunn
Ikke alle vet om gode måter å få oppmerksomhet på. Å bråke i klassen, kan gjøres for å få oppmerksomhet. Det kan og gjøres for å ta fokus bort fra noe vanskelig, eller for å si fra om at vi ikke har det bra.

Det ligger noe bak
Oppførselen vår er et språk for noe, vi gjør dumme ting på skolen av en grunn. Det er ikke alltid vi kan eller klarer å si grunnen. Det trengs voksne som leter bak oppførselen, i stedet for å prøve å straffe den bort.

Lyttende voksne
Vi vil at dere spør oss på tomannshånd, ikke i klassen.
Men før vi forteller, må vi ha tillit til dere.
Vi må vite at dere er til å stole på og vil hjelpe.
Voksne som forstår oss og lytter skikkelig, er gull.

Positivitet og gode tilbakemeldinger
Det er godt med positive tilbakemeldinger,
ikke bare kommentarer når vi ikke gjør det riktig.
Noen kan kjenne skole som et sted de bare gjør feil.
Gode tilbakemeldinger gir oss mot.
Det blir lettere å prøve å gjøre det bedre neste gang.

Press

Skolepress

Lekser skaper stress
Lekser er alltid i bakgrunnen og presser oss. Det kjennes urettferdig at noen får hjelp til leksene, mens andre må slite med dem helt alene. Vi vil slippe lekser og heller ha lengre skoledager. Da kan vi ha kveldene fri, som de este voksne har.

Skuffer folk
Mange av oss føler voksne forventer noe vi ikke kan gi. Da kan vi kjenne på at vi skuffer dem. Det gir en dårlig følelse, mange negative tanker, og det blir ekstra vanskelig å få til gode ting på skolen.

Oppmuntring og motivasjon
Mindre vonde krav gjør hverdagene lettere. Forventninger kan være vanskelige å leve med. Det vi trenger er oppmuntring og motivasjon. Forventninger er ikke det samme som å motivere. 

Press fra andre unge

Prate om press
Press gjør det vanskelig å være seg selv på skolen. Snakker vi om det i klassen kan det bli lettere. Vi vil skape klasserom vi tør å være oss selv i. For eksempel snakke om hva «likes» gjør med oss, hvorfor det er sånn og hvordan vi kan få bort press.

Mindre press fra de vi kjenner
Det er viktig å kjenne seg trygg på medelever. Når vi kjenner hverandre godt blir presset mindre. Dette gjelder både i klassen og på tvers av klasser Derfor burde vi bruke mer tid på å bli kjent, og oftere være sammen på tvers av klassene. 

Fravær

Skole med plass til alle
Skolen kan være så vanskelig at vi heller er borte. Noen er ensomme og har ingen å være med, andre kjenner ikke mestring, og føler seg ikke sett. Uansett grunn er det de voksnes jobb å vise elevene at de er ønsket på skolen.

Skummelt å komme tilbake
Det kan være vanskelig å komme tilbake til skolen, når man har vært borte en stund. Noen får kjeft for å ha vært borte. Vi gjør som vi gjør av en grunn, så ikke straff oss. Voksne må undre seg og være nysgjerrig på hvorfor.

Trygt å komme tilbake
Det er straff i seg selv å ikke være på skolen, dette er noe de voksne må forstå. Å komme dit litt, er mye bedre enn å ikke komme. Vi trenger et oppriktig smil og et «så fint å se deg!», uten å gjøre et stort nummer ut av det i felleskapet. 

Gode voksne

Snakke om det inni

Om livet hjemme Er det vondt hjemme kan det være vanskelig å lære. Skolen kan være et nt til uktssted, uten problemer. Det er trygt om noen snille voksne på skolen vet. Da er det lettere å si i fra.

Innsiden Mange kan ha det vondt inni seg, men skjuler det. Det er farlig å tvinge så mange barn sammen, uten tid til å snakke om hvordan vi har det. Voksne må forstå hvor viktig dette er, og være nysgjerrige på hvordan vi har det på innsiden. 

Voksne på skolen

Noen å snakke med  Mange vil snakke om vonde ting med en voksen. Det er viktig at vi vet hvem vi kan prate med: kontaktlærer, helsesøster, sosiallærer eller rådgiver. Det er lurt at alle elevene har en vi vet de kan gå til.

Prate med læreren  Lærere ser oss hver dag og er en del av livet vårt. Det hadde vært nt å snakke med dem oftere. Det kan være korte prater, det viktige er å bli sett. Litt tid etter timen, eller avtalt tid etter timene er nt. Tilgjengelige lærere er ekstra viktig for noen av oss. 

Åpne, ærlige voksne

Byr på seg selv  Når voksne kjennes lukket, kan det gjøre vondt. Vi ønsker oss voksne som tør å by på seg selv, og lar oss bli litt kjent med dem. Vi vil høre små morsomme historier om dem, Da er det lettere for oss å få tillit.

Ærlighet er styrke  Det er utrygt med lærere som har «maske» på, kanskje vet vi ikke hvem som er bak. Det er lettest å være ærlig med voksne som er ærlige. De voksne som tør å vise rare sider, blir vi lettere glade i.

Tillit og taushetsplikt

Snakk om taushetsplikt 
Voksne må forklare oss om taushetsplikt, og fortelle oss på forhånd hva som blir sagt videre. De voksne må forstå hvor viktig dette er, og samarbeide med oss så vi kan være ærlige.

Vondt å sendes videre 
Det er bedre å snakke med én person. Da trenger vi ikke å begynne på nytt hver gang. Å bli sendt videre til rådgiver eller helsesøster, kan gi følelsen av at de dytter oss over til neste. Det kan gjøre veldig vondt.

Send videre trygt 
Noen ganger må vi sendes videre til andre. Da må de gi oss beskjed og være ærlige om hvorfor. Det er viktig at vi avtaler sammen hva som skal sies videre, hvordan det skal sies og hvem som skal si det. Vi kan også trenge at de følger oss til det første møtet. 

Helsesøster 

Vil bli kjent 
Det er fint om helsesøster kommer til alle klassene, helst kommer hun innom jevnt, gjerne til lunsj. Hun kan fortelle hvem hun er, og hva hun liker å gjøre. Vet vi litt om mennesket bak, er det lettere å gå dit. 

En helsesøster det trygt å gå til
For noen er det skummelt å gå til helsesøster. Vi vet ikke helt hvordan det vil bli. Derfor må vi ofte bli fortalt hva vi kan komme dit med. At det ikke bare er for å ta sprøyter. Kontoret bør være der ikke alle ser om man går.

TAKK!

Takk til SkoleProffer
TAKK til tusen fra hjertene våre til de 720 barn og unge som har deltatt. Takk for oppriktigheten og engasjementet deres. Deres erfaringer og råd gir viktig kunnskap om hvordan det er å være elev i norsk skole i dag. Dette sammen med stor arbeidsinnsats, er de viktigste bidragene til prosjektet. 

Vi er takknemlige og berørte over å ha truffet kloke, varme, åpne unge mennesker. Vi håper og tror svarene deres blir tatt i mot med ydmykhet av de som har makt til å forandre. 

Takk til skolene:  
TAKK til seks barneskoler og ti ungdomsskoler i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Bærum og Oslo, som har ønsket oss velkommen og latt oss møte elever. Takk for åpenhet og eksibilitet – og for ønske om samarbeid. Vi er glade over responsen arbeidet har møtt – fra lærere og ledelse. 

Barneskoler: 
Ammerud i Oslo, Fagereng i Tromsø, Harestad i Stavanger, Hårstad i Trondheim, Svendstuen i Oslo og Varden i Bergen. 

Ungdomsskoler: 
Kristianlyst i Stavanger, Nordberg i Oslo, Oppsal i Oslo, Ringstabekk i Bærum og Sverresborg i Trondheim. 

Takk til skolene vi har besøkt i prosjektet. Takk til ledelse og lærere for godt samarbeid så langt. Vi håper å kunne samarbeide med dere videre!