5 SamarbeidsNøkler for barnevernet

Denne artikkelen er hentet fra boken Barnas barnevern (2018), som er skrevet av syv BarnevernsProffer i Forandringsfabrikken og syv barnevernledere.

BarnevernsProffene ber om at ”barns medvirkning” endres til å ”samarbeide med barn”. - Medvirkning er IKKE et ord vi kan forstå, derfor er det ”triksete” av voksne å bruke dette ordet, har flere proffer sagt til Forandringsfabrikken.

Barn i barnevernet skal bli samarbeidet med, står det nå i barnevernloven. Men hva betyr det helt konkret i et barns liv? 

Samarbeid handler om å ta vurderinger og beslutninger sammen med barnet - hele veien. Systemet må bevege seg fra å være eksperter i barns liv, til å samarbeide med barn.  

Proffene ber om at medvirking skal gjøres på to nivåer: Medvirkning på individnivå kalles for samarbeid med barn, mens medvirkning på systemnivå må være oppsummert kunnskap fra barn.

SamarbeidsNøklene beskriver hvordan voksne helt konkret kan samarbeide med hvert enkelt barn.

Nøkkel 1: Barn får nok og nyttig informasjon

Barn i barnevernet må få ærlig informasjon om livet sitt. Det gjelder også de minste barna.

Informasjon er helt avgjørende for at barn skal opplever at de samarbeides med på ekte. Barn har rett på all viktig informasjon om livet sitt. Det er veldig vondt for barn å oppleve at informasjon holdes tilbake, at forklaringer ikke stemmer, og at de ikke vet hva som skal skje.

Når tåler barn sannheten?

Når er barn gamle nok til å høre historien sin? Og til å høre sannheten om livet? Barns råd er krystallklare: Fra de er helt små. Barn lever i sin virkelighet hver eneste dag. De kjenner at noe gjør vondt, men uten nødvendigvis å forstå hvorfor. Informasjon kan hjelpe dem med å forstå, sortere og til å tåle livet bedre. 

I FNs barnekonvensjon står det at barn skal få informasjon "tilpasset alder og modenhet". Barn Forandringsfabrikken har snakket med sier det er viktig at dette ikke forstås som at informasjon kan holdes tilbake, men at den skal gis på en måte barn forstår.  

Kontaktpersoner i barnevernet må snakke ærlig med barn, også de minste, om virkeligheten de lever i. Hva vil skje nå? Hva er mulighetene? Ordene som brukes, må derimot tilpasses barns alder og modenhet. 

Voksne beskytter ikke barn ved å holde tilbake informasjon. Ærlighet beskytter barn. Kontaktpersonene må ha ansvaret for at barn får kunnskap om eget liv – selv når det gjør vondt. 

"

Barns råd er krystallklare: De tåler å høre sannheten fra de er helt små.

Barn må vite hva voksne ikke har lov til

Mange barn i Norge forteller at de ikke har visst hva voksne eller jevnaldrende ikke har lov til å gjøre. De har heller ikke visst hvordan de kunne få hjelp. Mange har trodd at det de opplevde var normalt. Andre har trodd at det var noe de måtte holde skjult og finne seg i. 

Barn må få informasjon om fysisk og psykisk vold, omsorgssvikt, rus og overgrep – og hvem som kan utsette barn for det. De må få vite konkret hva voksne, søsken og jevnaldrende ikke har lov til å gjøre. Barn må også få vite hvordan det kan kjennes ut å oppleve dette, sånn at de kan kjenne seg igjen i situasjoner. 

"

Informasjon om hva som er ulovlig å gjøre med barn og hvordan de kan få hjelp, må gis direkte til barna.

I barnehagen kan ansatte ha hovedansvaret, i samarbeid med barnevernet. Barn i barnehagen må forstå at de kan si fra til dem som jobber i barnehagen. I skolen kan barnevernet møte barna, enten trinnvis eller i klassene. Barn i skolealder må få vite hva barnevernet er og hva barnevernet kan hjelpe med. 

Kunnskap fra barn sier at dette er noe av det viktigste forebyggende arbeidet barnevernet i en kommune kan gjøre. 

FORANDRINGSRÅDAlle kommuner må på en systematisk måte gi barn, uansett alder, informasjon om hva voksne ikke har lov til å gjøre med barn. Barnevernet må ha ansvar for å bidra aktivt til at alle barn får nok og nyttig informasjon. 

Nøkkel 2: Barn får snakke trygt til barnevernet 


Barn må kunne beskrive trygt til barnevernet hvordan virkeligheten kjennes ut for dem. De må få si hvilke ønsker de har for framtida.

"

Mange av oss er usikre på hva vi kan fortelle voksne. Derfor må dere vise helt fra starten av at dere tror på oss.

- Fra Klokhet om vold

Tiltak kan bli satt i gang uten å bygge på riktige beskrivelser av hvordan livet kjennes ut for barn, og hva som er de største utfordringene. Da kan tiltakene oppleves unyttige for barn, og i verste fall gjøre livet verre. 

Voksne må gjøre seg fortjent til å få vite


Voksne må vite at de fleste barn ikke forteller om vonde eller strevsomme ting til fremmede voksne. De forteller heller ikke til voksne de ikke har tillit til. 

Barn kan være pratsomme, men det virkelig vonde og strevsomme kommer sjelden fram hvis den voksne ikke har gjort seg fortjent til å høre det. De forteller om kontaktpersoner de har snakket med i årevis, uten å fortelle dem det viktigste.

Andre barn forteller om kontaktpersoner de kunne fortelle det vondeste til nesten med én gang. De forsto at de kunne stole på den voksne. Barnevernledere må ha ansvar for at kontaktpersonene møter barn på en måte som gjør at det blir trygt å fortelle, og at de har kompetanse som er nyttig – sett fra barn. 

Når barn ikke forteller om det som er viktigst å fortelle har dette noen årsaker, i følge kunnskapen Forandringsfabrikken har innhentet fra barn. Det kan handle om at de voksne ”har alle svarene” eller at det føles som om de vrir på det barnet sier.

Barn vil fortelle - hvis det er trygt

Voksne kan i blant mene at ikke alle barn har en mening om livet sitt. Noen mener at barn ikke skal få bestemme for mye eller få for stort ansvar. 

Forandringsfabrikkens undersøkelser viser det motsatte: Barn i barnevernet ønsker i større grad at deres beskrivelser og ønsker skal legges til grunn. Et hovedsvar er også at barn vil bli tatt på dypt alvor når beslutninger skal tas. 

Dette betyr ikke at barn skal ha alle løsningene, eller at de skal være nødt til å bestemme. Men de skal få muligheten til å beskrive ønskene sine.  

For barn som lever med vold, overgrep og omsorgssvikt, er det viktig at kontaktpersonene viser at de forstår og sier at barn ikke er alene. Barn kan få vite at rundt i Norge har mange opplevd noe som ligner, i gjennomsnitt 1–2 barn i hver klasse. 

Barn må få vite at det de har opplevd aldri er deres skyld, og at de ikke trenger å skamme seg eller holde det skjult. Barn må bli møtt på en måte som gjør dem helt trygge på at dette ikke er noe som kan fortsette og at det finnes hjelp. 

"

​En avgjørende faktor for om barn forteller, er hvordan informasjonen beskyttes av barnevernet.

Dagens lovverk gir ikke god beskyttelse av informasjon barn deler med barnevernet. Dette er en helt avgjørende årsak til at mange barn ikke forteller om det de aller helst skulle hatt hjelp til. Hvilken voksen forteller sine dypeste hemmeligheter, hvis de ikke vet om hemmeligheten er trygg? 

FORANDRINGSRÅD: For at det skal bli trygt nok å fortelle må barn møtes med mye menneskevarme. Voksne må se bak vonde handlinger og avtale med barnet før informasjon deles videre. 

Nøkkel 3: Barn får være med å bestemme 


Kontaktpersoner må sikre at barns beskrivelser og ønsker for framtida ligger til grunn for beslutningene som tas.

Barnevernet må alltid komme til bunns i hva som er barnets ønsker - og årsakene. Det gir barnevernet mer trygghet for at tiltak og beslutninger bidrar til at barnet får det bedre. 

I 2018 har barneverntjenesten fått et lovkrav som sier at det skal framgå av vedtaket hva som er barnets synspunkt – og hvordan barnets beste er vurdert. 

Det skal fremgå hva som er barnets synspunkt og hvilken vekt barnets mening er tillagt. Hvordan barnets beste er vurdert, skal også fremgå av vedtaket. Barnevernledere må sikre at dette systematisk dokumenteres, og at det dokumenteres hvordan barnets mening er tillagt vekt. 

"

De sa jeg hadde atferdsproblemer, men de skjønte ikke at alt handlet om at jeg savna lillebroren min.

- Fra SøskenRåd

Barn må høres ved flytting og kontakt med familie 


To temaer har gått igjen der barn veldig tydelig har sagt at de MÅ ha større mulighet til å bestemme over livet sitt: 

1. Flytting
2. Kontakt med søsken, familie og nettverk

Å flytte til en fremmed familie eller institusjon kan endre livet totalt. Barn får nye omgivelser og nye omsorgspersoner. For mange betyr det ny skole og nye venner. 

Kontakten med familie kan bety mye for veldig mange barn. Noen vil se foreldre mer enn de voksne har foreslått, noen vil se dem mindre. Noen vil se søsken, tanter og onkler eller besteforeldre, men ikke foreldre. 

Kontakten med familie kan påvirke resten av livet. Kunnskap fra barn viser at når det gjelder temaene flytting og kontakt med familie og nettverk, må barn lyttes til så langt det er mulig.  Hvis avgjørelser tas mot barns vilje, kan det få store konsekvenser. Barnevernet må trå veldig varsomt når avgjørelser om disse temaene tas. 

Barn beskyttes ved å få bestemme mer i eget liv

Mange barn har opplevd å bli «hjulpet» ved at voksne har tatt avgjørelser for dem, uten at de har deltatt på møter eller vært med i beslutningsprosesser. Det kan være godt ment fra voksne. Forklaringen kan være at barnet er "for ungt", "for sykt", "for sint" – eller at det å være med å bestemme blir for stor belastning for barnet. 

Men kunnskap fra barn sier at dette ikke er snilt overfor barn.  Å ta avgjørelser over hodet deres er ikke en god måte å beskytte barn på. Det er heller ikke forsvarlig barnevern.  Barn forteller at det å få være med å ta avgjørelser er bedre beskyttelse. Også når et barn strever, har det vondt inni seg eller er urolig, må det inviteres til å være med å bestemme.  

FORANDRINGSRÅD: Barns erfaringer og ønsker må tas på dypt alvor, helt fra de er små. Tiltak og beslutninger må bygge tettest mulig på barns beskrivelser og ønsker. Barn må være tilstede i møter, og bidra i planer, så langt det er mulig. Barns synspunkter, hvilken vekt det har hatt, og hvordan barns beste er vurdert, må komme tydelig fram i dokumentasjon. 

Nøkkel 4: Barn får bidra i dokumentasjon 


Barnevernet må dokumentere sammen med barn, og invitere dem med på en måte som oppleves engasjerende og viktig.

"

Alt det skriftlige tilhører dem, det er jo litt dumt. Det er jo meg dette gjelder, så jeg burde vært blanda tettere inn.

- Sitat fra proff

Det som skrives om barn er viktig. Det kan bli brukt senere og tillegges mye vekt. For barn kan det kjennes som om det skriftlige brukes som et slags bevis, også for dumme ting som har skjedd. 

Endringer i barnevernloven 2018 vektlegger barnevernets ansvar for å samarbeide med barn. Barns tanker og meninger skal komme tydelig fram. Dette må også gjelde referater etter samtaler og møter. 

For at det skal bli et ordentlig samarbeid, må barn inviteres med på en måte som gjør det trygt og engasjerende for barn. Ikke minst må barn forstå betydningen denne dokumentasjonen kan ha senere i livet.  

Når barnevernet dokumenterer sammen med barn, vil flere barn oppleve å kjenne seg igjen i referater og oppsummeringer. De vil kunne finne igjen sine egne meninger og ord. Det kan bidra til at flere barn beholder tillit til barnevernet. De kan slippe å bli såret og slippe å tenke på dokumentasjonen som noe som er fullt av voksnes synsing og tolking. Kontaktpersonene kan da tryggere la barn lese mappen sin. 

FORANDRINGSRÅD: Barnevernet må i størst mulig grad invitere barn med til å dokumentere. Det må komme fram hvor viktig dette kan være, og gjøres på måter som barn liker. Mest mulig må skrives i samarbeid mellom barnevernet og barn. Dette gjelder også de mindre barna. 

Nøkkel 5: Barn får gi tilbakemelding 


Barn må få gi tilbakemeldinger til barnevernet om hvor nyttig hjelpen er. Tilbakemeldingene må være et bidrag til hvordan barnevernet utvikles videre. 

Barns opplevelse av barnevernet må ha stor betydning for hvordan barnevernet skal utvikles. I et barnevern som oppleves trygt og samarbeidende for barn, må barnevernet hente inn tilbakemeldinger fra barn på hjelpen de får. 

Kontaktpersoner i barnevernet kan regelmessig be barn de har ansvar for om tilbakemeldinger. De kan for eksempel spørre om det er noe de kan gjøre annerledes i kontakten med barnet.

I fagutviklingsarbeidet MITT LIV prøves nå slike løsninger systematisk ut. På systemnivå kan barneverntjenesten gjøre undersøkelser med et utvalg av barn. En uavhengig person, i eller utenfor barneverntjenesten, kan ha som oppgave å hente inn tilbakemeldingene. Det kan da kan oppleves tryggere for barn å gi ærlige tilbakemeldinger.  

FORANDRINGSRÅD: Kontaktpersoner i barnevernet må be barn om tilbakemeldinger på hvordan de opplever samarbeidet med dem. De må si at det er viktig for dem å vite, slik at barnevernet skal bli bedre for barn. Tilbakemeldingene kan brukes til å veilede kontaktpersoner og i opplæring. 

Foredrag om samarbeid? Spørsmål om innholdet?


Ta kontakt med oss på e-post: post@forandringsfabrikken.no, så skal vi svare så raskt vi kan!

Lese mer om barnevern?
Forandringsfabrikken Kunnskapssenter finner du mer kunnskap fra barn om barnevernet. Her kan du bestille boken Barnas barnevern